Tekst: Kyrre Hagen        Foto: Kyrre Hagen og Lenka Leginova

Tror du at det ikke finnes muligheter for motorsykkelkjøring på vinteren? Da tar du grundig feil. Vinterens absolutte høydepunkt heter nemlig Rally Knuten – et løp som er åpent for absolutt alle med sans for pigg, frost i barten og gliset litt på snei. Her kjøres det på flotte, smale og svingete veier fra Sølvgruvene i Kongsberg og helt opp til Knutehytta. Og ja – Kenny Dundee var selvsagt på plass.

Det heter rally, men løpet er i realiteten det utenlandske motorsyklister forbinder med rally, et treff. Bare helt utenom det vanlige – og med betydelig større innslag av snø, is og selvtillit enn hva sunt er. Rammen er Knutehytta på en fjelltopp vest for Kongsberg, og en aldeles nydelig, smal, svingete og bratt skogsbilvei som slynger seg opp gjennom åsen. Ni kilometer senere – hvis alt går bra – er du på toppen.

Klar for bråk og balansekunst

Tradisjonen tro var det oppmøte oppe på hytta, med innregistrering klokken 17. Men Kenny var selvfølgelig tidlig ute for å teste løypa – og egne ferdigheter – først. Med sin Husqvarna FE 350, utstyrt med langpigg, hadde han det perfekte verktøyet for snødekte vinterveier. Eller, som Kenny selv ville sagt: helt riktig redskap til helt feil føre. Også kompisene Grisebonden, Svein Helge, Arnstein og Knut var på plass – alle bevæpnet med tilsvarende vintervåpen.

Idealtid – og fullstendig uinteressant for de fleste

Det kjøres på idealtid, selv om de færreste virker nevneverdig opptatt av akkurat det. Syklene skal ha både lys og skilt, og siden veien opp til Knuten er åpen for vanlig trafikk, gjelder helt ordinære trafikkregler.

Det gis også fordel for gammel sykkel. Jo nyere doning, jo flere straffepoeng. I praksis betyr dette at du må ha et kjøretøy som burde stått på museum, om du i det hele tatt skal ha håp om å vinne noe annet enn applaus.

Førermøte – og streng pekefinger

Før start ble det holdt førermøte for de 45 påmeldte. Hørtvedt gjennomgikk de strenge reglene, og gjorde det krystallklart at brudd på disse kan føre til utestengelse.

I 2017 hadde en mopedeier trimmet sykkelen. Det ble ikke godt mottatt. Resultatet var 11 måneders utestengelse – og livsvarig skam ved bålpanna.

Alt fra splitter nytt til skrapmetall med sjel

Blant syklene som stiller til start er det en herlig miks av moderne endurosykler og ekte klassikere – som Jawa 250 og 350, Norton 500 og Harley Flat Head på piggdekk.

Mellom disse finner vi en solid gjeng Yamaha XT og TT 500, samt endurosykler fra syttitallet – både Husqvarna og japanske totaktere som høres ut som de går på ren entusiasme.

I piggfrittklassen er det også mange morsomme innslag – de eldste helt tilbake til tidlig femtitallet. Her er det kort sagt mer sjel enn bremser.

Klare for start

Fra Saggrenda er det start tre og tre, med den store piggklassen først. Kenny, Grisebonden og Svein Helge stiller likt til start. Et øyeblikk av stillhet. Et nikk. Litt unødvendig gassing. Så går det – rett og slett – så det griner oppover gjennom skogen. Enkelte partier er virkelig løse. Framhjulet stikker av i løssnøen før det igjen finner grep, og noen må en rask og ufrivillig tur ut i grøfta. Heldigvis er snø et overraskende behagelig underlag å legge seg i. Kenny stusser i et kryss. Grisebonden fyker forbi. Han har fått blod på tann – og pisker «DRen» alt den tåler oppover bakkene. Det er tydelig at her er det ikke idealtid som gjelder. Her er det ære.

Publikum, bål og full stemning

Løpet er populært blant lokalbefolkningen på Kongsberg. Flere steder langs løypa har folk rigget seg til med bål og fakler mens de følger deltakerne oppover bakkene.

Her heies det på absolutt alle. Og underholdningen er upåklagelig – både på og utenfor veien.

Saft, flammer og ny motivasjon

Ved Sachsen er det stopp, og tiden noteres på lappen. Her nytes det varm saft ved bålpanna, og det er påfallende hvor raskt slitne førere blir entusiastiske igjen når koppene kommer fram.

Det tar ikke lang tid før kjørelysten melder seg. Den siste delen av løypa er – om mulig – enda flottere enn den første. Det svinger voldsomt, terrenget er vakkert, og løypa snor seg mellom små dammer, snødekt granskog og utsikt mot radiomasta på Knuten, som ruver på den høyeste toppen.

Svein Helge og Kenny kjører sammen, og klokker likt inn ved målgangen – der Arkitekten har fått den ærefulle jobben som funksjonær.

Bankett – og fullstendig fravær av pallplass

Etter løpet er det bankett og premieutdeling. Kenny og gjengen fyller et helt langbord og går løs på dagens gryterett med samme entusiasme som de tidligere hadde i bakkene.

Når det er klart for premieutdeling, er det imidlertid liten spenning i egen leir. Med tempoet gjennom skauen er de milevis unna alt som minner om pall – men til gjengjeld svært nære både dessert og kaffe. Og det er jo også en form for seier.

Avskjed og hjemtur

Årets eventyr er over. Etter premieutdelingen venter en siste tur ned de svingete veiene før gjengen skiller lag – og syklene lastes opp på tilhenger igjen.

Langpigg og salta asfalt er nemlig en kombinasjon som er fullstendig uaktuell for Kenny Dundee & Co. Rett og slett for mye fornuft.

Om du tenker at dette kan være noe for deg, er det bare å følge med på hjemmesidene til Hørtvedt & Co. Søk opp Rally Knuten, så finner du alt om løpet.

Atmosfæren er uhøytidelig, kjøringen er fantastisk – og det er bare å begynne å glede seg til januar neste år.

Blir det nytt rally, kan vi nesten garantere én ting:
Dette er en opplevelse du sent – og sannsynligvis litt stiv i nakken – ikke vil glemme.