Tekst og foto: Kyrre Hagen
Kenny overbeviser to kamerater om at det er en strålende idé å bruke påsken på å fryse seg gjennom fjellpass, kjøre seg bort i østblokklandsbyer og spise kjøtt de ikke helt vet opphavet til. De skal til Balkan, og den saken er klar. Planen er å cruise langs Adriaterhavet og stikke opp i fjellene når været tillater det. Dette skal vise seg å bli mye mer enn bare en liten påsketur.
Han plukket opp Morten Veaas og Jon Olsen (ikke den litt mer kjente Jan Olsen) i Budapest. Der fikk de tak i hver sin Suzuki – perfekte følgesvenner for en tur som allerede luktet dårlig dømmekraft. Første stopp ble sørvestenden av Balatonsjøen, hvor Kenny selvfølgelig fant et hotell som passet lommeboka hans. De andre hadde kanskje ønsket seg et par stjerner ekstra, men Kenny styrer som kjent etter prinsippet: billig først, komfort aldri.
Natta ble… frisk. Kenny insisterte på å sove med vinduet åpent, og dynene var omtrent like tykke som en serviett. Morten og Kenny delte seng, og det var på nippet til at kroppsvarme ble et strategisk tiltak. Olsen, turens største frysepinne, var blå den første timen etter oppvåkning. Ironisk nok hadde rommet varmepumpe. Prinsipper er viktige.
Frokosten reddet stemningen, den overgår alle forventninger. Etter den var gutta klare for nye feilvurderinger.
Ungarn er ganske kjedelig, men det var påske, og ungarerne er ganske flinke til å pynte til påske. Ved en gigantisk dekorasjon ble de stoppet av en dame som snakket svensk og lurte på om Kenny var norsk. Det var han, til sin egen overraskelse. Hun var guide og influenser, så plutselig sto tre forfrosne nordmenn og poserte som statister i hennes liv. Som kronen på verket dukket en ungarsk påskehare opp. Nå følte Kenny at universet virkelig leverte.
Videre gikk turen inn i Kroatia. Landskapet ble mer kupert, og landsbyene bar preg av krigen på 90-tallet. Hus med kulehull minnet dem om alvoret bak postkortidyllen. Morten hadde selv tjenestegjort i området i 18 måneder, og historiene hans ga landskapet en tyngde som selv Kenny tok inn over seg – i hvert fall i noen minutter.
Konfliktene på Balkan
Konfliktene oppsto da den sosialistiske staten Jugoslavia brøt sammen, og flere republikker erklærte uavhengighet. Krigen startet i 1991 med kamper i Slovenia og Kroatia, men det var særlig konflikten i Bosniakrigen som ble mest brutal. Her kjempet bosnjaker, kroater og serbere mot hverandre i en kompleks borgerkrig preget av etnisk rensing, beleiringer og store sivile tap. Massakren i Srebrenica-massakren, der over 8000 bosniske muslimske menn og gutter ble drept, er et av de mest kjente og tragiske hendelsene.
FN sendte fredsbevarende styrker (UNPROFOR) til Balkan for å beskytte sivile og sikre nødhjelp. De opprettet «sikre soner» i Bosnia, men hadde begrenset mandat og ressurser, noe som gjorde det vanskelig å hindre vold og overgrep. Og det var altså i disse styrkene Morten hadde tjenestegjort.
I påskefjellet
Etter lunsj i Lipik satte de kurs mot Bosnia. Fjellene nærmet seg, og Morten foreslo en rute over fjellet. Det skulle han ikke sagt. Snøen tok over, veien forsvant, og til slutt sto de der og lurte på livsvalgene sine. Heldigvis dukket det opp noen lokale på firehjulinger. Én av dem var bygget som en bjørn og snudde syklene deres som om de var sexleketøy.
Tilbakeveien var et snøkaos, men de kom seg ned. Hotell var booket, så det ble motorvei – turens ultimate nederlag. På en bensinstasjon sviktet kortterminalen, og Morten ble kjørt til minibank som en slags Balkan-Uber-opplevelse. De rakk frem akkurat i tide til å nyte en spektakulær solnedgang før ankomst Prijedor.
Kenny hadde selvfølgelig booket overnatting. Gjestehuset Ribarska Priča leverte både lokal øl og snaps, og plutselig var alt tilgitt.
Dagen etter startet med en frokost så god at den nesten kunne rettferdiggjøre hele turen. Gutta mistenker ekstra flott oppdekking, da det jo faktisk er første påskedag. Nå sto det bare igjen å betale, og Dundee dro kjekt kortet opp av lommen. Det viste seg problematisk da dette ikke hadde kortterminal, og ingen av gutta hedde noen form for valuta som kunne kompensere for overnatting og drikkevarer. Løsningen ble å fylle diesel på bilen til kompisen til hotelldirektøren, som i sin tur skulle gjøre opp med hotellet.
Kenny la opp ny rute, som raskt utviklet seg til noe som minnet mer om geitestier enn vei. Protestene kom umiddelbart, og de la om kursen. Heldigvis, for høyfjellet lå fortsatt under snø. Her oppe ligger mange topper på over 1700 moh. Det blir en flott dag med mange fine svinger, før de etter hvert kommer ned i lavere områder. Målet for dagen er Mostar, og de ankommer tidlig nok til en kald øl i sola utenfor det lille hotellet de har funnet i sentrum.
Mostar er koselig, men også på mange måter en turistfelle. Det mest kjente er den ikoniske broen Stari Most, som strekker seg elegant over elven Neretva. Broen ble opprinnelig bygget på 1500-tallet under osmansk styre og har siden vært et symbol på forbindelse mellom kulturer og religioner. Under Bosniakrigen ble den ødelagt i 1993, noe som gjorde den til et sterkt symbol på krigens ødeleggelser. I gatene vrimler det av suvernirbutikker, som stort sett selger samme juggel som på alle andre turiststeder.
De finner en restaurant med utsikt til broa, og blir sittende der resten av kvelden. God mat, kald drikke og stadig skiftende lys over Stari Most gjør at ingen ser noen grunn til å flytte seg.
I neste del kan du lese om ferden videre mot Albania, der Kenny allerede har truet de to andre med overnatting i en gammel campingvogn.
