Kategoriarkiv: Team HH

Team HH på Gøteborgmessa.

Det er en tidlig fredags kveld ultimo januar.  Team HH har samlet seg rundt kjøkkenbordet sammen med selveste Brynje-Birgitte for å detaljplanlegge morgendagens utflukt til Gøteborgmessa. 

Da: Ring – ring.-” Ja hallo? “  “Hei, det er Ed Larsen her. Ville bare si at jeg er i Gøteborg nå. Kjørte nerover med den piggskodde Jawaen. Helt unødvendig veit du, det er jo full sommer her nede! Opptil flere varmegrader! Kommer dere snart eller?” 

Vi, nå på høyttalende kjøkkenbordliggende telefon: – “Jada, jada,  vi kommer imorra!”

Ed, sarkastisk på klingende kyst-telemarksdialekt: “ Ja, jæ  hører atte dere er flere enn en der oppe , jeg regnær med at dere alle sammen  er sånne såkalte mottorsyklistær, som komme nerrover i bil! Enda det er sommær – i jannuar!” 

Nye car 1000 RR-R Fireblade SP. 217 hk. 201 kg.

Motorsyklister du liksom…

Ed hadde jo rett han. Teamet, som nå også hadde tilknyttet seg selveste Graver’n fra Andebu, planla feigt nok, å bile til messa. Så da lørdag morgen opprant, la vi i vei. Våre eneste forberedelser utenom å planlegge hvilken bil og hvem som skulle være med, var å bite i seg fornærmelsene til den enarmede banditt og helårskjører Ed Larsen. For de uinnvidde: Ed kjører alltid en tilfeldig utvalgt av sine i alt elleve motorsykler ca 40 000 kilometer i året, og det at en bil kjørte ham ned for tretten år siden slik at høyre arm ble lam, har ikke sinket ham nevneverdig. Han flytter simpelthen alt på styret over på venstresida, og gasser, clutcher og bremser med den ene hånda han har som fortsatt virker. Og på tross av at han eier både Triumph og Yamaha, mener han fortsatt at Jawa er verdens beste motorsykkel. Eneste konkurrent er visstnok russiske Minsk, som han også eier et par stykker av.  

Ingen tør si ham imot på dette. Ikke fordi han er så farlig, men fordi han aldri gir seg uansett. Ed må  nok sies å være blant de utvalgte – som fast medlem av det nokså ukjente kirkesamfunnet “Jawas Vitner.” 

Messevis av nyheter? 

Fordelen ved at vi var uforberedt var jo at vi hadde null forventninger til selve messa. Ulempen skulle vise seg å være at å leite etter bestemte ting uten verken messekart eller forhåndskunnskaper medførte en mils ekstra vandring denne dagen. Og vi mistet hverandre hele tiden, noe som ble tidvis løst ved at vi sendte spørrende SMS’er hele tida: “Hvor er du!” De ble besvart med korte imperativer av typen: “Gå til kafeen”. Med 21 000 besøkende denne dagen klarte ingen av oss å holde kontakten med hverandre, så det ble en del solorunder på oss alle sammen. En god ting da en selv kan velge hva som er interessant. Vi gjorde en stygg vurderingsfeil, og det var at vi bestemte at BMW-standen kunne vi like gjerne droppe, for den “kunne vi utenat”. Målet var å spare tid. Dermed ble det bare Huseby som ved et feilskjær oppdaget den nye 1800-motoren festlig illuminert oppå en diger pall, samt den nye F 850 GS Adventure, som han påsto aldri hadde sett før, til tross for at Hagen parkerte et eksemplar under testkjøring, en hel helg utenfor hans egen bolig sommeren 2019.   Godt humør og dårlig hukommelse er det som gir et rikt liv, trøster Huseby seg med. 

Nyskapelsen Ducati Panigale V4 ble litt i minste laget for Huseby. Men fin er den!

Ducati: 

Den nye V4 Panigale måtte vi jo se på. Hagen holdt på å daue av latter da Huseby prøvesatt vidunderet, og det var ikke så rart, for sykkelen var minst seks nummer for liten for ham. Huseby liker å glede sine omgivelser, også når det går ut over ham selv, så opptrinnet skapte ingen vonde følelser hos noen. Snarere tvert i mot – enda det var mange som lo! 

Det som imponerte Huseby mest hos Ducati var dette: En strøken 1995 modell Ducati 916 sto utstilt, og den sykkelen, som var et sjokk da den kom, ser fortsatt ut som en helt moderne motorsykkel, hele tjuefem år seinere. Det er utrolig!  Kun baklysene, som ser ut som de koster 12,50 på Shell-stasjonens laveste hylle, skjemmer ut sykkelen. Ellers er den vakrere i dag enn da den kom, fordi vi kunder i mellomtida har vennet oss til slike futuristiske MC-design. 

Brynje-Birgitte fant faktisk en fant(ic) hun likte!

Fantic Caballero: 

En sykkel ingen av oss kjente til var 500 kubikkeren Fantic Caballero. Fantic husket Huseby som kjappe mopeder fra mange år tilbake, men 500 cc?  Sykkelen var spennende, 150 kilo lett og med 40 HK. 500 er litt skryt, den er på 449cc. Og motoren produsert i Kina, selv om Fantic påstår det er deres egen motor.  Arrow dobbelt eksosanlegg og oppnedgaffel, samt kvalitet i alle detaljer forøvrig lover imidlertid svært godt. Og sykkelen selges i Norge for 89 000 kroner, det er faktisk billigere enn i Sverige, der den koster 95 000! 

Møte mellom to originaler: 

Vi fant vår enarmede banditt, Ed Larsen takket være mobiltelefoni, en teknologi som Larsen heldigvis har akseptert av nymotens sludder. Han og Graver’n, en motorsykkelmann fra Andebu, altså indre Vestfold, han fikk økenavnet sitt da han hadde arbeidsuke på kirkegården i sin pure ungdom, begynte raskt å mimre om gamle dager.  

Ed kjørte den gang racing med en Honda CX 500, med forbausende gode resultater, antakelig fordi ingen hadde fortalt ham at dette ikke var en racingsykkel. Den var utstyrt slik at han hadde et avtakbart bagasjerack der det satt fast to sidevesker og en diger toppkoffert. Alt dette kunne han fjerne ved å løsne et par vingemuttere, og så trekke hele arrangementet bakover til det falt av. Synlige ble da nummerplatene der racingnummeret hans var påmalt! .

Ingen andre hadde makan løsning som Ed! Han hadde heller ingen bil, så konkurransesykkelen var også det daglige framkomstmiddelet. Et opplegg han nok var helt aleine om på den tidens racerbaner. 

Klassisk er lekkert Kawasaki W800 bringer tankene tilbake til 60 tallet.

Trond, altså Graver’n, kunne på sin side glede Ed med en litt annen historie. Førti og et par år  år tilbake i tid var han på vei til jobben som motorsykkelmekaniker på Speed Motorcenter i Sandefjord. Det var like før jul og han kjørte på sin Tempo-Lett moped, hvorpå det var plassert en meget omfattende verktøykasse i tre  fulle etasjer, tronende både tungt og høyt oppå bagasjebrettet. Det hele var faretruende dårlig festet med sykkelstrikker, vekta tatt i betraktning.

På den tida måtte nemlig motorsykkelmekanikerne holde seg med sitt eget verktøy. Og Graver’n skrudde både hjemme og på jobb, så verktøyet hadde fast plass på mopeden. 

Føret var såpeglatt og plutselig så hendte det at både verktøyet, mopeden og Graver’n skilte lag bortetter blåholka, til munter juleklang fra alt verktøyet som i nokså mange sekunder slo kollbøtter bortetter veien. Dette “absolutte pling- plong” -spetakkelet ville nok fått selveste samtidskomponist Arne Nordheim grønn av misunnelse.  

Til slutt ble det da endelig stille og det ble det en god del å rydde opp, før Graver’n kom seg videre og veien igjen var klar for øvrige trafikanter. 

Men Trond rakk visst jobben den dagen likevel, etter å ha satt alt sammen sammen igjen, og ved å kjøre litt forsiktigere resten av veien til jobben. 

Det er slike historier og minner som bringer gledestårene fram hos oss gamle motorsyklister…

Harley Davidson: 

Huseby hoppet sin vane tro over HD-standen, da dette er framkomstmidler han ikke kan noe om og heller ikke er spesielt interessert i. Også Hagen hoppet over Harleystanden, og satsa på at Huseby tok hånd om det amerikanske merket. 

Huseby hadde jo tross alt hatt en nær døden opplevelse på det dyreste CVO eksemplaret som ble solgt på det norske markedet i 2019 sesongen. Årsaken var en litauisk trailermann som trodde det var klar bane da han vrengte ut i venstrefila på E18 etter å ha irritert seg i lengre tid over en saktekjørende elbil. Akkurat ved siden av der der, tre meter bak førerhuset, var da Huseby oppå Harleyen, og det ble tidenes bremsetest da venstrefila brått smalnet til godt under en meters bredde, Minimumsbredden til en Harley Streetglide er tilfeldigvis akkurat en meter.

Huseby har også framført en HD tvers gjennom Finnskogens nesten ufarbare veisystem for noen år tilbake, en bedrift som ga den verste vegstumpen der nynavnet “Husebys Vei” av lokalbefolkningen. Det var visst første gang en HD var sett på de kanter. 

Vel vel. Slik ignoranse kan fort straffe seg: Det er nemlig interessant at HD har snekra sammen en skikkelig elektrisk sykkel, LiweWire. 

Etter litt innkjøringsvansker produksjonsmessig, kan dette fort bli nok en suksess for merket, og i så fall fullstendig uventet. Ingen hadde vel drømt om at HD skulle gå foran og vise vei teknologisk i motorsykkelverdenen. 

Dataene på sykkelen er supre, og de foreløpige testene lover godt! 

Vi har et godt øye til Moto Guzzi i Team HH. En rød italienere som dette, vekker oppmerksomhet. Lekker…

Yamaha: 

Yamaha Tenere 700 er noe så gøy som en pålitelig, bra og billig motorsykkel du kan kjøre overalt med – både på og ved siden av veien. Når en i tillegg allerede nå kan pimpe den med alskens “jordomseilingsutstyr” så vil svært mange ha den.  Og det er ikke rart. Mer velkjørende chassis skal man leite lenge etter. Hagen brukte derfor mye tid på de ulike eksemplarene som var utstilt på både Yamaha standen, men også på flere utstyrs-stander. 

Hagen testkjørte som første nordmann sykkelen i Spania i mai 2019, og går  nå og venter ivrig på å få utlevert sitt eget eksemplar. Da passer det jo glitrende å kjøpe inn alle tilbehørsdupeditter på forhånd, mens man venter på våren, som jo på en måte har både vært og vart her sørpå hele vinteren. 

Med litt flaks kan det hende at alt tilbehøret som Hagen bestilte seg er billigere enn selve sykkelen, noe Huseby riktignok tviler sterkt på. 

Å vente er nemlig ikke Hagens sterkeste side – han skal ha alt med en gang. Sånn for sikkerhets skyld.  

Kawasaki ZH2 er årets største nyhet for det japanske merket. En kompressormatet nakensykkel på 1000 cc er ikke å kimse av. På papiret står det 200 hk.

Kawasaki: 

Vi prøvesatt Versys 300, en spennende motorsykkel med hele 40 HK, kun slått av KTM  390 i denne klassen, den har 43 HK. Team HH har en foreløpig kun gryende plan om å teste disse to modellene mot hverandre i 2020 sesongen, om noen tar sjansen på å låne oss disse en helg. Søknad er herved avsendt. 

Suzuki

Suzuki hadde to modeller på standen som vakte teamets interesse. Begge med tilnavnet DL, eller V-Strom. Den trauste 1000 kubikkeren er nå erstattet med er nå erstattet med en 1050, selv om både ny og gammel modell er en 1036 kubikker. Fint skal det være!  I tillegg til modellnavnet, har sykkelen fått oppgradert utseendet, motor og all elektronikk. Vår kollega Isdahl skal visstnok til pers som testpilot med det første. Da kan du lese alt om den nye modellen i MC-Avisa.. 

Siden Team HH også har et øye for de mindre adventuresyklene, registrerte vi også en V-Strom 250 på messa. Modellen har kan hende ikke de mest skremmende data, med en vekt på 178 kg, og en effekt på 24,7 hk. Men den burde absolutt vært med da vi testet Himalayan mot BMW 310 GS primo januar 2020. 

Men da visste vi ikke om den…

Nye Duke 890

KTM:

Dette østerrikske merket med det fulle navn Kronreif, Trunkenpolz, Mattighofen, hadde en av messas aller største stander. Her var alle cross-, racing- og veisykler utstilt. Midt blant disse sto også løpssykkelen til Toby Price, som tok annenplass i årets Dakar Rally!

Blant øvrige nyheter fra KTM fant vi en ny 1290 Super Duke R. Modellen har oppgradert motor, elektronikk og ramme. 890 Duke er også ny. her er det jo en ny motor, som fort kan komme i flere chassis etterhvert.   390 Adventure har mange ventet på. 

Nye 390 Adventure

Denne ble vist på messa, og ser svært lovende ut. Vi gleder oss til å teste den i sesongen som kommer, og er nokså sikre på at den vil selge bra. 

Husqvarna: 

701 og 401, som begge har motorer fra KTM  (690/390) er stilsikre publikumsfavoritter.  Mange liker å se på dem, ikke fullt så mange kjøper dem. Sammen med disse sto det meste merket kan by på av ekte cross/enduromaskiner, og alle sammen er nydelige,synes Huseby. Bor man i Sverige år etter år blir man nok påvirket av lokale forhold. 

Vi noterte at all hvitfargen ispedt litt blått her og der på syklene kledde merket og skapte en tydelig profil – like tydelig som KTM sin veivesen-orange. Norge hadde kledd flere slike blåhvite vidundere, de pynter rett og slett opp i naturen, noe KTM ikke klarer helt i samme grad i følge Huseby. Hagen mener at vel er Huseby en vis mann, men det forhindrer ikke at han i blant trekker idiotiske slutninger – KTM er i følge Hagen penere enn amerikanske filmstjerner, uansett modell. Her unnlater Huseby av respekt for minoriteter å ikke drøfte Hagen legning ytterligere, det kan fort bære galt avsted. 

Hagen måtte bort å klå på Triump`s nyeste tilskudd i adventure segmentet. Denne skal snart testes i Marokko.

Triumph

Brynje.Birgitte eier en Triumph Tiger 800 på tredje året, som nå i år har vokst hundre kubikk og blitt bedre på alle måter. Trodde vi. Men da hun prøvesatt vidunderet, kom hun raskt til at den nye var dårligere enn den gamle på alle måter. For tung, for dyr, for bred, for høy,for stygg og så videre.  

Det sto klart for temet at hun led av sterkt framskreden bytteangst!  Vi har vondt for å tro at Triumph videreutvikler syklene sine baklengs, så her er det nok Brynje.Birgitte som befinner seg på syltynn og sterkt subjektiv is… Så for folk flest vil nok overgang fra Tiger 800 til Tiger 900 oppleves som en forbedring. 

Dessverre ble Brynje-Birgitte dessuten smittet av Hagens tilbøyeligheter da hun også smeltet totalt for en KTM 390 Rally. Som hun heldigvis ikke kjøpte. Det er nok orange raketter i skauen som det er, synes Huseby. 

Spesialbygg

Er det noe svenskene kan så er det å hjemmesnekre motorsykler. Å virkelig studere alle detaljer tar timevis, men vi falt for en Yamaha VMax fra 2009, pimpet til 220 HK og med CNC-freste alufelger, der bakhjulet var 28 cm bredt, De fire åpne innsugene varslet om at her kom lufta lett inn og eksossystemet sa klart ifra at det heller ikke var mye motstand i prompeapparatet når lufta skulle ut igjen. 

Den eneste ulempen med slike sykler er vel at en aldri kan forlate dem et eneste øyeblikk, for da blir de stjålet. Og om det er mulig å forsikre seg mot tusenvis av timers hjemmearbeide tviler vi sterkt på. Å se en sykkel utelukkende konstruert og forbedret for å kjøre om kapp rett fram, bringer fortiden tilbake til nåtiden for de fleste med mesteparten av livet levd på to hjul. Primitivt, men også kjempetøft. Å vite at man kan vinne rødlyskonkurransene verden over, gjør nok noe med selvtilliten hos eieren av vidunderet.  

Det var ikke bare sykler som frister på messa. I tillegg til Husebys nyinnkjøpte bukseseler, kom vi over disse lekre hjelmene. Det var bare på håret at ikke nye teamhjelmer ble innkjøpt.





Kort tid – mye å se. 

Å reise på messe bare for en dag er krevende, man går glipp av mye. Kanskje for mye. Men alt koster, og effektivitet er tidens løsen. 

Vi koste oss uansett og vi kan ikke si annet enn at dette var en drømmedag – selv om Huseby nøyde seg med å bruke svenske kroner 160,- i form at par solide bukseseler. Hagen handlet til gjengjeld så det holdt – og det blir nok ikke lenge til vi ser en grundig brukt Yamaha T 7 i skogene. Og det aller beste med den, er at den er hvit og rød, ikke orange!

Hvert øre teller! Team-HH tester øreplugger…

-HÆ?, eller; -«Hva sa du», er vanlige kommentarer fra medlemmene i Team-HH når noen forsøker å fortelle oss noe. 

Det er en kjensgjerning at vi som kjører motorsykkel over mange år, får redusert hørsel. Teamets medlemmer har innsett at noe må gjøres, og har iverksatt nye tiltak.

Et helvetes spetakkel, eller deilig godlyd? 

Det vi som kjører MC ikke alltid tenker på er at vindstøyen i hjelmen er så høy at den hos mange av oss gir varige hørselskader. Allerede ved 50 km/t kan vindstøyen i hjelmen overgå støyen fra motorsykkelen og nå opp i 85 desibel (dB); den høyest tillatte gjennomsnittsstøyen i løpet av en arbeidsdag. Ved å kjøre i 100 km/t i mer enn 15 minutter, risikerer man å overbelaste hørselen. Og mange kjører både lengre og fortere enn det på sine utenlandsreiser. Så spørsmålet er, vil bruken av kroner kunne redde DINE ører? Dette ble det teamets mål å finne ut av. 

Noen lærer seinere enn andre: 

Nå er det ikke sånn at vi ikke bruker hørselvern i dette teamet, for det er vi nemlig ganske flinke til. Vi har begge vært klar over at hørselen er redusert, grunnet mc-kjøringen. Huseby trengte faktisk ikke kjøre motorsykkel mer enn i tretti år før han tok til vettet og kjøpte sine første skumgummiplugger til den svimlende sum av kroner 3,50, og Hagen, som lenge mente at hørselvern er barnslig, fikk hørselssvekkelsen sin bekreftet en gang for alle da han og to venner var ute på en tur i Vest-Agder (Nå bare Agder), sommeren 2018. 

Resultatene av hørselstestene var nedslående for Hagen og hans venner; Svein Helge Hennum og Anne Rypdal.

Etter å ha rast rundt på alle tenkelige småveier en helg, fant Hagen & noen av vennene hans ut at det var på tide med iskrem. 

Utenfor Jokerbutikken på Finsland, selveste Sørlandets hjerte, sto det to pensjonister som gjennomførte gratis hørselstest. En ombygget i ombygget hestehenger fungerte som testsenter. Turdeltakerne fant ut at de skulle ha en liten konkurranse om hvem som hørte best. Hagen «vant» konkurransen med god margin. 

Hørselstesten ga skremmende resultater

Anbefalingen var høreapparat på venstre øre. Her er det forøvrig mest øresus uansett. 

Å beholde hørselsresten:

På MC-messa på Lillestrøm hadde Hagen satt av tid til å få støpt egne, personlig tilpassede øreplugger. Nå skulle det gjøres en investering til langt over 3,50, selv om det sikkert var minst femten år for seint. På standen til «Hearsafe», ble imidlertid gleden kort, da et av ørene rett og slett var fullstendig gjengrodd og gjorde avstøpning umulig. Motet til Hagen svant i takt med denne informasjonen, men det var ingen fare, løsningen var at ørene ble grundig både renset og vasket . Gammel ørevoks, helt fra den gang Hagen kjørte sine første metre på to hjul, ble fjernet da Marcus Bjørnerud hos Hearsafe tok i mot Hagen i Østensjøveien i Oslo. Denne gangen ble det gjort ypperlige avstøpninger og deretter var det bare å vente til godsakene kom i postkassa. 

«HEARSAFE» har to typer formstøpte øreplugger som er egnet for motorsyklister.

Hear-safer-Biker er harde formstøpte øreplugger i akryl.

HEAR-Safer-Biker; et formstøpt hørselvern i akryl. Disse er harde, og er spesielt fremstilt for MC og snøscooter -bruk. Pluggene tar bort vindsus, men sørger for at du fortsetter å høre tale, varselsignaler og kommunikasjon i hjelmen. 

Helmet er et hørselvern i silikon. Om du ikke liker de harde pluggene, kan dette være alternativet. Også dette designet for å dempe vindstøy og turbulens mens du fortsatt kan høre varselsignaler og trafikken.

Første test – med hodet bak-fram…

Sommeren 2019 hadde Hagen hadde mottatt det første settet med øreplugger av typen Helmet, altså de myke i silikon. Han satte pluggene på plass, og dro avsted for å treffe sin gode venn Huseby i de svenske skoger. Skuffelsen etter noen mil var ganske stor. Pluggene dempet ikke støy i særlig grad, og var dessuten svært ubehagelige å ha i ørene. Ikke dempet de støy som forventet heller. 

Hagen var kort og godt, svært misfornøyd. Dyre var disse greiene også, noe som ikke gjorde saken bedre. Derfor var gleden stor da Huseby nokså diskret, kunne fortelle Hagen at ikke bare hadde han puttet høyre propp i venstre øre og omvendt. Han hadde også klart det kunststykket å sette begge to inn bak fram! Da dette ble ordnet opp i ble som ved et trylleslag Hagen svært fornøyd med sin nye investering.

Hagen var lite fornøyd med pluggene. Ikke så rart da de var satt inn bak fram.

Pluggene ble flittig benyttet frem til neste testobjekt, «HEAR Safer Biker» ankom postkassa. Disse var i tillegg bestilt i oransje farge, noe som jo står knalltøft i stil med en av Hagens KTMér, men det er det dessverre ingen som ser. Det Hagen har erfart, er imidlertid at plugger med farge er en stor fordel om du mister pluggene ned på bakken. 

Etter at HEAR Safer Biker ankom, har valget helt ubevist blitt denne typen når hørselvern skal medbringes. Helt ubevist har disse pluggene endt opp i lomma. Pluggene demper lyden godt, og sitter godt i ørene, bare man setter dem riktig i. 

Ikke kjøp sorte eller gjennomsiktige er vår klare anbefaling. 

Huseby måtte teste pluggene etter at syklene var parkert for sesongen

Musikalsk test: 

Huseby tok også turen til Østensjøveien, med nyvaskede ører. Nå var tida kommet for å teste ut de samme harde «Hear-Safe» som Hagen hadde skaffet seg. Imidlertid gjorde Brexitprosessen ugagn med leveringa, slik at proppene ble liggende så lenge i tollageret at da de endelig ankom, så var MC-sesongen 2019 slutt. 

Men test er test, og siden Huseby har den pussige egenskapen at han kan ikke fordra trekkspillmusikk, men har både eier et, og han kan spille på det!  Så i mangel av motorsykkel var det å finne et værelse med mye akustikk, og der bælje i vei med «Drømmen om Elin» i C-dur, iført ørepropper og hjelm. 

Og, enten du trur det eller ei: Denne grusomme lyden fra det innerste helvete som bare en sur obo påmontert ei sekkepipe med kompressor, kan gjøre rangen stridig som spetakkelmakeri, var med hjelm og propper redusert til en Nitimeaktig Easy-listening-trall i det fjerne. Det var heller ingen vansker med å plukke ut proppene etter at trekkspillet hadde mistet pusten, men vi vil nok anbefale en skvett krem eller olje om en skal ha dem på seg hele dagen – å pirke ut fastlimte vaccuumiserte propper kan være smertefullt. Men dette er å regne som brukerfeil! 

Så Hear-Safe sine propper kan vi trygt anbefale!  Motto: Bruk kroner, og redd dine ører. «Hvert øre teller» som gamlegutta på Finsland sier. 

Fakta: 

HEAR «safer biker»

Pris: kr 1.890,- inkl.mva

Fargetillegg:  kr 188,- 

Materiale: Akryl.

Tilbehør som Inngår: Etui – Vokspirker – Brukermanual

Støydemping: 

SNR: 27 dB. Høyfrekvent støy (H): 30 dB Mellomfrekvent støy (M): 23 dB. Lavfrekvent støy (L): 21 dB

Vekt/par: ca. 4 g (vekt varierer pga størrelse på øregangen)

Materiale: Akryl.

Garanti: 2 år

Helmet er myke øreplugger i silicone

HELMET 

Pris: Kr 1.790,- inkl.mva

Fargetillegg:  188,-

Tillbehør som inngår: Etui – Vokspirker – Brukermanual – Vårtserviett

Støydemping: 

SNR: 27 dB. Høyfrekvent støy (H): 28 dB. Mellomfrekvent støy (M): 24 dB. Lavfrekvent støy (L): 21 dB

Vekt/par: ca 4 g (vekt varierer pga størrelse på øre)

Materiale: Silikon

Garanti: 1 år