Touringtreffet på Beitostølen

Av Tore Huseby og Kyrre Hagen.

Forhandler av Yamaha og BMW motorsykler i Vestfold, Speed Motorcenter inviterer på Touringtreff, kan det være noe tro? Tenkte Team HH, MC-Avisas svar på Hugin og Munin.  

Mange sykler var allerede på plass når vi ankom Beitostølen

Som sagt, så kjørt:

Teamet besluttet fluksens å kjøre sammen opp til årets utgave av dette touringtreff – en ytterst interessant opplevelse da Hagen insisterte på å prøvekjøre Husebys gubberæser, en BMW 1100 S fra det herrens år 2003. Hagen er en lang mann og han måtte faktisk foldes sammen tre ganger før han var vel plassert i salen.  Huseby på 174 cm. fikk da det helt omvendte problem, Hagens motorsykkel er en meget høyt hevet KTM 1290, tilpasset eieren på beste måte. For Huseby ble det som å kjøre en femtrinns gardintrapp påmontert to hjul. Fordelen var muligheten for å dingle med beina både rett fram og i svingene uten noen sjanse for at tærne subbet bakken.  Ulempen er at man må hoppe av og på sykkelen i fart – ellers velter den bare. Så da Randsfjorden tok slutt bytta vi tilbake igjen, for da hadde begge beina til Hagen nesten daua av blodmangel. Vel plassert på egne sykler kom vi greit fram i godvær til hotellet Radisson Blu på Beitostølen. Det var lett å se hvor vi skulle, for Speed MC hadde tatt med seg halve butikken, nesten hele staben og alle reklameplakatene sine, og et par hundre motorsykler sto allerede utenfor hotellet da vi ankom.

Velkomst og suvenirbutikk i resepsjonen på Radison Blue
Yamaha er med

Velkomsten:

Terje Bredal fra Speed MC i Sandefjord ønsket de nesten to hundre gjestene, velkommen ved å fortelle at Speed arrangerer dette «Touringtreffet» for fjerde gang.  Da de begynte med dette tenkte de egentlig at alle forhandlere i Norge som ville kunne være med, men av femti skriftlig spurte svarte 49 ingenting, og den femtiende takket pent nei.  Gode erfaringer med Radisson Blu på Beitostølen, samt den fantastiske naturen på stedet, gjør at man velger Beito selv om det er langt og krevende å få fraktet femogtjue sykler fra Sandefjord og tilbake.

Også i 2019 og i 2020 blir det Touringtreff på Beito, og dette skjer i månedsskiftet August/September, Terje Bredal avsluttet velkomsten med å informere om helgens program, og det innbefattet både mat, kjørekurs, prøvekjøring av årets motorsykler, kulturinnslag og ymse kjøreturer på valgfritt underlag, så lenge en valgte mellom grus eller asfalt.  Team HH bestemte fluksens at vi skulle dele oss slik at vi fikk oppleve både grusgjengen og asfaltgjengen under lørdagens turer.  Huseby tok asfalten, Hagen tok grusen.

Espen Anders Sele instruerer i grusgruppa

Lørdagens fellesturer.

Etter en solid frokost var det bare å sale opp syklene og stille seg opp i riktig gruppe. Huseby oppdaget nokså raskt at han hadde kjørt over Valdresflya i langt raskere tempo ved tidligere anledninger – målet for de ca 35 syklene var Vågå og retur innom det kjente Ridderspranget.

Huseby er dessverre ingen god køkjører, og reddet derfor dagen ved å råkjøre litt foran og bak i feltet for å kunne ta noen bilder av øvrige deltakere. En dårlig unnskyldning, som fotograf er han ikke mye å skrive hjem om.

Gjermund Ruuds modifiserte Tracer 900, og i bakgrunnen ser du Edvard Fjæres FJR Adventure.

Da gikk det nok bedre for fotograf Hagen, som stilte i grusgruppa til verksmester og guide for dagen, Espen Andersen Sæle. En lang rekke råtøffe adventuresykler, samt en noe fremmed FJR «Adventure» tilhørende Edvard Fjære la ut på grusveiene fra Bygdin.  Fjære hadde kun modifisert FJR’en ved å plukke av sidekoffertene. Grusveiene var reneste parketten til å begynne med, og i likhet med Huseby, kom Hagen til akkurat samme løsning.

Med fotografering som unnskyldning var det fritt fram for å tømme girene for å få avstand til feltet. Siste del av grusturen, fram mot Ridderspranget, var i gjennom småskauen, og på adskillig dårligere vei. Her gjaldt det å passe på for det var mange kuer langs veien. I et lite skogholt hadde selveste julenissen sluppet alle reinsdyra sine på sommerbeite, og det var bare å vente til disse forlot veien. Reinsdyr er som kjent Norges svar på de indiske hellige kuer – ingen kødder med Rudolf ustraffet.

Vi kjører Jotunheimveien fr Bygdin til Ridderspranget
Herlige grusveier
På Ridderspranget ver det disket opp med mat for deltakerene.

Gruskurs for de interesserte.

Etter lunsj på Ridderspranget bestående av skikkelig motorsykkelmat; Hamburgere og pølser, bar det tilbake til Beitostølen i adskillig friskere tempo. Deretter gikk Huseby på hotellrommet for å grue seg til å holde dagens foredrag for motorsykkelforsamlingen, mens  Hagen fråtset i prøvekjøringer av nye Yamahaér og BMWér, og toppet det hele med å bli med Terje Bredal på en slags offroadskole for nybegynnere.  Er du en nybegynner og ikke har kjørt en moderne adventuresykkel, er nok dette en liten aha-opplevelse i positiv forstand, og Bredal var både tålmodig og pedagogisk. Nå er ikke Hagen en nybegynner i faget, så det ble at man spant og sladdet alle steder der dette var mulig.  Leik og moro kan man holde på med til helt til man dauer, samme hvor gammel en blir.

Team HH blir med Terje Bredal på gruskurs.

Kulturinnslaget:

Årets kulturinnslag var altså at Huseby, nå plutselig som representant for MC-Avisa, skulle holde et timelangt foredrag om «Den norske motorsyklisten, hvem er nå det?»  Dette er jo som kjent slett ingen ensartet gruppe, så det ble nødvendig å dele motorsyklistene opp i ymse undergrupper. Stinn brakke og mange som lo og ingen som slo – så da er konklusjonen at dette gikk tålelig bra, selv om kanskje noen følte seg litt utlevert.  Husebys fremste egenskap som motorsyklist er egentlig at alt som kan gå galt, har gjort det, mest på grunn av livslangt slurv, omfattende latskap og en evig trang til å måtte prøve «om ting går» – så historiene kan bli både mange og lange, etter femti år på to hjul. MC-Avisas «Ompe» var også på plass og delte ut så mange MC-Aviser han orket, til alle som ville ha.

Lørdagens koser var Tore Huseby. Kåserie om hans opplevelser på motorsykkelen fikk latteren til å strømme gjennom salen

Deretter var det en elegant treretters middag, og kvaliteten på denne avspeilte fullt ut at det her var snakk om motorsyklister i fast arbeid, med jevnt innkommende månedslønner. Men koster det, så smaker det og Speed skal ha kreditt for at de har greid å diskutere seg fram til en levelig pris for all moroa.

På kvelden var det løs snipp, litt tøysete allsang, et heidundrende stev fra treffets eneste sidevognsentusiast Benn Inge Velde i Karmøy MC-klubb, og mye annen moro. Ypperlig stemning, som inkluderte alle.

Mai-Britt Johansen tar sine første meter på grus denne helga.

Kvalitetsopplevelse:

Det må sies at vanligvis er vel ikke forhandlere de beste til å arrangere slike treffsamlinger. Det blir lett mye unødig reklamepreik og liknende mas.  Dette var et klart unntak i så måte.  I årenes løp har Speed MC vokst seg store i Vestfold, og er åpenbart godt likt av veldig mange kunder.  Rosen var skyhøy fra mange av deltakerne.  For eksempel fortalte et ektepar fra Rollag. Olav og Anne Traaen Hovda, at de hadde vært med flere år og koste seg glugg hver eneste gang.

Gjennomgangstonen som gikk igjen var at på Speed MC er alle hyggelige, hjelpsomme og kunnskapsrike. Det later til at Speed bruker dette arrangementet først og fremt for å gi noe tilbake til sine kunder – som en takk for lojaliteten som kundene viser.  Nå skal det sikkert erkjennes at de kundene som har noe å klage på, kommer vel neppe på dette treffet.

Team HH`s Hagen har aldri sittet på en motorsykkel med revers. Det er nå historie.

Et  heldig faktum er at da Speed en gang i tida endte opp med sine MC-merker, så har de så til de grader skutt gullfuglen – både Yamaha og BMW selger som hakka møkk i Norge, og har gjort det lenge.  Fordelen med dette er at en som kunde vet at firmaet du har kjøpt sykkel hos, ikke er vekk i morgen.

Maten på Beitostølen var det ingenting å utsette på.

Neste års treff.

Søndagen var det frokost og avgang i fri dressur og det var da klart at neste års treff blir i månedsskiftet august/september 2019 og Speed MC håper da at enda fler motorsyklister tar seg bryet og kommer. Om du er kunde på Speed spiller ingen rolle, heller ikke hva slags sykkel du kjører. Og skulle det være andre forhandlere som føler seg kallet har de her en gyllen anledning til å møte kundene sine i sosiale sammenhenger, der handel og vandel for en gangs skyld er underordnet litt hotell-liv, motorsykkelfellesskap, litt fest og mye moro.

Denne karen dro tidlig hjemover på søndagen. Han skulle «bare» til Kirkenes