Kategoriarkiv: Diverse mc

CBP; mc-giganten i hjertet av Telemark.

Tekst og foto Kyrre Hagen

Skien er ikke bare Henrik Ibsens fødeby, det er også byen der Custom Bike Parts (CBP) er unnfanget. Bedriften er i ferd med å bli litt av en kjempe blant motorsykkelbutikkene på Østlandet. Vi tok ture en sen søndag i november, da Triumph Motorcycles Scandinavia hadde valgt nettopp CBP for å lansere 2020 modellene i Norge.

Det begynte i 1996 da eierne Tore Slettetveit og Harley «Mygger´s» Davidson, begynte salget av importerte Harleyér og deler til samme merke. Herfra har bedriften utviklet seg til å bli forhandler av hele syv motorsykkelmerker. I dag forhandler CBP; Honda, KTM, Suzuki, Triumph, Indian, MV Augusta og Vespa.

Fra start i 1996 fylte CBP 1/3 av lokalene i Alexander Kiellansgate. I dag er alle de 2500 kvadratmeterne overfylt av motorsykler, ATVér, snøscootere og alt av tilbehør. I følge Tore Slettetveit stopper det ikke her. De ser stadig etter måter å utvide lokalene på. Kanskje kommer det en tredje etasje, om vi får lov sier Slettetveit. Vi må jo ha muligheten til å ekspandere.

Triumph ble en del av CBP sin portefølje for ca. et år siden. Merket har fått sin egen del av butikken, på samme måte som de andre merkene har fått det. Triumphlokalene er akkurat ferdige og hadde sin offisielle åpning sammen med lanseringen av 2020 modellene. I tillegg til å ha sin egen plass i lokalene har også de ulike merkene sine selgere i butikken, med spesialkompetanse på nettopp sitt merke. Også mekanikerne er kurset opp på sine merker, for å kunne serve eller reparere de ulike merkene. Men det holder ikke å bare ha en mekaniker som skrur hvert merke, forteller Slettetveit. Flere mekanikere må kunne de ulike merkene. Dette betyr at våre mekanikere er mye på kurs og er meget allsidige og kunnskapsrike.

I dag er det hele 14 heltidsansatte i firmaet og i løpet av vinteren utvides staben med to nye mekanikere. Vi har vært heldige og fått tak i en meget god mekaniker på cross/endurosykler forteller Tore, som ser økende potensiale i dette. Vår målsetning er å ha folk som trives på jobben og som vil bli hos oss. Det er et krav å kjøre motorsykkel for å kunne jobbe her og alle her er entusiaster. De fleste ansatte har vært her i mange år.

Både i første og andre etasje finnes mange kjøretøy. Vi har som regel 150 til 200 objekter i butikken forteller Slettetveit. Det begynte med motorsykler, men vi forsto at vi måtte ha produkter for vinteren også. Derfor begynte vi med snøscooter og ATV. I tillegg til å selge ca. 250 motorsykler i året, selger vi 100 ATVér og 50 snøscootere. Men vi selger også ca. 70 sykler i året. Dette er sykler og el-sykler, beregnet på stier og offroad.

I tillegg til kjøretøy har også CBP flere hundre kvadratmeter med kjøreutstyr. Akkurat nå er planene å flytte delelageret ut i butikken slik at dette er mere tilgjengelig for kundene. Selv om du kan kjøpe mye på nett, er ikke differansen så stor når du får lagt på frakt og moms forteller Slettetveit, og hos oss er det norsk kjøpslov som gjelder.

Kundene til CBP finnes hovedsakelig innenfor en radius på to timers kjøring. Men selv om CBP har kunder i et stort område, tar de også vare på de lokale motorsyklistene. Gjennom sommersesongen møtes lokale førere opp utenfor lokalene på onsdagskveldene. Ca. 100 personer deltar gjennom sesongen. Her planlegges kveldsruter, med kaffestopp. Det er viktig for oss å være en del av det lokale miljøet forteller Tore. Her skal alle føle seg velkommen. Utover dette arrangerer CBP turer til Spania på vinteren for sine kunder. I fjor var over 60 personer av gårde på tur arrangert av butikken.

Vi i Mc-Avisa ønsker CBP lykke til videre med satsningen. Det virker som om både kunder, ansatte og de ulike merkene trives godt i lokalene i Skien.  

Første års senior og vinner av europa serie i Dragracing!

Tekst og foto: Kyrre Hagen. 

Allerede i første års sesong som senior, klatret Trygve Helgerud til topps som vinner av Eurpean Dragrace series. Unggutten fra Lier er bare 16 år, men allerede i ferd med å bli en dreven dragracefører. Det har vært en tøff sesong, men selv om han har sett flere ulykker på nært hold, har han holdt hodet kaldt og fått maks ut av Hayabusaen.

TrygveHelgerud Øverst på seierspallen i European Dragrace Series 2019

Vi har hørt nyheten om Trygves bragder og tar turen til Mehren i Lier, utenfor Drammen. På gårdstunet tas vi i mot av en smørblid Europamester. Unggutten bor hos pappa Øystein Helgerud, som hjelper sønnen med skruing når det trengs. – Det har gått bra med Trygve, ingen ulykke sier pappa, som kommer en tur innom verkstedet.

Men det er mamma Ina Christine Kjærstad som er teamets sjef. Sammen har hun og sønnen fartet land og strand rundt på ulike dragracebaner. Karrieren begynte i 2014 da Trygve kjørte sitt første dragrace på en lånt 125 kubikker. Året etter kjørte han tre løp i denne klassen. Vi traff han første gang i 2017. Den gangen ledet han norgesmesterskapet med sin Kawasaki ZX600R. Trygve ble junior norgesmester i klassen i både 2017 og 2018.

Yngste utstiller i Svelvik var definitivt Trygve Kjærstad Helgerud på 14 år. Med sin Kawazaki ZX600R dragracer, jakter Trygve seiere og sponsorer.

Trygve tar oss med inn på verkstedet. Her står Kawasakién parkert, men i tillegg står det en hvit Hayabusa i lokalet. Dette er sykkelen han har blitt europamester på. Den er lang og lav, og han gliser godt når han stryker over sykkelen. Det er helt tydelig at gutten har en stor kjærlighet for motorsykler.

Trygve gir bånn gass, og gir seg ikke.

Måtte endre målsetning.

Før sesongen var en topp ti-plassering målet. Vi hadde litt innkjørings problemer forteller Trygve, men i det første løpet sykkelen fungerte skikkelig, vant vi. Det var bare voksene i klassen forteller unggutten, og ingen andre norske blant de ti beste. Da ble målsetningen raskt justert og vi sikta på topp fem. I serien er det fem løp som teller. Dette betyr i praksis at du ikke bør ha for mange plasseringer dårligere enn andreplass. Etter elleve løp i årets sesong hadde Trygve nok poeng til å stå igjen som klassevinner.

Klassen Trygve kjører har sykler som kan oppnå 9,5 sekunder på de 402 meterne som banen er. Sykkelen hadde klart 9,6 før Trygve overtok. Jeg er liten og lett forklarer han. I et av løpene klarte jeg å få sykkelen ned i 9,3 sekunder. Da klaffa alt. Dette er egentlig for fort for klassen.

Hjemme på låven skrur Trygve det meste selv. Den hvite Hayabusaen er lang og lav.

Hva skal til for å lykkes i løp spør vi?

Jeg liker å være ute i god tid, slik at det ikke blir noe stress, forklarer Trygve. Jeg vil ha sykkelen gjennom sikkerhetskontrollen i god tid. Da har jeg mulighet til å utbedre om det er noe.

Når jeg kommer på startplata gjelder det å være fokusert. Jeg konsentrer meg hundre prosent på det jeg skal gjøre. Du må tenke rett fram hele tiden og på hva du skal gjøre. Jeg har delt løpet opp i to faser, før løpet og under veis. Jeg har rutiner fra jeg starter motoren til den første gule lampa blir tent. Jeg bruker bare kløtsjen i starten forklarer Trygve. Etter det er det bare å bruke knappegiring når varsellampa lyser. Klarer du ikke å være fokusert kan du ikke kjøre.

Ulykker!

I årets sesong har det vært litt for mange ulykker forteller Trygve. I et av stevnene var det hele tre ulykker. Det har vært en tøft å starte rett etter at du har sett en ulykke. Heldigvis har ingen av ulykkene vært livstruende. Stort sett arm og beinbrudd. 90% av ulykkene skjer ved at sykkelen tar seg en tur opp i luften. Klassen har ikke lov til å kjøre med Willy bars, som er et stativ bak sykkelen. Dette hindrer at sykkelen går rundt. Hadde dette vært påmontert, hadde mange av ulykkene vært unngått. Forhåpentlig vis blir dette snart lov. Mange av deltakerne har klaget på dette. 

Trygve dypt konsentrert og klar til start.

Sykkelen

Trygve forteller at sykkelen ble innkjøpt til årets sesong. Den er mye ombygget. Ramma er kappet og ny bakramme er montert. Tanken er spesialbygget, det samme er sete og den lange «halen». Alt dette for å gjøre sykkelen lavere. Mye deler er fra statene. Baksvingen er nesten en halvmeter forlenget. Hjulavstand i denne klassen kan være 175cm. Motor er standard, men med Power Commander. Denne yter ca. 170 hk på bakhjulet.  Giringen er bygget om til luftgiring. Trykkluft løfter gir-sjalteren lynraskt, når du skal gire.

Skrur selv

Trygve skrur det aller meste på sykkelen selv, og har i tillegg hatt med seg en kompis som mekaniker på en del av løpene. Vi bytter olje etter to til tre løp. I tillegg må en del slitedeler byttes underveis. Vi har stort med oss det meste vi trenger. På ett av løpene i år bytta vi veiv og råder på motoren. Det gikk på tre kvarter, mellom 2 løp, smiler unggutten.

At gutten er fingerferdig og snarrådig beviste han under et av løpene i Sverige, da han fikk greie på at han manglet en ekstra oljeoppsamler under motoren. Trygve dro tilbake til depotet og kappa ut bunnen av verktøykassa si. Snart var den egenkonstruerte bunnplata på plass under motoren og Trygve kunne stille til start.

Under et annet løp røyk motoren og han fikk låne motor. Miljøet godt og mange hjelper hverandre, selv om vi er konkurrenter. Den nye motoren gikk ikke skikkelig. Vi hadde 30 hester mindre enn i den gamle, og kom ikke under 9,7 sekunder. Til slutt fant vi ut at motoren ikke var benkekjørt og tilpasset Power Commanderen. Da dette ble ordnet ble det fart igjen.

Før 2020 sesongen skal jeg ha to motorer klare forteller Trygve. Men det koster penger og jeg bruker omtrent en måned på å bygge opp en havarert motor. Men når vi har med oss reservemotor har vi mulighet til å bytte om en havarerer.

Sammen med en kompis, og mamma reiser Trygve land og strand rundt.

Trenger sponsorer

Trygve går på skole men jobber så mye han kan for å finansiere hobbyen. Selv om inngangsbilletten ikke er enorm, koster det å drive med dragracing. Sykkelen kjøpte Trygve for kr. 45.000,-. Da var den på ingen måte startklar. Startavgiften er 1.000,- til 3.000,- kr. I tillegg kommer deler til service, reparasjoner og ikke minst reiseutgifter. Bullfigther er eneste sponser, så vi har god plass til flere forteller Trygve. For å gi litt igjen skal vi stille ut sykkelen i butikken på Liertoppen i desember.

Hva med veien videre?

– Jeg skal kjøre denne klassen en sesong til. Skaffe meg erfaring. Deretter

vurderer jeg å gå opp en klasse som kjører et sekund fortere, gliser Trygve. Da blir det kanskje med lystgass på sykkelen.

En ting er sikkert, vi i Mc-Avisa skal følge med i 2020 sesongen. Vi ønsker han lykke til og er sikre på at vi får høre mere fra den kanten.