Stikkordarkiv: gruskjøring

Bukkerittet 2021

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Blikk – Balanse – Bånn gass. Dette var slagordene for årets bukkeritt, som var fulltegnet et par timer etter annonsering. Gruskjøring er populært som aldri før, og årets deltakere fikk en flott helg med «hele» Rondane som lekegrind.

Andre helgen i august, gikk arrangementet Bukkerittet av stabelen. Arrangementet har i mange år vært avholdt på Grimsbu turistsenter i Folldal, som også var årets lokasjon. Dette er ikke uten grunn, for her er det gode innkvarteringsmuligheter i form av rom, hytter, leiligheter, sovesal og telt. Alt er i flittig bruk, og dersom du vil sikre deg egen hytte må du belage deg på å stå på venteliste i flere år. I tillegg er dette et gruseldorado, med et stort nettverk av grusveier som er åpent for allmenheten. Området er enormt, så det er bare å spre seg utover. Her får du nærmest hele Rondane som tumleplass. Utsikten du får fra Tronfjell er magisk, det samme er en tur gjennom Einunndalen, men i tillegg er det så mye mer. Koronarestriksjoner gjorde at kun 200 deltakere kunne være med på årets arrangement. Disse plassene var det rift om, og treffet var derfor fulltegnet på rekord tid. Etter at 176 var påmeldte, stoppet arrangøren registreringen, og de siste 24 plassene ble tildelt etter loddtrekning blant de over hundre som sto på venteliste. 200 deltakere er nok uansett maksimalt av hva arrangøren ønsker i fremtiden også, med tanke på stedets kapasitet samt belastningen på veiene i området.

Til og fra.

Til Grimsbu kommer gruskjørere fra hele landet. Mange kombinerer turen til Bukkerittet med ferie, og legger opp spennende ruter hit på grus. Felles for de fleste er at syklene er skodd med skikkelige knastedekk, og at oppakningen er minimal. De mest ekstreme kommer imidlertid med lettere endurosykler på tilhenger. Vår tur til bukkerittet besto av nesten sammenhengende grusveier fra Bromma i Hallingdal, til Folldal, via nydelige Grimsdalen. På returen kjørte vi grus nesten fra Grimsbu til Skarnes. Dette sammen med gruskjøring både fredagen og lørdagen gjorde helgen super.

Torsdag til søndag.

Treffet åpnet torsdagen, men allerede på onsdagen var mange på plass. På fredagen startet dagen som vanlig med førermøte kl.9.00. Her ble det oppfordret til lovlig kjøring, og til å betale for de bompasseringene som ikke var inkludert i treffavgiften. På denne dagen var det også lagt opp til guidede turer. Her var det forhåndspåmelding, og turene var fylt til randen. Nå er det ingen krise om du ikke får plass på en guidet tur på Bukkerittet. Her er nemlig nok av folk som er godt kjent i området, og som gjerne tar deg med på en tur om du tør å spørre.  

Det er gruskjørere i alle ferdighetsnivåer på Bukkerittet. Det er også svært hyggelig at fler og fler kvinnelige gruskjørere kommer til. De fleste av disse ville gjerne være med den svenske grusguruen og sjarmøren Elving Solli på tur. En lungn og koselig svenske med grått skjegg og pipe, som har kjørt alle grusveier som er verdt å kjøre. Vi ble med gruppa hans på tur. Ferden gikk i rolig tempo, med hyggelige stopp. Underveis ga Elving nyttige tips om gruskjøring, og han hadde til og med en sjokolade på lur til deltakerne. Vi forlot gruppa på toppen av Tronfjell, da en av de kvinnelige deltakerne tydeligvis var ute etter å treffe en mann. Dette gjorde hun ved å kjøre på undertegnede, noe hun på lørdagens fellesmøte mottok en utmerkelse for.  Fra Tronfjell fulgte undertegnede gruppa til den erfarne gruskjøreren Jan Erik Skogstad. Her var tempoet et litt annet, og utfordringene på et annet nivå. Vi fikk prøvd oss skikkelig på turens siste etappe, der vi kjørte langt oppunder den gamle taubanen som fraktet malm fra Folldal til Alvdal på begynnelsen av 1900 tallet Taubanen gikk over en imponerende strekning på hele 34 km. Om dette var vei eller ei steinrøys kan diskuteres, men skikkelig morsomt var det.

Chaising Borders

På fredagskvelden var det felles grillmiddag, med årets brygg av Bukkeølet som tilbehør. Maten var nydelig, men været tvang etterhvert deltakerne inn. Senere på kvelden ble det holdt et foredrag av Christian Mørck Røde og Peter Solnør som fortalte om sine to år på tur fra nord til sør i Amerika, og senere fra Sør Afrika til Nordkapp. Et svært underholdende og inspirerende foredrag, med flotte bilder og underholdende videoinnslag. Det var svært spennende å følge de to gjennom historiene som ble fortalt.

Årets oppgjør på crossbanen.

Lørdagens regnvær satte «som vanlig» en liten brems på kjøringen, selv om noen trosset været. Vi tok turen gjennom Einunndalen på et føre som mildt sagt var spennende. Med mine dekk var det omtrent som å balansere et såpestykke gjennom smør (ikke knastedekk). Spennende med andre ord, og en god øvelse i balansekunst. Til tross for været skulle årets utgave av Bukkerittet gjøres opp. Dette er en lag-konkurranse med tre førere på hvert lag. En med liten lett sykkel, en med mellomstor, og en med stor adventure sykkel. Resultatene ble som følger:

Førsteplass: Christian Røde, Jon Olav Holte og Einar Robert.

Andreplass: Paolo Bernardi, Jon Solnør og Jonny Krokedal.

Tredjeplass: Lars Holt, Einar Conders og Magnus Berntsen.

Fjerdeplass: Henrik Hassem, Andreas Rønning Olsen og Odin Larsen.

Laget ble nummer fire hadde flest runder på crossbanen, men ble henvist til en fjerdeplass, da en av de lagkameratene ikke var påmeldt på treffet.

Litt om OTC som arrangerer treffet

OTC er en klubb for entusiastiske offroadkjørere, fortrinnsvis med stor offroad-motorsykkel. For et symbolsk medlemskap er du medlem i klubben så lenge du vil. Hvor mange medlemmer som egentlig finnes er litt usikkert, da eneste registrering er innmelding. Noen av medlemmene er kanskje ikke motorsyklister lengre, mens andre kanskje ikke lengere er i live engang. På klubbens hjemmeside opereres det med 2141 medlemmer, men på klubbens facebook gruppe er det nærmere 4000 personer som følger sidene. På sider deles likt og ulikt, men felles er bestandig at det har noe med kjøring, utstyr eller turer å gjøre. Klubben ble stiftet i 1997 eller i 1998 har vi fått opplyst av klubbens leder Christian Warg. Årlig arrangerer OTC Bukkerittet, andre helga i august. Bukkerittet har vært arrangert flere steder, men de siste 12 årene har treffet vært lokalisert i Folldal, på Grimsbu turistsenter. Nytt av året er nå at OTC endelig er registrert i Brønnøysund registrene. Et slags årsmøte vil derved bli gjennomført under treffene på Grimsbu, der flest medlemmer er samlet.  

Kjempeinnsats

Til slutt må vi bare berømme den innsatsen som legges ned både av sentrale personer i OTC, og vertskapet på Grimsbu. Alle disse står på fra morgen til kveld for at vi deltakerne skal ha det bra, og alltid ha det de trenger. Det er rett og slett imponerende. Vi får bare håpe de aldri går lei av dette. I tillegg må vi berømme alle treff deltakerne. OTC er som en stor familie, der alle snakker med alle, og der det alltid et tips og hjelp å få.

Takk for et flott Bukkeritt 2021.

Grusrookie med vårfornemmelser

Mc-asvisa´s Anders Eidevik hadde fått med seg at jeg har flere adventure sykler i stallen, og plutselig var vi å mc-tur sammen. Begge på mine sykler. Anders hadde aldri kjørt en meter på grus og ble plassert på den råeste grussykkelen jeg har, nemlig en modifisert KTM 690 Enduro R. Denne er rigget for de virkelig lange eventyrene. Sykkelen er lett og har masser av krefter. Etter min mening er dette en av markedets aller beste grussykler. Selv benyttet jeg anledningen til å ta min første grustur på min nye Tenere 700.

I disse korona tider, er det mye folk på skauen, så tanken om å passere bommer var i grunnen bare å glemme. Dessuten er det enda tidlig, så det ligger mye snø i skyggepartiene om du kommer opp i høyden. Turen gikk derfor til nabofylket Vestfold og Telemark. Jeg hadde blinka meg ut noen korte grusstrekk som er åpne veier for allmenheten. Et lite stykke i Sande, Langeliveien ved Krossjøen og Heieveien fra Hvarnesveien og sørover.

Tenere 700 på sin første grustur

Det er mye på passe på som «grusrookie», og setehøyden på 690en er vel omlag en meter. Det ble litt i lengste laget når vi skulle snu på en skogsbilvei som etterhvert ble uframkommelig. Plutselig lå det en stk. 690 og en stk. vestlending på bakken. Fotlengden strakk rett og slett ikke til. Utover dette klarte Anders seg utmerket på gruskjøringen. Han smilte fra øre til øre, og skrøt 690en opp i skyene.

Se opp for hundekjørere står det langs Heiaveien

De mest grunnleggende prinsippene ved gruskjøring:

Hvorfor står vi: Ved å reise deg opp på sykkelen under gruskjøring flytter du plutselig kroppsvekten fra sete og ned på fothvilerne. Med andre og ca. 50 cm ned. Dette gjør sykkelen mere stabil. Dessuten får du mye større bevegelsesfrihet til å balansere sykkelen.

Nødbrems på grus: Få rompa så langt bak på sykkelen som mulig. Brems så mye du kan med bakbremsen og litt med forbremsen. Du vil ikke låse framhjulet på grus. Har du sykkel med kjøreprogrammer order disse biffen selv for det mest håpløse eksemplar av en gruskjører.

Vektfordeling forover og bakover: Trenger du vekt på framhjulet, for å kunne ta svingen, må du få kroppsvekten framover. Trenger du feste på bakhjulet for ikke å spinne må vekten bakover.

Stabilisere sykkelen i sving på løs grus: Om du kommer i svinger med mye løs grus, ønsker du ikke å legge sykkelen for langt ned. Da vil sykkelen gå ned. Dersom du i slike situasjoner legger vekten på ytterste fothviler, samtidig som du flytter kroppen inn mot svingen, oppnår du at sykkelen kjører gjennom svingen ute å legge seg nevneverdig ned. Du har klart å stabilisere den.

Pølsefest langs Numedalslågen ved Brufoss
Rast i det fri hører til. Lite er bedre enn pølser

Rast langs Lågen

På veien hjem kjørte vi langs østsiden av Lågen, og tok en rast langs en av gapahukene som brukes av laksefiskerne langs denne flotte elva. Rast ute i det fri hører liksom til, når naturen skal nytes. Nå er det bare å glede seg til flere fine turer, og håpe ikke korona situasjonen setter stopper for kjøreturene.