Alle innlegg av Kyrre Hagen

Smidig og komfortabel tursykkel

Vi tester Honda NT 1100

Tekst: Kyrre Hagen. Foto Honda.

Veiene ligger som spagetti over det kuperte landskapet. Jeg har valgt sport 3, og DCT kassa er på sitt mest sportslige. I dette tempoet må jeg allikevel girer ned med knappene inn mot svingene, da bremser den momentsterke motoren sykkelen akkurat passe. Sittestillingen er behagelig og motoren har krefter i massevis, akkurat der du trenger dem. Dette er herlig…

Vi tester Nye NT 1100 i herlig spanske fjellveier.

Etter halvannet år uten tester i utlandet, er det deilig å entre solfylte Spania i midten av november. Det å få kunne være med å få førsteinntrykket av en ny motorsykkel, før hele verden har omtalt den er et privilegium som jeg setter pris på. Vi er i Tarragona litt vest for Bracelona for å teste den nyeste tursykkelen til Honda; NT 1100.

Hva vil Honda med denne modellen?

På pressebrifingen får vi sett den nye sykkelen, med klassiske touring-linjer, på nært hold for første gang. Honda hevder selv at de med denne modellen fyller et tomrom mellom tradisjonelle eventyrsykler og touringsykler. Dette er sykkelen for de som ønsker det beste fra begge verdenene. Sykkelen baserer seg på den potente eventyrsykkelen Africa Twin, men har hentet mange komponenter fra gatesykkel verdenen. På denne måten har de skapt en sykkel for førere som ønsker ytelse, håndtering, lang rekkevidde og moderne teknologi, men ikke nødvendigvis imaget eller de fysiske dimensjonene til en adventure sykkel.

Honda har henta lyktene fra lillebror X-ADV. den 750 kubikk store scooteren.

Moderne utseende.

Utseende på NT 1100 tyder på en svært komfortabel tursykkel, med god beskyttelsen. Den har en halvkåpe som dekker litt av motoren. De integrerte lyktene er ganske særegne, og ulike andre motorsykler. Det vil si helt til vi begynner å sammenligne med scootermodellen X-ADV. Den store scootermodellen har lykter som umiskjennelig ligner på NT 1100. Med tenninga på, kommer de særegne led-baserte stripene til syne. Jeg liker utseende på sykkelen umiddelbart. Det oser kvalitet, og jeg tenker at denne kunne jeg lett krysset Europa med. Vindskjermen er manuelt justerbar, og gir deg muligheten til å flytte den hele 164mm opp fra laveste posisjon. På siden av kåpa er det montert vindavvisere som skal føre fartsvinden bort fra styreholkene. Foran fothvilerene er det også vindavvisere for å beskytte føttene. Sete på sykkelen er todelt. Førerens plass er 82cm over bakken, mens passasjeren sitter en god del høyere. Begge setene ser svært komfortable ut, med tykk polstring. Førerens sittestilling er som på storebror Africa Twin, da geometrien er den samme. Passasjeren sitter høyt med god oversikt, og kan holde seg godt fast i bøylene som også er en del av bagasjebrettet. Sykkelen leveres med sidekofferter originalt. Disse rommer henholdsvis 32 og 33 liter, og er godt integrert slik at sykkelens bredde ikke blir mer en ca. 90cm. Sideveskene har pene lakkerte sidepaneler.

Endelig på tur for å teste nye modeller. Spania i november er det ikke noe i veien med. Dette er et privilegium.

Africa Twin DNA

Å utvikle en ny motor koster penger. Det er derfor ikke helt uventet at Hondas store parallell twin, fra AT, nå får søsken. Tidligere i år ble VT 1100 lansert, og nå er det altså på tide å sette motoren i en touring variant. Også selve ramma fra Africa Twin er gjenbrukt i NT 1100. Her er det bare snakk om noen festepunkter som er endret. Det er nesten ufattelig når modellene er så ulike hverandre som de er.

Den nye modellen har 17 tommers hjul både foran og bak. 120/70-17 foran og 180/55-17 bak. I tillegg er fjæringsveien redusert til 150mm vandring for å passe et mer sportslig bruksområde på asfaltveier. Foran sitter det 43 mm opp/ned-dempere fra Showa med 150 mm vandringsvei, og muligheter til å justere forspenningen. Showa-demperen bak har også 150 mm vandringsvei, og forspenningen kan enkelt justeres hvis man for eksempel skal kjøre med passasjer og bagasje. Også baksvingen er ny, og noe kortere enn på storebror AT. Dette betyr ca. 40mmm redusert hjulavstand i forhold til «storebror». Endringene gir sykkelen en helt annen kjøregeometri, mens den behagelige sittestillingen altså er beholdt.

Velprøvd og potent motor:

Den tosylindrede motoren på 1084 kubikk er velprøvd. Toppeffekten er på 102 hestekrefter, mens dreiemomentet når sin topp på 104Nm ved 6250 omdreininger. Komprimeringsforholdet er identisk med 10,1: 1. Veiva har 270 graders forskyvning og ujevnt avfyringsintervall. På undersiden av motoren, ligger eksosanlegget. Dette er så pent at jeg tenker at kundene stort sett kommer til å beholde den originale lyddemperen. (Den har jo dessuten en grov og fin lyd).

Både motor og ramme henta fra Africa Twin, men hjulene er 17 tommere og fjæringsveien redusert til 150 mm.

Fem kjøremodus

Nye NT 1100 har fem kjøremoduser. TOUR, URBAN, RAIN og to egendefinerte innstillinger. URBAN er standard og tilbyr en allsidig midtstilling av motoreffekt og motorbremsing. RAIN reduserer motoreffekten og motorbremsen tilpasset våte veier. TOUR gir full motoreffekt og standard motorbremsing, for raskest akselerasjon og mest sportslig kjøring. I disse tre programmene kan du selv justere traction kontrollen. I de egendefinerte kjøremodusene kan du justere alle tre nivåene; motorrespons, motorbrems og traction kontroll. Når dette er angitt, lagres innstillingene automatisk.

DCT eller manuell

NT 1100 kommer enten med en 6-trinns manuell girkasse eller en automatisk DCT-girkasse (Dual Clutch Transmission). DCT-utgaven kan opereres manuelt i MT-modus ved å skifte gir fra brytere på venstre styrehalvdel. D-modus er optimalisert for by og motorvei, mens S gir deg tre nivåer av mer sportslig kjøring. Nivå 1 er det mest beskjedne, og skifter gir i middels turtall. Nivå 3 er det mest aggressive og opererer ved høye turtall, mens nivå 2 er en mellomting. Det foretrukne valget kan også lagres. Siden lanseringen av DCT har Honda solgt over 200.000 motorsykler med denne girkassa. Dette sier noe om at systemet virker.

Det todelte displayet har mange muligheter. Her finnes mengder av informasjon, Den øverste skjermen er kompatibel med Appla Carplay. Dette betyr at du kan laste inn ulike apper på denne skjermen.

To skjermer 

Displayet er todelt, der øverste del består av en 6,5 tommers TFT touch skjerm. Den nederste delen består av et mere tradisjonelt instrument som gir deg basisinformasjon. Touch-skjermen kan kun betjenes mens sykkelen står stille. Skal du endre innstillinger i fart må du bruke knappene på styreholkene. Har du en sykkel med DCT girkasse, har du hele 16 knapper på venstre styreholk. Skjermbilde på TFT skjermen er oversiktlig. Her kan du velge mellom tre design. Du kan også velge ulike design på ulike kjøreprogram. Skjermen er kompatibel med Apple Carplay, som gir deg mulighet til å laste ned ulike apper på displayet. Du kan for eksempel laste ned GPS og benytte hele øverste skjermen til dette. Du ser uansett sentral informasjon på det smale digitale displayet nederst.

NT 1100 finnes i Sort, hvit og matt grå. Sidekofferter og midtstøtte er standard.

Tilbehør:

Av tilbehør til NT1100, finner vi quickshifter med autoblipper-funksjon, samt bagasjeløsninger mm. Det tilbys tre pakkeløsninger for å gjøre tilvalgene enklere (alle elementene kan også kjøpes separat):

URBAN PACK

50 liters toppboks med innerpose, komfort-ryggstøtte, 4,5 liters tankveske.

TOURING PACK

Komfortsal for fører/passasjer, komfort-fothvilere for passasjer og tåkelys.

VOYAGE PACK

50 liters toppboks med innerpose, komfort-ryggstøtte, 4,5 liters tankveske, komfortsal for fører/passasjer, komfort-fothvilere for passasjer og tåkelys.

Prøvekjøring

Eksemplarene vi skal ut å teste er alle utstyrt med DCT girkasser. Det er tydelig at Honda mener dette er det optimalt på en sykkel som dette. Jeg finner meg straks til rette i salen, som kjennes behagelig ut. Sittestillingen er oppreist, og sykkelens mål er gode, slik at også store førere har god plass. Instrumenteringen er god, og Honda har i tillegg plassert er skygge over denne, for å skjerme instrumentene fra sollys og regn. På innsiden av kåpa er det montert både standard strømuttak, samt USB-kontakt. At sykkelen er en touring sykkel bekrefter standard utstyr som varmeholker, cruisekontroll, midtstøtte og integrerte sidekofferter. Jeg liker også godt at blinklysene er selvkansellerende.

På dagens første kjøreetappe får vi testet sykkelen på spanske motorveier. Dette er en grei start, og gir oss mulighet til å bli litt kjent med de ulike modusene, gir-innstillingene og cruisekontrollen. Jeg er forbauset over hvor god vindbeskyttelsen på sykkelen er. Foran hendene er det montert to «finner» som effektivt leder fartsvinden bort. Det samme er tilfelle foran føttene.

Vi tar av motorveien og veiene blir mere svingete. Jeg velger å sette sykkelen i TOURING mode, samt at jeg setter DCT kassa i Sport 1. Dette fungerer greit, og jeg følger lett de andre førerne nesten uten å bremse. Inn mot de skarpeste svingene hjelper jeg girkassa litt, med nedgiringen på knappene. Det går unna, og førerne foran meg bremser inn mot hver eneste sving, mens jeg i stedet utnytter den herlige motorbremsen, og bare unntaksvis må ty til bremsene.

Ved første fotoshoot er veibanen delvis våt, og jeg får slipp på bakhjulet i en sving. Tractionkontrollen ordner raskt opp, og jeg justerer tempoet litt ned. Ved andre foto-shoot har jeg definert et av sykkelens valgfrie kjøreprogrammer. Jeg har lagt inn både full motorrespons, maks motorbrems og middels med traction. I tillegg har jeg lagt inn Sport 3 valget på girkassa. Med dette har sykkelen sitt mest sportslige oppsett på de fleste parametere. Sykkelen er leken, og reagerer raskt, selv om jeg også nå må overstyre nedgiringen litt inn mot krappe kurver. Jeg tenker at jeg i virkeligheten ikke trenger mer effekt, chassiset virker utrolig stødig og forutsigbart samtidig som sykkelen er lettstyrt, og blir med når jeg nærmest danser gjennom svingene. Lyden i motoren skiller seg fra Africa Twin på grunn av endringer i innsug og eksosanlegg. Ved lavt turtall gir NT1100 behagelige dunk, mens en herlig lyd kommer under akselerasjonen ut av disse svingene. Det slå meg at denne sykkelen har ganske store fartsressurser på slike veier, rett og slett fordi den herlige motoren kan utnyttes på denne måten, samt at chassiset er så lettmanøvrerbart samtidig som det er dønn stabilt. Her får du ingen overraskelser, og kan få til en fantastisk flyt i kjøringa. Dessverre eller heldigvis får vi også litt regn. Dette gir mulighet til å prøve ut RAIN modus, som fungerer utmerket.

Selv om jeg har utnyttet motorbremsen mye har NT 1100 ypperlige bremser, bestående av doble 310 mm bremseskiver foran med lette, firestemplede radialmonterte kalipere. Den bakre 256 mm skiven har en enstemplet kaliper. All bremsing er ABS-kontrollert, men det er ingen kurve ABS på denne sykkelen, da den ikke har noen IMU enhet integrert.

Også Showa demperkomponentene henger veldig bra med under kjøringen vår, og jeg opplever aldri at disse er årsak til manglende grep eller bakkekontakt, selv når sykkelen presses. Demperne har muligheter for justering av forspenning både foran og bak, noe som jo er en selvfølge for en motorsykkel som skal ha et bruksområde som denne.

Skal jeg være kritisk på noe ved denne sykkelen må det være alle knappene. Spesielt på venstre styreholk. Her er hele 16 knapper tilgjengelig. Når jeg sitter sammen med den japanske sjefstesteren under lunsjen spør jeg han spøkefullt om det ikke er mulig å få plass til et par knapper til på denne siden. Han ler og tegner raskt opp et par muligheter til.

Testføreren mener

Hondas NT 1100 skiller seg på mange måter fra andre touring sykler. Den herlige grove tosylindrede motoren har masse kraft og motorbrems på turtallsområdene du bruker. Ramma gir en romslig og god posisjon for føreren, med en behagelig sittestilling for virkelig mange timer i salen. Mange av suksessfaktorene fra Africa Twin er med videre i konseptet, men her på en sykkel som er lavere, har mye mere beskyttelse, er kvikkere og enklere å håndtere. Jeg hadde en veldig god følelsen når jeg kjørte sykkelen. Denne er svært behagelig på rolig turkjøring, samtidig kan den være aggressiv og rask når du bestemmer deg for å ta i. Chassiset er velbalansert og svært forutsigbart samtidig som sykkelen er svært letthåndterlig. Sykkelen har et tiltalende og fint design. Er du av de som liker eventyrsykler for letthåndterlighet og romslig sittestilling, men holder deg på asfaltveier, er dette en sykkel du bør vurdere. Tyngdepunktet er lavere, den er kvikkere på svingete veier, og har mere vindbeskyttelse. Sykkelen har utstyret du ønsker på en skikkelig touringsykkel inkludert. Sammenlignet med tilsvarende adventuremodellen er den også betydelig billigere. Vi liker den, punktum.   

Spesifikasjoner:

Pris: Med DCT fra ca. 225.000,- Priser hentet på Finn.

Fargealternativer; sort, hvit og i en grå matt. 

MOTOR:

Motortype: Væskekjølt 4-takts, 8-ventils parallel twin

Kubikk: 1084

Effekt: (HK) 102 ved 7500 omdreininger

Moment: 104 Nm 6250 rpm

CO2 g/km: 116/110

Forbruk l/mil: 0,5

Boring: 92 mm

Slaglengde: 81,5 mm

Girkasse: Manuell/DCT

Antall gir: 6

MÅL/VEKT:

Sittehøyde: 82 cm

Bensintank: 20,4 liter (over 400 km rekkevidde)

Bakkeklaring: 175 mm

Høyde: 1360 mm

Lengde: 2240 mm

Kjøreklar vekt: 238/248 kg

Hjulavstand: 1535 mm

Bredde: 865 mm

ANNET:

Bremser framme: 310 mm dobbel, flytende skive. ABS

Bremser bak: 256 mm skive med 1-stemplet kaliper. ABS

Demping framme: Showa 43 mm opp-ned-gaffel (justerbar kompresjon og retur), 150 mm slaglengde

Demping bak: Monoblokk i aluminium, svingarm Pro-Link bakfjæring, justerbar forspenning, 150 mm slaglengde

Dekk framme: 120/70R17 M/C

Dekk bak: 180/55R17 M/C

17årig Slovaker til Nordkapp på Jawa 50cc.

Tekst: Kyrre Hagen. Foto: Jan Drinka

Det startet i dag ved Orava-demningen, jeg er allerede alene, som Pavel Suchý som reiste verden rundt på en Jawa i 2014. Da jeg krysset grensen til Polen, sa jeg til meg selv: «Du vil ikke høre slovakisk på lenge». (Jan Drinka juli 2021).

I sommer var jeg heldig å få 17 år gamle Jan Drinka på besøk. Den unge gutten fra Michalovce i Slovakia tilbakela 10.000 km på en 1974 modell Jawa 50 Pioner. Målet var Nordkapp, resten skulle tas på sparket. Når Jan ankom meg hadde han vært på tur i 38 dager allerede. Turen totalt hadde han beregnet til ca. to måneder.

På vei mot Norge. Den store turen er endelig i gang. Navnet på denne byen har en helt egen mening på slovakisk.

Mopeden kjøpte Jan for to år siden, og sommeren 2020 gjennomført han første langtur på 100 mil. Før årets tur hadde han bygget sidevesker i aluminium. Den ene var full av reservedeler, mens den andre var full av verktøy. På denne måten kunne han reparere sykkelen uansett hvor han var. Utover verktøy var det festet en stor bag med telt og sovepose på styre. Her hadde han også klistret opp en roadbook i form av et stykke papir, akkurat slik som vi gjorde før GPS’ens tid. Klær hadde han i en liten bag bakpå sykkelen, mens mat og kokeutstyr var plassert i et par små vesker på siden av forhjulet. På to år hadde han lært seg å skru på sykkelen i molekyler, og å sette den sammen igjen. I tillegg hadde han trimmet motoren fra 3,5 til 4 hk. Dette kommer godt med når sykkelen ferdig opplasta med fører veier ca. 220kg. Jan sier selv at han ikke har stor erfaringen med å skru, men at det er bare å åpne og sette sammen igjen.

Pioner på vei gjennom Finland

Turen starter.

Jan startet turen 4 juli. Da gikk turen gjennom Slovakia, før han krysset grensen til Polen, og ankom Krakow. Jan la mye ut på sosiale medier på turen. Du kan se mye bilder på https://www.instagram.com/pionierom_na_vylet/. I tillegg hadde han en blogg som raskt fikk mange følgere. Jeg har gjennomgått bilder og blogger og må si jeg er overrasket over hvor mye 17åringen har opplevd. Jan har nærmest vært som en støvsuger i forhold til å få med seg det som er verd å se. Det er dessuten interessant å lese hans betraktninger om det norske samfunnet, og hvordan norske forhold oppleves for en ung Slovaker.

Den lille Pioneren er i godt selskap på fergen

Nektet ferge.

Etter ni dager på tur var Jan klar for å ta ferge fra Tallinn til Finland. Da hadde han allerede reist gjennom Polen, Litauen, Latvia og Estland. Han hadde han gått bensintom, reparert styre, bakhjul, eksos og lys. Fergemannskapene ville imidlertid ikke ta han med, da han var under 18 år. Jan kommer lett i kontakt med folk, og hadde i fergekøen pratet med noen tyskere som også var på vei til Nordkapp. De skrev under på at de tok ansvar for han på fergen. Dermed kunne turen fortsette.

Polarsirkelen er krysset. Første milepel er nådd.

Første Slovaker til Nordkapp på Jawa Pioner 50

18.07.2021 kl. 03:00 ble jeg den første til å ankomme Nordkapp på en Jawa 50 Pioner

Gjennom Finland fulgte Jan mye grusveier. Dette førte til en tur over styret i det framhjulet gravde seg ned i løs sand. Da Jan krysse polarsirkelen var første milepelen nådd, og den 18 juli ble han den første Slovaker som har kjørt en Jawa 50 til Nordkapp.  

Fra bloggen: Jeg kom til Nordkapptunnelen, det er et 7 km langt hull som fører under havet til øya Magerøya, de første kilometerne var flotte, da du gikk ned i bakken. Men så ble det en bratt stigning på ca 12%. Plutselig dukket det opp, det store målet selve den store Nordkapp. Så fort jeg fikk motorsykkelen på støtta, begynte jeg å skrike av glede. 18.07.2021 kl. 03:00 ble jeg den første til å ankomme Nordkapp på en Jawa 50 Pioner.

Toalettet på Nordkapp blir fort til et hotellrom for Jan

På Nordkapp flyttet Jan inn på toalettene som hadde radiatorvarme for å holde seg varm, og for å tørke tøy. Det ble også en kald kjøretur sørover i dårlig vær, med temperaturer ned i 8 grader. Regn som kom horisontalt på en måte han aldri hadde opplevd hjemme i Slovakia. For å varme seg varm handlet han noe på bensinstasjoner, og satte seg i en krok der han fikk sove og varme seg noen timer.

Sogenefjorden

Dumpster diving

På en bensinstasjon i Alta våknet Jan kl. 12 på formiddagen, og foran seg fant han smørbrød og boller. Dette var frokost som de han hadde snakket med om natten hadde satt igjen til han. I det heletatt var det mange som spanderte og kjøpte mat og annet til den unge Slovakeren. Utenom dette skaffet Jan seg mat ved «dumpster diving». Det vil si dukke ned i kontainere bak matvarebutikker for å plukke opp mat som var kastet, men fremdeles brukbar.  

Jan på Norges tak

Fra bloggen: Norge er en fryd for øyet, når jeg ser vakre fossefall nøler jeg ikke med å stoppe. På denne ekspedisjonen prøver jeg å skaffe mat ved å dykke i søppel, plukke mat fra søppelbøttene som er plassert bak hver dagligvarebutikk. Denne gangen fant jeg suppe der, som ikke lenger var «god». Da jeg så solen stige i horisonten, begynte jeg å lete etter et sted å sove. Jeg fant det utenfor Harran, på en slette. Ved siden av meg slo pensjonister leir i en bobil, sannsynligvis enhver persons drøm, for å nyte bobil-livet med en drink i Norge, på slutten av livet. Det middelaldrende ekteparet, han norsk og hun russisk, var beruset av søt alkohol. De ropte meg til seg og tilbød meg kjøtt som de laget på en improvisert grill. De lagde også te til meg før jeg la meg til å sove. Lærdom fra i dag: Overlat alle dine bekymringer til Gud, han vil ta seg av dem.

Jan hadde planer om raskeste vei ned fra Lofoten, men syns Norge var så vakkert, at han i stedet fulgte kysten nedover. Ved Saltstraumen sov han under broa for å unngå at teltet skulle bli vått.  Nordland likte han godt, og oppdaget at det var vel så fint om natten som om dagen, fordi det da var færre turister.

På fortauet i Trondheim blir Jan fort en lokal severdighet

På E-6’en, der det ikke var mulig å kjøre forbi Pioner’en, dannet det seg naturligvis lange køer. Pioneren klarer ikke mer enn 50 på slettene, og langt mindre i oppoverbakkene. Overnattingene på turen foregikk stort sett i telt, eller på benker og skur som han fant langs veien, I Trondheim la han seg rett og slett på gata ved siden av Pioneren. Allerede fra kl. 07.00 om morgenen var han en lokal attraksjon.

Havari på Hjelle.

I Hjelle får Jan låne verkstedet til Rolf Olav Gjørven og Ingvild Reitan.

Etter Atlanterehavsveien havnet til slutt Jan i Trollstigen. Pioneren klarte stigningene på første gir, og Jan frydet seg over fjellovergangene. Han gjorde unna Geiranger, og var henrykt, men i stigningene etter Stryn fikk han motorhavari. Da fikk han hjelp av Rolf Olav Gjørven, som hadde bilverksted hjemme på gården. Her ble motoren plukket i småbiter, og satt sammen igjen før turen kunne fortsette.

Etter en fottur på Galdhøpiggen og mere motortrøbbel ankommer Jan i Bergen, en by han mener er Norges fineste. Stadig mottar Jan hjelp, mat og annet av alle han møter langs veien. Han treffer også mange Slovakere og Tsjekkere underveis, som hjelper han. Etter å ha vært på toppen av Fløyen, og vandret i romantiske hvite gater opplever Jan nattelivet i Bergen.

Om natten blir Bergen forvandlet til et alkoholsenter

Fra bloggen til Jan: Om natten ble Bergen forvandlet til et alkoholsenter og en brygge for berusede mennesker. Jeg la ut på en sightseeing etter mørkets frembrudd. De syngende fuglene i havnen var erstattet av musikere som spilte gitar på barer. Her slapp de kun inn folk med munnbind og registrering, i tilfelle covid-19.

Etter å ha krysset Hardangervidda kom Jan oss. Min slovakiske kjæreste er en bekjent av Jan’s foreldre. Sykkelen som oser av totaktsolje, er en Jawa 50 Sport 1974 modell. Nå må sykkelen spasere i gang, i mangel på kløtsj. Sykkelen ligner en gammel Tempo Corvette.

Neste blir jorda rundt på Jawa 50.

Hva er neste mål spør jeg Jan: Han drømmer både om å kjøre Route 66, og om å kjøre verden rundt. Det blir selvsagt på en Jawa. Alle kan jo kjøre jorda rundt på en vanlig motorsykkel. I det ligger det ingen utfordring mener han.  

Når Jan forlater oss har han sett deler av Drammen det har tatt meg lang tid å oppdage. I tillegg har han nok en gang reparert sykkelen. Vi følger Jan på bloggen i dagene etterpå, mens han besøker, Oslo, Gøteborg, København og Praha, før han etterhvert er hjemme.

Jan mener Bergen er den fineste byen han besøkte i Norge

Bloggen til Jan avslutter på denne måten:

Av hele Skandinavia var Norge min favoritt. I dette landet møtte jeg flere slovaker og tsjekkere, samt folk fra LHBT-miljøet og mange andre kjærlige lokale nordmenn. Da jeg forlot grensene til dette landet, var jeg trist. Kombinasjonen av fremgang, et stressfritt liv og vissheten om at staten kan støtte deg og legge forholdene til rette for din vekst og liv sikrer tilfredsheten til menneskene som bor her. Rasisme er nesten fullstendig fraværende her. Det er vanlig å se barn av ulike raser, etniske eller religiøse grupper leke på gaten sammen uten noen fordommer. Turen ga meg mye i alle ledd, i løpet av denne sommeren var jeg sjåfør, mekaniker, kokk, skredder, ambulansepersonell og forhåpentligvis et hyggelig selskap for menneskene jeg møtte :).

Kostnaden for Jan’s tur på to måneders var 1400 €. Det er ikke så mye å si på når du har reiste i de dyreste områdene i verden.