Tekst og foto: Kyrre Hagen

Finnes det noen mennesker på Primustreffet i år, undret vi oss. Dette måtte vi finne ut av. Vi tok ut sykkelen i det nydelige været og satte avsted mot Fjorda.

Været var aldeles nydelig, sånn 5- 7 varmegrader, og helt opp til Bjonevika var det nærmest tørre veier. Herfra og oppover var det imidlertid mer enn spennende. Veien var stort sett dekket av is, og den var stedvis råtten, noe som førte til at framhjulet stadig ville en annen retning en oss. Ja for jeg hadde til og med passasjer, noe som ikke var noe problem for XTén. Heldigvis hadde vi nye piggdekk.

Vel framme på Fjorda stå det sykler i veikanten, men med mye større avstand enn vanlig. De nasjonale smittevernreglene sier jo at man må ha faste plasser på slike arrangementer. Det var ikke noe problem på Primus, for folk camper jo der de alltid har gjort; altså på sin faste plass. Når ikke dansker og tyskere klarer å komme over grensa blir det automatisk god plass.

Ikke noe arrangement

Nå er det jo sånn at dette ikke er et arrangement, men de som er interessert i dette vet akkurat hvilke helg andre som er interessert i det samme pleier å møte opp på Fjorda. Årets oppmøte bar preg av vanskelig grensepassering, og ingen utlendinger var å se. Dvs., det var vist en, uten at vi klarte å identifisere vedkommende. Skal vi tippe hadde ca. 50 personer tatt turen opp, for å sjekke om noen andre hadde gjort det samme.

På Fjorda var været som sagt påskestemning, og folk koste seg alt de kunne klare. Jakka måtte av, det var rett og slett for varmt, og vi koste oss med kjentfolk, mens vi tilberedte lunsj på medbrakt primus. Stemningen her oppe er helt topp og vi vil påstå at vintermotorsyklistene nok er de aller hyggeligste som ferdes på to hjul. Hjemveien ble omtrent like spennende som ankomsten, og i det sola gikk ned var vi trygge nede på den tørre asfalten på E16.

Så får vi bare håpe vaksinene hjelper, og at alle som ønsker seg til Primus får muligheten igjen i 2022.