Tekst: Kyrre Hagen. Foto: Kyrre Hagen og Rolf Marthinsen
Endelig var det klart for Speeddag igjen, etter to års opphold. Etter oppmøte å dømme, var det ingen tvil om at denne dagen er noe av det kundene til Speed Motorsenter i Sandefjord ønsker. Mye av industriområdet på Skolmar var derfor overfylt med motorsykler lørdag 23 april.
I 2004 ble Speeddagene introdusert. Lokale regler sa imidlertid at et slik arrangement ikke kunne arrangeres hele helgen i bedriftens salgslokaler. Bedriften omgikk de første årene reglene ved å søke om dispensasjon. Søknaden ble sendt inn på slutten av dagen, fredagen før Speeddagene, dermed ble arrangementet gjennomføres da bedriften var i god tro om at dispensasjonen ville godkjennes. Fra 2007 fikk bedriften beskjed på forhånd at ikke dette ville aksepteres videre. Dermed ble Speeddagene redusert til en lørdag, som fra i år vil være den siste lørdagen i april.
Flott Kawa 1000 i solskinnet
Speeddagen er først og fremst et sosialt arrangement for kundene til bedriften. Speed hadde beordret alle 24 ansatte på jobb og hadde i tillegg bistand fra Dunlop, Helite, SPS, Ruco, Giwi, Norsafe og Yamaha, som stilte med egne ansatte for å rettlede kundene. Ja – for det er det vi driver med sier styreformann og eier Terje Bredal. Vår viktigste oppgave er å rettlede kunden, slik at de får motorsykkel og utstyr som passer behovet til kunden. Slik får vi fornøyde kunder. Om en kunde har et ønske som virker ulogisk i forhold til behovet, er det vår oppgave å rettlede kunden. Dette er også dagen da vi sier JA. Kommer en kunde med et problem ordner vi opp så sant det er mulig. Har vedkommende problem med sykkelen, tar vi den inn på verkstedet. Kommer de med utslitte dekk klarer vi å få lagt om osv.
Team vaffelMotorsyklister er ofte sultne
At dette var den helga alle ville ut på motorsykkelen sin var det lite tvil om, og ganske mange av disse tok turen til Sandefjord. Da jeg ankom Skolmar i 12 tiden var det lite tvil om hvor folk skulle, og hele gata inn på industriområdet var fylt opp med sykler. Ikke bare av merke forhandleren selger, men merker og sykler av alle slag. Ut var det satt opp masse benker, og her gikk både grill og vaffelpresse på høygir hele dagen. Været var herlig, og folk kosa seg ute i sola. Om det var travelt ute var det ikke mindre travelt inne. Tilbudene som Speed hadde, gjorde at det nærmest vrimlet inne i butikken, og de som hadde med salg å gjøre var travelt opptatte.
Full fart i Butikken
Terje Bredal meldte om et sted mellom fem og syvhundre fremmøtte. Folk som ønsket å komme sammen og treffes igjen etter en lang vinter, og spesielt nå etter koronaen. Bedriften ønsker å pleie sine kunder, samt selge varer. Det virket det i aller høyeste grad som de klarte denne fine lørdagen i april. Bredal forteller at det ikke er så mye salg av sykler på selve dagen, men at de i påfølgende uker har god effekt av arrangementet. Årets salgsmål er hårete, spesielt med tanke på tilgangen til nye motorsykler. Dette er rett og slett et problem å få tak i nok sykler. Når det gjelder BMW har vi vært heldige å få tilgang til noen kvoter som opprinnelig skulle til Russland forteller Bredal, men stort sett er det vanskelig å få tak i nok sykler.
Dette så allikevel ikke ut til å bekymre de oppmøtte nevneverdig. Folk koste seg, både inne og ute hele dagen, og salget så da også ut til å gå strålende både på vaffel, pølse, mc og utstyrsfronten. Vel blåst til Speed og hele mannskapet for et særdeles vellykket og hyggelig arrangement.
Dekk i lange banerMc-journalister på plass: Kyrre Hagen, Kirsten Holden og Rolf MartinsenSikkerhet førstHerlig gammel XT 500
Tekst: Kyrre Hagen. Foto: Kyrre Hagen (og Tom Inge Sevaldrud)
Kan man dra på motorsykkel tur på vinteren? Er ikke det kaldt da? Svaret er – Ja det kan du, og det kan være kaldt. Men det kan også være fint, og veldig hyggelig. Om dette er noe for deg finner du kanskje ut av ved å lese denne historien.
Vinteren er lang, men den har heldigvis noen innslag av mc-kjøring, for mitt vedkommende. Etter et mislykka forsøk på «Nyttårstreffet», der jeg måtte gjøre vendereis på grunn av korona, var jeg heltent på Primustreffet.Årets treff var dessuten det femtiende i rekken, noe som var verd en skikkelig feiring.
Denne sykkelen har vært her før.
Mye utstyr:
Du trenger å ha med deg mye for å campe ute på vinteren. Derfor er det også overvekt av sykler med sidevogn på vintertreffene. Da jeg ikke eier noen sidevogn, er et godt alternativ å være flere på tur for å fordele utstyr. Derfor fikk jeg med meg min venn Viggo Carlsen på tur; selveste sjefen i «Team Viggo». Han var gira på kjøring og treff, og fikk ved et mirakel bytta bort barnehelg. At det er greit å være to, følger av den minimalistiske pakkelista under: (lista er på ingen måte utfyllende, for det er i grunnen ingen grenser for hva folk har med seg på vintertreff)
Turutstyr (hus og møbler +++):
Spade
Lavvo, tilpasset årstid
Snøplugger
Parafinlampe
Parafin
Vedovn til lavvo
Øks / sag
Feltseng/ reinskinn
Sovepose, (med innerpose)
Bord + stol
Dopapir
Kjøkkenutstyr:
Primus, gjerne flere
Kjelesett, oppvaskmiddel og skrubb
Tallerkensett med bestikk, kopp, sukker, salt og pepper
Stormlighter
Tollekniv
Vann, hvis du ikke smelter snø da. (Hold deg unna gul snø)
Mat (for det lages mye mat på Primustreffet)
Kaffe, te og eventuelt andre drikkevarer.
Klær:
Varme klær, lue, votter.
Ekstra sokker.
Fotposer / støvler (ekstra)
Varmedress
Øvrig utstyr:
Toalettsaker
Ladere
Hodelykt
Startkabler
Slepetau
Verktøy
Rep. sett for punktering
Reservedeler ut fra sykkelens behov
Et godt råd; – ikke prøv deg med gassapparat på Primustreffet. Det funker dårlig, og er dessuten ikke lov. For mange år siden dukket en kar opp med gassapparat. Dette apparatet ble destruert ved hjelp av hagleskudd, og personen utvist fra Norsk Primus Union for evig og alltid.
Første del av turen var som en sommerdag. Her en stopp langs Holsfjorden.
På tur med en kenguru:
Viggo har bare en sykkel, en Africa Twin 1100, og mens han rigga Arica´n med piggdekk, bytta jeg kjede og drev på XTén. Den hadde stått rolig i garasjen siden koronaturen i januar, og med kjede fullt av salt var dette helt ferdig. Et direkte resultat av salta veier.
En Africa Twin som gjør kenguru hopp må utbedres
Ved avreise var Viggo overrasket over kjøreegenskaper på Hondaén, den var blitt som en australsk kenguru. Viggo hadde vært oppe i garasjen til Flateby´n (det siste medlemmet i teamet), og rappa et splitter nytt TKC 80 dekk som Flateby´n hadde gjemt unna. Dekket som var blitt utstyrt med Felleskjøpets skrupigger, hadde ikke lagt seg rett på felgen, og nå hoppa den søkklasta sykkelen som en kenguru. Sånn kunne vi ikke ha det, og utbedringer ble gjort ved hjelp av skrutrekker og en skvett Salo.
Endelig var vi på veien, og kosta over Skaret til Holsfjorden. Her tok vi oss en pause i det flotte solskinnet, mens vi kunne nyte utsikten mot Utøya. Her var det ikke mye som minnet om vinter. På Hallingby ble de allerede fullasta syklene fylt ytterligere med livsnødvendig proviantering av ymse slag.
På is og snø:
Det var ikke snø i veien før vi kom til Bjonevika. Men herfra var det is og snødekte veier de siste mila opp til Fjorda. Dette ble en spennende tur med de tungt lasta syklene, og der det lå snø oppå isen var det ekstra spennende. Viggo hadde ikke med seg mindre enn vanlig, og et forsiktig anslag er at ekvipasjen veide rundt 500 kg. Da var et digert telt, feltseng, kjøleskap, kjøkken med flere bluss og to steikepanner inkludert. Lasset ble en utfordring opp de siste bakkene. Jeg fulgte med i speilet, og så til min forbauselse at han plutselig var på vei nedover igjen, før han la sykkelen pent ned i brøytekanten.
Vi var ikke de første som ankom Primustreffet. Her var det allerede masse folk, noen hadde kommet allerede på onsdag. En ting som er skikkelig lurt når du kommer til et slikt treff, er å vente med å slukke tørsten, til «hus» og møbler er på plass. Ellers blir det sjelden noe skikkelig greie på dette.
Silvio Ventuei, Renate Cusinato og Lorenzo Moretti var nok treffets lengst kjørte. De tre er fra Bolgnia, og hadde like godt kjørt om Nordkapp.
Elleve nasjoner og langveisfarende italienere:
Fjorda ligger idyllisk til på fjellet mellom Sperillen og Randsfjorden. Med åpne grenser, ble årets treff av den gode gamle sorten. Det er ikke bare Nordmenn som drar på motorsykkeltur på vinteren. Hele elleve nasjoner representert og alle koste seg i området rundt den lille skogsbilveien, der treffet er lokalisert. Nærmere 90 sykler var innom treffet, rundt halvparten av deltakerne var utlendinger. Vi snakket med tre karer som hadde kjørt helt fra Bolognia i Italia. Silvio Ventuei, Renate Cusinato og Lorenzo Moretti, hadde kjørt gjennom Sverige og opp til Nordkapp før de ankom Primus. Så langt ca. 3.500 km, og enda hadde de godt over 1.000 km hjem igjen. Turen hadde tatt en måned. I Sverige hadde den ene sykkelen havarert på vei oppover. Derfor var alle tre på en sykkel. Til gjengjeld var dette en BMW GLT 1600 med påmontert sidevogn registrert for fire. Tre voksne mannfolk i et tremannstelt i en måned er imidlertid imponerende. Da snakker du om ordentlig vinter-touring da.
Italienske pirater
Selv om flertallet var menn, tipper jeg at ca. 10% av de ca. 120 deltakerne var kvinner. Jeg så imidlertid ingen damer som kjørte sykkel selv. Dette burde vært gjort noe med, så herved kommer en oppfordring til WIMA.
Tor Lærum lot kona Kjersti Juelsen ligge ytterst. Her i prat med Henrik Svendsen.
La kjerringa ligge ytterst:
Gradestokken varierte i år, som andre år, ganske mye. Påskestemning på dagen, og minus 20,5 grader natt til lørdag. Da er det lurt å gjøre som Tor Lærum, som hadde kona med på treffet for første gang. Tor lot kona ligge ytterst mot teltduken, mens han selv la seg mellom kona og ovnen i midten på lavvoen. Tor var god og varm, mens kona var blåfrossen. Du lærer av sånt, og kona gjør neppe samme feilen neste år. Natt til søndag var det kun et par minus, noe som nesten føles som ei sommernatt i denne sammenhengen.
Håvard Rødskjær kokkelerer 75% av helga.
Hva gjør man på Primustreffet:
Å reise på et slikt treff på vinteren er virkelig noe for seg selv. U-jålete folk som bokstavelig talt har vært ute ei vinternatt før. Alle snakker med alle, og de morsomme historiene som fortelles rundt bålet om kvelden, blir bedre og bedre for hvert år. Primustreffet skiller seg bare fra andre treff på flere måter: Det er vinter og det må du forholde deg til dette på alle områder. Dette betyr også muligheter andre aktiviteter, du kan gå på ski eller truger, grave snøhule, lage hopprenn og mye mer. Mange nøyer seg allikevel med å rusle rundt i leiren å snakke alle de hyggelige folkene som er på treffet, ja for det er virkelig en spesiell gjeng denne lille kjernen som kjører om vinteren. Her er også mange fiffige oppfinnelser og innretninger på syklene. Hva sies om sideveske konstruert som kokeapparat med flere bluss, eller lokket på sidevogna som blir som et langbord. Syklene har også ulike forbedringer for å ferdes på vinterveier, som ski, kjettinger m.m. Oppfinnsomheten har i grunnen ingen grenser.
Trivelig gjengTining av øl må til etter minus 20,5 grader.
Ellers består mye av dagen i å tine mat og drikke som har frosset i løpet av natta. I år var det aller meste av medbrakt øl frosset, og eggene vi skulle bruke til frokost, var frosset harde som stein. Matlaging er forresten en stor aktivitet under treffet, og noen av karene jeg kjenner bruker bortimot 75 % av tiden på å enten lage eller spise mat her.
Odd Annes Kristiansen var på sitt 49ende Primustreff. Nils Eckhoff med Moto Guzzi i bakgrunnen var også med på det aller første Primustreffet.
Veteraner:
Årets primustreff var, som tidligere nevnt, det femtiende i rekken, og fremdeles møter folk som hadde vært på det aller første treffet opp. Vi traff på Odd Annar Kristiansen fra Raufoss, som var med for 49énde gang. Han hadde bare skulka en gang, da Primustreffet og Krystallrally havna på samme helg. Da ble valget vanskelig. Til stede var også Nils Eckhoff som også var med på det første Primustreffet i 1973. Nils er den som utstyrer deltakerne på treffet med klistremerker. På det første Primustreffet skal det ha vært ca. 12 sykler ifølge Odd Annar. Han fortalte oss at også Vedsamlertreffet, som arrangeres på samme plassen i slutten av oktober, snart har vært arrangert like mange ganger. Tidligere ble det også arrangert et gummibåttreff på sommeren her noen år. Fjorda er jo et padleeldorado om sommeren, og deltakerne hadde med seg gummibåter som de padla rundt med.
Marius Von Hirch på Tempo Corvette, Oscar Roen Lium på Gilera og Jan Olav Vestli på Aprillia, står for rekruteringen.
Rekrutering:
Det er også hyggelig at det er rekrutering til treffet. Vi snakka med fire unge karer fra Dokka, som ankom på mopeder til treffet. Alle var innstilt på lappen på tung sykkel, og jeg er usikker på hvor mange ganger de passerte teltet vårt i løpet av helga. Det er herlig at Primustreffet er tilbake i gammelt gjenge. Alle deltakerne så ut til å ha en kald men strålende helg.
Retur:
Så var treffet ferdig for denne gang, og vi satte kursen hjemover. I et flott vær kjørte vi rundt Tyrifjorden og Vikersund, før vi igjen var hjemme i Drammen. En herlig kjøretur, og best av alt; det var vår i lufta, noe som igjen betyr nye eventyr i sikte.
Klassisk hustelt fra 50 tallet
-Joda; det går absolutt an med litt vinter-touring!
