Fra Racing til Touring

Vi har pakket syklene, og er klare for tur til Lofoten. Vi skal reise rett etter jobb. Ruta er lagt for en koselig tur på 11 dager, med lavvo og alt som hører til for å ha det trivelig. Vi skal ta strake veien til Namsos, for deretter å kjøre ut til kysten, og følge kystriksvei 17 oppover.  Annette sin Hornet 600 er pakket med softbags, tankveske og en hel haug bakpå. Hornetén er sykkelen som Annette har hatt til øvelseskjøring, og nå noen år med lappen. Hun har vært kjempefornøyd, men ønsker seg en litt større og grommere sykkel.

Mens jeg venter på at dagen skal bli ferdig sveiper jeg innom finn.no. Der står den, til salgs her i Drammen. En lekker svart Honda VTR Firestorm, med gromme potter. Jeg tar en telefon, og overtaler henne til å reise for å prøve den. En time senere brommer det på utsiden av kontoret, og under hjelmen ser jeg ett smil fra øre til øre. Sykkelen er så godt som solgt. Vi ordner alt det praktiske. Horneten settes igjen i butikken for salg, og vi drar avsted med ny sykkel. Dette er sommeren 2010.

Vi er på vår første tur med ny sykkel i Lofoten året er 2010. Ei knall stolt jente på drømmesykkelen sin. 

VTRén har vært en trofast følgesvenn i årene etter dette. Lofotenturen var flott, og året etter ble det en fin tur i alpene. Alpeturen ble omtrent 500 mil, og satte sine spor i form av stiv nakke. Denne måtte løses opp med et utall fysikalske behandlinger, og det gikk med ett fjell paralgin forte. Sykkelen var grom, men fungerte dårlig på langturer. Annette var imidlertid svært så betatt av denne sorte skjønnheten, og lite villig til å vurdere alternativer. Imidlertid var plagene såpass, at dette var medvirkende årsak til at hun innimellom valgte passasjertilværelsen, fremfor å kjøre selv. Noe måtte gjøres dersom ikke dette forholdet skulle ende med brudd. Annette er ikke enkel å endre, så da fikk vi se på alternativer med å endre VTRén. Skulle forholdet reddes måtte helt klart en av dem tilpasse seg.

Feste til veskesettet bak fothvilerfestet under tilpassing. Disse syntes nesten ikke etter ombyggingen. 

Bakre feste for koffertsettet på plass. Dette ble solid. 

Sittestillingen var hovedproblemet rent helsemessig. Nakke og håndledd. En annen begrensning var lastemulighetene. Vi er glade i å reise på turer, både korte og lengre. Gjerne med lavvo og alt som skal til for komfortabel camping. Å surre opp sykkelen med softbags og oppakning er arbeidsomt, samt lite beskyttende under regnvær. Halvparten av bagasjen blir våt nesten uansett hvordan du gjør det.

Ombyggingssettet fra Spiegler Performence Part er på plass. Kåpa er kappet for å få fult styreutslag. Dette var millimeterarbeid. 

Vi begynte med sittestillingen. En bekjent av meg hadde bygget om VTRén sin med streetfigther styre. Jeg viste at ombyggingen ville medføre lengre bremse og kløtsjslange. Hva annet som manglet viste jeg ikke. Mye kunne kjøpes på Biltema, men etter noen timer på internett endte vi opp med å bestille ett ombyggingssett fra Spiegler Performance Parts. Settet skulle inneholde alt vi hadde behov for. For å få ett enda mer moderne utseende på sykkelen bestilte vi ny underkåpe. Sykkelens originale underkåpe er en stusselig liten sak.

Den første koffertramma tilpasses sykkelen. 

Det begynner å ta form. Sykkelen måtte vatres opp, slik at vi kunne ta mål. 

Delene ankom, og det ble en helg med skruing i garasjen. Montasjen gikk greit, men utfordringen kom i forbindelse med kåpa. Styret var hevet ca 12cm, og samtidig havnet et godt stykke lengre bakover. Vi hevet dessuten sykkelen ca 10mm på gaffelen i front. Kåpa tillot imidlertid kun ett minimalt styreutslag. Her måtte det modifisering til. Til dette brukte jeg en Dreml. Den var effektiv både til å skjære i kåpe, og vindskjerm. Målet var å fjerne så lite som mulig av kåpa. Dette tok en del tid. Annette prøvesatt sykkelen underveis, men var ganske skeptisk til hele ombyggingen. Endelig var det klart for prøvetur i gata, med en haug av nabolagets unger som tilskuere. Jeg fikk kjeft for ikke å bruke hjelm på turen som var hele 30 meter hver vei. Jeg var imidlertid overbevist om at ett mirakel var skjedd i forhold til sykkelen. Det var klart for en lengre testtur. Denne gangen med hjelm. Jeg kjørte oppover gamle Lierbakkene, og merket den enorme forskjellen, dette var morsomt. R-entusiaster nyter jo å ligge med haka i asfalten, men til vanlig kjøring på norske veier, var nå kjørestillingen blitt utrolig mye mer komfortabel. Sånn kan du sitte å kjøre i timevis. Så var det klart for Annette. Hun er født like skeptisk og pessismtisk som Ludvig i Flåklypa, og det kom mange kommentarer i intercomen i det vi la i vei. Er dette trygt? Er noe løst? Jeg syns den går litt rart jeg, bla bla bla. Turen gikk imidlertid bedre og bedre, og jeg så at kjøringen var bedre enn på lenge. I grunn hadde hun kjørt Horneten mye bedre enn hun hadde klart med denne sykkelen. Nå var gamle takter på vei tilbake. Dette ble bekreftet på de neste turene. Kjøregleden og ferdigheten kom tilbake. Den nye underkåpa var også montert, og hun syntes sykkelen var mer sexy enn noen gang.

Langtur sommeren 2014 før ombyggingen. 

Sykkelen lastet for telttur. Sittestillingen er ikke helt optimal.

En touring sykkel trenger skikkelig kofferter. Spesielt når du trenger en koffert til sko, og den andre til toalettsaker, sminke og alle de greiene der. Utvalget av kofferter til VTR er imidlertid veldig begrenset, og investeringsviljen var liten, da sykkelen jo er noen år. Det ble igjen en del besøk på finn.no før jeg endelig fant ett brukt Givi veskesett type V35. Sidevesker, toppkoffert og alle fester, hos Alf Grangård, i Sarpsborg. Kr 3.000,- var rene røverkjøpet. Veskene kan knapt nok ha vært brukt. Settet hadde stått på en Yamaha XJ6, og jeg var klar over at ingen av festene ville passe.  Da er det greit å ha gode mc-kompiser som kan hjelpe. Jeg avtalte med Erik i klubben. Han er god til å sveise, og har tilgang et svært mekanisk verksted, med alt du kan tenke deg. Vi må se om vi kan få satt de originale festene på sykkelen, og deretter tilpasse rammen som veskene sitter på, sa Erik. Dette gikk veldig greit, og snart hadde vi satt på festene. De synes nesten ikke. Du må vite om festene for å se dem, noe som er fint når sykkelen kjøres uten vesker. Etter dette kappet vi av alle beina på rammen bak veskene, og tilpasset disse til festene på sykkelen. Sykkelen har monterte mini blinklys, dette passet godt, og medførte ikke konflikt med veskene. Resultatet ble elegant. Så var det å tilpasse feste til toppboksen. Hele ramma består nå av en del som kneppes på med 3 låseskruer på hver side. Deretter er det bare å sette koffertene på plass. Bokstavelig talt så enkelt at Annette kan sette dette på selv. Nylakkerte lange negler er ingen hindring. Siste hånd på verket ble gjort ved at alle delene ble pulverlakkert før montering. Det ble prøvekjøring med fult koffertsett. Sykkelen ble jo nesten dobbelt så stor, men sjåføren hadde ingen problemer med å manøvrere. Hun har jo tross alt kjørt min FJR i en periode jeg selv ikke fikk lov til å kjøre.

Her er resultatet etter ombyggingen. Sittestillingen ble super. Turbulensen fra kåpeglasset treffer perfekt. Veskesettet ble veldig fint. 

Vips så har vi bygget om R sykkelen til en behagelig Touring sykkel med en fin kjørestilling tilpasset sjåføren, og plenty plass til sko, sminke, kjoler, og alle de tingene en dame skal ha med på tur. Det var en gang en VTR Firestorm….. Neste sesong er Annette klar med en Firestorm Touring. Vi gleder oss til lange turer, som kan nytes uten vond nakke, og plenty plass til oppakking.

Mc-avisa nr. 3 – 2015