Kategoriarkiv: Team HH

En beretning fra årets Touringtreff på Beitostølen den 4-6 September 2021.

Team HH kontakter hverandre via telefon:

Huseby -” Du, det står i programmet for Touringteffet på Beitostølen at Team HH skal avholde gruskurs! Har du hørt noe om det? 

Hagen: -” Eeehh… Jaha? Vel, jeg har vel nevnt at det kunne vi sikkert…” 

Huseby: -” Ja men da har vi vel ikke noe valg da! Da blir det hundre mil på veien til helga!”

Deltakere på grustur er klar for avgang

Frydefull oppstart: 

Og det ble det også. Fredagen opprant med et vær og en værmelding man kun får om man kjenner værgudene personlig – de fire plussgradene på morran ble raskt til over tjue og sola niskinte alt den orket da teamet først møttes i Drammen, og så la i vei over Gamle Ringeriksvei og opp langsetter Randsfjorden til Dokka, og deretter via Fagernes opp til Raddison Blu Mountain Resort på Beitostølen. 

Huseby hadde tatt med seg sin gode venninne Brynje-Birgitte for å “ i det minste få en elev på det derre gruskurset”, som han sa”. Huseby er nemlig en optimist med erfaring…

Mediarot:

MC-Avisa  sin dekning av touringtreffet kom i stand på følgende vis: Hagen spør Huseby om hvem som skal skrive om touringtreffet. Huseby svarer at det er vel Jarl Hole, han er nemlig sett med et obscønt digert kamera. Teamet finner så Hole og sjekker saken. 

Han benekter at han har noe med dette å gjøre, han er her for å promotere ei bok  han har skrevet, han. 

Da kommer selveste eieren av MC-Avisa ruslende, han går under navnet Ompe og på kav rogalandsk proklamerer han: -” Nei-nei-nei, den jobben ska Team HH ta seg av!” 

Så da hadde teamet to oppgaver denne helga.  Noe vi verken var klar for, eller forberedt på. 

Tore Huseby er godt kjent på Speed Motorsenter. Han har blant annet skrevet bok om firmaets 50 år lange historie.

Men må man så må man, er Team HH sitt motto. Et motto som særlig brukes når vi ved enkelte anledninger opplever å måtte snu på skogsveiene på grunn av felte trær, sinte grunneiere, for godt plasserte bommer, eller litt for høye og lange snøskavler om våren. 

Programmet: Et forsinka femtiårsjubileum: 

Det skulle vise seg at programmet for dette treffet  var temmelig rikholdig. Ikke vet vi hvordan arrangøren, Speed MC senter i Sandefjord får dette til, men  erkjennelsen av at de endelig fikk en sjanse til å feire sitt femtiårsjubileum som motorsykkelbutikk, har tydeligvis ansporet til at alt og alle i firmaet, de er mange nok til å fylle to fotballag, har jobbet i svært lang tid med forberedelsene. 

Terje Bredal, styre leder Speed motorsenter, står på fra morgen til kveld på Touringtreffet.

Her var det noe for alle! Fredagen ble innledet med velkomst samt gjennomgang av helgens program. Her holdt Norges raskeste jente; Caroline Olsen et innlegg, og i tillegg ble boka om Kulelynets bravader presantert av forfatteren selv; Jarl Hole. For de som ikke har fått med seg tidligere historier om Kulelynet og gjengen, kan denne boka anbefales på det varmeste. Her er bøtter av guttestreker fra sekstitallet gjengitt av forfatteren. 

Humoren og situasjonene kjenner nok mange av oss igjen fra ungdomstiden. Både velkomst og middag bespisning var delt i to kohorter. 

Guide på årets grustur er ingen ringere en Espen Andersen Sæle. Motorsykkelentusiast og verksmester på Speed.

Lørdagens program var mer variert enn noensinne. Her var muligheter for guidede asfalt turer, grusturer og fotturer, i tillegg til Team HH sitt “grus-somme” kurs. Som om ikke dette var nok hadde arrangøren lagt opp til et rebusløp, der ca 40 personer deltok.  (Det skulle senere vise seg at nesten alle deltakerne her fikk premier. I hvert fall virket det slik senere da premiene ble delt ut senere på kvelden). Ved hotellet var det dessuten muligheter for prøvekjøring av de fleste 2021 modeller fra både Yamaha og BMW. 

Disse var i flittig bruk hele dagen, og heldigvis hadde Bredal ordnet det slik at lensmannen var opptatt med noe annet. 

Mote på på to hjul. Caroline Olsen poserrer, mens Maria Heimvik Sæle introduserer

Til og med en mannekengoppvisning  av kjøreutstyr ble gjennomført på slutten av dagen. 

Her stilte Speeds medarbeidere og venner opp, og presenterte en mengde kjøreklær, mens Maria Heimvik Sæle  fra Speed i detalj kunne beskrive det som var verd å vite om både hjelmer, klær, støvler og hansker. 

Vi må bare berømme Speed for det varierte tilbuder denne lørdagen. 

Team HH ønsker deltakerne velkommen til gruskurs

Gruskurset: 

Siden Gruskurset var Team HH’ ansvar var gleden stor da vi faktisk fikk flere påmeldte enn Brynje-Birgitte. Hele 23 deltakere måtte fordeles på to lag, og Huseby tok seg av de ferskeste og Hagen av dem som hadde litt erfaring. 

Tore Huseby instruerer sine kursdeltakere.

Etter noen øvelser som handlet om blikk, balanse og brems la vi i vei. Husebys lag hadde en troppsfører som ikke hadde en anelse om hvor han skulle, noe han var ærlig på overfor gruppa, uten at det så ut til å skremme dem noe større. Etter 3,5 time gikk det hele bra med et lite unntak som Google Map fikset opp i. 

Nybegynnere klare for Beitostælens grusveier

Mens Huseby hadde lagt beslag på alle damene, og dem som følte seg mest urutinert på grus, besto Hagens lag av førere med litt mer erfaring. 

Fokus på denne gruppa var allikevel de samme momentene som i Huseby’s gruppe; blikk, balanse og brems. 

Gruskjøring er ferskvare, og selv de mest rutinerte trengte en oppfriskning. Når noen nonchalant bremset enkelt i grusen, fikk de klar beskjed om å skjerpe seg. 

Det var en skikkelig nødbrems som skulle øves inn. Dermed var det bare å skjerpe seg.  

Da Hagen mente gruppa var klar for tur, satte de av sted mot gruseventyret. 

Team HH’s Kyrre Hagen er klar for gruskurs.

For å få testet ny kunnskap tok gruppa avslutningsvis turen opp slalåmbakken på Beitostølen. 

Bredal hadde sagt at dette visstnok var greit, selv om vi fikk en del blikk på veien. 

Tilbakemeldingene fra deltakerne var såpass positive at Team HH ble litt mistenksomme. Hadde vi virkelig gjort noe riktig denne gangen? Eller følte deltakerne at de måtte skryte for å trøste teamet? 

Dette spørsmålet vil nok for all evighet stå ubesvart…

Prøvekjøringer

Selv om Hagen fikk tatt noen nye modeller ut på tur, var det to prøvekjøringer som toppet det hele. Den første var en tur på Benn Inge Veldes fantastiske BMW sidevognssykkel, med over 200 000 km i loggen.  

Prøvekjøring av sidevognssykkel

Turen hadde Hagen blitt lovet i fjor, men da Hagen sto opp var Velde halvveis tilbake til  Veivågen. 

Den andre var på en av Hagens gamle Tenere 1200’er, en sykkel han har forlengst solgt, men ikke helt har klart å glemme. 

Hagen fant igjen en av sine gamle sykler. Det ble en koselig prøvetur.

Det er ikke bare nye sykler som er stas å prøve. Hagen smilte fra øre til øre, og var lykkelig resten av kvelden. 

Jubileumsmiddagen lørdag: 

Etter at dagens  ulike programtilbud var gjennomført , ble det servert en omfangsrik treretters meny, som skulle vise seg å serveres sammen med konferansier Tommy Steine sitt innholdsrike show, noe som gjorde at måltidet tok så lang tid av Team HH var akkurat like sultne da vi hadde spist, som vi var da serveringen begynte. Men det gjorde ikke så mye for showet var bra, det. 

Huseby ble mest rørt over skjebnen til Caroline Olsen som fortalte om sin karriere, som vi i dag vet har endt med å havne på hylla på grunn av hun ikke er helt restituert fra sine mange skader.  Hvis Huseby i det hele tatt har noen helter i livet, så er lille store Caroline en av dem. Hennes gjennomføringsevner på å nå sine mål i livet mangler sidestykke. 

Ellers ble selvsagt årets Norgesmester Ole Bjørn Plassen, Carolines samboer, presentert på scenen. Plassen er sponset av Speed Motorsenter, og kjører jo selvsagt Yamaha R1M. 

Ole Bjørn presiserte at resultatene var like mye teamets prestasjon som hans egen. Han kunne dessuten røpe at samboer Caroline hadde vel så mye konkurranseinstinkt som han selv. Dette gjør det jo ekstra synd at ikke paret har fått gjort opp på racerbanen.

Terje Bredal i fri dressur

Ut over dette kunne Terje Bredal fortelle litt om sin historie i Speed Motorsenter, og om en fantastisk holdning blant firmaets ansatte. Nettopp denne holdningen og servicen som ytes, gjør at Speed har kunder langt ut over det som er et naturlig nedslagsfelt for bedriften. I tillegg har en konkurs-moden bedrift blitt snudd til suksess.  

Gjennom hele programmet var Tommy Steine innom og fortalte morsomme historier, som fikk salen i godt humør. Han fremførte dessuten noen flotte sanger deriblant en selvkomponert sang om Speed Motorsenter.  

Da festmiddagen i Beitohallen omsider var avsluttet hygget mange treffets deltakere seg i baren og resepsjonen utover kveldens sene timer. Det er alltid hyggelig å treffes på touringtreffet. 

Deltaker som koser seg på prøvekjøring

Hva med neste års Touringtreff

Da Speed lanserte Touringtreffet forsøkte de å få med flere forhandlere for å gjennomføre arrangementet, men det var ingen andre som var villige til å stille opp. Bredal & Co tok derfor kontakt med Raddison Blu Mountain Resort på Beitostølen, og inngikk en avtale om å gjennomføre arrangementet i fem år. Nå er disse fem årene gått, det blir derfor spennende å se hva som vil skje med neste års arrangementet. 

Mc-avisas Kyrre Hagen og lille Ole Andreas Isdahl.

Da vi spurte noen av deltakerne på treffet hva som var det beste med arrangementet, var dette noen av svarene: 

  • Programmet er utrolig bra. Her er det veldig mange aktiviteter å velge i .  Dette gjør at dette treffet passer til så mange. 
  • Det er utrolig trivelig å treffe igjen folk du har vært på Touringtreffet sammen med. Både her oppe, og også andre steder når jeg er på tur. 
  • Det er en utrolig god atmosfære på hotellet, og det er veldig hyggelig her. 
  • Beliggenheten gjør at det Touringtreffet er tilgjengelig for folk fra mange steder i landet. 

Vi forstår at Beitostølen er langt unna Sandefjord, og at Speed har mye logistikk for å få alt på plass her oppe. Vi har imidlertid tillit til at arrangementet blir av god kvalitet uansett hvor det måtte bli. Speed er jo kjent for kvalitet og service. Dette har de vist i fem år på Beitostølen. 

Alt har en ende, også Touringtreffet. 

Team HH holdt følge til Gol. Her ble det et tårevått farvel for denne gang. 

Begge skulle hjem, selv om Hagen bare skulle til Drammen. 

Da Huseby nådde garasjen der hjemme i Sveriganistan, hadde akkurat hundre mil tikket inn på telleren. 

Det er litt langt for en liten helg, men jammen var det verdt det!

Team HH i de dype skoger.

Av Team HH.

Team HH har lidd tungt –  lenge. Skilt av landegrenser og med Ernas stadig strengere regime, der Nord-Korea og det tidligere Øst-Tyskland tydeligvis har vært forbildene, har medført en rekke avlysninger av eventyr vi gjerne skulle sluppet å være foruten. 

Team-HH gjenforent i de dype Finnskoger

Men en klage til de rette instanser medførte en mulighet for lovlig reportasjereise for Huseby-dog kun utendørs og med tilbørlig avstand. 

Det var så lenge siden sist at den gule midtstripa opplevdes både utenlandsk og eksotisk for Huseby som jo hadde vært lenge i utlendighet, altså hans nye hjemland som er Sverige.

Huseby og Grolle stortrives på Finnskogen. Denne gang med minimalt med bagasje.

Knallvær ble bestilt- og levert – og etter timelang kontroll  og kryssing på grensa møtte Huseby først Brynje-Birgitte i Moss, for deretter å sette nesa via småveiene opp til Rotneblikkhuken i de dype Finnskoger. 

Vi kjører småsykler i dag og må dele på de skarve femti hester vi har til sammen. Huseby manøvrerer en Royal Enfield Himalayan og BB kjører en Honda 300 Rally.

Teamet og venner er i kjempeslag. I sånne situasjoner koser vi oss.

Møtestedet:

Etter Svullrya, selveste hovedstaden i Finnskogen, forlot vi fast underlag for godt og karret oss saktelig innover til Rotneblikk, en gapahuk der det satt et knippe motorsyklister med selveste Team HH medlem Kyrre Hagen som sylskarp ankomstkommentator.  

Heldigvis hørte vi ikke hva han sa.

Huken var riktignok ved et vann, men ingen av oss hadde helse til å klatre ned  de loddrette ti meterne  for å hente  dette vannet, så vi lette videre for å komme nærmere kildene.  Dette krevde både en bompassering  og en bekkekryssing og siden Hagen skogstestet en Harley ment for terrengbruk, så passet det bra å måtte kjøre litt i skog og mark på ordentlig.

Vi har Ha`li vi !   

Mens Huseby hadde startet fra Sverige, startet Hagen dagen i forveien med å hente landets eneste eksemplar av en Harley Davidson Pan America, hos Lazy Boyz i Oslo. Her ble bagasje satt på, og hans kjære Tenerè med kallenavnet  “Pernille” , parkert langt inne i et lokale bestående av amerikanere og indere, det vil si Harleyer og Royal Enfield “mopeder”.

Snart var også resten av reisefølget  på plass, bestående av Flateby’n og Viggo’n. Sistnevnte hadde hadde akkurat mottatt noen gedigne sidevesker, som akkurat var montert på Hondaen.

I en av disse veskene hadde Viggo’n til og med konstruert og innmontert et kjøleskap. Dette ble selvsagt fylt opp med leskende 4,7% på Vormsund før turen fortsette opp til Kongsvinger.

Morgenstemning i Amok Hengekøye

Hvem er feitest tru?

På Kongsvinger kjørte vi inn på vekta for å veie redskapen. Flateby’n klokket inn på 320 kg. Hagen 380 kg. Og Viggo’n med det nye bagasje-racket på 440 kg. Etter dette fant vi en passende camp ute ved et nydelig skogsvann, og Viggo nølte ikke med å kjøre gjennom gjørma helt ut til vannkanten med sitt slagskip av en motorsykkel. Flateby’n var ikke dårligere, selv om en lett 640 Adventure nærmest ble som en moped til sammenligning.

Viggon har rigga sykkelen for sesongen. Vekt inkludert kjøkken og kjøleskap 440 kg.

Hagen feiga litt ut da han kom på at han hadde landets eneste Pan America på lån, og den nærmest på gatedekk. Første gjørme passasjen blei derfor det eneste for hans vedkommende. 

Hagen kom på at han hadde landets eneste Pan America, og feiga fornuftig ut.

Både Hagen og Flateby’n hadde Amok hengekøyer på test, som kom opp relativt raskt, selv om Viggo-n selvsagt var overlegen i hengekøye oppsett. Køyene var plassert med perfekt utsikt ute på en liten odde, ved et nydelig vann. Dermed var nattesøvnen redda, trodde vi.

Viggo’n diska selvsagt opp med et lekkert aftensmåltid, og etter dette var det bare å krype til køys. Gutta våkner av at de plutselig befinner seg midt inne på et diskotek. Den lokale russen hadde ankommet stranda tvers ovenfor oss midt på natta, og volumknappen er ikke akkurat muta. Heldigvis virker det som om gjengen der borte hadde nok alkohol, så musikken døde hen, etter hvert som ungdommen sovnet.

Frokost for motorsyklister

Clas Ohlson-fredsmekleren!

Hagen & Co var ikke akkurat tidlig oppe, men etter en velfortjent frokost var det klart for avreise. Hagen som hadde overlatt navigeringen til reisefølget, ble litt overrumplet da de to kompisene begynte å krangle om samme GPS-feste.

Mens gutta krangler om samme GPS feste venter Hagen tålmodig…

Eier var Flateby, men Viggo’n mente nok at han var mere egnet for navigering. Dette er nok ikke Hagen helt enig i da Viggos navigasjon foretas via Google-maps, med innstilling for tråsykkel. Dette fører oss igjen inn på en rekke enveiskjørte stengte veier, og sykkelstier, til fare for både gående og syklende. Ute i øde områder kan imidlertid metoden delvis fungere.

Det ble å finne en Clas Ohlson-butikk så fort som mulig, for å unngå håndgemeng. Det var ikke bare været som var varmt, de to kompisene var ganske heite i toppen. Heldigvis tok turen seg opp etter dette, og etter noen timer på kryss og tvers på både asfalt og grus satt vi på Rotneblikk og venta på Huseby og Brynje-Birgitte.

Brynje-Birgitte koser seg i kjent stil

Gjester fra det fjerne sør:

Se, der kommer det skikkelige gruskjørere , var egentlig Hagens kommentar til en GS-freak som var på Rotneblikk da Huseby og Brynje-Birgitte ankom på sine små motorsykler.

Men mistenksomme Huseby trudde nok det var noe mer spydigheter som falt.  

Gjensynsgleden var stor, og det var en prøvelse å ikke gi hverandre en bamseklem når nå gjenforeningen endelig var et faktum.

Brynje-Birgitte hadde kjøpt seg en ny sykkel som passet henne perfekt dersom hun bare hadde hatt 5 cm lengre bein. Hun ble stående å balansere, til en av oss hørte hennes spede rop om hjelp. Etter dette var det bare smil og glede.

Vi håper det kommer noen å lukker opp bommen

I flokk og laaangt følge kjørte vi videre. Noen så søla skvatt, og andre så søla rørte seg. Uansett var det herlig å kjøre sammen igjen. Den lange turen fra Sandefjord  hadde tatt på kreftene både for Huseby og Brynje-Birgitte, så speider ble utsendt for å finne et høvelig leirsted.

Vi tjuvlånte tunet ved Tierkoia

Langt om lenge returnerte speideren, og meldte om flere fine plasser.  Vi tjuvlånte tunet på noe som het Tierkoia, og rigget oss til etter aller beste merke – og startet med en iskald skinnpils som smakte elegant lekkert i varmen.

En aften der svaler, , mygg og og humler suser:

Grillsjefen
Kveldskos

Ved  Tierkoia, som den het fordi det var soveplass til ti der,  ble det grillaften og ljuging etter vanlig godt gammel merke, og et hovedtema var om Harley virkelig hadde klart å snekre sammen en høvelig sykkel ment for Finnskogens mange grusveier. Konklusjonen ble at det hadde de. Siden Brynje-Birgitte stilte med  minste sykkel (300cc) måtte jo begge disse posere foran vannkanten – og da lot det seg ikke nekte at riktignok har Harley laga en skausykkel av rang, men når det gjaldt estetikken så vant  den lille Hondaen med flere meter.

Kveldsstemning fra Finnskogen

Det ble en herlig kveld med en solnedgang som farget hele himmelen både rød, oransje og rosa, før stjernene overtok. Endelig var teamet samlet igjen, og det med gode venner. Hagen & Co krabbet opp i hengekøyene, det vil si ikke Viggo’n. Han hadde glemt å henge opp køya si og la seg derfor like godt på bakken. Huseby og Brynje-Birgitte fant plass under takoverbygget på Trierkoia, der de sov lykkelig sammen med store mengder feststemte og stappmette svarmer av  mygg og knott gjennom natta.

Sulten kvinne

Vi deler oss og drar hjem: Huseby + BB sin versjon:

Etter morgenbad og en saftig frokost var Huseby og Brynje Birgitte klare for avreise. Det ble et litt vemodig farvel, for i pågående pandemi-situasjon er det jo aldri godt å vite når neste gjenforening blir mulig. Årets første softis ble spist på Jafs på Skarnes. Litt seinere ble det å hilse på  folk som kjørte banedag på Rudskogen, dog uten at verken Huseby eller  BB følte noen som helst trang til å dra sine to svært møkkete og minimale motorsykler ut på den digre banen som Rudskogen er blitt.  Men mye hyggelige folk var det der – og lynraske storheter som Caroline Olsen, Ole Bjørn plassen og Rolf Kåre Walderhaug lå i front og lærte almuen å kjøre motorsykkel på banemanèr, runde etter runde. Bare smil å se overalt på Rudskogen denne dagen! .

På Rudskogen er blandt andre Caroline Olsen, Terje Bredal og Ole Bjørn Plassen på plass.

Finalen på helga ble et herremåltid utendørs i sola på Geisha Bistro i Sarpsborg, der både damen og herren følte seg fullt restaurert etter måltidet.  Men alt som er gøy må ta slutt en gang og det eneste som gjensto var BB sin ensomme ferd over vannet mellom Moss og Horten, og så sørover til  Sandefjord, mens Huseby trillet grenseløst lettvint inn i Sverige uten å måtte så mye som å stikke en eneste bomullspinne i nesa.

Størst og minst på Finnskogen. Hagen med Harley Pan America og Brynje-Birgitte med Honda CRF 300 Rally.

Hagen & Co sin versjon:

Hagen og co, var ikke like kjappe med avreise. Været var nydelig, men til tross for dette var det helt nødvendig med en del stopp i varmen for fotoshoots. Sykkelen skulle kjøres i både grus, gjørme og asfalt.

Harlyen blir grundig testa.

Hagen hadde ikke hjerte til å levere sykkelen tilbake som et lass gjørme og søle. For at Harley’n skulle se sånn noenlunde representativ ut ved tilbakelevering, ble sykkelen vasket på Kongsvinger.  Det gikk som det pleier å gjøre for disse kompisene, ruta ble lagt opp for å tyne det aller meste ut av dagen, og vårt siste måltid ble tilberedt på primus ved Vormas bredder.

En herlig tur på Finnskogen var over. Til tross for Hagens vask av sykkel, hadde visstnok Lazy Boyz sjelden fått inn en så sølete sykkel fra testkjøring.

Forhåpentligvis opplever de dette oftere i fremtiden, da sykkelen virkelig var en morsom opplevelse i de grenseløst grensebefengte  Finnskogene.

Team-HH