Test av MOTO GUZZI V85 TT

Tekst: Kyrre Hagen.  

Foto: Kyrre Hagen og Moto Guzzi

Vi passere Neslandsvatn, etter alle de nydelige svingene fra Drangedalsveien retning Kragerø. Guzzi´en er med på notene. Etter avkjøringa mot Gjerstad er snart asfalten slutt.  Jeg setter kjøremodus i offroad og reiser meg på fothvilerne, for å få størst kontroll over sykkelen.  Selv om sykkelen er utstyrt med nærmest rene gatedekk, suser vi av gårde gjennom skogen, helt udramatisk. Testturen av Moto Guzzi V85TT har så vidt begynt.

Jeg henter sykkelen hos Loxkel AS på Kolbotn. Jeg er litt skuffet over at dette ikke er den fargesprakende utgaven, som har fått så mye oppmerksomhet.  Vårt eksemplar er den sølvfarga trauste matte varianten. Uansett; – Nå skal vi finne ut hva sykkelen duger til. 

Når vi snakker om V85TT, skjønner de aller fleste at dette er en 850ccm motorsykkel, med tverrstilt v-motor, som er Moto Guzzis signatur.  Sykkelen er en middels stor Adventure sykkel, med forholds vist lavt tyngdepunkt. 

Det er ikke så ofte den snart 100 år gamle fabrikken Moto Guzzi slipper en nykommer av dette kaliberet. Det var på Eicma messa i 2007 at Moto Guzzi lanserte sin første sykkel i Adventure segmentet.  Et monster på 1200ccm.  Nå er det endelig klart for en litt mindre versjon, som forhåpentligvis vil treffe flere. Mange har lagt merke til den, særlig på grunn av de spreke fargene den er lansert med.  Vår utgave mangler altså dette, og blir dessverre litt mere som ei nøytral grå mus.  Men for all del, mange vil nok kanskje foretrekke mindre fargespetakkel. Sykkelen er pen på alle måter, bare ikke like tøff. 

Ny teknologi, integrert i klassisk utseende

Designet skal reflektere tradisjon og stilen til Moto Guzzi, samtidig som ny teknologi og moderne funksjoner er integrert.  Sykkelen har fine proposisjoner og jeg må si at den virker tiltalende.  De maskinerte delene er av høy kvalitet.  Foran har sykkelen en dobbel lykt, med DRL LED-lys. Ørna i Moto Guzzi logoen er en lekker del av lykta.  Lykta er festet i en pene lakkerte rør-gitter rammer på begge sider.  Lyset er dessuten godt på sykkelen, både når du kjører, og i forhold til å bli sett.  Baklykta sexy utformet som to runde former som går i hverandre, dette kan italienerne.  Blinklysene er slanke og pene, og er heldigvis selvkansellerende.  Over hovedlykta sitter en lav vindskjerm i sotet plast.  

Noe av det første du legger merke til når du setter deg på sykkelen er den høye finishen på bryterne på styre.  Disse har en omramming i eloksert metall, eller ser i hvert fall ut som dette.  Det er lekkert og for seg gjort.  

V85TT er utstyrt med helt ny digital instrumentering. Med dette setter Moto Guzzi kusen inn i fremtiden. Selve delen av instrumentet som er TFT skjerm, kunne etter min mening vært større, men rundt displayet sitter varsel og indikasjonslampene.  Instrumentet er, lettlest og oversiktlig, og du må smile når du vrir om nøkkelen. Sykkelens logo danser over skjermen. Skjermen kan justeres i forhold til lysstyrke, og slår seg over på mørk bakgrunn i tuneller, eller når det er mørkt. Menyene er lette å navigere.  Du kan velge mellom 3 ulike kjøremoduser, road, rain og offroad.  I siste modus slås ABS av på bakhjulet.  Det finnes vist nok også muligheter til navigasjon, men dette var ikke integrert på vårt eksemplar. 

Hjulene er selvfølgelig eikefelger, noe det skal være på en ekte adventure. 19 tommer foran og 17 tommer bak. Felg-ringene er sortlakkerte, og originalt sitter Metzler Tourance NR XT påmontert.  Over forhjulet sitter en pen lakkert forskjerm.  Fasongen på tanken har mye til felles med andre Guzzi modeller, og under denne stikker den karakteristiske motoren ut, med en sylinder til hver side.  Jeg nevnte så vidt salen som er god å sitte på, men denne er også lekkert designet. En påsydd kant skiller fører fra passasjer en som sitter på en litt høyere del av sete. 

Alt i alt ser du at Moto Guzzién er laget med kjærlighet, og at alle deler er kvalitet.  Her snakker vi ikke om masseproduserte sykler på samme måte som mange andre merker.  Dette er nærmest som håndarbeid å regne. 

V85TT har en helt ny stålrørramme, denne er forankret i motoren.  I følge fabrikken har de skapt en stiv struktur som gjenoppretter presisjon og stabilitet på veien.  Den skal også gi robusthet, og skape riktig følelse i terrengkjøring.  Bakdemperen sitter frekt ned på høyre side av baksvingen. På venstre side er kardangen en del av baksvingen.  Både fordempere og bakdemperen er justerbare.  Det er forresten mulig å oppdatere din V85TT med öhlinere, levert fra fabrikk. 

Vårt eksemplar har fått påmontert lekre originale sølvlakkerte alubokser.  Disse rommer greit det jeg har tenkt å ha med meg på denne turen.  Moto Guzzi er pent presset inn i metallet.  Feste punkter for baggasje oppå boksene mangler imidlertid. Dessverre passer ikke tenningsnøkkelen i boksene, men låser og låse-mekanismen virker solid.  Finich er som alt annet på denne sykkelen nydelig. 

Tverrstilt luftkjølt motor, klar for Euro 5.

Motoren er en to-sylindret 90 ° tverrgående luftkjølt 850cc som, som nå er utstyrt med 2 ventiler pr. Den er redesignet og yter nå 80 hk. Den har et dreiemoment på det samme. Kraften er ifølge Moto Guzzi på et bredt område, og skal sikre en responsiv akselerasjon, som merket er kjent for. sylinder.  Motoren har euro 4 godkjenning, men er klargjort for Euro 5.  Denne vil derfor henge med noen år fremover.  

Hvordan fungerer sykkelen

Vi starter motoren, og kjenner med en gang sidebevegelsene i den tverrstilte motoren.  Sykkelen settes i gir, og vi legger ut på en 100 mils testtur. Nå skal vi virkelig finne ut hva som bor i nykommeren.  Selv med mine 188cm finner meg godt til rette på Guzzién. Sete kjennes passe hardt, og har en liten støtte mot passasjerdelen.  Jeg må si at jeg gjennom hele testen er ganske imponert over sete. Jeg sitter mange timer av gangen på sykkelen, og får ikke tresmak en eneste gang.  Setehøyden er på 83 cm. Dette er ikke mye på en adventure sykkel, og vil nok tiltale mange. Om du vil justere setehøyden, gjøres dette ved å kjøpe lavere eller høyere sal. 83 cm er standard.

Styre har perfekt posisjon for meg når jeg sitter.  Etter hvert skal det vise seg at det ikke er så verst under stående kjøring heller.  V85TT er i all hovedsak en tursykkel som tåler røft underlag.  Her er det lite sannsynlig at du blir stående i alt for lange perioder av gangen.  Skal du stå mye, vil jeg anbefale å justere styre en tanke, eventuelt montere styreforhøyere.  

Vi cruiser avsted på motorvei den første etappen.  Jeg kobler inn fartskontrollen, som betjenes fra venstre styreholk.  Den er lett å aktivere og du kan finjustere ved å trykke bryteren opp eller ned.  Vinbeskyttelsen fungerer helt greit.  Kåpeglasset, er ikke veldig høyt og gjør at du blir sittende med hode i fartsvinden. Heldigvis påvirkes ikke dette av forstyrrende turbulenser for meg.  Det er mulighet til å kunne justere vinkelen på kåpeglasset.  

Når vi tar den ut på mere svingete veier, opplever vi hvor presis og stabil den er.  Uansett hvordan vi presser den henger Guzzien med, og demperne sørger for god bakkekontakt.  Bortsett fra å kjøre min lettskremte fotograf noen meter bortover en grusvei, testet jeg ikke sykkelen med passasjer.  

Vi snakker om kjøreklar vekt på 239kg, og en motor på 80hk.  Det er på ingen måte en R sykkel vi raser rundt på.  Dreiemomentet er bra, og kreftene er akkurat der du trenger dem. Det er litt som å kjøre en seigliva diesel, i positiv betydning.  Motoren drar seg lett opp fra selv lave turtall, men det er mellom 5 og 7000 omdreininger det skjer mest.  Jeg liker også lyden fra motoren svært godt.  Den maler som en stor katt under meg. 

Moto Guzzi´s mål er å gjøre motorsykkelreisen til den mest perfekte, der du og din motorsykkel kan oppdager unike og uventede steder i perfekt samspill.  Guzzi dediker sykkelen til de som liker å sette fingeren på kartet uten å stoppe når asfalten stopper. 

Speilene må nevnes i testen. De er sitter godt ut på sidene, og gir deg svært god oversikt bakover.  Jeg får under min testtur følge av tre kammerater, og Guzzien piskes godt.  Vi stuper inn i svingene med dødsforakt, dekkene har god kontakt med bakken.  Skal du stoppe har heldigvis ikke Moto Guzzi spart på noen ting, men utstyrt V85TT med doble 320mm ventilerte flytende skiver, og radialmonterte firestempla bremsekaliptere fra Brembo.  Bak sitter en 260mm skive med tostempla kalipter. Sykkelen stopper på et øyeblikk når du trenger det, og er dessuten lette å dosere. 

På grusen med kåt tiur

Vår testtur går hovedsakelig i Telemark og Aust Agder.  Dette er veier jeg er godt kjent på, og jeg legger inn noen etapper med grus.  På vei fra Gjerstad til Vegårdshei står en ilter tiur i veikanten.  Vi stopper for å fotografere.  I det vi kjører forbi brysker den seg opp, og angriper akkurat som om det skulle være en hvilken somhelst rival.  Den er midt sagt forbanna, og selvsikker som bare det.  En Moto Guzzi med fører er ingen umulig oppgave for en kåt tiur.  

På grusen kjenner jeg raskt hvor tung sykkelen er.  Dette gir imidlertid dekkene godt grep.  Å få sykkelen til å spinne er derimot mere utfordrende.  Med bak bremsen kan du derimot låse bakhjulet når du har behov for dette.  Å stå på sykkelen er helt greit.  Med det lave tyngdepunktet kjennes det nesten ut som å kjøre en GS.  Dette gjør sykkelen enkel å manøvrere i sakte fart og ved parkering.  Noen ekte offroader er etter min mening ikke V85TT.  Dette er en god tur sykkel som også utmerket kan frakte deg på dårlige veier, og på grusveier.  Skal du kjøre virkelig aktivt på grus velger du noe annet.  En annen ting som irriterer ved bruk på grusveier, er det lille avtrykket sidestøtta gir.  Er underlaget løst, må du legge noe under støtta. Slikt kan imidlertid enkelt utbedres. 

Spesifikasjoner:

• Pris: kr 179.000,- 
• Motor: Tverrstilt 90°, 853cc V-twin, 2 ventiler pr sylinder. 
• Borring og slaglengde: 84 x 77mm.
• Kompresjon: 10.5:1
• Effekt: 59kW (80hp) ved 7750 omdreininger.
• Dreiemoment: 80Nm ved 5000rpm
• Tankvolum: 21 liter (inkludert 5L res)
• Økonomi: 4.9L/100km
• CO2 utslipp: 118g/km
• Kraftoverføring: tørr kløtsj, 6-speed
• Ramme: Stål
• Setehøyde: 830mm
• Tørrvekt: 208kg
• Kjøreklar vekt: 229kg
• Demper oppsett foran: 41mm hydrauliske teleskop dempere, med justerbar forspenning, og justerbar returdemping. 
• Demperoppsett bak: Enkel demper fullt justerbar forspenning og retur. Dobbel svingarm type box-type aluminum, single shock, 170mm fjæringsvei.
• Bremser: ABS foran og bak. Dobble 320mm flytende skiver, med Brembo 4 stemplede radial-monterte kaliptere foran.  Enkel 260mm flytende skive bak med 2 stempla kalipter. 
• Hjul: 2.50” x 19”; 4.25” x 17”, eikehjul
• Dekk: 110/80 – R19, 150/70 – R17

Testføreren mener: 

V85TT imponerer med sin presisjon, og svært stabile kjøreegenskaper.  Den kan presses overraskende mye, og føles trygg og forutsigbar selv under aktiv kjøring.  Som turkamerat er den med på notene og byr på nydelig komfort.  Liker du nydelige detaljer vil du nyte Guzzi´ns finish og design. Her snakker vi om nærmest håndlaget kvalitet.  Motoren overrasker med sitt jevne drag.  Her har du en sykkel det ikke går 20 av på dusinet, men en sykkel som vil gjøre at du skiller deg ut.  Mange uvitende vet ikke hva de går glipp av.  Jeg blir lett glad i motorsykler, og denne Guzzien er ikke noe unntak.  Jeg stor koster meg når jeg nærmest cruiser av gårde på landeveien på lavt turtall, og kjenner de nydelige vibrasjonene fra motoren. Jeg storkoser meg også når jeg kjører på de mest svingete favorittveiene mine, og tyner sykkelen det den var god for. Den sviktet ikke, og får etterhvert min fulle tillit.  Den frakter deg greit på grusveiene, selv om den ikke er det hvasseste redskapen du kan velge.  Da temperaturene stort sett var mellom 2 og 7 grader, skulle jeg ønske meg varmeholker som standard. Det har den ikke.  Den har heller ikke original hovedstøtte.  Alt i alt ble vi gode venner, og jeg gir tommel opp for Moto Guzzi V85TT.