Tekst og foto: Kenny Dundee
Hva skjer egentlig hvis man halverer vekta, dropper alt unødvendig utstyr og bare tar med det man trenger? Er det galskap, eller nøkkelen til ekte kjøreglede? Kenny Dundee og kameraten Hennum bestemte seg for å finne det ut. De pakket lett, kastet seg på hver sin endurosykkel og dro ut på tur. Dette er Kennys betraktninger, og noen Kenny Dundee-tips for deg som vurderer det samme.
Hvorfor enduro, og hvorfor nå?
Kenny har eid sykler i alle klasser – store adventuremaskiner, mellomklasses grusracere og smidige 690er. Men nå var det på tide å teste noe helt annet. Han fikk tak i en Husqvarna FE 350, og etter noen lange netter i garasjen hadde han en maskin som var lett, brutal og vakker. Hennum slang seg på han også, med en Husaberg med samme motor. To lettvektere, og en helg foran dem. Dette kunne bli alt eller ingenting.
Hva er egentlig vitsen?
Vel, komfort kunne man bare glemme. Setene var som en 4 tommers planke, og det ble mye giring. Men mestringsfølelsen? Den var der fra første meter. Med en sykkel på rundt 100 kg var det plutselig føreren som bestemte, ikke sykkelen. Små stier, bratte kneiker, smale grusveier med store steiner? Bring it on. Dette var rett og slett frihet på to hjul.
Kan man dra på langtur med en enduro?
Absolutt – bare man er villig til å tenke annerledes. Oljeskift etter 15–20 timer? Jada. Men med litt planlegging er ikke det noe problem. Kenny og Hennum var forberedt på å fikse det langs veien om nødvendig.
Bagasjesystem?
De droppet telt og primus. Hytter funket. Og veskene måtte være lette. Kenny kjørte med Enduristan Blizzard, Hennum med Kriega. Begge systemene fungerte glimrende. Null behov for bagasjebrett, og sittestillingen forble optimal.
Dekktips fra Kenny Dundee:
Vil du ha mest mulig grep i skogen, men fortsatt kjøre lovlig på asfalt? Prøv Michelin Enduro Medium, Metzeler Six Days Extreme eller Bridgestone Battlecross E50. For mer balansert 50/50-kjøring: Mitas E-09, Continental TKC 80 eller Dunlop D908RR.
Hvor gikk turen?
De ønsket ikke å bruke hele helga på transport, så Finnskogen ble droppet. Numedal og Uvdal derimot, leverte varene. De tok Letmolivegen til Lyngdal, gjennom Trillemarka til Rollag og videre til hytta på Vegglifjell. Dag to la de igjen bagasjen og koste seg på småveiene. Uten bagasje og med lette sykler ble alt plutselig mulig. De tok avstikkere de aldri ville vurdert på en tung adventure. Og ja, det ble mye latter og høy mestringsfølelse.
Kenny Dundees kjøreregler:
- Er veien stengt med bom eller kjetting? Da kjører man ikke der.
- Er det bompenger? Da betaler man.
- Er det utmark? Hold deg unna.
Men innenfor lovlige veier finnes det mer enn nok utfordringer for dem som vil ha action.
Fordelen med lettvekt:
Med sykkel på 100 kg blir alt lettere. Selv middels rutinerte førere som Kenny og Hennum klarte seg fint. Man trenger ikke være superhelt for å komme frem. Og man blir en bedre fører av å bruke sykkelen i enduroløypa. Dette er trening for kroppen og hodet – hele året.
Tips fra Kenny til deg som vurderer endurolangturen:
- Ta med ekstra luftfilter, spesielt om det er tørt og støvete.
- Olje og oljefilter må planlegges hvis turen er lang.
- Pakk minimalt. Dropp alt som ikke er absolutt nødvendig.
Kenny Dundees grusfavoritter i Numedal og Uvdal:
- Letmolia fra Bingen til Lyngdal
- Gryteveien og Vrågåvegen
- Roevegen over Persbu
- Skrivedalsvegen til Austbygde
- Kalhovdsvegen til Gvepseborg
- Skogangrendvegen langs Norefjorden
- Vetterhusgrendvegen og Borgegrendvegen
- Pålsbuvegen til Dagali og Smådølaveien tilbake til Rødberg
- Og mange fler 😉
