Kategoriarkiv: Vinterkjøring

Vinter FUN på Gåsbu

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Som motorsyklist trenger du ikke å gå i dvale selv om det er vinter. Neida, det er ingen grunn til å deppe. Sosiale medier peprer deg ned med fete bilder fra de som har tid til å oppsøke varmere breddegrader for å kjøre, men det finnes muligheter her hjemme også. Vi utstyrte doningen med «vintersko» og reiste til Gåsbu for å kjøre på brøyta vinterveier.

Her ser du en filmsnutt fra turen
Bjørge`s 500 vil ikke på vintertur. Heldig vis lot den seg trekke opp…

Selv om undertegnede allerede har brukt to av vinterens kaldeste måneder på mc i Oseania, var det ikke vanskelig å si ja, når en av mc-kompisen åpnet hytta si på Gåsbu for et lite vinter-treff. Snart var vi syv stykker, et helt perfekt antall for en guttetur i vinterlige omgivelser. (Guttetur i denne sammenhengen er 50+.)

Bare oss mc, på tur……

Salt er vi ikke spesielt glade i. Derfor ble redskapen og fraktet i varebil eller tilhenger til det nydelige vinterlandskapet på Gåsbu, som ligger litt nord for Hamar, og er helt fritt for veisalt.  Etter en hyggelig fredagskveld, fylt til randen med motorsykkelprat, var vi klare for en tur innover Hamar-vidda. Været var gnistrende, med temperatur rundt null i lufta, og litt under null på bakken. Dette er perfekte forhold for en liten sightseeing innover skogen. Bare et lite problem oppsto i KTM leiren. Den ene 500en ville ikke starte. Problemet var forbigående, da den lot seg dra i gang.

Gruskollegiegeneral i action på flotte vinterveier.

Ulikt utstyr

Kvelden i forveien hadde det blitt diskutert mye om egnet kjøreutstyr, og denne dagen ble en test på dette. Selv om gradestokken ikke var så mye under null, blir det raskt til mange effektive grader når det kjøres. Noen stilte med varmesokker, andre med varmehansker. Noen med kjørestøvler og noen med tykke vinterstøvler. Noen med muffer på styre, andre uten. Noen med varmeklær og noen uten. Noen med varme i visiret og andre ikke. Hva som fungerte best fikk vi aldri konkludert.  

Rast i sola hører med på en skikkelig tur. Vi mangla bare kakao og appelsin.

Selv har jeg litt erfaring fra vinterkjøring, og denne erfaringen tilsier å koble minst mulig elektrisk utstyr til sykkelen når du skal ut på vinterføre. Jeg hadde imidlertid gjort et unntak, og det var å koble et uttak til varmejakke og hansker rett til sykkelens batteri. Dette i kombinasjon med ull-undertøy, raggsokker og canadiske isfiskestøvler var perfekt. Jeg satt godt og varmt på sykkelen hele dagen.

Motorsyklist og skiløper i skjønn forening

Innover Hamar-vidda bar det i lang rekke. Min gamle Yamaha XT 600, eskortert av seks KTMer. Været var gnistrende, med skikkelig vinterføre. På en strekning var det kommet 10 cm løssnø siden forrige brøyting. Her stilte jeg med handicap mot de langt lette østerrikerne. Kom jeg ut i et av deres spor, ville fort forhjulet følge dette. For de lettere syklene er problemet mindre, så jeg fikk etter hvert lov til å kjøre først.

En enslig japaner på tur med seks østerrikere.

Welcome bikers

Målet for turen var Hygga Fjellkro på Sjusjøen, og merkelig nok var vi både de første og siste motorsyklistene her denne dagen. Det betydde lite, for selv om skifolket glodde fælt når vi marsjerte opp trappa og la hjelmene våre på bordet, var vi velkomne og fikk samme service som langrennsfolket. Hamburgerne de serverer her oppe kan forresten anbefales, og gutta kan bekrefte at de smaker like godt når du har kjørt motorsykkel som når du går på ski. Hadde det vært noen sofaer ledige der oppe, hadde det nok blitt en liten cowboystrekk før vi kjørte ned igjen, men det var det ikke, så her har denne hytta et forbedringspotensial, om de skal rette drifta mot vintermotorsyklisme.

Hygga Fjellstue på Sjusjøen er et greit mål for en motorsykkeltur på vinteren.

After-bike

Turen tilbake ble ikke noe dårligere en turen inn, og selv om et par av gutta tok syklene med på litt basing i snøen, ble det hverken skader på mannskap eller materiell.  13 mil var unnagjort og når syklene var vel parkert i hengere og varebiler, kunne en deilig after-bike-pils nytes i kjøreutstyret på utsiden av hytta. Senere når lyset forsvant i horisonten ble det både mat og motorsykkelprat til langt på kveld. (Ikke til langt på natt, da det her er snakk om godt voksne herrer.)

Ruta vår.

Takk for en herlig vintertur som gjør ventetiden mot våren litt kortere.

Påskestemning på primustreffet 2021

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Finnes det noen mennesker på Primustreffet i år, undret vi oss. Dette måtte vi finne ut av. Vi tok ut sykkelen i det nydelige været og satte avsted mot Fjorda.

Påskastemning

Været var aldeles nydelig, sånn 5- 7 varmegrader, og helt opp til Bjonevika var det nærmest tørre veier. Herfra og oppover var det imidlertid mer enn spennende. Veien var stort sett dekket av is, og den var stedvis råtten, noe som førte til at framhjulet stadig ville en annen retning en oss. Ja for jeg hadde til og med passasjer, noe som ikke var noe problem for XTén. Heldigvis hadde vi nye piggdekk.

Kjent ekvipasje på Primus
Nydelige vintersykler.

Vel framme på Fjorda stå det sykler i veikanten, men med mye større avstand enn vanlig. De nasjonale smittevernreglene sier jo at man må ha faste plasser på slike arrangementer. Det var ikke noe problem på Primus, for folk camper jo der de alltid har gjort; altså på sin faste plass. Når ikke dansker og tyskere klarer å komme over grensa blir det automatisk god plass.

God avstand på treffet i år, når alle utlendingene manglet.

Ikke noe arrangement

Nå er det jo sånn at dette ikke er et arrangement, men de som er interessert i dette vet akkurat hvilke helg andre som er interessert i det samme pleier å møte opp på Fjorda. Årets oppmøte bar preg av vanskelig grensepassering, og ingen utlendinger var å se. Dvs., det var vist en, uten at vi klarte å identifisere vedkommende. Skal vi tippe hadde ca. 50 personer tatt turen opp, for å sjekke om noen andre hadde gjort det samme.

Kjent innslag på Primustreffet

På Fjorda var været som sagt påskestemning, og folk koste seg alt de kunne klare. Jakka måtte av, det var rett og slett for varmt, og vi koste oss med kjentfolk, mens vi tilberedte lunsj på medbrakt primus. Stemningen her oppe er helt topp og vi vil påstå at vintermotorsyklistene nok er de aller hyggeligste som ferdes på to hjul. Hjemveien ble omtrent like spennende som ankomsten, og i det sola gikk ned var vi trygge nede på den tørre asfalten på E16.

Frank Rotor Banggren i kjent stil. Utstyrt for langtur med øl-vest..

Fasilitetene på primustreffet er denne transportable dassen.

Så får vi bare håpe vaksinene hjelper, og at alle som ønsker seg til Primus får muligheten igjen i 2022.