Kategoriarkiv: Diverse mc

Herlig adventure nyhet

Test av MOTO GUZZI V85 TT

Tekst: Kyrre Hagen.  

Foto: Kyrre Hagen og Moto Guzzi

Vi passere Neslandsvatn, etter alle de nydelige svingene fra Drangedalsveien retning Kragerø. Guzzi´en er med på notene. Etter avkjøringa mot Gjerstad er snart asfalten slutt.  Jeg setter kjøremodus i offroad og reiser meg på fothvilerne, for å få størst kontroll over sykkelen.  Selv om sykkelen er utstyrt med nærmest rene gatedekk, suser vi av gårde gjennom skogen, helt udramatisk. Testturen av Moto Guzzi V85TT har så vidt begynt.

rhdr

Jeg henter sykkelen hos Loxkel AS på Kolbotn. Jeg er litt skuffet over at dette ikke er den fargesprakende utgaven, som har fått så mye oppmerksomhet.  Vårt eksemplar er den sølvfarga trauste matte varianten. Uansett; – Nå skal vi finne ut hva sykkelen duger til. 

Når vi snakker om V85TT, skjønner de aller fleste at dette er en 850ccm motorsykkel, med tverrstilt v-motor, som er Moto Guzzis signatur.  Sykkelen er en middels stor Adventure sykkel, med forholds vist lavt tyngdepunkt. 

Sykkelen overrasker med sin presisjon og svært stabile kjøreegenskaper. 

Det er ikke så ofte den snart 100 år gamle fabrikken Moto Guzzi slipper en nykommer av dette kaliberet. Det var på Eicma messa i 2007 at Moto Guzzi lanserte sin første sykkel i Adventure segmentet.  Et monster på 1200ccm.  Nå er det endelig klart for en litt mindre versjon, som forhåpentligvis vil treffe flere. Mange har lagt merke til den, særlig på grunn av de spreke fargene den er lansert med.  Vår utgave mangler altså dette, og blir dessverre litt mere som ei nøytral grå mus.  Men for all del, mange vil nok kanskje foretrekke mindre fargespetakkel. Sykkelen er pen på alle måter, bare ikke like tøff. 

Den tverrstilte motoren er klar for Euro 5

Ny teknologi, integrert i klassisk utseende

Designet skal reflektere tradisjon og stilen til Moto Guzzi, samtidig som ny teknologi og moderne funksjoner er integrert.  Sykkelen har fine proposisjoner og jeg må si at den virker tiltalende.  De maskinerte delene er av høy kvalitet.  Foran har sykkelen en dobbel lykt, med DRL LED-lys. Ørna i Moto Guzzi logoen er en lekker del av lykta.  Lykta er festet i en pene lakkerte rør-gitter rammer på begge sider.  Lyset er dessuten godt på sykkelen, både når du kjører, og i forhold til å bli sett.  Baklykta sexy utformet som to runde former som går i hverandre, dette kan italienerne.  Blinklysene er slanke og pene, og er heldigvis selvkansellerende.  Over hovedlykta sitter en lav vindskjerm i sotet plast.  

Noe av det første du legger merke til når du setter deg på sykkelen er den høye finishen på bryterne på styre.  Disse har en omramming i eloksert metall, eller ser i hvert fall ut som dette.  Det er lekkert og for seg gjort.  

V85TT er utstyrt med helt ny digital instrumentering. Med dette setter Moto Guzzi kusen inn i fremtiden. Selve delen av instrumentet som er TFT skjerm, kunne etter min mening vært større, men rundt displayet sitter varsel og indikasjonslampene.  Instrumentet er, lettlest og oversiktlig, og du må smile når du vrir om nøkkelen. Sykkelens logo danser over skjermen. Skjermen kan justeres i forhold til lysstyrke, og slår seg over på mørk bakgrunn i tuneller, eller når det er mørkt. Menyene er lette å navigere.  Du kan velge mellom 3 ulike kjøremoduser, road, rain og offroad.  I siste modus slås ABS av på bakhjulet.  Det finnes vist nok også muligheter til navigasjon, men dette var ikke integrert på vårt eksemplar. 

Mc-avisa test mai 2019

Hjulene er selvfølgelig eikefelger, noe det skal være på en ekte adventure. 19 tommer foran og 17 tommer bak. Felg-ringene er sortlakkerte, og originalt sitter Metzler Tourance NR XT påmontert.  Over forhjulet sitter en pen lakkert forskjerm.  Fasongen på tanken har mye til felles med andre Guzzi modeller, og under denne stikker den karakteristiske motoren ut, med en sylinder til hver side.  Jeg nevnte så vidt salen som er god å sitte på, men denne er også lekkert designet. En påsydd kant skiller fører fra passasjer en som sitter på en litt høyere del av sete. 

Alt i alt ser du at Moto Guzzién er laget med kjærlighet, og at alle deler er kvalitet.  Her snakker vi ikke om masseproduserte sykler på samme måte som mange andre merker.  Dette er nærmest som håndarbeid å regne. 

V85TT har en helt ny stålrørramme, denne er forankret i motoren.  I følge fabrikken har de skapt en stiv struktur som gjenoppretter presisjon og stabilitet på veien.  Den skal også gi robusthet, og skape riktig følelse i terrengkjøring.  Bakdemperen sitter frekt ned på høyre side av baksvingen. På venstre side er kardangen en del av baksvingen.  Både fordempere og bakdemperen er justerbare.  Det er forresten mulig å oppdatere din V85TT med öhlinere, levert fra fabrikk. 

Selv om sykkelen er utstyrt med gatedekk, suser vi av gårde gjennom skogen, helt udramatisk.

Vårt eksemplar har fått påmontert lekre originale sølvlakkerte alubokser.  Disse rommer greit det jeg har tenkt å ha med meg på denne turen.  Moto Guzzi er pent presset inn i metallet.  Feste punkter for baggasje oppå boksene mangler imidlertid. Dessverre passer ikke tenningsnøkkelen i boksene, men låser og låse-mekanismen virker solid.  Finich er som alt annet på denne sykkelen nydelig. 

Moto Guzzi V85TT er nærmest for håndarbeid å regne. Detaljer og finish er nydelig. 

Tverrstilt luftkjølt motor, klar for Euro 5.

Motoren er en to-sylindret 90 ° tverrgående luftkjølt 850cc som, som nå er utstyrt med 2 ventiler pr. Den er redesignet og yter nå 80 hk. Den har et dreiemoment på det samme. Kraften er ifølge Moto Guzzi på et bredt område, og skal sikre en responsiv akselerasjon, som merket er kjent for. sylinder.  Motoren har euro 4 godkjenning, men er klargjort for Euro 5.  Denne vil derfor henge med noen år fremover.  

Hvordan fungerer sykkelen

Vi starter motoren, og kjenner med en gang sidebevegelsene i den tverrstilte motoren.  Sykkelen settes i gir, og vi legger ut på en 100 mils testtur. Nå skal vi virkelig finne ut hva som bor i nykommeren.  Selv med mine 188cm finner meg godt til rette på Guzzién. Sete kjennes passe hardt, og har en liten støtte mot passasjerdelen.  Jeg må si at jeg gjennom hele testen er ganske imponert over sete. Jeg sitter mange timer av gangen på sykkelen, og får ikke tresmak en eneste gang.  Setehøyden er på 83 cm. Dette er ikke mye på en adventure sykkel, og vil nok tiltale mange. Om du vil justere setehøyden, gjøres dette ved å kjøpe lavere eller høyere sal. 83 cm er standard.

Veskesett er tilvalg. De virker å være av god kvalitet.

Styre har perfekt posisjon for meg når jeg sitter.  Etter hvert skal det vise seg at det ikke er så verst under stående kjøring heller.  V85TT er i all hovedsak en tursykkel som tåler røft underlag.  Her er det lite sannsynlig at du blir stående i alt for lange perioder av gangen.  Skal du stå mye, vil jeg anbefale å justere styre en tanke, eventuelt montere styreforhøyere.  

Vi cruiser avsted på motorvei den første etappen.  Jeg kobler inn fartskontrollen, som betjenes fra venstre styreholk.  Den er lett å aktivere og du kan finjustere ved å trykke bryteren opp eller ned.  Vinbeskyttelsen fungerer helt greit.  Kåpeglasset, er ikke veldig høyt og gjør at du blir sittende med hode i fartsvinden. Heldigvis påvirkes ikke dette av forstyrrende turbulenser for meg.  Det er mulighet til å kunne justere vinkelen på kåpeglasset.  

Bakdemperen er justerbar, og elegant plassert på høyre side av baksvingen. 

Når vi tar den ut på mere svingete veier, opplever vi hvor presis og stabil den er.  Uansett hvordan vi presser den henger Guzzien med, og demperne sørger for god bakkekontakt.  Bortsett fra å kjøre min lettskremte fotograf noen meter bortover en grusvei, testet jeg ikke sykkelen med passasjer.  

Vi snakker om kjøreklar vekt på 239kg, og en motor på 80hk.  Det er på ingen måte en R sykkel vi raser rundt på.  Dreiemomentet er bra, og kreftene er akkurat der du trenger dem. Det er litt som å kjøre en seigliva diesel, i positiv betydning.  Motoren drar seg lett opp fra selv lave turtall, men det er mellom 5 og 7000 omdreininger det skjer mest.  Jeg liker også lyden fra motoren svært godt.  Den maler som en stor katt under meg. 

Herlig drag ut av svingene..

Moto Guzzi´s mål er å gjøre motorsykkelreisen til den mest perfekte, der du og din motorsykkel kan oppdager unike og uventede steder i perfekt samspill.  Guzzi dediker sykkelen til de som liker å sette fingeren på kartet uten å stoppe når asfalten stopper. 

Speilene må nevnes i testen. De er sitter godt ut på sidene, og gir deg svært god oversikt bakover.  Jeg får under min testtur følge av tre kammerater, og Guzzien piskes godt.  Vi stuper inn i svingene med dødsforakt, dekkene har god kontakt med bakken.  Skal du stoppe har heldigvis ikke Moto Guzzi spart på noen ting, men utstyrt V85TT med doble 320mm ventilerte flytende skiver, og radialmonterte firestempla bremsekaliptere fra Brembo.  Bak sitter en 260mm skive med tostempla kalipter. Sykkelen stopper på et øyeblikk når du trenger det, og er dessuten lette å dosere. 

På veien mot Vegårdshei angripes vi av en hissig Tiur.  Denne ser Guzzién som en arg konkurrent.    

På grusen med kåt tiur

Vår testtur går hovedsakelig i Telemark og Aust Agder.  Dette er veier jeg er godt kjent på, og jeg legger inn noen etapper med grus.  På vei fra Gjerstad til Vegårdshei står en ilter tiur i veikanten.  Vi stopper for å fotografere.  I det vi kjører forbi brysker den seg opp, og angriper akkurat som om det skulle være en hvilken somhelst rival.  Den er midt sagt forbanna, og selvsikker som bare det.  En Moto Guzzi med fører er ingen umulig oppgave for en kåt tiur.  

På grusen kjenner jeg raskt hvor tung sykkelen er.  Dette gir imidlertid dekkene godt grep.  Å få sykkelen til å spinne er derimot mere utfordrende.  Med bak bremsen kan du derimot låse bakhjulet når du har behov for dette.  Å stå på sykkelen er helt greit.  Med det lave tyngdepunktet kjennes det nesten ut som å kjøre en GS.  Dette gjør sykkelen enkel å manøvrere i sakte fart og ved parkering.  Noen ekte offroader er etter min mening ikke V85TT.  Dette er en god tur sykkel som også utmerket kan frakte deg på dårlige veier, og på grusveier.  Skal du kjøre virkelig aktivt på grus velger du noe annet.  En annen ting som irriterer ved bruk på grusveier, er det lille avtrykket sidestøtta gir.  Er underlaget løst, må du legge noe under støtta. Slikt kan imidlertid enkelt utbedres. 

Spesifikasjoner:

  • Pris: kr 179.000,- 
  • Motor: Tverrstilt 90°, 853cc V-twin, 2 ventiler pr sylinder. 
  • Borring og slaglengde: 84 x 77mm.
  • Kompresjon: 10.5:1
  • Effekt: 59kW (80hp) ved 7750 omdreininger.
  • Dreiemoment: 80Nm ved 5000rpm
  • Tankvolum: 21 liter (inkludert 5L res)
  • Økonomi: 4.9L/100km
  • CO2 utslipp: 118g/km
  • Kraftoverføring: tørr kløtsj, 6-speed
  • Ramme: Stål
  • Setehøyde: 830mm
  • Tørrvekt: 208kg
  • Kjøreklar vekt: 229kg
  • Demper oppsett foran: 41mm hydrauliske teleskop dempere, med justerbar forspenning, og justerbar returdemping. 
  • Demperoppsett bak: Enkel demper fullt justerbar forspenning og retur. Dobbel svingarm type box-type aluminum, single shock, 170mm fjæringsvei.
  • Bremser: ABS foran og bak. Dobble 320mm flytende skiver, med Brembo 4 stemplede radial-monterte kaliptere foran.  Enkel 260mm flytende skive bak med 2 stempla kalipter. 
  • Hjul: 2.50” x 19”; 4.25” x 17”, eikehjul
  • Dekk: 110/80 – R19, 150/70 – R17
Vi jager svinger langs Vrådalsvannet.  V85TT har godt drag ut av svingene. 

Testføreren mener: 

V85TT imponerer med sin presisjon, og svært stabile kjøreegenskaper.  Den kan presses overraskende mye, og føles trygg og forutsigbar selv under aktiv kjøring.  Som turkamerat er den med på notene og byr på nydelig komfort.  Liker du nydelige detaljer vil du nyte Guzzi´ns finish og design. Her snakker vi om nærmest håndlaget kvalitet.  Motoren overrasker med sitt jevne drag.  Her har du en sykkel det ikke går 20 av på dusinet, men en sykkel som vil gjøre at du skiller deg ut.  Mange uvitende vet ikke hva de går glipp av.  Jeg blir lett glad i motorsykler, og denne Guzzien er ikke noe unntak.  Jeg stor koster meg når jeg nærmest cruiser av gårde på landeveien på lavt turtall, og kjenner de nydelige vibrasjonene fra motoren. Jeg storkoser meg også når jeg kjører på de mest svingete favorittveiene mine, og tyner sykkelen det den var god for. Den sviktet ikke, og får etterhvert min fulle tillit.  Den frakter deg greit på grusveiene, selv om den ikke er det hvasseste redskapen du kan velge.  Da temperaturene stort sett var mellom 2 og 7 grader, skulle jeg ønske meg varmeholker som standard. Det har den ikke.  Den har heller ikke original hovedstøtte.  Alt i alt ble vi gode venner, og jeg gir tommel opp for Moto Guzzi V85TT.

TOROTRAIL; utfordringer på spanske fjellstier…

Tekst og foto: Kyrre Hagen

At Toro gir deg et skikkelig eventyr signaliserer dette maleriet på verkstedet.

Vi blir med motorsykkelentusiast, rockemusiker og skøyer Lyndon Foster på stier, i elveleier og opp bratte steinrøyser i Spania.  ToroTrail skreddersyr turopplegg i herlige omgivelser, på lette endurosykler. 

De beste årstidene for å gjennomføre opplegg som dette, er nok i begynnelsen, eller slutten av mc-sesongen.  Tar du dette på vårparten vil du få en skikkelig tjuvstart på sesongen, og en super rustløser.  Tar du det på slutten, kan du rømme fra kalde høstdager, til sol og gode temperaturer.  Du vil få en forlengelse og samtidig en flott avslutning av sesongen.  Vi gjorde ingen av delene, men tok likeså godt turen til Spania i slutten av juli, i den verste varmen du kan tenke deg.  Med meg på turen hadde jeg Reiulf Helgedal, som har benyttet seg av turene til ToroTrail tidligere. Han og gjengen hans har hatt et tre dagers opplegg med endurokjøring her de siste åtte årene. At de bestiller ny tur hvert år, forteller litt om hvor fornøyde de er.

Villa Toro.

ToroTrail holder til i en enorm villa i den lille byen Alharin, en halvtime ´s kjøretur vest for Malaga.  Villaen kan innlosjere temmelig mange motorsyklister.  Utenfor villaen ligger et flott svømmebasseng, med solsenger og palmer langs kanten. Her kan du kose deg etter endt kjøredag.

Vi stopper ved Jesus-statuen høyt oppe på Sierra de Alpujata. Skulpturen skuer utover byen Pizarra.

Hos ToroTrail er det Yamaha WR 450/250 F som gjelder.

Mannen bak både ToroTrail og Toro Adventure, er den smørblide engelskmannen Lyndon Foster. En motorsykkelentusiast og eventyrer utenom det vanlige. Han forlot en tilværelse som finansmann for 15 år siden, for å gjøre noe «ekte».  Da visste han lite om endurokjøring.  Siden den gang har Lyndon utviklet seg til å bli en habil endurofører, og en svært god guide og instruktør.  Siden ToroTrail ble lansert, har Lyndon hatt over 4000 kunder og kjørt nær 5 millioner km med stier.  I staben sin har han også egen mekaniker og flere hjelpeguider.

Ut på tur: 

Vi får en smakebit av hva ToroTrail tilbyr. Det blir elveleier, stier og masse grusveier.

Etter frokost setter vi kursen ned til mc-stallen, for utlevering av kjøreutstyr og tildeling av sykler.  Her er det Yamaha WR 450/250 F som gjelder.  Vi setter raskt kursen ut i tørrlagte elveleier som vi følger gjennom grus og rullestein.  Jeg får snart gode råd om kjørestilling og vektplassering. Selv om Lyndon ligger i tet, har han et falkeblikk for hva som foregår bak seg.  Han gir gode og velmenende instruksjoner.  Her har menge mye å lære, og er du dyktig har du bare rett og slett en utrolig dyktig guide og stifinner, som tilpasser vanskelighetsgraden til deg.

Ferden fortsetter på stier, og opp noen steil bratte bakker.  Er du ikke fortrolig med sporet, finnes det alltid enklere alternativer.  Etter dette fortsetter turen oppover i de fantastiske fjellene i området.  Vi får en flott og lærerik dag.  Her er det naturopplevelser og utfordringer i massevis. Og alt tilpasses hvilke nivå førerne er på.  Opp de verste skråningene må jeg bare innrømme at jeg nøyde meg med fotografering.  Lunsj er et av dagens høydepunkt, og etter en velfortjent stopp fortsatte vi.  Når temperaturen etterhvert gikk opp mot 40 grader ga vi litt opp.  Dette var som å kjøre mot en hårføner.   Vi satte snuta tilbake mot Alharin, og det ventende svømmebassenget.

Bakhjulsguru Lyndon, også kaldt «Crazy L»

På kvelden tar Lyndon med seg gjestene ned til sentrum i Alharin.  Her er det mange koselige restauranter, med førsteklasses mat og drikke.  Stemningen her etter endt kjøredag er den aller beste.

Hvor går turene?

Hyggelig samvær på kveldene hører med. Fra venstra Kyrre Hagen, Reiulf Helgedal og Lyndon Foster.

ToroTrail arrangerer turer både i Spania og Marokko. I Spania kan du få opplegg fra 1 – 5 dager. I Marokko tilbys et 6 dagers opplegg i Riff Mountains.  Vanskelighetsgrad tilpasses deltakerne.  Om du ønsker noe annet kan ToroTrail også skreddersy dette.

Priseksempler:

2 dager med 3 netter overnatting (på Toro Base) £ 599.

3 dager tur til innsjøene med 4 overnattinger … £ 799.

For flere priser se, www.torotrail.com

Råvarene er de aller beste på de spanske restaurantene.

Når kan du dra på tur? 

Siste del av juli og august er det stengt. Det samme gjelder noen uker rundt jul.  Uten om dette kan du kjøre på tur med Lyndon når det skulle passe deg.  Sørg bare for å booke i tide.  du her kan dra på tur når det passer deg og få et like bra opplegg.

 

Med meg på turen er Reiulf Helgedal. Han og gjengen hans har hatt et tre dagers opplegg med endurokjøring her de siste åtte årene.

«Tre spørsmål til Reiulf

Har turene vært lærerike? 

«Jeg har blitt en mye bedre motorsykklist etter å ha kjørt med ToroTrail på grus. Hadde lite erfaring med gruskjøring første turen, men Lyndon er flink til å tilpasse teknisk nivå til førerne, samt å hele tiden komme med tips og tilbakemeldinger, for å bli en teknisk bedre fører».

Hva har vært det beste med turoppleggene? 

«Definitivt å komme ned med en vennegjeng til et opplegg som er ferdig spikret.  Sosialt, til tider utfordrende både teknisk og fysisk, lange middager med god mat og drikke.  Trenger bare ta med godt humør, sokker, t-skjorte og undertøy, resten ordner ToroTrail»

Er det positive/ negative sider du vil fremheve? 

«Har vel bare positive opplevelser fra turene våre, spesielt det sosiale.  Spania kan dog være varmt, så det er viktig å drikke mye». 

Nytt fra 2018 er Tore Adventure. Lyndon mener alvor med satsingen. Et perfekt opplegg for deg som liker kombinasjon asfalt / grus.

Toro Adventure 

Flotte grusveier opp i en fjellside, på vei mot Ardales. Det er akkurat sånn du ønsker å oppleve eventyret.

Fra 2018 har Toro satset på Adventure sykler i tillegg til enduro.  Vi testet dette opplegget i Mc-Avisa nr. 9. 2018. Her er det BMW GS 1250 Rally som gjelder for 2019 sesongen. Toro Adventure legger opp til at du virkelig skal få et eventyr du husker, og tilbyr tre alternativer:

Guidede turer; alt fra den ultimate Marokkoekspedisjon til Erg Chebby ørkenen, til kortere turopplegg med “on og offroad” i fjellene i Spania.

Selvguidede turer: Syklene står ferdig rigget med kofferter og kjøreruter lastet inn på GPSén.  Alle overnattinger langs turen er bestilt på forhånd.  Sett deg på flyet, kle deg om og trykk start på GPSén og GSén.

I de spanske fjellene er det nok av grusveier.

Utleie av sykler: Her tilbys kun utleie av sykler. (med skikkelige offroad dekk)

Testføreren mener:  

ToroTrail fremstår for oss som seriøst.  Syklene er i førsteklasses stand.  Det er heller ikke noen tvil om at Lyndon er en ekte entusiast, som ønsker å yte det lille ekstra til sine kunder.  Han ønsker at du skal få det beste ut av oppholdet.  Han er morsom og har ofte en sarkastisk kommentar.  I tillegg er han en svært god motorsyklist, som har mye kjøreteknikk å lære bort.  Siden han er britisk, er det lett å kommunisere.  Vi tror svært menge vil kunne bli endra bedre motorsyklister, etter turer med Toro Adventure.  Vi gir tommel opp!