Adventure sykler er i vinden som aldri før, men ikke alle våger å ta sine tohjulte venner ut på usikkert og sølete underlag.  Dette har Speed Motorsenter i Sandefjord tenkt å gjøre noe med, og i samarbeid med importøren BMW Motorrad, stilte de opp på årets Touringtreff på Beitostølen, med 10 stk. BMW GS 1250er.  

Tekst og Foto Kyrre Hagen

GS Experience Light.

Speed har kaldt opplegget GS Experience Ligth og meningen med det komprimerte opplegget er å la deltakerne få gjøre sine første erfaringer på grus. Små grupper sendes ut på tur, og opplegget tilpasses ferdigheter og nivå på gruppa. De fleste oppdager forhåpentligvis at dette nok hverken er så farlig eller vanskelig som de hadde tenkt.  

Selv om Speed stilt med både sykler, ekspertise og treningsområde, manglet de en instruktør. Her kom MC-avisas utskremte dem til unnsetning, og tok på seg oppgaven som grusinstruktør med største ydmykhet. 

Litt teori

Første del av opplegget besto av at BMW´s Robert August’s ga en innføring i BMW´seneste eksemplar av GSén.  Kjøremoduser, fjæringer, ABS og Traction ble gjennomgått. BMW har dessuten utstyrt sine sykler med en nødknapp, som kan brukes dersom ulykken skulle være ute. Denne funksjonen er vil nok sikkert adopteres av flere merker. Om sykkelens systemer registrerer en alvorlig smell, sendes hjelp automatisk. Du kan også benytte systemet dersom du kommer opp i en situasjon der du eller noen andre trenger hjelp. Sykkelen ringer da opp BMW´s nød-sentral, og gjennom innebygget mikrofon og høyttaler får du snakke med en person, på ditt språk, som kan bistå med hjelp. 

Etter den lille innføringen fikk deltakerne utdelt hver sin GS, og så bar det ut på veien.  Ved skisenteret i Raudalen ble det et stopp. Her fikk deltakerne litt tips om kjøreposisjoner på ulike underlag og i ulike situasjoner. Deretter ble det øvelse med nødbrems på løst underlag i ulike kjøremoduser. 

Praktiske øvelser

Etter bremseøvelsene var det tid for å kjøre opp den nederste delen av slalåmbakken. Her kunne deltakerne velge mellom to traseer, den ene litt mere utfordrende enn den andre. Som instruktør var valget enkelt, du kan jo ikke la elevene ta en vanskeligere løype en deg selv. På slutten av dagen ble dette utfordrende nok, da jeg på siste runde fikk en sykkel med rene gatedekk og gjørma nå var 40cm dyp. Resten av runden gikk på fine grusveier gjennom Raudalen og tilbake igjen. 

Grusglis

Det var utrolig morsomt å se deltakerne da de tok av seg hjelmene etter endt kjøring. Alle gliste fra øre til øre, lo og snakket om hva de hadde opplevd. På den drøye timen hadde vi gjort mye sammen. Hjulpet hverandre gjennom søla. Løfta opp velta sykler. Gitt tips og råd. Vi hadde hatt felles morsomme opplevelser. De som hadde erfaring fra før hadde fått litt grei repetisjon, og de som var nye hadde fått nye erfaringer og muligens brutt noen nye grenser.

Da en av deltakeren sa; Du kommer vel til neste år også? Forsto jeg at folk virkelig hadde kost seg. 

Vi stiller en av deltakerne noe spørsmål om GS Experience Ligth:  

Navn: Tom Gulbrandsen. 

Klubb: Asker MC-Club. 

Vi stiller en av deltakerne noe spørsmål om GS Experience Ligth:  

Navn: Tom Gulbrandsen. 

Klubb: Asker MC-Club. 

• Har du erfaring fra tilsvarende grus-kjøring tidligere? 

Har kun kjørt grusveier 5-6 ganger før pluss en veistrekning i Sverige med veiarbeid for mange år siden med store rullesteiner hvor jeg gjerne skulle hatt denne erfaringen. Disse gangene var det ikke fokus på at det var gruskjøring, men kun transportetapper.

• Lærte du noe av å delta på GS Experience Ligth? I tilfelle hva? 

Det jeg lærte var betydelsen av å stå og kjøre på løst underlag, hvor tyngdepunktet blir senket med 30-40 cm og kroppens bevegelighet kan brukes mye mer aktivt, noe som føltes bra.

• Brøt du noen barrierer ved å være med? 

Brøt vel egentlig ikke noen barriere, men fikk en opplevelse jeg gjerne vil ha mere av.

• Kan du anbefale andre å prøve seg på et slikt opplegg?

Kan trygt anbefales for andre, man blir en erfaring rikere og helt sikkert en bedre mc fører.

Vi følger et eventyr av grusveier gjennom Sverige mot nord. Naturopplevelser og spenning på TET-sporet står i kø. Her er storslått natur og ødemark, med både ulv og bjørn. Vi sikter mot nord, men vet lite om hva som venter oss. Er du en eventyrer er kanskje dette noe for deg. Vet du at sporene kan gå rett utenfor din egen stuedør?

Tekst og foto: Kyrre Hagen.

Om  TET (kilde www.transeurotrail.no)

Trans Euro Trail (TET) består av et veinett med tilsammen av 51 000 km grusveier, gjennom 33 land og noen av Europas mest avsidesliggende områder. TET er en naturopplevelse og tar deg langt ut i ødemarken. John Ross er grunnleggeren og gjorde TET-sporene tilgjengelig i 2017.  Visjonen for TET er opprettelse, vedlikehold, tilrettelegging og formidling av gratis nedlastbare lovlige veier over hele Europa. Dette til fri benyttelse for eventyrlystne motorsyklister.

Starten var en ide om å lage en vinglete eventyrrute, utenfor asfaltveiene, men TET er også blitt et samfunn på sosiale medier, der man deler spor, gir informasjon, deler tips og hjelper hverandre. TET gir ikke bare spenning, men også en følelse av fellesskap.

TET er organisert som et samfunnsinteresseselskap. Mulig fortjeneste skal reinvesteres i virksomheten, eller i samfunnet. Det er med andre ord ingen private aksjonærer i selskapet og ingen som tjener penger på organisasjonen.  Sporene finnes på TET sin egen hjemmeside.  Her er det bare å velge hvilke land du skal kjøre og laste ned GPX filer som igjen kan lastes inn på din GPS.  Også Norge har nesten 1700 km spor.

Vær varsom.

Selvsagt ligger det en fare i at rutene får mye belastning. TET oppfordrer derfor brukerne til å ha respekt for områdene, stiene, miljøet og samfunnene sporene går igjennom, slik at ikke disse misbrukes og bruken blir upopulær. På denne måten vil flere kunne få glede av sporene og konflikter unngås. Med andre ord, ber en grunneier deg om å snu, så gjør det, hold naturen ren etter deg og unngå unødvendig provoserende kjøring.

Vi ba oss selv med.

Da vi fikk greie på at flere medlemmer fra Sandefjord mc-klubb (med flere) skulle kjøre TET i Sverige, ba vi oss med.  En uke er satt av til turen og vi blir til sammen syv deltakere. Vi skal bo ute og klare oss med medbrakt utstyr.  Selvsagt må vi ta oss til sivilisasjon for å fylle bensin og bunkre proviant.  Utover dette vil vi hovedsakelig være alene i «ødemarka».  En skikkelig ekspedisjon og nærkontakt med naturen i tredje grad.  Langs ruta finnes koier og gapahuker, men telt medbringes for overnatting.  Dagsetappene vil bli lange og krevende med mye ulikt underlag. 

Turen starter

Sandefjordgjengen kommer dundrende inn på Shell-stasjonen på Kjellstad 30 minutter før avtalt tid. Her henger Ivar Bentzen og jeg oss på.  Etter kaffe og softis er vi klare for avgang. Vi setter kursen raskeste veien mot Sverige og utgangspunktet for den svenske ruta gjennom Nord-Sverige. Eneste som skjer på denne etappen er at vi må rette opp det nye knastedekket til Ivar som ligger skjevt på felgen. Etter 40 mil på kjedelige asfaltveier finner vi endelig sporet inn på grusveiene. Flotte grusveier strekker seg inn over den lave furuskauen som ligger i det flate landskapet.

Vi finner snart Roy Thorud som har reist i forveien Han har alt har teltet oppe. Snart er leiren på plass og en kald pils nytes mens vannet koker til turprovianten. Kvelden tilbringes med utsikt mot et vakkert vann ved Nornäs. Sistemann som måtte jobbe full dag før avgang, ankommer i skumringen. Nå er vi fulltallige og eventyret i gang og i morgen skal vi storkose oss med en hel dag på grus.

Første kjøre dag på grus byr på utfordringer.

Etter første natt i telt, er vi tidlig oppe og inntar frokost i det fri. Vi er raskt inne på ruta, og legger mil med lav gammel furuskau bak oss. Grusveien er varierende, fra reneste autostradaer til nesten gjengrodde grønne vei-rester.

Elvekryssing.

Dagens første prøvelse blir når vi treffer ei gammal nedrast bro og må krysse elva. Espen er først uti, og sliter seg gjennom myra på andre sida. For Roy blir det verre. HP2en sitter dønn fast. Tre av oss må hjelpe til for å slite den løs. Gruppas eldste og gruppas eneste kvinne trår til, mens unge sterke menn, vegrer seg for å bli bløte på beina. Jeg er heldigere enn Roy med sporvalg, og slipper lettere fra det. Resten av gruppa gjør vende-reis og finner en vei rundt.

Vi tre som er over kjører videre og venter på gruppa lengere framme. Første mann dukker opp aleine, deretter en til etter 30 minutter. Kvartetten har gått i oppløsning, og de to ankomne har ikke fulgt regelen om «Cornermann». Flere har vel opplevd at slike opplegg rakner. Duoen som er igjen av kvartetten dukker til slutt opp, ganske muggene.

I sandfella.

Dagens neste utfordring blir ei sandfelle. Jeg har hørt om dette partiet på forhånd og plutselig er vi midt oppi det. Løs myk sand gjør at forhjulet vil alle veier, og sanda spruter opp bak sykkelen. To av deltakerne velter og adrenalinet damper nærmest ut av hjelmene. Ingen skader seg og vi kan fortsette.

Dagen ender på campinghytter i Sveg mens regnet høljer ned. Distansen i dag ble kun drøyt 200 km. Vi har må få tørket tøy etter både regn og bading i elva. Ulike varianter for tørking av tøy testes ut, som nyvaska truser og sokker i mikrobølgeovn.

Ivar Bentzen Offroad Team.

Under middagen døpes gruppa til «Ivar Bentzen Offroad Team», etter eldste deltaker. Etter to runder Svartepetter, fyller vi alle sengene i seksmannshytta.

Presentasjon av deltakere i «Ivar Bentzen Offroad Team»:

Ivar Bentzen.

Alder: 17 i motsatt rekkefølge.

Tittel: Motorsykkeleier.

Kjører: KTM 1090 Adventure R.

Bosted: Kjellstad Lier.

Har kone barn og barnebarn.

Interesse: Bompenger.

Gjennomførte motorsykkel-eventyr:

Alle land med Stan i. Fire ganger i Russland.

Min beste MC-opplevelse: Felleskapet på spennende turer.

Begynte å kjøre MC som 60åring.

Beate Iren Olsen.

Alder: 43.

Tittel: Ingeniør.

Bosted: Sandefjord.

Har to barn.

Interesse: familie, MC-turer og bøker.

Motorsykkel: Triumph Tiger 800, BMW G 450 X.

Mc-klubb: Sandefjord MC-klubb.

Gjennomførte motorsykkel-eventyr: Finnmark og Baltikum.

Min beste MC-opplevelse: turen til Finnmark.

Begynte å kjøre MC i 2012.

Robin Karo.

Alder: 47.

Tittel: Mekaniker.

Bosted: Sandefjord.

Har kone barn.

Interesse: MC-turer.

Motorsykkel: Armstrong 500, KTM 400 millitær og BMW GS800F.

MC-klubb: Sandefjord MC-klubb og OTC.

Gjennomførte motorsykkel-eventyr: Kjørt i Goa i India.

Min beste MC-opplevelse: Turen i India.

Begynte å kjøre MC som 16-åring.

Espen Andersen Sæle (initiativtaker til turen).

Alder: 43.

Tittel: Verksmester Speed.

Bosted: Sandefjord.

Har kone og to barn.

Interesse: Familie, motorsykkel og øl-brygging.

Motorsykkel: G 650 X Callange, BMW R 100/ med sidevogn og piggdekk.

MC-klubb: Norsk sidevognsklubb og Gruskolegiet.

Gjennomførte motorsykkel-eventyr: Kjørt på Island.

Min beste MC-opplevelse: Island og mange fine turer i Norge.

Begynte å kjøre MC i 1996.

Roy Thorød.

Alder: 60.

Tittel: Tømrer.

Bosted: Sandefjord.

Har kone og to barn.

Interesse: Familie og motorsykkel.

Motorsykkel: BMW HP2, BMW GS 1200 RALLY, BMW R 60/ med sidevogn og PIGGDEKK. BMW R100S med sidevogn, Suzuki DRZ 400

Mc-klubb: OTC Norsk sidevognsklubb og Gruskolegiet.

Gjennomførte motorsykkel-eventyr: kjørt på ISLAND 3 ganger.

Min beste MC-opplevelse: Island og mange fine turer i Norge.

Begynte å kjøre MC i 1976, slutta å kjøre bil i 1979.

Kyrre Hagen.

Representant fra MC-avisa

Alder 53

Bosted Drammen

MC-klubb: Asker MC-Club, Buddy, Gruskollegiet og OTC

Motorsykkel: KTM 690 Enduro R og 1290 Super Adventure R

Begynte å kjøre motorsykkel i 1986

Motorsykkeleventyr mange

Beste MC-opplevelse: Mange, som regel forrige tur.

Daniel Larsson.

Alder: 49.

Tittel: Servicetekniker.

Bosted: Sandefjord.

Har samboer og barn.

Motorsykkel: Yamaha XT660 Ténéré og Suzuki DRZ 400.

MC-klubb: Sandefjord MC-klubb

Interesse: Motorsykkel.

Gjennomførte motorsykkel-eventyr: Turer i Spania, Island og Norge

Min beste MC-opplevelse: MC-kjøring på Island.

Begynte å kjøre MC i 1996.

Andre kjøredag

Det er yr i lufta, men det er bare å komme i gang. Grusveiene i dag er varierende men enklere enn gårsdagen. Bare Ivar er ute i småskauen og inspiserer lyngen.

Forbi ei hytte blir vi stoppa. Hytteeiere mener vi er på ulovlige veier. TET veiene skal imidlertid være lovlige. De fleste finner ei rute rundt. Som jeg skrev innledningsvis er det viktig å ta hensyn til områdene sporene går igjennom og ikke provosere.

Etter lunsj tar Robin ei pissepause og mister gruppa i nytelsen. Vi fortsetter da dekning på mobil er en utfordring. Han tar oss igjen lengere oppe i løypa men slikt kan være en utfordring i områder uten telefondekning, og tar mye tid.

Det blir 410 km denne dagen. Noe som preger et par av deltakerne. Vi finner en fin gapahuk ved store Stor-Skalsjøn. Her blir både badevann og fiskemuligheter testet ut.

Ivar snur.

«Ivar Bentzen Offroad Team» suser videre gjennom de svenske skoger, etter frokost ved. Vi ankommer Strømsund for bensinfylling. Ivar Bentzen meddeler teamet, at det er viktig å gi seg mens leken er god. Daniel og Beate slår følge sørover. Tempoet skrus opp blant de fire gjenværende deltakerne. Underlaget denne dagen er veldig varierende. Det regner og gresset er utrolig sleipt. Alle får sine tilbud. Vi kommer til et ny-grusa parti der syklene nærmest svømmer gjennom. Kilometer på kilometer balanserer vi syklene gjennom det tykke laget med løsgrus. Når vi er igjennom, har alle pump i arma. Vi blir enige om å skru ned farten. I en sving med mye løsgrus stivner Robin og forsvinner ut av veien. Udramatisk heldigvis.

Vi kjører gjennom store hogstfelt der fargene spiller i rosa og lilla. Gjeiterams og moden eng har fantastiske farger. Vi ser rovfugl og store skogsfugler som letter i det vi passerer. Også elg og harer krysser veien foran oss, du skal jammen være på vakt.

Vi når Lycksele som er slutten på dette TET-sporet (Sweden Section 2). Nå tar vi fatt på siste spor i Sverige. Campen slås tre mil nord for Lycksele. Dagens etappe ble 430 km. Bål tennes og regndressen beholdes på. Regnet høljer ned.

Litt turtips:

Når du er på en tur som dette gjelder det å pakke lett og smart.  Du må dessuten ha med deg det meste av det du trenger av mat og drikke. Til middag går det i Real Turmat, men til frokost kan Roy Thoruds frokostblanding være et tips, dette pakkes enklest i små poser med ferdige porsjoner og blandes med varmt vann:

• 9 ss havregryn.
• 1 ss sukkergreier, eller søtningsmiddel om du vil.
• 1 ts med kanel.
• Rosiner etter behov.
• Tørka frukt eller nøtter etter egen smak.

480 grus-kilometer på én dag

«Ivar Bentzen Offroad Team» når virkelig dyrenes rike i dag. Vi spiser frokost inntil bålet før vi bryter leir. TET-ruta snor seg zikk zakk videre østover og nordover. I grunnen er jeg overasket over hvor langt øst vi faktisk beveger oss. Gresset i veien er helt grått av dugg og regn, det ligger der som et loddent teppe. Det er sleipt og flere av oss får «tilbud». Underlaget varierer fra søle til grov pukk. Vi følger et gammelt jernbanespor som går parallelt i dag. Det blir også i dag nærkontakt med skogens dyr. Vi ser elg, hare, masse reinsdyr, tiur, rype, trane, orrfugl, ørn og gjøk. Særlig reinsdyr må vi se opp for. De vingler av gårde midt i veien.

I Arvidsjaur spiser vi lunsjbuffet, og teamet er ikke beskjedne. Gutta kommer seg så vidt på syklene etter tjuetalls rødspetter, raspeballer og blodpudding, med alt du kan tenke deg av tilbehør. Det blir et par utfordringer i dag også. Vi må gjennom et myrlendt område mellom to veier. Robin er nedi to ganger. Et sted må vi virkelig lete etter veien som går over et fjell på bare berget. Heldig vis redder min Garmin 276cx oss. Den gir veldig nøyaktig informasjon.

Bensin blir en utfordring i dag, og reservekannene må fram. «Team Ivar Bentzen Offroad Team» setter rekord for turen og klokker in 480 km på en dag. 99% av dette på grus.

Til Jokkmokk.

Vi har krysset polarsirkelen nå, og nådd Jokkmokk. Ivar Bentzens regel nr.1 er å gi seg mens leken er god. Vi har kjørt 160 mil på svenske grusveier i mye dårlig vær. Utsiktene fremover er ikke bedre og det meste er vått. De fleste i «Ivar Bentzen Offroad Team» har fått nok av dårlig vær. Grusveiene har vært varierte og flotte, men været har ikke vært helt med oss. Nå er det enda dårligere vær i vente.

Jeg vurderer å kjøre videre alene, men dette er for risikabelt. Vi har ikke møtt noen motorsykler på turen. Vi har heller ikke møtt mange biler. Herfra og nordover er det enda mere grisgrendt og jeg risikerer å bli stående fast i dagevis dersom noe skjer. I stedet setter vi kursen sørover. Jeg vil forsøke å kjøre deler av den norske TETén sørover. Vi forflytter oss derfor 600 km sørover på asfalt til Østersund.

Inn på norsk TET.

Etter en overnatting i Østersund tar jeg farvel med resten av «Ivar Bentzen Offroad Team». De vil transportere seg til Trysil-kanten og kjøre den svenske sydlige ruta et stykke. Jeg har lyst til å utforske noe av den norske ruta. Etter overnatting i Trondheim kjører jeg ned til Folldal og tar inn på TET-sporet igjen. Etter litt små veier havner jeg i Grimsdalen. Det blir rømmegrøt til lunsj på Grimsdalshytta.

I Grimsdalen møter jeg endelig en skikkelig TET-kjører, Andreas Hechler, en 40 år gammel tysker. Han har heller ikke møtt noen på sporet på de tre dagene han har kjørt i Norge. Vi slår av en hyggelig prat.

Ruta går ned til Otta, men tar raskt oppå fjellet igjen. Veien over Kleivrudsetrin har i beste fall vært vei for noen år siden. I Vågåmo går veien opp på radiomasta på Blåhøe, som står 1.617 moh. Her har du en fantastisk utsikt. Sporet går gjennom noen artige sølete og gjengrodde veier i dag. Jeg tar det rolig, da jeg ikke har noen til å hjelpe meg om noe skjer. I Norge er du imidlertid mye nærmere folk en i Nord-Sverige. Etter at teltet er slått opp, høljer regnet ned. Dagens kjøring: 150 km asfalt og 250 km grus.

Nesten 2.000 km på TET-spor

Hverken regnet eller jeg gir oss. Etter frokost med havregryn donert av Roy Thorud, legger jeg ut på sporet igjen. Det er vått og glatt i dag. Veiene er ekstremt varierte, fra grusveier til nesten gjengrodde traktorveier – kanskje mest det siste. I partier har regnvann vaska ut veien og lagd store revner. Gjennom et skogsparti sør for Skåbu kommer jeg på en flokk reinsdyr. De virrer rundt på sporet, men forsvinner snart. Så om ikke lenge møter jeg en ny flokk.

Jeg kjører ned noen skråninger med sikkert 40 graders helling. Her er det gress og løst underlag i spora. Jeg kjenner at jeg er sliten nå og bestemmer meg for at nok er nok. Det er risikabelt når du er sliten. På en dag som denne når regnet høljer ned, kan du måtte vente lenge på hjelp om noe skjer. Jeg syns i grunnen det er nok, og bestemmer meg for å finne tilbake til sivilisasjonen ved neste mulighet.

TET-sporet blir nesten som en besettelse når du ligger på det, og det er nesten vanskelig å forlate det. Jeg tenker allerede på hvordan jeg skal komme meg hit igjen for å fortsette. 2.000 fantastiske kilometer ble det, på variert underlag og langs variert natur. Herlig villmark, vennskap og samhold. Spenning har det vært hele veien. Det blir 30 iskalde og våte mil hjem til Drammen.

Om du ble nysgjerrig på TET må du ikke nøle med å prøve. Den kan kjøres på en stor adventuresykkel også, men da er det greit og finne veier rundt om utfordringene blir i overkant. Husk å ta hensyn til omgivelsene, slik at sporene ikke stoppes, og flere kan få nyte denne opplevelsen.

Det var et eventyr…