Less is more. På tur med enduro.

Hva med å redusere vekten til det halve? Ødelegger det for komfort og effekt, eller veier håndterbar het og mestringsfølelse opp for dette? Vi dro på langtur med endurosyklene.

Adventure og gruskjøring er i vinden, og motorsykkelmerkene kappes om å levere de beste modellene. Det har etter hvert utkrystallisert seg noen klasser i segmentet. En av dem er lette sykler som ligger mellom klassisk enduro og adventure, som KTM 690 Enduro R, Honda CRF 300 Rally, Suzuki DRZ 400 og Husqvarna 701. Felles for disse er at vekten kjøreklar ligger mellom 150–160 kg. Fordelen er at service intervaller er som på vanlige landeveis-sykler.

Endurosykler i skog — *Grusveiene venter for de lette endurosyklene. Denne helgen skal de på langtur.*

I mellomklassen finner vi to- og tre-sylindrede motorsykler på 700–900 cc, med lang fjæringsvei og høy bakkeklaring. Dette er allroundere som fungerer både på grus og asfalt. Yamaha Tenere 700 og KTM 890 Adventure S/R leder klassen, med BMW og Triumph hakk i hæl. Prisen ligger typisk mellom 170 000 og 220 000 kroner. Klassen er en slags gylden middelvei. Ulemper; sykler med kjøreklar vekt fra ca. 200 – 220 kg, er mye motorsykkel, dersom underlaget blir vanskelig.

Store adventure-sykler definerer vi fra 1000 til 1300 cc. Her finner vi tunge og komfortable reisesykler, fullspekket med elektronikk, kjøreprogrammer og førerassistenter. KTM har nylig lansert en 1390-variant. Disse syklene passer best til asfalt og fine grusveier. Dyktige førere kan selvsagt kjøre dem nær sagt hvor som helst, men med 250 kg sykkel, 30–50 kg bagasje og 100 kg fører med utstyr, snakker vi om en totalvekt på 400 kg. Det kan bli tungt å reise opp fra bakken etter et par velter.

Jeg eier sykler i alle tre klassene. Så hva skjer om man halverer massen? Hva skjer med kjøreglede og mestringsfølelse?

Enduro, en slags klasse Zero

I høst kjøpte jeg, på impuls, en brukt Husqvarna FE 350. Den var billig, noe som rettferdiggjorde kjøpet. Men fordi jeg liker at ting er i orden og ser bra ut, ble det mange timer i garasjen. Resultatet ble en strøken endurosykkel, som jeg sikkert kunne ha kjøpt nyere for samme sum. Mitt råd; kjøp en nyere. Til tross for dette ble en kompis inspirert og skaffet seg en nesten identisk sykkel – bare at hans het Husaberg.

Utsikt motorsykkel — *På vei opp mot Persbu får vi en flott utsikt over Norefjorden.*

Sykkelen har vært brukt både vinter og sommer, og er rett og slett hysterisk morsom. Med sine 45 hk og en vekt på litt over 100 kg gir den deg masse krefter og full kontroll. Forskjellen fra vanlige adventure-sykler er vedlikeholds intervallet: Enduro-sykler krever oljeskift etter ca. 15 timers kjøring, altså 500–900 km. Ved lett kjøring kan det strekkes noe lenger. Egentlig ikke noe stort problem, om du klarer å gjøre dette selv.

Veibom skog — *Regelen er å betale, men med Vipps betaling langt fra folk kan det være en utfordring. Ta bilde, og betal når du igjen har dekning.*

Kan en endurosykkel brukes på langtur?

Ja! Det krever litt planlegging, men det lar seg fint gjøre. Jeg har fulgt flere som har kjørt lange turer med endurosykkel – noen sikkert jorda rundt. Du må bare ta høyde for oljeskift underveis.

Vann motorsykkel enduro — *Det er vel akkurat slike landskap du ønsker deg. Fine grusveier langs små rolige vann.*

Valg av dekk

Endurosykler bruker ofte grove knastedekk laget for jord, sand og søle. Disse har dårlig grep på asfalt og er ofte ikke veigodkjent. Skal du kjøre på offentlig vei, må du derfor velge godkjente dekk.

Grove, veigodkjente dekk:

Michelin Enduro Medium
Metzeler Six Days Extreme
Pirelli Scorpion Rally
Bridgestone Battlecross E50

50/50 dualsport-dekk:

Mitas E-09, E-13/E-12 Rally Series
Continental TKC 80
Dunlop D908RR

Bagasjeløsninger

Om målet er å redusere vekt maksimalt, skal du ikke ødelegge dette med å ta med deg mye bagasje. Når du skal på en slik tur, gjelder det å være «gjerrig» på hva du skal ha med deg. Vi valgte å bo på hytte, og kunne dermed legge igjen telt, liggeunderlag og kokeutstyr. Skal du ha slikt utstyr med deg, bør dette være av ultraligth type.

Lette mykvesker ble løsningen. Selv valgte jeg mine EnduristanBlizzardSaddelbags, mens kompisen valgte sine Kriega. Begge settene tar lite plass, og er ikke i veien for hverken kjørende eller sittende posisjon. De krever heller ikke rakcs, men kan festes rett på syklene nesten uten forberedelse. Kriega veskene krevde montering av festepunkter på bakskjermen og en base, mens Enduristan veskene er komplette.

På tur med enduro

Vi ville teste hvorvidt vi faktisk kunne overleve en hel helgetur på disse syklene. Komforten? Vel, originalsetene er omtrent som å sitte på en 2×4. Men vekta og smidigheten gjorde opp for det. Med 350 cc og 45 hk fulgte vi fartsgrensene uten problemer, men du må regne med mer giring enn du er vant til.

Vi dro til Numedal og Uvdal, et grusparadis som sparte oss for transportetappen til Finnskogen. I tillegg kommer du opp på mange naturskjønne utsiktspunkter i dette området. Ruta gikk fra Drammen til Vegglifjell via Letmolivegen til Lyngdal, og gjennom Trillemarka til Rollag. Veiene er greie å kjøre med hva som helst – men dødsgøy på lette sykler.

Vel fremme ved hytta ble det en kveld i solveggen med bredt glis. Dag to la vi igjen bagasjen og kjørte bare for moro skyld. Småveier, avstikkere og utfordringer ble møtt med stor iver. Mestringsfølelsen? Nærmest påfallende. Hvorfor gjør ikke flere dette?

Litt om lov og orden

Er veien stengt med bom eller kjetting, er det nei. Er det bompenger, betaler du. Er det utmark, holder du deg unna. Men det finnes massevis av åpne grusveier, og nok utfordringer for eventyreren i deg – helt lovlig.

Avgift — *Slike veier er lovlige å kjøre, bare du betaler avgiften.*

100 kg frihet

Stemmer utsagnet «less is more»? Svaret; Ja så absolutt. Med en sykkel på litt over 100 kg blir livet enklere. Alt er mer manøvrerbart, og selv vi med middels ferdigheter blir smidigere på to hjul. Etter tre dager i sæla var vi overbevist: Dette skal vi gjøre igjen. Og en bonus? Endurosykkelen kan brukes året rundt – kanstedekk på sommeren og piggdekk på vinteren. Den er både leken, lærerik og anvendelig.

Tips til langturen på endurosykkel

Ta med ekstra luftfilter ved støvete forhold
Ekstra oljefilter ved lange turer – olje får du tak i underveis
Pakk lett! Jo lettere sykkel, jo bedre opplevelse
Litt verktøy er aldri feil, og er dere flere er det en god ide å fordele.

Fine grusveier i Numedal og Uvdal

Letmolia fra Bingen til Lyngdal
Lyngdal til Rollag via Gryteveien og Vrågaveien
Roevegen over Persbu (Nore til Veggli)
Vegglifjellet og Skrivedalsvegen til Austbygda
Kalhovdsvegen fra Attrå til Gvepseborg tur/retur
Skogangrendveien langs Norefjorden
Vetterhusgrendvegen og Borgegrendvegen nordover
Rødberg til Dagali, og tilbake via Smådølaveien
Og her fins mye mer

Tekst: Kyrre Hagen – Foto: Lenka Leginova

Årets Touringtreff var det tiende treffet med Jotunheimen som ramme. Speed Motorcenter overtok stafettpinnen etter BMW Motorrad, som tidligere hadde stått for arrangementet. Ingen andre var villige til å bli med som arrangør, men i stedet for å gi opp bestemte Lise og Terje Bredal seg for at dette skulle bli et treff verdt å dra på. Og det har de lyktes med til de grader, etter min og mange andres mening.

Sjekk om du finner kjørebilder av deg selv her

De valgte Beitostølen og Radisson Blu som lokasjon – et hotell med en atmosfære der motorsyklister trives. Intime møteplasser, uteområder egnet for stander og en plass foran hotellet som fylles opp med motorsykler. Dermed forvandler stedet seg til et MC-treff litt utenom det vanlige, denne første helgen i september.

*Det begynner å samle seg motorsykler foran inngangen på Radison Blue*

*Lørdags morgen, og det gjøres klart for prøvekjøringer*

*Førermøte før grusturen. Hele 32 sykler på felles grustur. Espen og Kyrre ledet turen*

Årets treff var det første for Speed med både Kawasaki- og Husqvarna-motorsykler i stallen, en glimrende mulighet for deltakerne til å prøve modellene disse merkene tilbyr. Sammen med Yamaha var det til sammen 25 motorsykler tilgjengelig for prøvekjøring. Spesielt fint var det at Husqvarna hadde sendt to av sine medarbeidere for å hjelpe til på treffet. Her fikk du en gjennomgående informasjon om de ulike modellene, av skikkelig entusiaster. Hos Husqvarna er nemlig alle genuine motorsyklister.

Forholdet mellom Speed og kundene må være i særklasse i Norge. Årevis med relasjonsbygging gjør at kundene kjenner seg velkomne – mange møtes med en klem når de ankommer. Slikt bygges ikke over natten, men gjennom årelange relasjoner. At de ansatte på Speed sitter med inngående kompetanse på sine fagområder skaper tillit, og gjør at mange blir værende som kunder, selv om BMW har forsvunnet ut av porteføljen. Å vite at du får god oppfølging og blir ivaretatt på best mulig måte – enten du skal kjøpe motorsykkel, utstyr eller bare lurer på noe – er avgjørende. Denne kompetansen deler Speed-gjengen villig med kundene, og det gir både tillit og langvarige kundeforhold.

*Terje er med på alle plan. Her instrueres det i kjøreteknikk.*

*Deltakerene på kurset tester ut teori i praksis.*

*I femilien Bredal er det Lise som er grillmester. Jentene gjorde en super jobb, og fikk mange fornøyde motorsyklister på besøk på Ridderspranget.*

Treffet på Beitostølen gir dessuten rom for samvær med kundene i helt andre omgivelser enn til vanlig. Det å møtes til middag, delta på de samme turene eller slå av en prat ute ved syklene hvisker på en måte ut rollene, og gjør at alle koser seg med sin felles interesse: motorsykkel. Mange deltakere kommer igjen år etter år. Stemningen er hyggelig og inkluderende. Det å gjøre ting sammen på motorsykkel bryter ned sosiale barrierer på en flott måte – her treffer du igjen kjente fjes, samtidig som du knytter nye bekjentskaper. Med staben var vi ca. 200 på årets Touringtreff.

Helgens program bød ikke på store overraskelser, men leverte nettopp det deltakerne forventet. Og populært var det – hele 30 deltakere ble med på grusturen som gikk over Jotunheimveien, med Ridderspranget som endestasjon. Også asfaltturene var fulle, og endte samme sted. Der hadde Lise & Co rigget til grill og serverte burgere og pølser til den store gullmedalje. Det er også fint at Gerda som er autorisert guide fra turistforeningen, tar med den delen av gjengen som kanskje ikke er like interessert i motorsykkel, på fjelltur. Et populært tiltak for «bedre halvdeler». Årets tur gikk opp på selveste Bitihorn. Her er det bare å velge å vrake i programmet, og ønsker du en kjøretur helt for deg selv, er det selvsagt ingen ting i veien for det.

Gruskurset er også blitt en tradisjon. Dette fungerer som en inngang for de som er litt uerfarne på løst underlag. Deltakerne får veiledning og instruksjon, øver på en grusplass, og legger deretter ut på tur for å praktisere den nye lærdommen.

*Kirsti Holden har deltatt på mange Touringtreff. Her ved Bitihorn.*

*Fjellet er vakkert i midten av september.*

*Full fart til Ridderspranget for å få seg burger*

Været var varierende – men slik er fjellet på denne tiden av året. Det førte til godt oppmøte i peisestua, der to foredrag ble presentert. Temaet var Friluftsliv vs hotell-luksus. Etter en aperitiff var det klart for middag, der Tommy Steine sto for underholdningen. Om du ikke dro på smilebåndet under denne seansen, bør du dra til legen.

Speed-ansatte gjør en formidabel innsats med å frakte opp sykler og utstyr til treffet. Tilhengere med motorsykler kjøres i flere omganger for å få alt på plass. De er godt drillet, og ting går effektivt – men det krever fortsatt en betydelig innsats å få dette til.

Som vanlig ble Touringtreffet gjennomført i god stil. Jeg kan ikke annet enn å gi terningkast seks for arrangementet – og ser allerede frem til neste gang jeg får være med. Så gjenstår det da å se om det fremdeles blir på Beitostølen, eller om det nå er klart for en ny destinasjon?

mcbilder.com

GOING DOWN UNDER 1. med Kenny Dundee..

En helt Gresk julereise.

Easy-Peasy Vietnamese

Den ulitimate tursykkelen: