Førstereis på Bukkerittet

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Mc-avisa nr. 9 – 2017

Veien blir løsere og løsere. De grove dekkene mine biter seg allikevel sånn nogen lunde fast. Det er bare å holde avstand til sykkelen foran, for plutselig spruter grusen 20 – 30 meter opp fra bakhjulet. Jeg kommer litt for raskt inn i en sving. Det å i det hele tatt tenke denne tanken, er den største tabben du kan gjøre. Kroppen stivner og svingen blir et mareritt å komme gjennom. Jeg balanserer ytterst på kanten mens grusen raser mange meter ned på yttersiden av veien. Inne i hjelmen har jeg de største «Donald-øynene» i Rondane. Det går med et skrik. Etter litt finner jeg flyten igjen. Stående på sykkelen suser jeg videre. Den langer rekka med offroad-motorsyklister tar seg effektivt gjennom skogen.

Endelig er det blitt tid til Bukkerittet. Å stå her oppe på Dovre, og skue utover, er en av de bedre stundene du kan ha
Vår stødige guid Tore Silseth i fint driv på vei ut Sølndalen

Vinteren ble brukt til å putte alle ekstra slanter på min innkjøpte KTM 690 Enduro R. Denne forelskelsen ble langt mere kostbar enn først antatt. Er du først hekta, er en sånn forelskelse vanskelig å komme gjennom uten tom lommebok. Jeg har vært medlem i OTC (Offroad Touring Club) i noen år. Endelig passet det å bli med på Bukkerittet.

Tøffere blir det ikke. Disse gutta kommer rett fra Dakar. KTM 690 Rally er sjelden vare, men på Bukkerittet finner du flere

 

Litt om OTC

OTC er en klubb for entusiastiske offroadkjørere, fortrinnsvis med stor offroad-motorsykkel. For et symbolsk medlemskap er du medlem i klubben så lenge du vil. Hvor mange medlemmer som egentlig finnes er litt usikkert, da eneste registrering er innmelding. Noen av medlemmene er kanskje ikke motorsyklister lengre, mens andre kanskje ikke lengere er i live engang. Leder Christian Warg tipper at det er ca. 1000 medlemmer igjen av de 1400 registrerte. Klubben ble stiftet i 1997 eller i 1998 mener Warg. I klubben er det en aktiv facebook gruppe som deler likt og ulikt. Felles er bestandig at det har noe med kjøring og turer å gjøre. Ofte på grusveier. Årlig arrangerer OTC Bukkerittet, andre helga i august. Bukkerittet har vært arrangert flere steder, men de siste 9 åra har bukkerittet vært lokalisert i Folldal, på Grimsbu turistsenter. Før dette ble treffet arrangert på Randsverk. På Grimsbu er vi imidlertid midt i Rondane. Dette er et gruseldorado med et stort nettverk av grusveier som er åpent for allmenheten. Området er enormt. Her er det bare å spre seg utover.

Kort rast i Brydalen

 

På vei i bil

Det kjennes litt feil! For første gang i karrieren er jeg på vei til et motorsykkeltreff i bil. Jeg kunne nok ønske det annerledes, men med jobb på avreisedagen hadde alternativet blitt asfaltveier på knaste dekk. Heldigvis var det ganske mange som valgte denne løsningen, så vi jeg var ikke alene, min reisekompis Kurt Nyborg og jeg.

Overnatting

Bukseselene til Kurt i sitt rette element

Har du vært ute i god tid, sånn en 5 – 6 år på forhånd, har du mest sannsynlig skaffet deg ei hytte på Grimsbu. De er det ganske mange av, men langt fra nok til å huse de 150 deltakerne som var påmeldt på årtes Bukk. For mange blir telt alternativet. Du skal imidlertid ha god sovepose, for på nattestid sniker temperaturen seg ofte under null på denne årstida.

Utfordringer som dette er ren nytelse for en gruskjører

Det er også et alternativ å ligge i sovesal. Får du plass i sovesal eller hytte, trenger du i realiteten ikke å tenke på hverken mat eller sengetøy. Alt kan kjøpes eller leies. Dette er en stor fordel om du vil pakke lett for å kose deg maks på grusveiene opp hit. Vertskapet på Grimsbu er forresten førsteklasses. De står på fra tidlig til seint, for støyende motorsyklister som trenger hjelp til likt og ulikt, og som enkelte tider på døgnet er svært sultene. 150 deltakere er forresten smertegrensa for hva plassen kan tåle. Så til dere som ikke har vært her enda; – ikke kom…

 

Førermøte fredag. Kl. 09.00

Leder i OTC Christian Warg, og lensmann Stig Solbakken under fredagens førermøte

For første gang i treffets historie arrangeres felles turer for de som ønsker det. Men først er det førermøte. Arrangør og leder Christian Warg orienterer om treffet og hvordan vi skal oppføre oss. Han ønsker ikke at noen skal kjøre i utmark. Da kan du få bot, og i realiteten ødelegge for oss andre. Vi oppfordres til å holde oss innenfor det som er lovlig. Mange av veiene er bomveier, men treffavgiften dekker faktisk en del av disse, både i nord og sør. For å informere oss enda bedre, dukker landsmann opp. Han informerer om lovverket rundt ferdsel på grusveier.

Slik oppfatter undertegnede regelverket: Veier som kategoriseres som utmark er ikke lov. Det vil si veier som ikke er opparbeidet for å kunne kjøre bil. Veier uten bære-lag, opparbeidet av traktor eller skogsmaskiner kan karakteriseres som dette. Det samme gjelder stier. Her risikerer du klekkelige bøter om du blir tatt. På grusveier som er åpne og ikke skiltet med ferdsel forbudt, er det lov å kjøre. Det finnes mye diskusjoner om emnet. Noe går på om det er lov å nekte ferdsel på veier som delvis er opparbeidet med statsstøtte ol. Et raskt søk på nettet avdekker en del gråsoner. Diskusjonen får ekspertene ta seg av.

Etter formaningene fra treffleder og lensmann, ble 5 turledere presentert. Tore Silseth hadde tatt initiativ til dette. Han mente at det hadde manglet guidede turer på Bukkerittet. Tur var lagt i området øst og nord for Tynset. Tore hadde tenkt å ta med seg 10 deltakere. Det viste seg at tilbudet var langt mere populært en først antatt, så derfor fikk han med seg flere erfarne førere som guider. Det var nå mulig å melde seg på turer for de mest erfarne førerne til gruppa som skulle på vaffel og kaffe tur. Sistnevnte gruppe ble etter hvert overfylt å måtte deles. Jammen mange som er glade i mc, vaffel og kaffe.

Nok en gruppe fra Bukkerittet koser seg på fine veier i Rondane
Det ble kø i svingen, og flere førere måtte i bakken. Heldigvis ble bare stoltheten skadet
Å passere bommer ble en rutine disse dagene. Ikke få hundrelapper ble trukket av konto i løpet av helgen

Undertegnede meldte seg på ei gruppe i medium nivå. Målet for dagen var nesten 40 mil på grusveier. Av sted bar det, på nokså ruskete grusveier over Gjermundhaugseter og sørover i et vakkert landskap. Det lå stedvis mye løsgrus i veien, noe som innbyr til morsom kjøring. Her var det jammen ikke mange deltakere med «Barbie-dekk» på syklene. Alle stiller med grove knaste-dekk. De fleste syklene er av mellomstor type offroadere eller endurosykler, men en og annen 1200 slang med. Ned fra Gjermundshaugseter var veien veldig steinete. Vannet hadde tatt med seg mye av veimassene. Det var bare å balansere seg nedover. En blindvei tok oss ut Sølndalen, eller Alvdal Vestfjell, som området også kalles. Området er helt nydelig. Du kjører utover et åpent landskap med små høyder og vann. Vi møtte tidligere grupper i fint driv på vei tilbake. Dette var de raskeste gruppene som hadde startet først. Etter Sølndalen satte vi kursen mot Alvdal for bensinfylling. Fra Alvdal fulgte vi en masse flotte veier, før vi kjørte inn Brydalen som var nok en blindvei. I det heletatt kjørte vi gjennom varierende landskap denne dagen. Alt fra veier inne i skogen, langs bekker, elver, og opp på snaufjellet. Alt fra brede grusveier, til smale veier med masse løsgrus. På vei tilbake fra Brydalen, ble det et lite uhell for en av deltakerne. Når det blir kø i en sving gjelder det å ha stor nok avstand til å kunne stoppe. Det ble kø, og trynings på flere. Lav fart ødela imidlertid kun selvfølelsen.

Bomveier av ulike slag.

Grunneier har satt opp betalingsautomat. Det er bare å punge ut. Belønningen er veier i de flotteste områder du kan tenke deg
Christian Warg slo på stortromma, og inviterte 150 gjester til 50 års-lag

Bomveier er det av ulike slag i disse områdene. Enkelte tillater gratis ferdsel for motorsykkel. Andre steder er prisene den samme for bil, med avgifter på både 60 og 70 kroner. Grunneierne har tydeligvis oppdaget et marked, og de vet å utnytte det. For å kjøre Grimsdalen for eksempel, må du ut med 100 kroner for mc. Litt i drøyeste laget synes mange. Det er nok fristende å kjøre forbi. Etter lunsj i Tynset, satte vi kursen mot Savalen, for så til sist å ende tilbake på Grimsbu. 40 mil var redusert til ca. 25. Noe som passet undertegnede svært godt. En super dag, uten et regndrypp, unnagjort sammen med mange hyggelige motorsyklister. Tusen takk til Tore som var vår stødige turleder denne dagen.

50års lag med 150 gjester.

Ta med mat og drikke på grus-tur. Når du er sulten kan du være veldig langt fra folk

Sjefen sjøl og primus motor; Christian Warg fylte 50 år denne fredagen. Han ba likeså godt alle treffdeltakerne på grillfest. Kake vartet han også opp med. Det ble selvsagt bursdagssang gaver og taler. En hyggelig kveld ble til natt. Det fine med dette treffet er at fokus er kjøringa, så natta kommer forholdsvis tidlig. Folk hygger seg, men med måte. Her er det ikke rusing av motorsykler midt på natta. Man vil jo så gjerne få kjørt i disse flotte områdene dagen derpå. Ikke sitte promillefast på campingplassen. Mange må imidlertid bruke kvelden/ natta til skruing for å få sykkelen i stand etter velt og lignende.

Kjøredag 2. Ta med mat.

Arnstein Wike trives som guide på vår andre kjøredag
Det ble lunsj i det fri. Alt spiselig ble samlet inn fra deltakerne, og nøye rasjonert ut.

Vil du ut å kjøre, finner du alltid noen å kjøre sammen med på Bukkerittet. Selv fant jeg gamle kjente, og avtalte kjøring på lørdagen. Det ble en flott tur inn Kakelldalsvegen. Deretter kjørte vi opp Einunndalen og østover, helt til vi kom ned igjen på veien vest for Grimsbu. Det ble lunsj i det fri. Alt spiselig ble samlet inn fra deltakerne, og nøye rasjonert ut. Du må ha med deg litt mat på slike turer. Du vet aldri om, eller når, du eventuelt får kjøpt mat. Det ble en rein kosetur denne dagen. Rundt 16 mil i flotte åpne områder, med gode grusveier og vakker natur. Det er flott i Rondane på denne tiden.

Bukkerittet grand prix ble avholdt på lørdags ettermiddag, i pøsende regn. 5 lag gjorde opp om den prestisjefylte seieren. På hvert lag stilte en deltaker på stor sykkel (over 750ccm). En på mellomstor, og en på liten sykkel. Vinnerlaget besto av: Jonny Krokdal på KTM 950 superenduro, Paulo Bernardi på KTM 690, og til slutt Magnus Berntsen på KTM exc 300. Magnus er forresten OTC´s yngste medlem; 19 år.

Bukkerittet Grand Prix. Her en deltaker i et luftig svev

 

På lørdagskvelden var det premieutdeling, før det ble gjennomført allmøte. Hovedsak: Hvor avholdes Bukkerittet 2018? Nok en gang ble det demokratisk bestemt at treffet forblir på Grimsbu. Arrangøren var dessuten fornøyd med at det ikke hadde kommet inn en eneste klage på oss.

På Grimsdalshytta kan de lage rømmegrøt
Undertegnede til venstre og Kurt Nyborg, koser seg på turens siste kjøredag. Nok en nydelig dag i fjellet

Søndagen brukte vi til å utforske områdene sør og vest for Grimsbu. Det ble rømmegrøt på Grimsdalshytta, før vi lasta syklene opp og satte kursen hjem igjen. Takk for denne gang Rondane. Disse områdene er vi definitivt ikke ferdige med.

Smia mc; med minimesse som ikke er mini.

Tekst og foto: Kyrre Hagen.  Mc-avisa nr.8-2017

Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten. Navnet er imidlertid det eneste som er mini for klubbens messe som arrangeres i juni hvert år. Mini-messa er kommet for å bli, og er blitt et treffpunkt for motorsyklister i området nordre Vestfold/ nedre Buskerud. Messa som altså ikke er mini omfatter ulike mc-relaterte utstillere.

Roy Rikardsen er primus motor for «minimessa». Her på utstillingssykkelen fra Ledena.no
Roy Rikardsen er primus motor for «minimessa». Her på utstillingssykkelen fra Ledena.no

Lengst nord i Vestfold, på Berger uten for Svelvik, ligger Smia Mc. Klubben ble stiftet i 2008, og er et treffpunkt for motorsyklister både i Vestfold, og nedre del av Buskerud. Klubben er aktiv både sommer og vinter, og består av både damer og menn. De har også flere ungdomsmedlemmer som kjører 125. De 51 medlemmene er opptatt av å skape en god klubb, med et godt tilbud for sine medlemmer. I tillegg gjøres en ikke ubetydelig innsats for å skape et tilbud til resten av regionenes motorsyklister, i form av faste søndagskafeer på sommerhalvåret, sosiale aktiviteter og temakvelder på vinterhalvåret. Vi besøker den 6 minimessa i rekken søndag 11juni, utenfor klubbens lokaler.

Terje Bredal fra Speed i Sandefjord, er en erfaren selger. Han trives godt blant oppmøtte motorsyklister.
Terje Bredal fra Speed i Sandefjord, er en erfaren selger. Han trives godt blant oppmøtte motorsyklister.

Selv om regnværet truer med å gjøre dette til en virkelig «mini» messe, dukker det etter hvert opp en god del tohjulinger på plassen. Motorsykkelinteresserte, som er mindre gla i regn, møter opp i bil. Snart er det livlig prat rundt utstillerne. Klubben og utstillerne har fordelt seg utenfor den store parkeringsplassen til Jensen madrassen i Berger. Snart er besøkende i gang med å prøve motorsykler av ulike slag, samtidig som vafler og annet inntas så det holder. Praten går livlig på og mellom standene. Motorsyklister av alle slag er på plass.

Harley Davidson Vestfold stilte på messa for første gang.
Harley Davidson Vestfold stilte på messa for første gang.

Opphavet:

Vi tar en prat med klubbens formann, Roy Rikardsen som kan fortelle at det var en av de lokale motorsykkelforhandlerne; Monsterbike, som tok initiativet til messa i 2012. De ønsket å markedsføre seg på en av klubbens søndagskafeer. De stilt med stand og sykler til prøve-kjøring. Siden første messe, har imidlertid flere leverandører kommet til. I år var hele 8 merker representert.

Motorsyklister som ikke lar seg skremme av regnbygene
Motorsyklister som ikke lar seg skremme av regnbygene

Alle hadde flere sykler til utlån for prøve-kjøring. I tillegg til de ulike merkene var også flere andre utstillere på plass. Sande trafikkskole stilte, med informasjon om kjøreopplæring. Ledena stilte med ulikt kjøre-utstyr til adventure og enduro-sykler, og den unge lovende drag-raceren; Trygve Kjærstad Helgerud, stilte i håp om å skaffe seg sponsorer. Svelvik Røde Kors var innkalt i tilfelle kjøpefeberen tok overhånd for enkelte. I tillegg var NMCU også selvsagt til stede.

Erfarne utstillere fornøyd:

Speed fra Sandefjord var representert med både BMW og Yamaha. Vi tok en prat med Terje Bredal som kunne opplyse at de var godt fornøyd med arrangementet. Særlig i fjor når det var så godt vær og oppmøte. På spørsmålet om de hadde solgt noen sykler på messene, kunne han verken bekrefte eller avkrefte dette, men han mente at messa bidro til salg. Løvås fra Holmestrand var med for fjerde året på rad. Det i seg selv tilsier at de har noe igjen for å treffe oss motorsyklister på denne måten.

Utstillere og besøkene koser seg mellom regnbygene. Til tross for været holt Smia et flott arrangement.
Utstillere og besøkene koser seg mellom regnbygene. Til tross for været holt Smia et flott arrangement.

Harley Davidson Vestfold var med for første gang. Monsterbike har vært med alle år, det var altså 6 gangen for dem. De hadde den klart største standen på årets messe. Det koster ingen ting hverken å komme inn, eller stille med stand på minimessa. Eneste bidrag fra utstillerne er at de sponser gaver til klubbens loddsalg. Smia håper også at de besøkende er både sultne og tørste når de ankommer, slik at de forsyner seg grovt fra kiosk-salget.

Yngste utstiller:

Messas yngste utstiller var definitivt Trygve Kjærstad Helgerud på 14 år. Trygve ledet på dette tidspunktet NM i sin klasse, med sin Kawazaki ZX600R dragracer.

Yngste utstiller var definitivt Trygve Kjærstad Helgerud på 14 år. Med sin Kawazaki ZX600R dragracer, jakter Trygve seiere og sponsorer.
Yngste utstiller var definitivt Trygve Kjærstad Helgerud på 14 år. Med sin Kawazaki ZX600R dragracer, jakter Trygve seiere og sponsorer.

Mamma er ensom sponsor, og ønsker seg nok flere sponsorer på lista: Dette vil kunne å gi gutten med de store ambisjonene muligheten. Sykkelen er bygget med blant annet forlenget bakramme og luftgiring. Rekorden for Trygve så langt er 7.37. Dette er fjerde sesongen til Trygve, som begynte å kjøre allerede i 2014. Teamet mor og sønn farter rundt på ulike drag-striper i Norge og Sverige, og Trygve ligger på 4 plass i EM så langt. Sykkelen er knalltøff, og vi i MC-avisa ønsker han lykke til både med resultater og sponsorjakt.

Søndagskafe:

Søndagskafe har i flere år vært en annen av Smias aktiviteter. På søndager legger mange av områdets motorsyklister turen fra Drammen og ut til Berger. Andre kommer fra Hurumhalvøya med ferge, eller fra Vestfold via Sande.

Elisabeth Wårum og Rolf Buhaug vurder ny sykkel. Toppboksen på denne var av akseptabel størrelse.
Elisabeth Wårum og Rolf Buhaug vurder ny sykkel. Toppboksen på denne var av akseptabel størrelse.

På en typisk søndag er omtrent 60 sykler innom den gjestfrie klubben, som stiller med kaffe, vafler og varme pølser. Søndagskafeene gjennomføres på sommerhalvåret, men krever mye av klubbens medlemmer. Å bemanne søndagene er en utfordring. Vi håper imidlertid at Smia løser dette, og fortsatt holder åpent.

NMCU`s Benny Larsen drømmer seg bort
NMCU`s Benny Larsen drømmer seg bort

Blir større:

Fra sin spede start, har minimessa utviklet seg til noe som på ingen måte er en mini-messe. I 2016 ble besøkstallet toppet med totalt 600. Da var det registrert over 400 sykler inne på plassen samtidig, kan Rikardsen fortelle. Årets regnvær satte imidlertid en effektiv stopper for gjentakelse av dette, men til tross for dårlig vær var det ganske mange som stilte for å se, prate og prøve motorsykkel. Fordelen i år ble at det var ganske enkelt å få prøvd syklene.

Undertegnede fikk røve 6 potente adventure sykler på rekke og rad. Her Africa Twin med automatgir.
Undertegnede fikk røve 6 potente adventure sykler på rekke og rad. Her Africa Twin med automatgir.

På en liten stund hadde undertegnede, som har en forkjærlighet for adventure sykler, vært ute på Suzuki DL 1000, Honda Africa Twin, Kawa Versus 1000, Aprillia Caponor 1200, BMW GS 1200 Rally og Yamaha XT 1200 Super Tenere. Dette gjorde det enkelt å sammenligne de ulike modellene. Dette var bare noen av mange sykler som forhandlerne stilte til rådighet. Her var det både Classiske custom sykler, R-sykler og annet tilgjengelig. En blid Roy Rikardsen kunne fortelle at selv om messa på ingen måte er mini lengere, ønsker Smia å beholde navnet. En ting er sikkert. Messa er kommet for å bli, og utstillerne spør om å få komme tilbake.

Benelli TRK 1130 Amasonas er slettes ingen vanlig sykkel på norske veier. Den oser Italiensk testosteron og maskulinitet.
Benelli TRK 1130 Amasonas er slettes ingen vanlig sykkel på norske veier. Den oser Italiensk testosteron og maskulinitet.

Neste års messe arrangeres søndag 3juni. Da er Smia 10 år, og vi er sikre på at arrangementet kommer til å bli noe helt spesielt.

På tur med Kyrre