Alle innlegg av Kyrre Hagen

Yamaha Tenere 700, en ny legende

Tekst: Kyrre Hagen

Foto: Yamaha

Endelig er ventetiden over.  Vi drar til Spania for å teste det nye medlemmet i Tenere familien. Ventetiden har vært lang, men nå er det endelig tid for noen dager med skikkelig prøvekjøring på spanske fjellveier. Endelig skal vi finne ut hva dette dreier seg om.

Den har latt vente på seg. Den første konsept modellen ble lansert under tilnavnet T7, og ble vist frem i 2016.  At det dreide seg om en rå adventure, med motoren fra MT-07, var det lite tvil om.  I 2017 kom første prototype for testing, og i 2018 sendte Yamaha sykkelen rundt hele verden, der kjente førere testet den ut. Nå i 2019 er sykkelen klar for produksjon. Her hjemme fikk vi fikk se det første eksemplaret under MC-messa på Lillestrøm.  Nå får pressens teste herligheten.  

Historien

Tenere historien begynner for 36 år siden Da slapp Yamaha sin første Tenere 600, som hadde sine røtter fra XT 500 raceren.  Denne vant Yamaha Dakar med i 1976, 1977, 1979 og 1980.  Navnet Tenere hentet de nettopp fra områdene der løpene gikk av stabelen, en ørkenregion i Sør-Sahara på over 400 000 kvadratkilometer.  XTZ 600 ble erstattes med XTZ 660 i 1989.  Dette er en viktig modell som får flere modell oppdateringer, og har vært med helt opp til nå.  Nå erstattes altså 660èn av denne nye modellen.

Utviklingen

Yamaha er ærlige på at de ønsker å skape en sykkel de kan tjene penger på.  De har fulgt med på markedet, og registrert at salget av mindre adventure sykler er økende.  Fler ønsker lettere redskap når de skal ut på eventyret, eller ha en god allrounder sykkel.  Denne nye sykkelen skal nå de som ønsker seg store eventyr, men også de som ønsker å kjøre heftigere rally/ offroad turer.  I tillegg skal den nå de som ønsker seg en god allrounder.  

Europeisk motorsykkel

Tenere 700 er en europeisk sykkel, som er utviklet av Yamaha Motor R&D Europe, i Bologna/Italia. De har stått for utviklingen, i tett samarbeid med fabrikken i Japan.  Syklene du kan kjøpe her hjemme er dessuten produsert ved Yamahas fabrikk i Frankrike. En hel Europeisk motorsykkel med andre ord.  Takushiro Shiraishi ved R&D er leder for prosjektet.  Han forklarer oss filosofien om å skape en rimelig og samtidig lett motorsykkel.  Han forteller at Yamaha har satset på det enkle.  En sykkel som er ukomplisert, der du enkelt kan repareres det meste på din reise. Ingen komplisert elektronikk, motorstyringssystemer eller traction-kontroll.  

Motoren er CP2 motoren på 689cc hentet fra MT-07.  Den har fått ny injeksjon, ny luftfilterboks og nytt eksosanlegg.  Nye oppgraderinger er gjort for at sykkelen skal få bedre motorrespons.   Vi snakker om en motor med 270 graders forskyving på veiva.  Crossplane prinsippet gjør at du reduserer periodene veiva ikke får tilført kraft. Dette forbereder dreiemomentet i motoren.  

Shiraishi forteller at ramma på sykkelen har vært en av de store utfordringene.  Dette er en ny, lett, rørformet stålramme med dobbel vugge. Ramma veier ikke mer en 17,75kg og er utformet slik at du får skikkelig tak i bakparten, om du må løfte sykkelen her.  Det har vært en utfordring å finne riktige fleks i ramma, da for stiv ramme har gitt rammebrudd.  Vektfordelingen på sykkelen er 48% foran og 52% bak.  Tørrvekten på sykkelen er 187 kg, og fulltanket og kjørekart veier den 204 kg. 

Dempingen på sykkelen består av justerbare opp-ned 43mm forgaffel og justerbar bakfjæring. Hjulene er selvsagt 21-tommers / 18-tommers hjul med eiker. Dekkene er Pirelli Scorpion Rally STR, og her snakker vi dekk med slanger.  Dette er mest robuste om du skal ut på et skikkelig eventyr.  Utvekslingen er 46 / 15.  

Fronten på sykkelen er aggressiv og rally inspirert, med 4-LED-frontlys.  Her har Yamaha testet masse for å få den optimale vindbeskyttelsen.  De påstår at du uten problemer kan åpne visiret i 160kmt, uten at dette skaper noe ubehag for føreren.  En annen interessant løsning er forskjermen på sykkelen.  Den er justerbar opp og ned, noe som gir deg mulighet til å løfte den opp, om du risikerer at litt større steiner blir med rundt. 

Den 16 liter store bensintanken er i stål og tradisjonelt plassert over motoren. Denne skal kunne gi deg en rekkevidde på 350km.  Når reservetanken begynner å blinke har du hele 4,3 liter tilgjengelig, eller over 90 km om du kjører økonomisk.

Instrumenteringen er et digitalt kompakt multifunksjonsinstrument i rallystil. Her finner du knappen som du enkelt slår av all ABS med.  Gir indikatoren er lettlest øverst på skjermen.  Det er også en liten kjøre computer, som gir trippteller, temperaturer, bensinforbruk osv.  Sykkelen er slank, kompakt og har ergonomisk chassis og sete.  Det er lagt vekt på at den skal være god å stå å kjøre på også. 

Tenere´s dobble 282mm bremseskiver foran stoppes med Brembo «light-weight» kaliptere. Bak har sykkelen en 245mm skive.  Bremsene skal være lettdoserte, spesielt godt egnet til offroad kjøring.  Ikke aggressive ved første berøring. 

Økonomi

Tenere 700 virker tilsynelatende rimelig, både i innkjøp, drivstofføkonomi og med hensyn til servicer. Med en startpris på kr. 132.900,- virker det som du får en kvalitetssykkel for pengene.  Drivstoff økonomien er det heller ikke noe å si på.  På en liter beregnes det at du skal kunne komme deg 23,9km.  Det gir en rekkevidde på 350km på tanken.  Med ventiljustering er på hver 40.000 km, burde det også ligge til rette for fornuftige serviceutgifter. 

Vi drar på adventure

Vi kjører ut slottsporten på Castillo de la Zuda.  Vi er i Parador de Tortosa, to timers kjøring vest for Barcelona.  Nå skal vi ut å teste sykkelen to hele dager.  I det vi kjører ut av sentrum, ser jeg min Israelske kollega kjøre med fronten høyt til værs i en lang weelie.  Han klarer ikke å dy seg.  Sittestillingen på Tenereén er oppreist, romslig og ergonomisk.  Alt er der du forventer.  Jeg kjenner med en gang at dette føles riktig.  Vi kommer ut av sentrum, og jeg lar motoren strekke ut på girene.  Den herlige CP2 motoren har virkelig god respons.  Den har godt drag på hele registeret.  Jeg tømmer det ene giret etter det andre, og følget mitt stikker av gårde i god fart.  Snart tar vi av hovedveien og følger de mest krappe spagettisvinger du kan tenke deg over en åskam.  Veien er smal og guiden holder god fart.  Jeg har heldigvis bremselyset hans å kjøre på.  Teneren kjennes utrolig stabil.  Den kastes fra sving til sving uten at noe ubehag oppleves.  Bremsene er lette å dosere inn mot svingen og motoren drar godt ut av svingene.  Det går på første og andre gir, og motoren hyler både under pådrag og nedgiringer. Det er ingen quickshifter her, men girkassa er som ventet svært rask og presis.  Det er ikke noe traksjon-kontroll på sykkelen, og jeg får en sleng på bakparten, under en hysterisk nedgiring.  Utover dette har jeg ingen uregelmessigheter, og jeg kan ikke si at jeg savner denne elektronikken.  Jeg testet Tracer 700 når den kom for noen år siden, og var forbløffet over motor og chassis.  Nå er jeg igjen overrasket. Dette er aldeles herlig.  Gjengen får god strekk over åskammen og smilene er brede i hjelmene. 

Vi tar av asfalten og legger ut på grusveiene.  Det er knusk tørt og vi legger store støvskyer bak oss.  Jeg er heldig og ligger som nummer to.  Jo lengere bak du ligger, jo mere støv tygger du.  Jeg ble overasket av grepet i Pirelli dekkene på asfalten, de satt som spikret.  Dekkene sitter imidlertid veldig bra på grusen også.  Framhjulet biter seg bra fast, og det er bare i løse sandpartier jeg må få vekta bakover og nesa opp, for å stabilisere.  Kjøreposisjonene stående er virkelig bra.  Selv med mine 188cm kjennes alt helt greit ut, selv med originale innstillinger.  Sete er smalt ved tanken, og under sete er et flatt parti du kan presse knærne mot. Jeg kjører aktivt, flytter tyngdepunktet og tråkker meg gjennom svingene, uten å krenge sykkelen for mye ned. Gruskjøring er krevende, men herlig når alt flyter.  Ved første stopp slår jeg av ABSén.  Jeg vil ha full bremseeffekt når jeg trenger det.  Veien er bred og fin, og vi holder god fart.  Sykkelen kjennes utrolig stabil og velbalansert ut. Her kan jeg stå å kjøre time etter time.  Vi kjører mye grus denne dagen, og kommer etterhvert over på mere krevende veier. Mye grov stein, huller, hopp og lange langsgående grøfter.  Tenerén er lett å manøvrere, og fjæringene beholder bakkekontakten bra.  

Siste etappe denne dagen er på fine svingete veier.  Jeg kaster sykkelen fra side til side.  Girer heftig ned, samtidig som jeg bruker bremser inn mot svingene.  Ut av svingene er det stram vaier.  Joda, Tenerén er ikke vanskelig å be, og forbløffer med stabilitet, smidighet, bremser, dempere og godt drag.  

Tur-følelse

Vi er på et mini adventure, og tar inn på Xalet de Prades, som er en liten leir bestående av trehytter, restaurant og et herlig uteområde.  Kald «målgangspils», som svenskene kaller det, venter.  36 stk nye Tenerér står i enden av leiren, i det en siste fører ankommer leiren. Motoren ruses kraftig.  Overraskende viser dette seg å være Yamaha´s fabrikkfører Van Beveren som skal være med oss å kjøre neste dag.

Neste dag, blir en kortere, men mere teknisk krevende dag.  Van Beveren blir med gruppa vår på første etappe.  Etter en liten etappe på asfalt, bærer det opp ei fjellside, på veier som er brattere en du kan forestille deg.  Hårnålssvingene er de krappeste jeg har vært med på.  Nå venter et ganske teknisk krevende parti oss. Veien er løs, sporete, og med mye stein. Det er også mange humper, eller hopp om du vil.  Jeg opplever sykkelen som langt lettere enn den er.  Fra stående posisjon, er det bare, og forflytte seg slik at sykkelen sender vekta så rett ned som mulig.  Gjennom sandpartiene må jeg bakover og gi gass.  Selv om dette på ingen måte er en endurosykkel, kjører vi ganske lett og raskt i disse partiene, og det fungerer ypperlig.  Momentet kjennes veldig bra når du må ned i fart. Girkassa er rask og presis når du fra stående posisjon girer uten å kløtsje. 

Ekstrautstyr

Det finnes mye ekstrautstyr å få kjøpt til sykkelen.  Her er det bare å gå på konfiguratoren som ligger på nettsidene til Yamaha.  Huke av på det du måtte ønske deg.  Det kan imidlertid nevnes at det finnes originalt senke-sett, til de som måtte trenge dette.  Ellers har Yamaha satt sammen noen pakker, der ekstra utstyr inngår. Det finnes imidlertid mye utover disse pakkene. 

Rally-pakke, kr. 20.004,- : 

Rally sete, 44mm høyere 

Akrapovič slip-on eksospotte

Annen skiltholder

Tank pad

Radiator beskytter 

LED blinklys

Aluminium kjedebeskytter 

Explorer-pakke, kr. 22.761,-:

Kraftig motorbeskyttelse med låsbart verktøyrom

Tubular engine guard Heavy duty 

Annen skiltholder

Hovedstøtte

Aluminum sidevesker inkl. låser

Solo-sete sett, med plass for bagasje bak fører

TEKNISKE SPESIFIKASJONER:

MOTOR:

Motortype:                             væskekjølt, Firetakt, 4-ventilers, DOHC, 2-sylindret

Slagvolum:                             689 cm³

Boring x slag:                          80,0 mm x 68,6 mm

Kompresjonsforhold:              11.5:1

Maks. Effekt:                          54,0 kW@9000opm

Maks. Dreiemoment:             68,0Nm@6500opm

Smøresystem:                        Wet sump

Clutchtype:                             Våt, Multiplate

Tenningssystem:                    TCI

Fremdriftsystem:                   Konstant utveksling, 6-trinns

Kraftoverføring:                      Kjede

Forgasser:                              Bensininnsprøytning

CHASSIS:

Ramme:                                 Rørramme i stål, dobbel rørramme

Vandring foran:                      210 mm

Fjæringssystem foran:           Opp-ned teleskopgaffel

Fjæringssystem bak:              Svingarm, (lenkearm)Vandring bak200 mm

Bremser foran:                       Hydraulisk doble skiver, Ø 282 mm

Bremser bak:                          Hydraulisk enkeltskive, Ø 245 mm

Dekk foran:                             90/90 R21 M / C 54V M+S – Hjul med eiker med Pirelli Scorpion Rally STR

Dekk bak:                                150/70 R18 M / C 70V M+S – Hjul med eiker med Pirelli Scorpion Rally STR

DIMENSJONER:

Lengde:                                   2,365 mm

Bredde:                                   915 mm

Høyde:                                    1,455 mm

Setehøyde:                             880 mm

Akselavstand:                         1,590 mm

Minimum bakkeklaring:         240 mm

Servicevekt:                            204 kg (fulltanket med olje og drivstoff) 

Tankvolum:                             16 l

Introduksjonsprisen er på kr. 132.900,- 

Testføreren mener:

Om du skal ha en motorsykkel som du kan bruke til alt, er Yamaha Tenere 700 et ypperlig alternativ. For denne prisen får du neppe noe bedre, i vertfall ikke etter min mening.  Joda; du kan alltid ønske deg mere effekt, lavere vekt og enda bedre demperkomponenter.  Da er det bare å legge kr. 40.000,- til på bordet og kjøpe en av konkurrentene.  Til denne prisen er den alene i sitt segment. De aller fleste, meg selv inkludert, vil imidlertid kunne klare seg ypperlig med denne sykkelen.  En tanke jeg har måtte tenke litt på i ettertid. Sykkelen har et nydelig og stabilt chassis.  En motor med herlig respons både på grus og asfalt.  Den er lettstyrt, og har gode dempere og bremser.  Utseende er kjempe tøft, med et skikkelig rally «stuk».  Jeg trivdes både på grus og asfalt med sykkelen. Aller best hadde jeg det da jeg kjørte varianten som var utstyrt med rally-pakka.  Sittestilling og lyden på sykkelen ble bare enda bedre.  Jeg tror Yamaha her laget en sykkel som kommer til å treffe et stort marked, og som kommer til å tilfredsstille sine eiere på aller beste måte.  Dette blir en ny legende. 

Sørafrikansk jul

Tekst og foto Kyrre Hagen

Vi utforsker Kapp det Gode Håp på selveste julaften. I det sølvguttene synger julen inn, bestiller vi biff av vannbøffel.  Lite stekt takk, med soppsaus, poteter og ferske grønnsaker. Vi har tatt juleferie og rømt til varmere breddegrader.  Her er midt på vinteren; det som tilsvarer sommeren for oss. Et digert land der tusenvis av kilometer med grus og asfaltveier ligger foran oss.  Landskapet er like fantastisk som det er variert.  Rundt neste sving kan en flokk bavianer, eller andre ville dyr stå å vente på deg.  For en juleferie… 

Byen Franschoek er omkranset av grønne vinranker i alle retninger.  Vi er midt inne i et av verdens største vindistrikt. 

Kun en times tidsforskjell skiller Oslo og Cape Town, men mellom oss har vi en 18 timers flytur.  I Cape Town er varmen omtrent som en norsk sommer; – behagelig.  Med meg på turen har jeg Anne Rypdal, heretter kaldt A-Rypdal, som har vært her to ganger før.  Hun har forelsket seg fullstendig i landet.  Sammen har vi lagt opp en juletur, basert på hennes tidligere besøk.  Hun har mye hun vil vise bort, men avstandene er store, og vi har måtte velge.  Vi har åtte dager tilgjengelig med kjøring. 

I Sør Afrika byttes vår julegran med et som er snekret av driv-ved.  Denne skal pyntes på samme måte som vi gjør.

Vi overnatter hos en sørafrikansk familie natt til julaften. Vår julegran er byttet ut med et som er snekret av driv-ved.  Denne skal de pynter de på samme måte som oss, men selvsagt uten norske flagg.  Det er deilig med en lang spasertur på Bloubergstrand, som ligger rett innenfor Robben Island.  Her satt Nelson Mandela innesperret i ufattelige 27 år.  Fra stranden har vi fantastiske utsikt til berømte Table Mountains i syd, som er Cape Towns landemerke.  Julenissen kjører forbi oss på motorsykkel, i det solen sender sine siste solstråler på oss. 

Karoo Biking.

Dagen etter er det julaften, og barna i husets pynter det merkelige juletreet.  Vi setter imidlertid kursen mot utleieren Karoo Biking, inne i Cape Town.  Firmaet har navnet sitt fra noen enorme ørkenområder i Sør Afrika.  Karoo Biking er Afrikas største BMW utleiepartner, med avdelinger i Cape Town, Johannesburg, Durban og Port Elizabeth.  Inne i lokalene er det stappfullt av BMWér.  De fleste er GSér, som er godt egnet for de mange grusveiene her nede.   Våre sykler står klare på utsiden, disse er i god stand og nesten nye.  Vi får god hjelp av den hyggelige betjeningen til å montere på vår egen GPS, samt å få på oppakningen.  Dette firmaet har flere bekjente av meg benyttet tidligere.  At dette er en BMW-samarbeidspartner, er en forsikring i forhold til seriøsitet. Det forplikter.  Karoo Biking tilbyr ikke bare utleie av sykler, men også komplette turopplegg, med guider, overnatting og mat inkludert.  Turoppleggene er fra en til seksten dager, og kan tilpasses individuelt.  Her kan alle finne seg en tur, om de ønsker et ferdig opplegg.  Innehaver Jurgen Muess kommer for å ønske oss god tur.  

Kapp det Gode Håp

Mot Kapp det Gode Håp

Vi har valgt å legge opp vår egen tur, og setter snart kursen ut av porten, på våre to nye følgesvenner.  En GS 700 til A-Rypdal og en GS 1200 til undertegnede.  Vårt første mål er Kapp det Gode Håp.  Veiene her slynger seg langs kysten, med storslagen utsikt over de store bølgene som slår mot klipper og strender.  Dette kapp-punktet er på mange måter en turistfelle, men også vanskelig å velge bort når du først er her nede.  Den portugisiske oppdageren Bartolomeu Dias rundet her i 1488, som den «første».  Han kalte stedet «Stormkapp».  Den Portugisiske kongen gav det senere navnet «Kapp det Gode Håp» som skulle angi at man etter forbi seilingen hadde et godt håp om å nå India.

Det koster en liten formue å komme ut i området, som er nasjonalpark.  Siden det er julaften har mange fri, og køene er lange.  Vi kjører helt frem og parkerer på mc-parkeringsplassen. Her kan du ta turen opp til fyrlykta som står oppe på klippene, eller stille deg i kø, for å få tatt bildet ved skiltet på stranda.  Vi gidder ingen av delene, men nyter de fantastiske bølgene som slår kraftig mot land. 

Ruta vår

Vinturister

Turen tilbake går forbi den store «township`en» sør for Cape Town. Etter dette setter vi kursen inn mot vinområdene.  Sør Afrika er kjent for gode viner, og er det sjette største vinproduserende land i verden. De første vinmarkene ble etablert allerede på 1600-tallet, av kolonister fra Nederland.  De var spesielt interessert i vin, da de mente dette motvirket skjørbuk på lengre sjøreiser.  Vi passerer den ene flotte vingården etter den andre.  Mange er åpne for vinsmaking om dagen, og i tillegg er både middag og overnatting mulig.  

Naturen i Sør Afrika, er variert, og spektakulær. A-Rypdel, nyter svinger og natur.

Vi ankommer vakre Franschoek.  En by som er omkranset av grønne vinranker i alle retninger.  Her skal vi tilbringe julaften.  Vi finner en koselig restaurant, og nyter julemiddag bestående av vannbøffel midt inne i en skog av bambus.  Den lokale vinen er nydelig, men ingen nisse dukker opp. 

Vi er ikke de eneste skandinavene til frokost på Auberge Alouette Guesthouse. Hele seks svensker spiser frokost sammen med oss. Alle såkalte «vin-turister». Dette betyr at de reiser fra vingård til vingård, og prøvesmaker.  Med seg har de hver sin «vinbibel» fra området, som guider dem på veien. Kanskje dette blir det neste når motorsyklene parkeres en gang for godt.  

Garden Route eller Route 62

Garden Route.

Turen fortsetter opp fjellsiden øst for Franschoek. En hel flokk med bavianer beveger seg langs veien i det vi passerer.  Du skal være forsiktig, disse dyrene kan angripe i flokk.  Svingene opp fjellsiden og videre innover landet er herlige. Jeg lar bokseren få kjørt seg på de flotte veiene.  A-Rypdal er imidlertid litt forsiktig.  Vinter-rusta forsvinner imidlertid ganske raskt, og erstattes med et friskt tempo.  Snart kjører vi inn på selveste Route 62, også kjent som Garden Route.  Strekningen strekker seg fra Western Cape til Storms River i øst.  Kontrastene mellom Det indiske hav og dramatikken i de vakre fjellandskapene i Klein Karoo, er fantastisk.  Området har et behagelig klima, og er forholdsvis frodig.  Severdighetene står i kø, det finnes hele ti naturreservater i dette område.  

Morsomt hotellrom i Barrydale

Barrydale

Det er varmt denne dagen, godt over 30 grader.  En del transportetapper gjøres unna, gjennom de store vindistriktene rundt Robertson. Vi når dagens mål Barrydale.  Gjestehus og barer ligger langs hovedgata, som er Route 62. Byen er en blanding av western og hippie-stil.  Barrydale Karoo Lodge har mildt sagt spesielle rom.  Sengegavlen vår består av en halv Citroen 2CV, splittet på langs.  

Vi trosser varmen og kjører gjennom Zuurberg Natur Reservat. Steilbratt på den ene siden, og med dramatiske stup på den andre.  Fargene er fantastiske.                                                                                

A-Rypdal vet om en spennende vei gjennom Zuurberg Natur Reservat. Vi trosser varmen og setter oss på syklene igjen etter å ha lastet av bagasjen.  Veien slynger seg innover en kløft, steilbratt på ene siden, og med dramatiske stup på den andre.  Fargene i naturen er fantastiske.  Vi er ikke alene, en flokk bavianer krysser veien, på vei opp fra elven.  

Med kart, GPS og kjentkvinne, nyter vi indrefileten av Sør Afrika. 

Alle steder i denne lille pittoreske og sjarmerende byen stenger tidlig på ettermiddagen. Alle skal hjem og feire jul med sine kjære.  Det blir å dele en flaske vin utenfor hotellet, mens mørket senker seg. 

En av Afrikas merkeligste puber, ligger langs Route 62; Ronnies Sex Shop. 

Ronnies Sex Shop

Vi setter kursen mot Outshorn.  På veien passerer vi «Ronnies Sex Shop» som er et landemerke og treffpunkt for motorsyklister.  Dette er en av de rareste puber i Afrika. Den ligger midt ute i ingenting, mellom Barrydale og Ladismith.  Puben fikk sitt navn da innehaveren malte Ronnie´s Shop på utsiden, med store røde bokstaver.  Noen av hans venner ville gjøre ap med han, og tilføyde ordet «sex».  Det skulle vise seg at kundene elsket navnet, selv om Ronnie hatet det.  Da det var bra for forretningen, bestemte Ronnie seg allikevel for å beholde det. Ikke få stopper her, nettopp fordi navnet vekker oppsikt. 

Det blir en varm dag, gradestokken krabber stadig oppover. Før Calizdorp er det et fantastisk veiparti, med noen heftige svinger. Vi lader BMWéne, og passerer det som måtte være i vår vei.  Temperaturmåleren viser 39,5 grader.  Vi har planlagt en avstikker opp kløften ved navn Seweweekspoort, men oppdager at vi har kjørt for langt.  Det må litt motivasjon til for å kjøre de syv milene tilbake i denne varmen.  Vi angrer imidlertid ikke.  Denne grusveien snor seg noen mil gjennom en fantastisk kløft. Flere steder langs veien, kjenner du en nærmest «reveaktig» lukt.  Da vet du at du ikke er langt unna ville dyr. Det blir noen korte stopp for å ta bilder.  A-Rypdal som har sin opprinnelse fra Sunnmøre, tåler varmen dårlig og kler av seg nesten alle klærne hver gang vi stopper.  Dette tar tid, så jeg finner ut at stoppene må begrenses til et minimum.  

Kløften Seweweekspoort er trang og dramatisk.  Vi kjenner på lukten flere steder, at vi er i nærheten av ville dyr. 

Thabile Lodge

Noen mil etter Outshorn, når vi dagens mål; Thabile Lodge.  Overnattingsstedet har en særdeles varm og lun atmosfære.  Innehaver Len slår seg ned sammen med oss for en prat, sammen med to av sine firbente venner.  Under reisen vår har vi funnet ut at alle Sørafrikanere, med respekt for seg selv, har minst 3 – 5 hunder.  Thabile Lodge er en oase av grønne planter og blomster.  Midt i området ligger restauranten. Her fra den overbygde terrassen har du en fantastisk utsikt mot Swartberg.  Et hyggelig svømmebasseng ligger i hagen, mellom alle plantene.  Små sittegrupper er plassert rundt over alt.  Vi nyter kald sør afrikansk musserende vin. 

Swartberg, det sorte fjellet

Det er ny dag, og vi setter kursen mot Swartberg.  Vi følger grusveier gjennom strutsefarmer og naturreservater.  Vi ser springbukker, det vil si A-Rypdal ser dem. Hun har et langt bedre øye for ville dyr enn jeg har.  Jeg er alt for opptatt med å sprute grus opp bak GSén.  De fleste toppene i fjellmassivet er på over 2000 moh. Det betyr at fjellet er det høyeste i Westeren Cape området.  

Grusveiene slynger seg oppover fjellsiden i serpentiner-svinger.  Det regner og veien er lumsk.  A-Rypdal tar ingen sjanser og stopper for hver 100 meter. Her går hjelmen opp og brillene pusses, før nye 100 meter tilbakelegges.  Utsikten er dessverre gjemt i tåken i dag, men når vi passerer toppen, kjører vi inn i bedre vær. Dette er et spektakulært fjellområde, med nydelig utsikt mot Great Karoo.  På vei mot Prince Albert (liten by i Swartberg) har vi nydelig vær. 

Treffer du en av de mange landskilpaddene, som krysser veien, kan du få deg et luftig svev. Pass deg for denne krabaten. 

Fartsdumper

Også i dag passerer bavianer veien rett foran oss.  På ei slette får jeg øye på en diger kul i veien. Ei stor landskilpadde krysser kjørebanen.  Dette er noe du skal passe deg for.  Treffer du en sånn i 100 kmt, kan du få deg et skikkelig overblikk over landskapet fra luften. Vel tilbake i Thabile Lodge, nyter vi en nydelig strutse-middag mens vi beskuer solnedgangen over Swartberg. 

Malgas og Swellendam

Vi er allerede halvveis på turen, og må sette kursen vestover igjen.  Denne gangen på små grusveier på nordsiden av Route 62.  Veien snor seg mellom flere nasjonalparker, før vi igjen kommer til Calitzdorp.  Vi passerer fine gårder, og små bortgjemte steder.  Varmen er i meste laget, og A-Rypdal er nærmest kokt når vi stopper for lunsj.  Det blir å jobbe for å gjenopprette væskebalanse, temperatur og humør. 

Vi kjører masse flotte grusveier gjennom enorme landbruksområder.  Ved Malgas, krysser vi elven Bree River, på en liten kabelferge.  Mannskapet som består av to karer, trekker ferga frem og tilbake over elven.  Kapasiteten er skilta med 10 tonn, men det lastes ombord fire store nedlasta suver, to motorsykler, og masse mennesker.  Et lite raskt overslag tilsier at vi er flere tonn i overvekt.  Dette sier jeg ingen ting om til A-Rypdal.  Fra Malgas følger vi grusveier videre opp til Swellendam, hvor vi tar inn på koselig Marula Lodge.  

Det finnes mye liv i havet her nede. 

Apartheid

Vi ser at det er stor forskjell på fattig og rik her nede.  I Cape Town kjørte vi forbi Robben island der Mandela satt i 27 år.  Vi har sett store slum-områder langs veien, der levestandarden ikke akkurat er som i villastrøkene langs kysten.  Vi har også sett mange nye boliger, som ANC har bygget.  Det er ikke tilfeldig at de fineste ligger langs veien, der en turistene kan se dem, har vi blitt fortalt.  Landet er i forandring, men kanskje ikke alt til det bedre?  Det går rykter om gårdeiere som har blitt myrdet, og fargede som har overtatt eiendommene.  Rene massakre.  Heldigvis skal ikke dette ha skjedd i områdene der vi kjører.  Dette er den roligste delen av Sør Afrika.  Man kan imidlertid føle at rasismen neste har blitt omvendt, i enkelte situasjoner.  Folk vi snakket med, mente dette ville endre seg på sikt, men at det må flere generasjoner med utdannelse til, i den fargede delen av befolkningen.  Alle menneskene vi traff på vår vei var hyggelige og imøtekommende, og vi følte oss hele tiden trygge. 

Cape Agulas er Afrikas sydligste punkt, og skiller Atlanteren fra det Indiske hav.

Cape Agulhas

Atlanterhavet og det Indiske hav møtes på Afrikas sydligste punkt; Cape Agulhas. Etter en stopp her følger vi grusveier vestover langs kysten.  Her har overklassen sine ferieboliger.   Vegen her kalles «Whale Route», og går helt tilbake til Cape Town.  Hvaler besøker sine bukter her, mens hai befolker andre. Dessverre ser vi ikke noen av delene, men landskapet er nydelig og variert.  

Ekstra dag

Jeg bråstopper i et kryss.  Det er noe som ikke stemmer.  Jeg får ikke planen vår til å gå opp. Vi har jo beregnet at dette er siste overnatting, men det er jo bare fredag.  A-Rypdal bekrefter at; -jo det er fredag, og er like overrasket som meg.  Det er når du går i surr i dagene at du virkelig har kommet i ferie modus.  Dette betyr at vi kan suse rundt her nede nok en dag.  Vi når Hermanus på ettermiddagen.  Dette er en av de aller mest populære byene under nyttårshelgen. Hit kommer snobben for å feire nyttår.  Det blir en enkel overnatting, men vi får tak over hode.  

Vi overnatter på en av Sør Afrikas mange vingårder som til byr overnatting og prøvesmaking.

Vingård

Når jeg foreslår overnatting på en vingård er A-Rypdal med på notene. Det er ikke så langt opp til Stellenbocsh, så vi legger ruta om noen områder som ser spennende ut.  Først besøker vi i midlertid Bettys Bay, som er en av to pingvin-kolonier på fastlands Afrika. Vi når vingården akkurat tidsnok til middag, som kombinerer med vinsmaking. Hvit, rose og to typer rødvin til middag, er sikkert ikke helt korrekt.  

På markedet i Franschoek, selges diverse hjemmesnekret «kunst». Vi gjør en stor handel. 

Siste dag kjører vi de siste milene tilbake til Karoo Biking på morgenen, før syklene leveres, og vi setter kursen hjemover.  Nok et eventyr er over. A-Rypdal er trist over å måtte forlate favoritt landet sitt.  Sørafrika har, også for meg, svart til forventningene.  Maken til juleferie har ingen av oss opplevet.  Nyttårsaften feirer vi 40.000 fot over Nord-Afrika et sted. 

Sør Afrika har tusenvis av kilometer med fine grusveier. 

Hvorfor Sør Afrika som feriemål

Det er flere gode grunner til å besøke Sør Afrika:  

  • For det første er landet vakkert og variert. Området vi besøkte har et behagelig mildt klima. Regnet faller jevnt året rundt og bidrar til frodighet.  
  • Det er masse å se og oppleve.Mange naturreservater, og muligheter til å se ville dyr. 
  • Siden du er på den sørlige halvkule, er Sør Afrika et ypperlig mål på vinteren. Da har de sin varme årstid.  
  • Selv om flyturen er lang, er tidsforskjellen kun en time. Dette betyr at du unngår «jetlegs».
  • Selv om afrikaans er hoved språk snakker alle godt engelsk. Dette gjør at det er enkelt å gjøre seg forstått overalt. 
  • Mat og overnattinger er rimelig.  Vi spiste veldig mye god mat på turen.  I Tillegg produserer landet veldig mange gode viner. 
  • Enkelt å leie motorsykkel.
  • Bensinpriser er nesten det halve av hjemme.