Stikkordarkiv: mc bilder

La Corse… En opplevelse av Korsika.

Vi er klare for nye eventyr på Korsika, etter noen fantastiske dager på Sardinia.
Vi er klare for nye eventyr på Korsika, etter noen fantastiske dager på Sardinia.

Korsika, denne lille gjenstridige fransktalende øya har alltid virket forlokkende, der den ligger i Middelhavet, mellom Sardinia og fastlands-Frankrike. Klimaet er perfekt nå tidlig i september. Det er bare å mate på. Veiene er rått svingete, og underlaget har godt grep. Fotpinnene på GSén skraper rett som det er i bakken, der vi kaster syklene inn i sving etter sving. Det er som om disse svingete veiene aldri tar en pause. Inn i svarteste skauen, langs kanten på trange bratte raviner, og høyt opp på nakne høyfjellsplatå. Vi er i motorsykkelparadis.

Kart Korsika
Her ser du ruta vi kjørte på Korsika

Vi har alt noen fantastiske dager på Sardinia bak oss. Naturen varierende og spennende. Vi har kjørt veier så nære en racing-bane du kan komme. Nå venter Korsika. Jeg har med meg tre kamerater på guttetur denne gangen, Christian, Jon S. og Jon O. Alle erfarne motorsyklister i sin beste alder. Turen har vi fått anbefalt av en østerisk hotelldirektør Ernest, som vi har pleid å bo hos på våre turer i Alpene. Når en motorsyklist fra Sør-Tyrol, rett ved Paso Stelvio kan anbefale en tur ned hit, sier det seg selv at opplevelsene og kjøringen måtte være bra. Vi hadde studert kartene under planleggingen av turen, og funnet ut at begge disse øyene nok kunne gjøres unna på en ukes kjøring. La det være sagt med en gang, planlegg gjerne turene separat. Begge øyene er vel verd egen tur, og veier er det nok av på begge øyene.

Ferga over til Korsika er stappfull. Vi venter sammen med mange andre motorsyklister. Flere fergeselskaper trafikkerer denne strekningen på 12 km.
Ferga over til Korsika er stappfull. Vi venter sammen med mange andre motorsyklister. Flere fergeselskaper trafikkerer denne strekningen på 12 km.

Vi er tidlig oppe, for å nå fergen med avgang kl.10 til Korsika. Jeg har vært ute på morgentur i byen, og samtidig inspisert tårnet som ligger helt på nord-spissen av øya. For rundt 1500 f.Kr. og framover ble det bygd en rekke slike runde tårnstrukturer som kalles «nurager» på Sardinia.

Jeg har vært ute på morgentur i Santa Teresa Gallura, byen som ligger helt i nord på Sardinia, og inspisert tårnet som ligger helt på nord-spissen av øya. For rundt 1500 f.Kr. og framover ble det bygd en rekke slike runde tårnstrukturer som kalles «nurager» på Sardinia.
Jeg har vært ute på morgentur i Santa Teresa Gallura, byen som ligger helt i nord på Sardinia, og inspisert tårnet som ligger helt på nord-spissen av øya. For rundt 1500 f.Kr. og framover ble det bygd en rekke slike runde tårnstrukturer som kalles «nurager» på Sardinia.

Været er strålende, og vi får parkert syklene på bildekket, inntil skipssiden. Der får hver og en av dem en stropp rundt seg. Det er stille vann i dag, og vi finner oss en plass i solen på dekk, blant alle de andre passasjerene. Båten er stappfull, men jammen sitter noen norske damer ved siden av oss på dekk. Etterhvert som vi nærmer oss Bonifacio oppdager vi hvor spektakulær øya og innseglingen er. Bonifaciostredet har flere øyer og skjær.

Vi nærmer oss Bonifacio. På toppen ligger deler av byen helt ut på kanten. De ytterste husene ser ut som om de kan vippe ut i havet når som helst.
Vi nærmer oss Bonifacio. På toppen ligger deler av byen helt ut på kanten. De ytterste husene ser ut som om de kan vippe ut i havet når som helst.
Vi koser oss på dekk i strålende vær. Ferga er stappfull. Til venstre; «Working Class Hero» Jon Olsen. Til høyre artikkelforfatter Kyrre Hagen.
Vi koser oss på dekk i strålende vær. Ferga er stappfull. Til venstre; «Working Class Hero» Jon Olsen. Til høyre artikkelforfatter Kyrre Hagen.

Dette medfører at farvannet er vanskelig å seile i. Om kaptein Jack Sparrow skulle ønsket seg en favoritt-havn måte det være akkurat her. Fjellveggene er loddrette med klipper som sjøen har bearbeidet i millioner av år. Innseilingen er trang mellom disse klippene. Jeg kan se for meg hvordan ei sjørøverskute kan smette inn her og bli borte. På toppen ligger deler av byen helt ut på kanten. De ytterste husene ser ut som om de kan vippe ut i havet når som helst. Øya Korsika er betydelig yngre en Sardinia. Her er fjellformasjonene mye spissere, mens de på Sardinia har vært rundere. Dette gjør også at været på Korsika kan være mye mere varierende enn på Sardinia. Her er forholdene nesten som på Vestlandet, og øya er særdeles grønn og frodig.

Innseiling til havnen i Bonifacio. Dette må ha vært en ideell sjørøverhavn i gamledager.
Innseiling til havnen i Bonifacio. Dette må ha vært en ideell sjørøverhavn i gamledager.

Korsika har oppfostret selveste Napoleon Bonaparte. Hærføreren som gjorde Frankrike til en dominerende stormakt i Europa fra årene 1790, og fram til hans fall i 1814. Napoleon ble født i Ajaccio på Korsika, og ble som 15 åring sendt til Paris for å få militær utdannelse. Han ble general allerede i 1792, og keiser i 1804. Korsikanerne så imidlertid på Napoleon som en forræder, og hans familie ble drevet ut av sine hjem i Ajaccio. Napoleon gjorde imidlertid familien til konger av erobrede land. Korsikanerne fikk ikke øynene opp for ham, før etter hans fall. Han ble da også feiret i Ajaccio med fyrverkeri og prosesjoner. Dette er en tradisjon den dag i dag.

Vi ankommer Korsika med ferga. Jon S. og Christian er klare til å kjøre i land.
Vi ankommer Korsika med ferga. Jon S. og Christian er klare til å kjøre i land.

Det er varmt, når vi tar på oss utstyret og kjører i land. Jeg er den eneste med GPS, og må vente på gutta som har kjørt i feil retning. Det pipler av svette under hjelmen. Det er sikkert over 30 grader her nede i Bonifacios gryte. Vi kommer oss etterhvert på riktig vei, og setter kursen mot Porto Vecchio, en ganske kjedelig vei, før vi setter kursen opp mot fjellene i retning Corte. Veien slynger seg snart oppover bratte fjellsider, og vi kommer raskt opp i ganske stor høyde (mere enn 1000 moh.). Vi stopper for en fotoseanse. For å få tatt noen fine bilder kjører gutta litt tilbake, før de kommer mot meg igjen. De er imidlertid blitt tatt igjen av en liten AMG Mercedes med V8. Sjåføren som er voksen, har en flott dame ved sin side. De morer seg stort over å ligge i hæla på 2 x Jon, som jakter råe svinger. De vinker begeistret til oss når vi senere passerer dem oppe i en liten fjellandsby.

2 x Jon jakter svinger forfulgt av en AMG Mercedes med V8. Paret i bilen storkoser seg bak de to.
2 x Jon jakter svinger forfulgt av en AMG Mercedes med V8. Paret i bilen storkoser seg bak de to.

Veiene snirkler seg oppover i fjellene. Asfalten er god og svingene krappe. På Sardinia har vi kjørt mye på 3 og 4 gir. På mange av strekkene her på Korsika, ligger vi i 1 og 2 gir. Vi finner en koselig fjellandsby, og det er tid for lunsj. Det er ikke så mye å velge i på menyen, da den lille restauranten har hatt 600 middagsgjester dagen i forveien. Vi kan velge mellom kylling, men den smaker utmerket. Christian som normalt bare aksepterer en indrefilet, eller entrecote til lunsj, er glad bare han får mat. Han har dagene da vi ikke fant noe sted å spise på Sardinia friskt i minne.

Fjellene er bratte, og vi kommer fort opp i høyden på Korsika. Veiene er krevende og utrolig bra.
Fjellene er bratte, og vi kommer fort opp i høyden på Korsika. Veiene er krevende og utrolig bra.

Vi tar igjen en annen GS 1200 tilsvarende våre i et lyskryss. Sykkelen har også passasjer, og jeg ser de to snakke med hverandre mens de venter på grønt. Passasjeren viser føreren tommel opp, og etterhvert forstår vi hva de to har snakket om. Det er en virkelig god motorsyklist vi har foran oss. Han setter avsted i et godt tempo, og øker på etterhvert. Sporvalget er perfekt, og det er utrolig morsomt å ligge på hjul. Milene går unna både på tørt og vått føre. Jeg må si jeg er imponert over denne ekvipasjen. Det er som de danser på veien. Raskt, jevnt, sikkert og feiende flott. Alt har jeg fått fanget på hjelmkamera mitt. Dagen i forveien snakket vi med noen engelskmenn som skulle over til Korsika kvelden før oss. Nå tar vi dem igjen. De er absolutt ikke av det erfarne slaget, og det virker nærmest som om de har parkert når vi suser forbi dem.

Vi passere et følge engelske sykler. Disse har mere enn nok med å klamre seg til syklene rundt de flotte svingene på Korsika.
Vi passere et følge engelske sykler. Disse har mere enn nok med å klamre seg til syklene rundt de flotte svingene på Korsika.
Det gjelder å orientere seg. Jon Olsen og Jon Storheil studerer kartet. Vi er på rett vei.
Det gjelder å orientere seg. Jon Olsen og Jon Storheil studerer kartet. Vi er på rett vei.

Vi må dessverre stoppe for å orientere oss, og mister det morsomme følget vårt. Vi skal over Col De Verde, som danner grensen mellom fjellmassivet Monte Renoso i vest, og Monte Incudine i øst. Veien er en del av «Route of Tree Passes». I det vi kommer over åpenbarer det seg en flott utsikt mot nord på øya. Fjellet er stort sett dekket av en ganske åpen furuskog. Fjellsidene er bratte, og svingene utrolig krappe. Du skal passe litt på her på Korsika. Utrolig mye husdyr beiter ute i naturen. Du trenger ikke bli overasket over å møte små svarte griser, eller ei ku midt i veien rundt neste sving. Enkelte steder er det så mye buskap som har gått i veien, at denne er sleip og glatt etter alskens ekskrementer fra dyrene. Ikke er de skvetne heller disse firbeinte. De har det slettes ikke travelt med å flytte seg for oss.

Se opp for firbeinte. Utrolig mye husdyr beiter ute i naturen. Du trenger ikke bli overasket over å møte små svarte griser, eller ei ku eller en skikkelig diger gris som denne, midt i veien rundt neste sving.
Se opp for firbeinte. Utrolig mye husdyr beiter ute i naturen. Du trenger ikke bli overasket over å møte små svarte griser, eller ei ku eller en skikkelig diger gris som denne, midt i veien rundt neste sving.

Vi ankommer Corte utpå ettermiddagen, og det er på tide å finne et hotell for dagen. Byen viser seg å være stappfull, men på GPSèn finner vi et hotell et par mil utenfor, i skogen. Hotel Paesotel E Castelle viser seg å være en liten perle, og vi nyter et par halvlitere utenfor, før kjøleutstyret forsvinner av. Betjeningen er ikke helt begeistret for alt utstyret vi har slengt fra oss i resepsjonen. Vi inntar et nydelig måltid, med lokale viner, som avsluttes med oster og «Portvin» ala Korsika. En perfekt avslutning på dagen. Korsika har gitt mersmak, og vi gleder oss til hva de neste dagene vil bringe oss.

I det vi kommer over Col De Verde åpenbarer det seg en flott utsikt mot nord på øya. Fjellet er stort sett dekket av en ganske åpen furuskog. Fjellsidene er bratte, og svingene utrolig krappe. Veien er en del av «Route of Tree Passes».
I det vi kommer over Col De Verde åpenbarer det seg en flott utsikt mot nord på øya. Fjellet er stort sett dekket av en ganske åpen furuskog. Fjellsidene er bratte, og svingene utrolig krappe. Veien er en del av «Route of Tree Passes».
På Hotel Paesotel E Castelle nyter vi et par halvlitere før kjøleutstyret forsvinner av. Betjeningen er ikke helt begeistret for alt utstyret vi har slengt fra oss i resepsjonen.
På Hotel Paesotel E Castelle nyter vi et par halvlitere før kjøleutstyret forsvinner av. Betjeningen er ikke helt begeistret for alt utstyret vi har slengt fra oss i resepsjonen.

Vi er oppe i åttetiden. Det er helt vanlig på disse turene. Etter en god frokost, laster vi opp syklene, og setter avgårde. Det er imidlertid ikke mye å laste opp. Med litt god planlegging er det ikke mye du trenger å ha med på en slik tur. Alt får plass i en liten pakksekk bakpå salen. Selv har jeg bestilt toppboks, men det er mest for å kunne låse ned kamerautstyret. Været er sånn tålig denne dagen også. Det betyr lettskyet, og 25 grader. Ideelt kjørevær med andre ord. Vi har funnet ut at det tar lengre tid å kjøre her enn først antatt. En tur helt til nordspissen vil bare skape stress for oss i etterkant. Vi setter derfor kursen vestover mot den lille innsjøen «Lac de Calacuccia». På veien hit passerer vi masse veteranbiler, som kjører rally.

Vi setter kursen vestover mot den lille innsjøen «Lac de Calacuccia». På veien hit passerer vi masse veteranbiler, som kjører rally.
Vi setter kursen vestover mot den lille innsjøen «Lac de Calacuccia». På veien hit passerer vi masse veteranbiler, som kjører rally.

Vi har fulgt veien nord et stykke, nå tar vi vestover og kjører inn i Scala de Sta Regina. Veien snor seg innover denne lange ravinen av rød granitt. Det er lite vegetasjon her, men einer klorer seg fast på bergene. Det er stupbratt ned, og på bunnen av ravinen dannes mange naturlige bassenger. Vi nærmer oss den ville vestkysten av øya. Østkysten av Korsika er lav og jevn, mens vestkysten er høy med mange odder og bukter. Vi er nå rett syd for øyas høyeste fjell Monte Cinto 2706 moh. Vi kjører rundt den lille innsjøen «Lac de Calacuccia», noe som skal vise seg å være en tabbe. En religiøs tilstelning i byen har samlet tusenvis av mennesker, og vi kjører i kø, og har et svare strev med å komme ut av byen.

På vei vestover snor veien seg innover denne lange ravinen av rød granitt. Det er lite vegetasjon her, men einer klorer seg fast på bergene.
På vei vestover snor veien seg innover denne lange ravinen av rød granitt. Det er lite vegetasjon her, men einer klorer seg fast på bergene.
Vi møter en god del motorsyklister i Scala de Sta Regina. Det er stupbratt ned, på bunnen av ravinen dannes mange naturlige bassenger.
Vi møter en god del motorsyklister i Scala de Sta Regina. Det er stupbratt ned, på bunnen av ravinen dannes mange naturlige bassenger.

Etter å ha kommet ut av all trafikken fortjener vi en kaffestopp. Denne inntas i strålende sol på kafe ved siden av et skisenter. Deretter følger vi noen spektakulære veier langs en vanvittig bratt og dyp kløft, nesten mot avgrunnen. Vi kommer ut til vestkysten ved byen Porto. Svingene er så krappe og tette at det ikke kan beskrives; dette må oppleves.

Vi fortjener en kaffestopp. Denne inntas i strålende sol, og med friske bær inntil.
Vi fortjener en kaffestopp. Denne inntas i strålende sol, og med friske bær inntil.
Jon S. og Christian nyter utsikten utover en spektakulær kløft, vi følger på vei ut mot Porto. Veien er fantastisk langs denne vanvittige kløften, bratt og dyp kløft, nesten mot avgrunnen.
Jon S. og Christian nyter utsikten utover en spektakulær kløft, vi følger på vei ut mot Porto. Veien er fantastisk langs denne vanvittige kløften, bratt og dyp kløft, nesten mot avgrunnen.

Fra Porto kjører vi sørover langs Les Calanche. I dette området finner du de fantastiske «Red Rocks». Røde hullete steinformasjoner som går loddrett opp fra havet. Her finnes noen fantastiske utkikkspunkter, og vi inntar lunsj på en restaurant som ligger fantastisk til. Maten er dyr, og ikke noe videre å skryte av, men utsikten er fantastisk. Kanskje er dette et av Korsikas vakreste områder. Veien snirkler seg bratt oppover og rundt disse merkelige klippene. Vi følger vestkysten et stykke mot Ajaccio som er dagens mål. Så tar vi inn i landet igjen ved Sagone, og følger noen fine svinger oppover igjen i landet, til vi kommer til Vico. Herfra følger vi D1, en skikkelig dårlig snirklete vei sydover igjen. Dette er skikkelig GS-veier. Utrolig dårlig asfalt, og så svingete at du kun kjører på 1 og 2 gir. Jeg storkoser meg, selv om jeg må stå i mange av partiene. Christian savner sin Pan European, og finner seg slettes ikke til rette på GSèn. Han er glad når veien endelig tar slutt. Jeg skjønner egentlig ikke hva han klager på, han har da holdt et godt og sikkert driv på alle strekkene.

Fra Porto kjører vi sørover langs Les Calanche. I dette området finner du de fantastiske «Red Rocks». Røde hullete steinformasjoner som går loddrett opp fra havet.
Fra Porto kjører vi sørover langs Les Calanche. I dette området finner du de fantastiske «Red Rocks». Røde hullete steinformasjoner som går loddrett opp fra havet.
Maten er dyr, og ikke noe videre å skryte av, men utsikten er fantastisk. Kanskje er dette et av Korsikas vakreste områder. Christian Claudi til venstre, Jon Olsen til høyre.
Maten er dyr, og ikke noe videre å skryte av, men utsikten er fantastisk. Kanskje er dette et av Korsikas vakreste områder. Christian Claudi til venstre, Jon Olsen til høyre.

 

Vi kommer ut til kysten igjen. Forbi oss suser en Verys 650 i vill fart. Ikke nok med at kjøringen er fullstendig uforsvarlig; bakpå sitter også passasjer, og ingen har kjøleutstyr. Etter litt GPS trøbbel ankommer vi Ajaccio og finner hotellet, som ligger med flott utsikt langs havet. Etter gårsdagens erfaring har vi bestilt rom på forhånd. Etter en dukkert i bassenget finner vi en hyggelig liten gourmet restaurant nede på stranden. Maten og vinen er aldeles nydelig. Selskapet særdeles hyggelig.

Vi følger D1 fra Vico. En skikkelig dårlig snirklete vei sydover igjen. Dette er skikkelig GS-veier. Utrolig dårlig asfalt, og så svingete at du kun kjører på 1 og 2 gir. Jeg storkoser meg, selv om jeg må stå i mange av partiene
Vi følger D1 fra Vico. En skikkelig dårlig snirklete vei sydover igjen. Dette er skikkelig GS-veier. Utrolig dårlig asfalt, og så svingete at du kun kjører på 1 og 2 gir. Jeg storkoser meg, selv om jeg må stå i mange av partiene

Det er klart for siste etappe på Korsika. Jeg er tidlig oppe, og går en rask tur langs sjøen før de andre rekker å komme opp av sengene sine. Dagen skal ta oss tilbake til Bonifacio, derfra med ferge tilbake til Sardinia. Vi skal overlevere syklene utpå ettermiddagen. Turen sørover tar oss først på hovedveier, før vi atter trekkes opp i fjellene til fine veier, med krappe svinger, og god asfalt. Svarte smågriser løper over veien. Været er strålende, og vi ankommer Bonifacio i god tid før fergeavgang. Dette gir meg mulighet til å utforske denne lille byen som ligger helt på sydspissen av øya, med drøye 3000 innbyggere. Dette er en av de mest spesielle byene i hele Europa. Deler av byen ligger på toppen av kalksteinklippene som stuper rett ned i Middelhavet.  Bygningene på toppen av klippene ser ikke bra ut, og man undre seg over hvor lenge byen kommer til å eksistere. Denne delen av byen «Haute Ville» skilles fra den nedre byen ved havnen, av en bratt bakke. Som man forventer av en slik by er det godt utvalg av restauranter, barer og hoteller. Til tross for dette gir det absolutt middelalder-følelse å spasere rundt i de trange gatene. Jeg følger klippekantene sør og østover, og får etterhvert en kjempeutsikt mot Bonifacio.

Jeg utforsker Bonifacio før fergeavgang. Den lille byen som ligger helt på sydspissen av øya, med drøye 3000 innbyggere. Dette er en av de mest spesielle byene i hele Europa. Deler av byen ligger på toppen av kalksteinklippene.
Jeg utforsker Bonifacio før fergeavgang. Den lille byen som ligger helt på sydspissen av øya, med drøye 3000 innbyggere. Dette er en av de mest spesielle byene i hele Europa. Deler av byen ligger på toppen av kalksteinklippene.
Det ser ut som de ytterste husene i «Haute Ville» (Bonifacio) kan rase ut i havet når som helst.
Det ser ut som de ytterste husene i «Haute Ville» (Bonifacio) kan rase ut i havet når som helst.

Fergen tar oss tilbake til Sardinia, og vi ankommer utleiekontoret i fem tiden. Lettet overleveres sykkelen skadefri, med tanke på den skyhøye egenandelen ved skade (3000 euro). Nok en fantastisk dag og tur er over, og vi kan feire med en avskjedsmiddag på en av Olbias fortausrestauranter. Christian får seg en velfortjent biff igjen.

Vi har hatt noen fantastiske dager på motorsykkel her nede. Først på Sardinia, så Korsika. Ernest hadde skrytt av Sardinia, og siden dette var den største øya satte vi av flest dager her. Skulle vi vurdert turen på nytt, med bakgrunn av erfaringene fra denne, hadde nok prioriteringen blitt litt annerledes. Da hadde vi nok prioritert flere dager på Korsika. Veiene er krevende på begge øyene, men klart mest utfordrende på Korsika. Værmessig er nok Sardinia mere stabilt. Vi kan anbefale begge øyene på det varmeste. Takk for følge – Adieu La Corse.

2 x Jon venter fornøyde på fergen tilbake til Sardinia.
2 x Jon venter fornøyde på fergen tilbake til Sardinia.

Kort om Korsika

Korsika er en fransk øy og region i Middelhavet vest for Italia, og like nord for Sardinia.

Korsika har opp gjennom historien vært handelskoloni for en rekke kulturer, bl.a. etruskiske, greske og kartagiske handelskolonier. Fra 400-tallet f.Kr. var Korsika under Kartago, og under den første punerkrigen ble øya erobret av Roma (238 f.Kr.).

Året 1729 var startskuddet for en opprørsbevegelse som endte med 14 års korsikansk selvstendighet. En rekke uroligheter på 1700-tallet førte til at Genova 1768 solgte øya til Frankrike. Øya ble under den annen verdenskrig erobret av Italia, men ved Italias kapitulasjon 1943 overtok tyskerne, som evakuerte Korsika en måned etter.

Havner du utenfor veien på Korsika er det ikke sikkert noen finner deg med det første. Disse bilene lå på utsiden av veien et av stedene vi stoppet. Eller kanskje vrakpanten er for liten her.
Havner du utenfor veien på Korsika er det ikke sikkert noen finner deg med det første. Disse bilene lå på utsiden av veien et av stedene vi stoppet. Eller kanskje vrakpanten er for liten her.

Separatistorganisasjonen Front national de libération de la Corse (FNLC) gjennomførte i 1980-årene flere hundre attentater og bombeaksjoner.

I 1991 fikk Korsika utvidet indre selvstyre med bl.a. et eget parlament og en øy-regjering.  I 2000 lanserte den franske regjeringen en ny selvstyreplan for Korsika. Så sent som i 2005 har det vært vold og bombeaksjoner i kampen for selvstendighet. Til tross for dette er ikke Korsika generelt et farlig sted for turister. Men det er viktig å være klar over de politiske spenningene på denne vakre og værbitte øya.

Vanvittige kalksteinklipper stuper rett ned i Middelhavet ved Bonifacio.
Vanvittige kalksteinklipper stuper rett ned i Middelhavet ved Bonifacio.

Både plante- og dyrelivet har middelhavslandenes preg. Øya har tradisjonelt hatt stor utvandring til resten av Frankrike, og befolkningen preges av en høy gjennomsnittsalder. Korsika har drøyt 300 000 innbyggere. De to største byene er Ajaccio med ca. 55 000 innbyggere og Bastia med ca. 40 000 innbyggere.

Turismen er mange steder den viktigste inntektskilden, spesielt i kystbyene, og Korsika har både fly og båtforbindelse med Frankrike og Italia, så det er fult mulig å nå øya med egen sykkel.

Fly tur/retur 2.500 til 3.000 kroner (Olbia Sardinia). Vi tok Lufthansa ned, og Norwegian hjem. På tur ned hadde vi 2 mellomlandinger, hjem hadde vi en. Dette fordi vi dro i september.

Motorsykkel leie: www.motorentsardinia.com pris for leie av sykler 920 euro for 7 dager. Da er 150 km. pr. dag inkludert i leien. Vi forhandlet oss frem til 500 km ekstra inkludert for disse dagene. Egenandelen er da 3.000 euro. Dersom du ønsker redusert egenandel til 750 euro betaler du 25 euro pr dag i tillegg.

Fergetur (50 min.) fra Santa Teresa Gallura til Bonifacio Korsika, ca. 37 euro hver vei. Flere fergeselskap trafikkerer denne strekningen.

Atter går solen ned i havet. Et nytt eventyr på to hjul er ved vegs ende. Turen har vært fantastisk,
Atter går solen ned i havet. Et nytt eventyr på to hjul er ved vegs ende. Turen har vært fantastisk,

 

 

 

 

 

 

 

Mc-avisa nr. 2 2016

 

Adventure reiser

Foto Portugal og Island: Johan Ahlberg  (også fremhevet bilde)

Tekst og foto fra Speed i Sandefjord: Kyrre Hagen

At segmentet eventyrsykler har økt kraftig er det lite tvil om. Rekrutteringen til motorsykkelmiljøet skulle gjerne vært større, og gjennomsnittsalderen er i ferd med å bli forholdsvis høy. Mange av

Terje Bredal fra Speed i Sandefjord ønsker velkommen til informasjonskveld
Terje Bredal fra Speed i Sandefjord ønsker velkommen til informasjonskveld

oss holder imidlertid fast ved hobbyen og lidenskapen lenge. De som på 70 og 80 tallet kjørte Kawasaki Z 900 og senere Suzuki GSXR 1100 er i ferd med å bli relativt voksne. Det å krøke seg sammen på det råeste du kan få av en sportssykkel, og holde rulla i bånn, er ikke lenger like interessant. Vi har overlevd, og refleksjonen over at dette ikke har vært selvsagt, har omsider sunket inn over oss. Jeg leste for noen år siden boka til Geir Ugland Jacobsen; Survival of the fastest. Jeg må innrømme at jeg kjente meg igjen i svært mange av situasjonene som beskrives. Vi har lært på denne måten mange av oss, og bare griseflaks gjør at vi i dag fremdeles er blant dere andre. Mange av oss har etterhvert søkt nye motorsykkelopplevelser. Vi ønsker å kjenne adrenalinet bruse, i hastigheter langt under 200 kmt. Det er her store offroadere og adventuresykler har kommet inn i bilde.

Over 80 møtte opp til pizza og foredrag om gruskjøring i regi av Touratech
Over 80 møtte opp til pizza og foredrag om gruskjøring med David Johannson fra Touratech

Store offroadsykler begynte så smått å bli populært på tidlig 80 tallet. Det sagnomsuste løpet Paris Dakar, var steintøft, og flere ønsket å assosiere seg med disse gutta som fryktløst suste gjennom ørkenen i 150 kmt. BMW kom med sin GS R80 allerede i 1980. Honda tok opp hansken og lanserte sin Africa Twin først i 1988. Suzuki kom med sin Dr. Big 750 samme år. Kappløpet var for alvor i gang. I 1994 kom BMW med GS 1100. Denne dannet nok grunnlaget for det som er blitt så populært i dag; store eventyrsykler på 1000 – 1300 kubikk.

Touratech presenterte sine siste nyheter. Reiser med førerutviklig
Touratech presenterte sine siste nyheter. Reiser med førerutvikling

Det var jo opplagt at syklene skulle brukes på røffe veier. De skulle tåle mye juling. Syklenes bruksområde ble også reiser til de mest utilgjengelige plasser du kan tenke deg. Eventyrlystne tilbrakte måneder og år på syklene sine. Syklene var kostbare, og det var fornuftig å montere ulike beskyttelser, som veltebøyler, deksler og mye annet utstyr. Firmaer som produserte tøft ekstrautstyr dukket opp, og gjorde at vi vanlige dødelige kunne fråtse i tøft tilbehør. Om ikke dette var nok, kjørte kompisene og kjendisene; Ewan McGregor og Charley Boorman i 2004 verden rundt på sine BMW GSA 1200. Turen resulterte i en tv-serie på BBC, og var reneste narkotikum. Drømmen om å kjøre verden rundt på de mest utilgjengelige veier du kan tenke deg satte seg skikkelig fast i sjela. Sykkel og tilbehør var enkelt å skaffe seg. Men herfra til å virkeliggjøre drømmen blir nok for de aller fleste den store bøygen. Vi suser ut på forholdsvis korte grusveistrekker her hjemme, og drømmer om Africa, Russland, Alaska og fjerne reisemål på egen sykkel.

Bilde fra Touratech`s turer i Portugal. Foto Johan Ahberg
Bilde fra Touratech`s turer i Portugal. Foto Johan Ahberg

At det er mulig å gjøre disse drømmene til forretning er det ingen tvil om. Vi er villig til å åpne lommeboka for dette. Vi kjøper dyre sykler og tilbehør som nær sagt er verdt sin vekt i gull. Jeg vet det godt for jeg er selv en av disse. Da Yamaha kom med sin Super Tenere i 2010, var jeg solgt. Jeg kjøpte en med alt du kunne tenke deg av originalt tilbehør, og jeg ga meg ikke der. Touratech katalogen ble plukket med fra messe i Gøteborg. Om noen av dere har forsøkt å holde denne katalogen i handa på sengekanten, vet dere at dette er noe av det mest uhåndterlige lesestoffet du kan tenke deg.

Bilde fra Portugal. Fotograf Johan Ahlberg
Bilde fra Portugal. Instruktør David Johannson. Fotograf Johan Ahlberg

Jeg nevnte Touratech. Et merke så tøft at de til og med kan selge klistremerker som reklamerer for seg selv. Da de sammen med Speed Motorsenter i Sandefjord arrangerte en kveld for å presentere sitt nyeste satsningsområde; reiser med opplæring og opplevelser, tok jeg turen. Over 30 mennesker hadde meldt sin interesse. Det kom 80. At firmaet har tatt adventure segmentet på alvor er det ingen tvil om. Adventure Days i Safsen og opplæringskurs har alt vært suksess i flere år. Nå har de tatt konseptet videre med kjøring i Portugal i februar og mars. Opplegg og bilder ble vist frem. Kjøring midt på vinteren virker vel forlokkende på noen og enhver. Nå er ikke Touratech alene om å arrangere spennende motorsykkelreiser i eksotiske omgivelser, men at de samtidig bedriver førerutvikling på grusveier, med store adventuresykler, er nok et segment der de ikke har mange konkurrenter. I 2016 arrangeres opplegget for 3.gang. Opplegget på en uke koster ca. 30.000,- svenske. Nytt for 2016 er at de utvider tilbudet sitt til en spennende reise på Island. Et opplegg som i motsetning til opplegget i Portugal forutsetter at du har en viss ferdighet med gruskjøring.

Foto fra Island. Fotograf: Johan Ahlberg
Foto fra Island. Fotograf: Johan Ahlberg

At Island er et spennende mc-land er det liten tvil om etter de flotte bildene som ble vist frem i Sandefjord.  Ikke mye blir mere spektakulært enn ørkener av lava, isbreer, elvestryk, fosser, vulkaner, varme kilder og sprutende geisier. Island er for mange den ultimate eventyropplevelsen. Denne turen går over 9 dager. I følge David Johannson, som holdt foredraget, var et kortere opplegg nesten umulig å få til. Da går du rett og slett glipp av for mange høydepunkter. Sjekk siden www.adventuretravel.se Her kan du lese mer om turene, prisene og opplegget.

Touratech er imidlertid ikke eneste tilbyder av «pakketurer» til fjerne land, men så vidt vi vet eneste Skandinaviske med kjøreutvikling på store adventuresykler inkludert. Skal du ut på grusveier i fjerne strøk tilbyr firmaer som Explore360 også turer (svensk firma) som mer eller mindre kan tilpasses deg. Både på egen eller med leiesykkel. Jeg traff innehaveren, på tur i Marokko i mars, der de testet ut nye grusspor. Svært hyggelige folk, men jeg har ingen referanser i forhold til reisene deres. I Norge har vi Indian Adventure som har en rekke interessante reisemål, og som vi i Mc-avisa skal følge til topps på verdens høyeste mc-tur i løpet av 2016. Mulighetene er altså mange, for deg som ønsker å kjøpe et ferdig og utprøvd opplegg.

BMW har gjort en god jobb, med å skape et behov for sine produkter
BMW har gjort en god jobb, med å skape et behov for sine produkter

Et annet alternativ er jo å sette seg ned med globus og internett, å planlegge reisen din selv. Dette krever imidlertid mere, og er jo et større sjansespill i forhold til om du får opplevelsene du ønsker deg, og de virkelig gode mc-veiene. Mange har imidlertid beskrevet reiser og opplegg på nettet. Dette kan være inspirasjon, og utgangspunkt for turen din. En ting er sikkert; du får i hvert fall en unik tur ved å reise på egenhånd. Paradoksalt nok kan du greie deg uten mye av duppedittene og remediene til tusenvis av kroner, som du skrur på sykkelen din for å se ut som en skikkelig eventyrer. Bruker du noen av kronene på selve reisen i stedet, ja så er du jo en virkelig eventyrer, ikke bare en look a like. God adventure-reise sier vi…..