Stikkordarkiv: mcbilder

Voge DS625X – Mye eventyrsykkel for pengene.

11. juni 2025 Kyrre Hagen Legg igjen en kommentar

Tekst: Kyrre Hagen

Foto: Kyrre Hagen og Viggo Carlsen

At kineserne ønsker å etablere seg på motorsykkelmarkedet, er nok klart for de fleste – og ikke bare som underleverandører av motorer og komponenter. Nei, de mener alvor. Derfor har Voge nå etablert seg med 12 forhandlere rundt om i Norge. De har også tatt konsekvensen av at adventure-segmentet er i vinden, og tilbyr nå hele fem ulike modeller. Vi har testet den nyeste; DS625X.

Voge er et kinesisk motorsykkelmerke etablert i 2018, som en del av industrikonsernet Loncin – en stor produsent av motorer til motorsykler. Loncin samarbeider med merker som BMW, KTM, Honda, SYM og MV Agusta, og leverer blant annet motorene som sitter i BMW F900GS. Dette gjør dem til en betydelig aktør, noe som bør være betryggende for potensielle kunder. Hvis BMW, KTM, Honda og MV Agusta velger komponenter herfra, hvorfor skulle ikke jeg? At Voge Scandinavia er inne i sin 6 sesong på det norske markedet, indikerer i tillegg at de har kommet for å bli, og i inneværende sesong ligger de an til å levere ut 250 – 300 motorsykler. Dette er betydelig.

*Det er liten tvil om at dette er en eventyrsykkel.*

DS625X retter seg mot motorsyklister som ønsker en pålitelig og prisgunstig eventyrsykkel, egnet både til daglig kjøring og lengre turer. Dette DS625X er en mellomstor adventure-motorsykkel, designet for både asfalt og lettere terreng. Modellbetegnelsen samsvarer ikke helt med motorstørrelsen, da motoren er på 581 cc. Sykkelen er bygget som en ekte eventyrer, med velkjente dimensjoner, oppreist sittestilling, høy bakkeklaring og robuste forgafler i gull med, relativt lang fjæringsvei. Hjulene er eikefelger i gull, beregnet for slangeløse dekk, med eikeinnfestingen ytterst på felgringen – samme løsning som man finner på flere BMW-modeller. Hjuldimensjonene er 19” foran og 17” bak, noe som er vanlig på adventure-sykler.

Rammen er laget av stålrør, i kombinasjon med motoren som bærende element. Bakrammen er heldigvis «bolt-on», noe som gjør det mulig å bytte den uten å måtte skifte hele rammen. Sykkelen leveres med veltebøyler, bukplate og håndbeskyttere – alt standard. Den er godt egnet for å lastes med bagasje til lengre turer. Den har et romslig bagasjebrett, og testmodellen vår er utstyrt med aluminiums-sidekofferter og toppboks i matt sort utførelse, (28 + 35 + 36 liter). Innvendig er koffertene trukket med stoff for å beskytte bagasjen. Kort sagt har DS625X alle elementene du forventer å finne på en moderne adventure-sykkel.

Designmessig har Voge DS625X et klassisk adventure-uttrykk. Den solide rammen og høye bakkeklaringen gir et robust og funksjonelt utseende. Setehøyden på 835 mm, kombinert med en stor drivstofftank og høy frontlykt, gir sykkelen et tydelig eventyrpreg. Den matte fargen på rammen og de funksjonelle detaljene gir et moderne og teknisk inntrykk – ikke overdrevent, men med en tydelig og gjennomført profil.

Hjertet i Voge DS625X er en 581 cc parallell-twin-motor med elektronisk drivstoffinnsprøytning og en sekstrinns girkasse. Modellen plasserer seg dermed rett over den eksisterende DS525X i Voges modellutvalg. Mens DS525X har 494 cc, byr DS625X på 581 cc – en økning på 87 cc som gir hele 16 hk mer. Dreiemomentet har også økt med 12,5 Nm. Akselavstand og setehøyde er tilnærmet identiske, og vektforskjellen er kun 1 kg – trolig grunnet en kraftigere bukplate og mer omfattende veltebøyler.

Motoren er produsert av Loncin – en stor produsent av motorer til motorsykler

*Voge DS 625 x har integrert trafikk kamera forover.*

*Knappene vå styre har blå belysning. Her er det greit å orientere seg.*

Setehøyden er overkommelig for de fleste, og avstanden mellom fotpinner og sete kan oppleves som litt lav for lange førere – slik som meg selv. Her vil de fleste kunne plante begge beina trygt i bakken ved stopp. Bakkeklaringen på 22 cm, kombinert med relativt lang fjæringsvei, tyder på at kineserne har hatt røffere underlag i tankene da de utviklet sykkelen. Foran sitter en 41 mm opp-ned-gaffel fra Kayaba (KYB) med 174 mm fjæringsvandring. Denne har justeringsmuligheter for både forspenning, kompresjon og retur. Bak finner vi en justerbar monoshock-demper med 181 mm vandring. For å justere forspenningen på denne må du bruke den klassiske C-nøkkelen. Den justerbare fjæringen både foran og bak gjør det mulig å tilpasse sykkelen etter kjøreforhold og personlige preferanser.

Bremsene er levert av velkjente Nissin, med doble skivebremser foran og en enkel skive bak. ABS-systemet kan deaktiveres bak, noe som er nyttig ved kjøring på løst underlag.

Elektronikk og førermiljø

Når du slår på tenningen på DS625X, legger du raskt merke til noen detaljer. LCD-instrumentet gir god oversikt, med informasjon presentert i gule bokstaver og symboler. Her finner du blant annet temperatur, kjøremodus, girindikator og mer. I to av feltene kan du bla mellom ulike informasjonsvisninger.

Sykkelen har to kjøremoduser og starter alltid i E (Eco)-modus. Det andre moduset er S, som trolig står for Standard eller Sport. Bryterne på styret er opplyst med blå belysning, noe som gjør dem enkle å finne i mørket – dersom du mot formodning ikke vet hvor de er. Med knappene på styret kan du også deaktivere traction og slå av ABS – begge deler kan gjøres mens du kjører. Elektronikken på sykkelen leveres av ikke ukjente Bosch.

DS625X er også utstyrt med dekktrykksensorer og et fremovervendt trafikkamera. Under setet finnes en liten boks hvor du kan sette inn et minnekort og hente ut opptak. I frontkåpen finner du to ladeuttak: ett av typen «sigarettenner» og ett USB.

Frontlysene er symmetrisk plassert i kåpen og har et moderne, litt aggressivt uttrykk. Det er også integrerte originale ekstralys i fronten. Blinklysene er LED med en lysstripe som gradvis tennes i retningen du skal svinge. Sykkelen har også ESS (Emergency Stop Signal), som aktiverer bremselys med høy intensitet ved kraftig nedbremsing.

Voge DS625X leveres med 5 års garanti eller inntil 75 000 km, forutsatt at alle servicer utføres hos en autorisert Voge-forhandler.

Testkjøring

Vi må gjøre et par forsøk før vi lykkes med å få låne en demosykkel. Modellen er nemlig utsolgt hos flere forhandlere, men hos NST Gardermoen MC har de et eksemplar tilgjengelig. Vi blir møtt av en entusiastisk Tore Stedjan, innehaver av butikken. Tore har tradisjonelt kun solgt store customsykler av amerikansk opprinnelse, men forteller at han har hatt utelukkende positive erfaringer med Voge de fire årene de har hatt merke. Det har vært svært få feil – faktisk har det eneste tilfelle vært et ødelagt blinklys på én av syklene han har solgt. I tillegg trekker han frem god oppfølging fra importøren.

*Denne sykkelen hadde aldri hatt grus under hjulene. Det ble det fort en slutt på*

*En skikkelig tourer, med fine koffert-bokser*

Testsykkelen står parkert utenfor verkstedsinngangen, og jeg får en rask innføring av mekaniker Hans Strand, som bruker sykkelen til daglig. Han forteller at han aldri har kjørt den på grusveier – noe jeg straks tenker å gjøre noe med. Snart er jeg på vei ut på to dagers intensiv kjøring. Nå skal jeg finne ut hva denne sykkelen egentlig er god for.

Det er viktig å ha prisklassen i bakhodet når man tester en motorsykkel. Voge DS625X koster kun kr 105.900,–. Det blir derfor feil å sammenligne den med dyrere sykler med mer påkostede komponenter. Den nærmeste konkurrenten er trolig Honda NX500, som koster kr 99.990,–, men som har 20 hk mindre.

Allerede tidlig i testkjøringen merker jeg at den relativt korte avstanden mellom fothvilere og sete blir utfordrende for mine lange bein – selv etter at jeg har fjernet gummien på fothvilerne for å få litt lavere benplass. Heldigvis er jeg forberedt: Jeg legger et par tilskårne plater av et sitteunderlag oppå setet, noe som tilsvarer et høyere sete. Til Voges forsvar skal det nevnes at jeg har lange bein. Med denne justeringen fungerer alt helt fint for meg. Her bør de få på plass et høyere setealternativ.

En annen utfordring gjelder sitteposisjonen for en eventuell passasjer. Selv om passasjersetet er plassert høyere enn førersetet, er avstanden fra passasjerens fothvilere til sitteflaten svært liten. Her vil det være en fordel med en liten kjæreste.

Sykkelen leveres med original sentralstøtte, som jeg tester. Jeg blir overrasket over hvor tungt det er å få sykkelen opp på denne. En lengre arm på støtten ville gjort dette betydelig enklere.

*Passasjeren sitter høyere en føreren. Bagasjebrett er standard.*

*TFT skjermen er enkel å lese. Dekktrykk vises, og valgfri informasjon.*

Den lille vindskjermen kan justeres i to høyder. For min del velger jeg som regel den høyeste posisjonen. Den tar unna en del fartsvind, men det er fortsatt merkbart vindsus og vind mot kroppen. Den oppreiste sittestillingen fungerer godt over tid og gir god oversikt over både instrumentene og veien foran. Speilene er gode og gir god sikt bakover. Alle brytere er lett tilgjengelige, og førermiljøet må sies å være godt gjennomført.

Sykkelen kjennes stabil og fungerer godt også under aktiv kjøring på svingete vei. Skal jeg være litt kritisk, må det være at fronten dykker litt mye ved kraftige nedbremsinger. Likevel opplever jeg at demperne sørger for god kontakt med underlaget, og litt justering vil trolig kunne utligne dette. Bremsene fungerer greit. Vi snakker om doble skiver med to-stemplede kalipere – ikke det råeste på markedet, men som med det meste på denne sykkelen, er det et kompromiss mellom kostnader og kvalitet. Et kompromiss jeg synes Voge har lykkes godt med.

Motoren har en behagelig og litt maskulin lyd. Den fungerer helt fint til vanlig kjøring, men når du ønsker å dra på litt, merker du at motoren har 206 kg motorsykkel – pluss en fører i fullt kjøreutstyr – å dra på. Du får ikke akkurat en «hold deg fast, dette akselererer noe helt vanvittig»-følelse, men ved å gire ned får du en grei akselerasjon. Motoren fungerer best fra 5 – 9000 omdreininger. Det er heller ikke stor forskjell mellom kjøremodusene, annet enn at det vises «E» eller «S» på instrumentpanelet.

Jeg tar sykkelen ut på noen grusveier for å teste dens egenskaper der. Det er veldig praktisk å kunne deaktivere traction og ABS på bakhjulet mens du er i fart. Den stående kjørestillingen fungerer godt for meg. Det er god avstand mellom fothvilere og styre, noe som gir god plass. Om jeg skulle ønske meg noe, måtte det være at fothvilerne var plassert et par centimeter lenger bak – det ville gitt en enda bedre stående posisjon.

På partier med løs grus spinner sykkelen seg lett løs og kaster grusen langt bak. Det er også udramatisk å låse bakhjulet under hard nedbremsing. Metzeler-dekkene fungerer ypperlig både på asfalt og grus.

Sykkelen gir meg skikkelig turfølelse. Jeg liker den best i helt normale hastigheter. Her fungerer den helt supert. Dagevis på tur under en lang reise hadde fungert helt ypperlig. Ingen ting å bevise, og følelsen av å være på tur med noe som virker helt uproblematisk og driftssikkert hadde vært en bekymringsløs tilværelse. Ja så er det nok også dette som er kundegruppa. Folk som ikke er ute etter status i form av et kjent merke, men som har tro på kvaliteten til Voge, og innser at de får mye for pengene. Har du et langt perspektiv på eierskapet til motorsykkelen din, tror jeg dette valget vil være godt, og gi deg få overraskelser som eier.

Testføreren mener:

For kr 105.900,– får du svært mye motorsykkel i Voge DS625X. Den har langt flere funksjoner og detaljer enn man forventer i denne prisklassen. Høy bakkeklaring, fullt justerbare dempere og et gjennomført adventure-design gir mye for pengene. Mange av komponentene – som elektronikk, dempere og bremser – kommer fra anerkjente produsenter, og motoren fra Loncin virker solid og pålitelig. På minussiden trekker motoren litt svakt i enkelte situasjoner, og ergonomien kunne vært bedre for både fører og passasjer. Likevel: Voge DS625X er et solid valg for deg som vil ha en rimelig og kapabel eventyrsykkel – med alt du forventer, og litt til.

Spesifikasjoner

Pris: Fra kr 105.900,– + frakt og klargjøring

Motor og ytelse

Motortype: Parallell-twin med 270° veivaksel, DOHC, fire ventiler per sylinder

Slagvolum: 581 cc

Maks effekt: 63 hk (47 kW) ved 9 000 o/min

Maks dreiemoment: 57 Nm ved 6 500 o/min

Kompresjonsforhold: 11,5:1

Kjølesystem: Væskekjølt med oljekjøler

Drivstoffsystem: Elektronisk bensininnsprøytning (EFI)

Girkasse: 6-trinns

Drift: Kjede

Chassis og dimensjoner

Ramme: Stålramme med «bolt-on» bakramme

Fordempere: 41 mm opp-ned Kayaba-gaffel, justerbar for forspenning og demping (174 mm vandring)

Bakdemper: Justerbar monodemper (181 mm vandring)

Bremser

Foran: Dobbel 298 mm skive med Nissin 2-stemplet kaliper, frakoblingsbar ABS

Bak: 240 mm skive med Nissin 1-stemplet kaliper, frakoblingsbar ABS

Hjul og dekk

Foran: 110/80 R19

Bak: 150/70 R17

Dekk: Metzeler Tourance (slangeløse)

Mål og vekt

Lengde: 2 230 mm

Bredde: 850 mm

Høyde: 1 395 mm

Akselavstand: 1 465 mm

Setehøyde: 835 mm

Bakkeklaring: 220 mm

Kjøreklar vekt: 206 kg

Tankvolum: 17,6 liter

Reisebrev

Sørlandsgrus og Soveposeeventyr

25. mai 2025 Kyrre Hagen Legg igjen en kommentar

Tekst: Kyrre Hagen Foto: Kyrre Hagen Frode Vestervind og Viggo Carlsen

Kenny var rastløs. Det var altfor lenge siden sist han hadde vært på tur. Selv om mange tror han lever av å kjøre motorsykkel, er virkeligheten en helt annen. Hverdagen består stort sett i å skaffe penger og jobbe ekstra, så han kan spare opp til nye eventyr.

Denne gangen hadde han fått med seg sin gode venn Frode Vestervind på en femdagers tur. Ingen av dem visste hvor de skulle, og ingenting var planlagt – bortsett fra én ting: De skulle overnatte i hengekøyer. Et perfekt opplegg i Kennys øyne.

Dagen kom, og Yr viste med all tydelighet hvilke områder de burde holde seg unna. Det måtte bli tur i sør – noe som passet Kenny bra. Han hadde jo ei hytte på det blide Sørlandet, med nydelig utsikt utover Blindleia. I tillegg var han lommekjent på grusveiene i Agder, etter mange års utforskning med motorsykkel. Nå skulle han endelig få dratt med seg Frode litt ut i «purra».

*Første stopp er ved kontainerslippet i Måvatn. Her er fremdeles minner fra krigens dager.*

*Kenny har fått låne en Husqvarna Norden 901 Expedition for anledningen,*

På lånt Husqvarna mot Agder

Kenny hadde vært smart og lånt seg en splitter ny Husqvarna Norden 901 Expedition, fra en ikke helt ukjent motorsykkelforhandler i Sandefjord. Utfordringen var å få med seg alt pikkpakket han vanligvis stuet inn på sitt «pakk-esel» av en GSA, over i de nusselige små softbaggene på Huskyen. Det endte med at en god del av det han anså som «mindre nødvendig» måtte bli igjen – og at han lånte litt bagasjeplass på Super’n til Froda. Så bar det av sted, retning Agder.

Litt øst for Neslandsvatn smatt de inn på grusen, og Kenny smilte for seg selv idet han dundret gjennom et sandparti. Dette hadde han gledet seg til lenge. Frode kom til å få seg en skikkelig overraskelse – og det stemte på en prikk. Frode var helt uforberedt og stupte ut i sanda, stiv av skrekk. Super’n var i feil gir, og Frode i feil modus – akkurat slik Kenny hadde håpet på. Men Frode, som har vært ute ei vinternatt før, berga seg så vidt.

Snart ble det stopp ved Måvatn, hvor containere fra krigens flydropp fremdeles ligger igjen som tause vitner fra en annen tid. Derfra fulgte de grusveier gjennom skogene til Gjerstad og videre til Vegårdshei. Her går veien gjennom idylliske landskap, over heier og langs blinkende vann. Siste del av etappen gikk på asfalt. Selv om Kenny visste om mange morsomheter i området, var dagen brukt opp – og en kald øl i sofaen fristet mer enn å få Frode opp i flere problemer. Men det skulle han ta igjen i morgen.

På Vestlandske hovedvei

Dag nummer to, og Kenny var i sitt ess. Nå skulle Frode virkelig få se det beste av sørlandske veier. Og bare så det er sagt: Planen var ikke bare å gjøre det vanskelig for Mr. Vestervind, men å vise ham noen av de mest underholdende adventure-veiene Norge har å by på.

*På deg nr to bærer det rett til skogs på gamle Vestlandske hovedvei.*

*Kenny mener dette er helt innafor, og frode er storfornøyd inne i den fine skogen.*

*Kenny er lommekjent, og drar mr. Vestervind med seg på Agders grusveier.*

Det bar rett til skogs, med en liten avstikker innom den gamle Vestlandske hovedvei. – Denne veien er lovlig nok for motorsyklister, mente Kenny skråsikkert. Frode storkoste seg der han sto på den gamle trebrua og observerte en ivrig hakkespett. Veien er sjarmerende, med solide stabbesteiner i veikanten, der den snor seg gjennom gammel skog. Deretter fulgte et helt grusnettverk vestover.

Gamleveien til Mandal og laksefiske ved elva

De nærmet seg Mandal og den koselige, gamle veien som snirkler seg nedover vestsida av Mandalselva fra Øyslebø. Har du ikke kjørt her, er dette et must. Her fiskes det laks, og det er tett mellom gapahukene langs elvebredden. De tar en pause og nyter utsikten mot elva, der vannet dovent renner forbi.

*Frode langs Mandelselva sør for Øyslebø. Denne veien er en vakker strekning.*

*En liten nedsitt i en av de mange flotte gapahukene.*

*Joda, du kan få rimelig stor laks i denne elva.*

*Kenny nyter den rolige elva som siger forbi.*

Kenny og Frode har ikke vært spesielt flinke med innkjøpene, og i dag er det 1. mai. Butikker er stengt, og de mangler både mat og propan til primusen. På vei ut mot Spangereid leter Kenny opp noen veier han ikke har kjørt før. I en garasje står en GSA parkert. Kenny snur. – Er det en ekte motorsyklist, har han sikkert en flaske propan å avse, resonnerer han. De har nemlig vært innom et knippe stengte butikker uten hell.

*De trenger gass, og det får de hos Martin. Kona kommer med kaffe til oss,*

Motorsyklisten viser seg å hete Martin, og er polsk. Han og kona er mildt sagt litt stive i norsk, mens barna snakker flytende sørlandsdialekt. Det blir et trivelig møte – med både propan og kaffe som resultat.

Under vann og over budsjett

Ved Spangereid tar de turen ut til Under – restauranten som ligger under vann. Her koster en middag for en familie på fire fort en liten månedslønn. Det er selvsagt helt uaktuelt for Frode og Kenny, som har et budsjett på omtrent en tiendedel – for hele langhelga. Litt artig er det at Kenny blir gjenkjent av et par andre motorsyklister på kaia. De har lest om bravadene hans i MC-avisa, og Frode småmobber ham med at han snart må begynne å skrive autografer. Kenny blir naturligvis kjempestolt.

I Flekkefjord ender de opp med thaimat – servert fra den gamle jernbanestasjonen. Gutten som driver stedet kjører Kawasaki H2, og kan stolt opplyse at den gjør 173 km/t – på førstegir. Kenny mener det er temmelig imponerende, spesielt med tanke på de svingete veiene i området. Og bare for ordens skyld: Sykkelen har seks gir.

*I Spangereid møter vi Thor Egil Holtskog og Ketil von Snarseth*. Thor Egil oppdager snart at han står ovenfor selveste Kenny Dundee.

Tunellstugu og korsang i Jøssingfjord

Dagens mål er «Tunellstugu» i Jøssingfjord. I en gammel tunnel kan du nemlig overnatte i hengekøye – med utsikt gjennom åpninger i fjellsida. I det de kjører inn i tunnelen, blir de møtt av korsang. Et rumensk kristent ungdomskor synger så det ljomer. Kenny og Frode har med seg en sekk ved og fyrer opp i bålpanna utover kvelden. Har du ikke vært her, er dette virkelig et sted å anbefale. Har du ikke egen hengekøye, kan du leie en: En liten vipps-overføring til ei ungdomsgruppe i Hauge gir deg tilgang til hengekøyene som oppbevares i en kasse inne i tunnelen.

Mens Frode rigger seg til med hjemmekontor på kulturhotellet i Sogndalstrand, finner Kenny en tysk motorsyklist å slå følge med.
– Vil du være med og kjøre Norges kuleste motorsykkelvei? spør Kenny.
Det vil tyskeren gjerne. Dermed bærer det ut til Rekefjord og videre på den smale veien til Gyland. Kenny elsker denne ruta, som slynger seg helt uberegnelig gjennom heiene. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Møter du en bobil, må du være kjapp på bremsen – for det er ikke plass til dere begge. Tyskeren er storfornøyd når de er tilbake i Hauge.

*Vi har med oss ved, og fyrer opp i «Tunellstugu» Frode storkoser seg.*

*Kenny benytter anledningen til en melding hjem til Arkitekten.*

Tronåsen: Europas bratteste?

Etter lunsj følger de Fylkesvei 1 opp til Moi. Nå er det Tronåsen som gjelder – en fredet veistrekning mellom Moi og Flekkefjord. Veien går mellom elva og stedene Sira og Tronvik. Dette er en del av den gamle Vestlandske Hovedveg, og fra Tronvik opp til fylkesgrensa på toppen er det åtte skarpe svinger. Ned mot Vest-Agder-sida er det tre. Stigningen på Rogalandsida er hele 1:3 – en av de bratteste i landet. I gamle dager måtte mange biler rygge opp, fordi motoren ble for svak, og reversen hadde lavere utveksling. Det var langt mellom møteplassene, så de som kom nedover risikerte å måtte rygge i svingene.

I 1931 ble strekningen ansett som en av de farligste under Rally Monte Carlo.

Frode og Kenny setter syklene i gir og tar fatt på korketrekkerne. Du skal ikke være svetten her – dette er en av Europas bratteste veier. Lykken er desto større når de når toppen, men den er kortvarig. For nedover er det fortsatt bratt – 1:4, tilsvarende 22,5 grader helling.

Ved Bakke bru – en kjedebro fra 1844 – er det hele over. Frode, som ikke har kjørt her før, er skikkelig imponert. Dette var morsomt!

*Tronåsen er en av Norges mest spektakulære veier. Har du ikke vært her har du noe spennende i vente,*

*På Agdersida er veien noe slakkere, men fremdeles 1 : 4.*

*Med utsikt utover til Sira, legger de to inn på grusveiene mot Feda.*

Gjenforening ved Fyresdalsvatnet

På kveldinga ble de tre, for Kennys kompis Viggo Carlsen møtte dem ved et lite vann sør for Fyresdalsvatnet. Selv om de hadde kjørt hele dagen fra hver sin kant, svingte de inn på møtestedet nøyaktig samtidig. Plassen lå idyllisk til nede ved vannet, med flotte furutrær som perfekte opphengspunkter for hengekøyene. Frode, som fortsatt ikke hadde fått dreisen på Amok-hengekøya i Jøssingfjord, gruet seg litt til natta som ventet.
– Du må ikke ligge med beina høyt i været, lo Kenny. – Finn balansepunktet og beveg deg rolig, rådet han.

Kvelden ble riktig så trivelig, med grilling på stranda under en stjerneklar himmel.

Det ble derimot en kald natt. Kenny var glad han hadde tatt med to soveposer. Han våknet til panoramautsikt over det speilblanke vannet, mens Frode, som bare hadde en sommerpose, ikke hadde sovet et sekund. Det hadde vært minusgrader, og selv Viggo hadde kjent kulda bite litt. Etter en solid frokost pakket de ned leiren og satte kursen mot Gjøvdal, for å runde Fyresdalsvatnet.

*Frode har vist havna på skråplanet på vei mot Dølemo.*

*Utpå kvelden møter vi Viggo, som blir med oss på resten av turen.*

Møte med kjente fra Finnskogen

I godt driv svingte de seg opp gjennom Gjøvdal, med Viggo i front. Brått tok de igjen et følge som stod i veikanten. Det var noe kjent med denne gjengen.
– Er vi plutselig på Finnskogen? undret Kenny, idet han kjente igjen selveste Pål M. Arnesen fra Grustur i Øst. Disse gutta var virkelig langt hjemmefra! Det ble mye latter og smil – dette var folk de hadde vært mye på tur med tidligere, men da altså i grensetraktene mot Sverige.

Inne på grusveien mellom Fyresdalsvatnet og Nisser møtte de tre en nokså hissig tiur i veikanten. Han var alt annet enn skvetten, og utfordret Kenny til kamp. Til slutt måtte de kjøre videre – med tiuren stående igjen i veikanten, triumferende. Den kampen vant han, for de tre utfordrerne hadde trukket seg.

På vei over mot Fjone møter vi denne karen. Han er rasende, men storfornøyd når vi til slutt drar videre.

Grisegod avslutning i Bø

Dagen endte som planlagt hos Grisebonden fra Bø. Han heter egentlig Bent-Iver Staurheim, og ble kjent med Kenny for noen år siden da Kenny la ut et gammelt dekk på Finn.no. Grisebonden beit på, og kjøpte det. Da Viggo på en senere tur trengte et dekk i nærheten av Bø, fikk de kjøpt ett – og etter litt gransking viste det seg å være det samme dekket Kenny hadde solgt! Handelen hadde til og med gått i pluss for Grisebonden.

De tre hadde spurt om de kunne henge opp køyene på låven, men Grisebonden ristet på hodet – det store våningshuset sto fullt av ledige soverom. Han var i storform og strålende fornøyd med å ha motorsykler på tunet. De fikk full omvisning på gården, hvor det viste seg å stå flere motorsykler parkert – bare han husket hvor. Juvelen i samlingen var en Harley-Davidson XR 1200 Sportster med oransje tank. Grisebonden gliste fra øre til øre da han rusa 1200-en og fortalte om XR-treffet han hadde vært på i Italia i fjor sommer.

Astrid raser av gårde med traktoren. Kona til Grisebonden er midt i våronna,

*Det må bli ei ventepølse mens vi venter på Svinekotlettene.*

*Her på gården snakker vi om frittgående gris.*

Snart kom den virkelige bonden inn på tunet – på en firehjuling. De rakk så vidt å hilse på Astrid, som hadde vært ute hos grisene, og bare var innom for å hente traktoren. Så bar det rett ut igjen med den digre redskapen, for det var midt i våronna, og travle tider på gården.
– Heldigvis er Astrid glad i å kjøre traktor, smilte Grisebonden.

Til middag? Ikke veldig vanskelig å gjette: Svinekoteletter – og de var grisegode.

*Viggo Carlsen og Kenny Dundee. Det er ikke første gang disse gutta er på tur..*

*Frode i underbuksa. Det gjelder å få* på seg fillene…

Det er grise-koselig på gården til Grisebonden.

Turen er over

Dagen etter tok de farvel med Frode i Bø. Kenny og Viggo satte kursen mot Sandefjord, der Kenny leverte tilbake Huskyen som hadde vært hans trofaste følgesvenn hele helga. Med det var fem fantastiske dager på tur over. Frode, som tidligere bare hadde kjørt bil i Agder, hadde nå fått erfare at dette området virkelig har mye å by på.

mcbilder.com

Stikkordarkiv: mcbilder

Voge DS625X – Mye eventyrsykkel for pengene.

Sørlandsgrus og Soveposeeventyr

På tur med Kyrre