Kategoriarkiv: Tester

BMW R 1300 GS, sterkere, lettere og bedre.

Tekst: Kyrre Hagen. Foto: BMW 

Ventetiden er over og endelig er BMW R 1300 GS her. GSén som etter manges mening er verdens mest allsidige motorsykkel og som har vært ledende blant de største eventyrsyklene, uansett hva konkurrentene har kommet opp med. Helt siden den første GSén rullet ut på samlebåndet, har konseptet blitt finslipt. Noen år med store endringer, andre med mindre. Men på den nye R 1300 GSén er det aller meste endret, og vi ble imponert over den nye modellen.  

Det er klart for testkjøring av nye R1300GT Trophy

Det gryr av morgen i Fungerola. På plassen utenfor hotellet står 35 nye BMWér oppstilt. Guider, fotografer og ansatte gjør seg klare for at 26 journalister skal få prøve det som garantert vil være den største nyheten i motorsykkelverdenen for 2024, nemlig BMW R 1300 GS. Den nye GSén er en helt ny motorsykkel. Faktisk startet arbeidene med GS 1300 allerede ett år før 1250 varianten ble sluppet på markedet. Det har med andre ord tatt fem år å utvikle modellen. Det var selvsagt at det skulle være en bokser, men i denne prosessen har man godt grundig til verks. Det alle snakker om er det helt nye Materix LED frontlyset. Her har BMW brutt med årelange tradisjoner og forlatt det ikoniske usymetriske frontlyset, som har kjennetegnet siden 1999. Det er imidlertid ikke bare lykta som er ny. Her er så å si alle komponenter designet på nytt. Sykkelen ser slankere ut, bortsett fra sylinderhodene som stikker ut på hver side. Jeg setter meg på sete som fortsetter helt opp til taklokket og kjenner umiddelbart forskjellen på vekta. Testsyklene våre er standard varianten, levert «Comfortpakke», «Innovasjonspakke» og «Dynamicpakke». Dermed er ekstrautstyr som elektrisk vindskjerm, elektroniske dempere, girskifterassistent, oppgraderte bremser og mye mer på plass.  

En herlig maskin som takler de fleste forhold

Først litt om menyer og display. 

Den 6,5 tommers store TFT fargeskjermen er nesten identisk med forrige modell, noe som er litt overraskende. Det at displayet ikke er gjort større skyldes nok at sykkelen fremdeles skal være en slagferdig maskin under offroad kjøring, og da vil man ikke ha for store elementer i fronten. Den eneste skikkelige forskjellen er at du nå kan velge en annen layout, nemlig SPORT. I dette oppsettet blir turtelleren det dominerende elementet på skjermen. Denne viser også hvor mye traction og bremser du bruker. I tillegg vises nedleggsvinkel du har på sykkelen. Dataene kan logges dersom du er koblet opp mot BMWMotorrad appen.  

Det kan velges et alternativt oppsett på displayet

Nytt er også hvordan du gjør de ulike valgene i menyene, ved hjelp at tre nye knapper. En knapp tar deg inn i kjøremenyene. Her velger du hvilke innstillinger du skal endre, for eksempel vindskjerm. Når «windshield» er valgt kan du endre posisjonene opp og ned ved hjelp av den andre nye bryteren. Det samme gjelder om du har valgt demperoppsett, eller de andre innstillingsmulighetene. Etter å ha gjort oss kjent med måten man endrer de ulike innstillingene på, får vi en lang moralpreke av guiden om hvordan vi skal oppføre oss på de spanske veiene utover dagen. Jeg har hørt det før og vet at virkeligheten er en helt annen. Vi kommer virkelig til å få testet syklene disse dagene.  

Nye knapper tar deg hurtig inn i menyene

R 1300 GS på spanske fjellveier.  

Jeg starter sykkelen som umiddelbart begynner å brumme under meg. Joda fremdeles er lyden fra boksermotoren intakt, men lydbildet er på en måte litt mildere. Den buldrer men på en litt annen måte. Nattens fuktighet ligger fremdeles igjen på bakken, i det sola er på vei opp og vi kjører ut av byen. På disse brede svingete veien er det ideelt å kjenne litt på kreftene i motoren. Det er liten tvil om at bokserkarakteren er beholdt. Sykkelen drar seg lett opp i fart uansett hvilke turtall den ligger i, og det hele skjer fullstendig uten protesterer. Jeg slipper den helt ned i 1500 omdreininger uten at uønskede vibrasjoner oppstår, og i det motoren passerer 4000 omdreininger minner den mer om en sportssykkel enn noen annen GS jeg har kjørt. Jeg veksler mellom de fire kjøremodusene, ECO, RAIN. ROAD og ENDURO, som er tilgjengelig ender jeg opp i ROAD, som er det mest sportslige av disse. Tempoet er friskt med dype nedlegg og jeg blir imponert over hvordan motor, chassis, demperkomponenter og bremser virker sammen. Ingenting virker som en utfordring denne sykkelen ikke kan klare. Veiene blir snart trangere og svingene skarpere oppe i fjellsidene. Dette krever enda mer både av fører og sykkel. Det blir mere giring og bruk av bremser, ikke fordi du trenger det, men fordi det er så ufattelig kult å kjenne hvordan motor og chassis jobber i det du drar på ut av svingene. På mange måter vil jeg si at det slanke utseende på sykkelen gjenspeiler smidigheten i det nye chassiset. Sykkelen har blitt enda lettere å kaste inn i kurvene og beholder stabiliteten gjennom svingene uten uønskede bevegelser eller vibrasjoner av noe slag. 

Her er det krefter og kjøreegenskaper i massevis.

Jeg har alltid likt bremsene på GSéne, men disse er enda bedre enn tidligere. De er lette å justere, og kurve ABS gjør at jeg tør å bremse dypt inn i svingene uten å bekymre meg i de hele tatt. Mange lurer nok også på om girsiftassistenten har blitt bedre, og jeg kan røpe at det har den absolutt, men fremdeles er det slik at denne krever et visst pådrag for å fungere optimalt. Vi kommer over i fjellpartier som har ligget i skyggen på morgenen, der fremdeles asfalten er fuktig. I pådrag ut av svingene kjenner jeg at bakhjulet slipper. Det hele oppleves helt udramatisk, da elektronikken umiddelbart ordner opp. Jeg setter allikevel sykkelen i RAIN, dermed er problemet eliminert.  

Høydepunktene til den nye BMW R 1300 GS: 

  • Ny ramme og helt nytt design 
  • Ny ikonisk LED Matrix hovedlys 
  • Ny motor, som er den sterkeste bokseren noensinne 
  • Adaptive cruisekontroll, blindsonevarsler og kollisjonsvarsel 
  • DSA – Dynamisk demperjustering 
  • Automatisk høydejustering ved stopp opptil 30 mm 
  • Elektronisk justerbar vindskjerm 
  • Helt nytt Vario koffertsett med belysning, USB-uttak og sentrallås 
Vindbeskyttelsen er mye bedre en tidligere modeller

Kjørekomfort.  

Kjørekomforten på den nye 1300en er klart forbedret siden forrige modell. Selv om sykkelen ser mindre og slankere ut, er den ikke det om vi sammenligner målene. Faktisk er den ørlite både lengere og bredere enn sin forgjenger. Med mine 188cm er jeg blant de lengste journalistene, men jeg sitter bedre enn forventet. Nå ble kanskje ikke dette veldig positivt, i og med at jeg ikke sier at jeg sitter veldig bra, men på dette området har BMW lagt opp til at mange individuelle tilpasninger kan gjøres. De sier at de har jobbet mye for å få til det perfekte triangelet mellom sete, styre og fotpinner, for å oppnå en sporty avslappet sittestilling og dette virker som et perfekt utgangspunkt for videre individuelle tilpasninger. Ingen er like, derfor finnes det fire forskjellige seter tilgjengelig. Tre forskjellige fotpinner, samt mulighet for å løfte styre 30mm fra fabrikk. Med alle disse mulighetene tilgjengelig er jeg derfor ikke urolig, og tenker at alle kan finne en ideell kjøre posisjonen. Når dette er sagt opplever jeg allikevel at jeg sitter bedre på sete på min egen GSA 1250. BMW har jobbet mye med aerodynamikken, for å lede fartsvind bort fra føreren. Her er det en stor forbedring siden forrige modell. Et bevis på dette får jeg i et intenst regnvær. Løsningen min er ofte å stille vindskjermen slik at fartsvinden treffer visiret på hjelmen. På den nye modellen opplever jeg fartsvinden ikke treffer visiret mitt uansett hvordan jeg stiller den.  

Motoren er nykonstruert, med girkassa under, som gir den mindre størrelse,

Ny motor.  

Motoren er både lettere, mindre og sterkere. Den er fullstendig redesignet. Girkassa ligger nå under motoren, dermed har man klart å lage den mest kompakte boksermotoren noensinne, og i tillegg den letteste. Slagvolumet er på nøyaktig 1300 cc og volumøkningen kommer av større sylinderboring og en ny veivaksel med redusert slaglengde. Forholdet mellom boring og slag er 106,5 / 73 mm. Kjølesystemet er fremdeles en kombinasjon av luft og væske der kjølevæske strømmer gjennom motorelementene som er utsatt for varme, som sylinderhodene og deler av sylindrene. Andre funksjoner som beholdes er shiftcam systemet. Motoren har en effekt på 145 hk ved 7.750 omdreininger, og maksimalt dreiemoment på 149 Nm ved 6 500 omdreininger. Dette gjør den til den desidert kraftigste serieproduserte boksermotoren noensinne. Den yter spesielt godt i område mellom 3 600 og 7 800 omdreininger. Her er mer enn 130 Nm konstant tilgjengelig. Dette gjør sykkelen utrolig sterk i det området du trenger kreftene, og det er altså her jeg mener sykkelen yter som en sportssykkel. Effektmessig har ikke GSén den høyeste ytelsen i klassen, men når man har kjent hvor lavt i registeret kreftene ligger er jeg ikke det minste i tvil. Dette må være den sterkeste motoren i klassen fra lave turtall.   

Førerposisjonen er god under stående kjøring

Vektreduksjon.  

BMW har startet helt forfra med denne sykkelen, og et viktig fokus har vært å redusere vekt. Den nye plasseringen av girkassa, sammen med en komplett gjennomgang av alle motorkomponenter, har til sammen ført til en vektreduksjon 6,5 kg på motor og drivlinje. Siden kardangen nå er ny, får vi samtidig håpe de har løst «kardangproblemet» som har vært på de foregående modellene. Ut over dette er batteriet byttet til et lett lithium-ion batteri, senterstøtta er fjernet, ny ramme er på plass, og bensintanken er slanket en liter. Til sammen oppgir BMW en vektreduksjon på imponerende 12 kg.  

Motor og drivverk er slanket 6,5 kg. Kardangen er ny, og forhåpentligvis bedre

Styring og dempere 

Forgaffelen følger fortsatt Telelever-prinsippet, men nytt har et flex-element som utligner uønskede bevegelser mellom styre og forgaffelen. Bakhjulføringen til den nye R 1300 GS har også blitt redesignet. Den har en stivere forbindelse mellom demper og ramme. Fjærvandringen er 190 mm foran og 200 mm bak.  

Nytt er også den elektroniske Dynamic Suspension Adjustment (DSA) som er ekstrautstyr fra fabrikk, med dynamisk justering av demping og fjærhastighet, samt lastkompensering. Denne går nå et skritt videre, og kombinerer justeringen av dempingen foran og bak med tilsvarende justering av fjærstivheten, avhengig av valgt kjøremodus, kjøreforhold og manøvrer.  

Lekkert eksos, kan velges av tilbehør

Automatisk høydejustering (ekstrautstyr). 

Som tilleggsutstyr kan du få dempere som automatisk senker sykkelen før du stopper. Systemet ble lansert av Harley Davidson på modellen Pan America i 2021, og nå kommer altså BMW etter.  Systemet er ment for å gjøre sykkelen lettere å håndtere ved start og stopp, og må være veldig greit om du ikke er så lang. De elektroniske demperne gjør at sykkelen hever seg 30 mm, fra 830 – 850 mm. når du passerer 50 km i timen. Systemet senker også sykkelen i det hastigheten kommer under 25. Dermed har du en sykkel som er lettere å håndtere i det du stopper. Du har også mulighet til å velge om sykkelen skal være permanent høy eller lav. Løftesystemet kan også utnyttes når du skal ha sykkelen opp på midtstøtta. Systemet gir deg da hjelp til å løfte sykkelen opp den første og tyngste biten. Dermed veldig lett å få den opp på hovedstøtta.    

Førerstøttesystemer og elektronikk 

I begge ender på den nye R1300GS sitter det nå en radar. Dette gjør at sykkelen har adaptiv cruisekontroll, og du kan stille inn avstanden til kjøretøyet foran i flere lengder. Systemet gir deg dessuten et varsel dersom du er i ferd med å kjøre på noe, ved at den først gir deg et hint med bremsen, og om du overser dette begynner sykkelen nedbremsingen. Radaren bakover varsler deg om farer i begge blindsoner.  

Den nye Materix lykta tar GSen inn i en ny tidsepoke.

Den nye hovedlykta er kanskje noe av det mest kommenterte på sykkelen. Dette er LED lykt som BMW kaller Matrix design. Lyset er sterkere enn tidligere og består av én LED-enhet for nær- og fjernlys samt fire ekstra LED-enheter for kjørelyse og sidelys. Det finnes også en «Headlight Pro» med kurvelys og som ekstrautstyr. Denne sender lysstrålen inn i svingen, slik at den opplystes bedre. Våre testsykler har «Hedligth Pro» og selv om det er dagslys får vi sett lysstyrken i tunellene. Dette virker lovende. Blinklysene foran nå er integrert i håndbeskytterne på styret. Dette gjelder alle modeller bortsett fra den mere offroad orienterte Trophy. Her er det tradisjonelle blinklys, som ikke sitter så utsatt som på håndbeskytterne.  

Systemer som er standard er: Engine Drag Torque Control (MSR), Dynamisk Bremse Assistent (DBC), Hill Start Control (HSC), Dynamic Traction Control DTC, Dynamisk cruisekontroll (DCC) med bremsefunksjon, RDC, Keyless Ride og varmeholker. 

Option 719 Tramuntana

Modeller   

Den nye R 1300 GS kommer i fire varianter. En Basic versjon som kun heter R1300GS. Denne er hvit, og har det enkleste utstyrsnivået. Triple Black, som er samme som Basic, men i sort. En Option 719 Tramuntana i Aurelius Green Metallic, som har gullfargede eikehjul og styre, samt en rekke mere forseggjorte sorte detaljer. På denne modellen kan du velge mellom komfortseter i ulike høyder. Siste variant er den mer offroadpregede Trophy i blått hvitt og rødt, som også leveres med radiatorbeskyttere, eikefelger, en lavere vindskjerm og tradisjonelle blinklys.   

Nye sidevesker

Pakker og tilleggsutstyr 

Selvsagt har R 1300 GS store muligheter for individuelle tilpasninger. Comfort pakke, Dynamicpakke, Innovasjonspakke og Touringpakke er tilgjengelig, men det finnes også mye utstyr utover dette. Her er det bare å studere muligheter på BMW´s nettsider, der du kan konfigurere din egen sykkel. Bagasjesystemet Vario er også nytt. Veskene har fått navnet sitt fordi du kan variere bredde. Fasongen er ny og ikke lengere rektangulære slik vi kjenner de gamle. Også toppkofferten er ny, og med variabel høyde. Veskene har mulighet for belysning og USB-uttak, og låsene styres av sentrallåsen. Sideveskene har fremdeles innlegg fra siden, noe som gjør dem helt uaktuelle for mitt bruk. De ser imidlertid elegante ut, med sidepaneler i børstet aluminium.  

På grus med GS Trophy 

Under testkjøringen tok vi også syklene ut på grusveier, og i terreng. BMW hadde utstyrt noen Trophy modeller med knastedekk, høyere sete og høyere styre. De hadde også aktivert Enduro Pro, kjøremoduset som slår av det meste av førerstøtte. Når vi kjørte grus valgte jeg dessuten å kunne endre bremseinnstillingene på hurtigmenyen. Dette gjorde det enkelt å slå av og på ABSén. På denne høye Trophy modellen satt jeg veldig godt, og hadde en perfekt posisjon for stående kjøring. Den reduserte vekta på sykkelen var merkbar, og jeg vil nesten si at denne nye GSén kan konkurrere med mange sykler i 900 klassen, i smidighet. Igjen er momentet i bunn en fryd, og sykkelen kan slippes helt ned i krabbefart, uten noe problem. Den henter seg allikevel raskt opp igjen når du trenger det. Håndterbarheten på denne maskinen, så lenge den er i bevegelse, er forbløffende.   

Testføreren mener: 

Hvor mye kan BMW klare å forbedre denne sykkelen var noe av det jeg tenkte før jeg fikk prøve den. Fasiten er at de har klart å forbedre en hel del. Hele sykkelen både kjennes og er lettere. Den var fantastisk stabil i alle situasjoner jeg var oppe i. Motoren er helt rå, og får deg til å smile inne i hjelmen. Vindbeskyttelse og komfort var bra. -Joda, BMW har virkelig klart å løfte GSén til et nytt nivå, jeg må bare venne meg til det nye utseende. Nå blir det spennende å se hva konkurrentene kommer opp med, for de må skjerpe seg. Kunne jeg levd med den nye R 1300 GS? Svaret på det er definitivt – Ja, det kunne jeg! 

Spesifikasjoner: 

Pris: Hvit basis, fra kr. 258.400,- (Hvit testsykkel kr. 302.700,-) 

Motor: Kombinert luft/veskekjølt tosylindret bokser 

Slagvolum: 1300cc 

Borring / slaglengde: 106.5 x 73mm 

Effekt: 145 hk ved 7.750 omdreininger 

Maks dreiemoment: 149 Nm ved 6 500 omdreininger 

Kompressjon: 13.3:1 

Antall gir: 6 

Kløtsj: Hydraulisk 

Chassis: 

Ramme: Ramme i front i stål. Bakramme i aluminium.  

Demper foran: Evo Telelever, 190 mm. vandring 

Demper bak: Evo Paralever, 200 mm. vandring. 

Bremser foran: Doble 310 mm skiver. Firestemplet kaliper. ABS. 

Bremser bak: Enkel 285 mm skive Tostemplet kaliper. ABS. 

Dekk foran: 120/70 R 19 

Dekk bak: 170/60 R17 

Gaffelvinkel: 63.8° 

Etterløp: 112 mm. 

Akselavstand: 1518 mm. 

Setehøyde: 850 mm. 

Tankvolum: 19 liter.  

Vekt kjøreklar: 237 kg.  

På roadbook-tur med nye Yamaha World Rally og Remotek

Tekst: Kyrre Hagen.  Foto: Kyrre Hagen, Viggo Carlsen og Roar Harlem

Vi hadde planlagt å kjøre roadbook på Finnskogen i juli. Derfor passet det utrolig bra at Norges aller første Yamaha World Rally var ankommet landet, og klar for meg. I tillegg hadde Remotek endelig fått satt sin trådløse kontroller i produksjon. Dermed kunne vi få oss et fantastisk eventyr i de dype skogene på Finnskogen, samtidig som jeg fikk slått to tester i en smekk.   

At World Rally er herlig å kjøre er det liten tvil om

Yamaha World Rally: 

World Rallyén ble registrert dagen før jeg hentet den i Ski, og jeg etterlatte min egen std. T7 i garasjen hos Yamaha. Det hadde seg nemlig slik at jeg hadde vært så heldig å få oppdraget med å teste den aller første Tenere 700én, når den kom i 2019. Det endte med et eksemplar i motorsykkel-bua mi i 2020. En sykkel jeg har blitt veldig glad i, og som jeg altså har enda. Motorsykler er nemlig noe man helst kjøper, og nødig selger. De astronomiske summene som er påkosta har også medført at jeg er lite lysten på å realisere tapet. Nå er det ikke sånn at det er noen ulempe å ha en T7 i garasjen, snarere tvert imot.  

En lekker motorsykkel

I fjor kom en oppgradert versjon av T7en; nemlig World Raid. Denne modellen ble testet av Mc-avisas Edi Alec, som gjorde en god analyse av den. Edi er jo en av de som virkelig vet hva som kreves av en sykkel som skal leve opp til navnet World Raid. Hans reise i to år, har jo blitt gjengitt her i Mc-avisa, og mange med meg har blitt imponert over hans ekstreme eventyrlyst, og evne til å gjennomføre turen vi andre bare drømmer om. Nå sparer forresten Edi opp penger til å fortsette turen, og at han går med planer om å gjennomføre den på en World Raid, sier ikke så lite om sykkelens kapasiteter. Selv fikk jeg testet den nye modellen på fjor årets Bukkeritt. Sykkelen vakte oppsikt og vil sikkert kjøpes av mange i dette miljøet.    

Årets nyeste T7 heter World Rally. Det første som slår meg er den nydelige blåfargen, med de lekre stripene i Yamaha-mønster. Sykkelen står og skinner mot meg, og jeg blir stående å beundre den lenge før jeg setter meg på den og starter hjemturen.  

Fin sittestilling

Mens den første versjonen av standard T7 hadde svært enkel elektronikk, har standard modellen blitt oppgradert for årets sesong, med tre ABS moduser. Standard varianten har også fått nytt display, som muliggjør to forskjellige skjerm-temaer og smarttelefontilkobling. Skjermen på både World Raid og Rally har i tillegg til dette flere skjermtemaer, deriblant et tema som er beregnet for roadbook-kjøring, med to tripptellere, som begge kan justeres med enkle tastetrykk. Den neste store forskjellen, og kanskje den mest iøynefallende er den doble tanken med to separate påfyllinger for bensin. Tankene gjør at Wold Raid/Rally modellene får et helt annet tyngdepunkt en standard modellen. De veier litt mer, men dette elimineres etter min mening, med et mye bedre tyngdepunkt i sykkelen. Dette er det helt sikkert ulike meninger om.  

Neste forskjell er dempere og fjæringsvei på modellene. Mens standard T7 tilbyr 200 mm fjæringsvei både foran og bak, tilbyr World Raid/Rally variantene kraftigere KYB dempere med 230 mm foran og 220 mm bak. Dette er forresten en av oppgraderingene jeg har gjort på min standard T7. De ble for bløte for meg når sykkelen ble presset på krevende underlag. World Raid/ Rally variantene har dessuten en styredemper fra øhlins som standard.  

World Rally er en flott sykkel på grusveier

Av forskjeller mellom World Raid og World Rally finner jeg ikke så mye utenom fargekombinasjonene, grip pads på sidene og en særdeles lekker Akrapovic slip-on potte. Den første uka jeg har World Rallyen på test, kjører jeg den på mye forskjellige underlag. Dette er virkelig en herlig sykkel som jeg gleder meg til å ta med på roadbook-kjøring.  

Remotek One: 

For å kjøre roadbook er du avhengig av å kunne lese «noter» i et eller annet format. Tradisjonelt har dette bestått av papirruller (som fremdeles brukes i rally). Nå finnes heldigvis alternativer til dette i form av ulike apper som leser de lange PDFene på et nettbrett, eller smartphone. For mitt vedkommende ble det å montere opp telefonen på sykkelens styre, samt å installere appen «Piste Roadbook Reader». Mer trenger du egentlig ikke, selv om det selvsagt er veldig enkelt å kunne flytte notene nedover med knapper på styre.  

Den norske motorsyklisten Dag Jenssen er endelig i gang med å produksjonen av sin Remotek One etter en lang periode med testing av prototyper, som blant annet vi i Mc-avisa har vært med på. Nå hadde enheten fått ferdig finish, og det endelige produktet var blitt adskillig flottere en prototypene. Dag kom selv innom meg og monterte den nye kontrolleren på sykkelen. Han hjalp meg også med å installere nødvendige apper for at telefonen skulle la seg styre av kontrolleren.  

Tripptellerene på dashbordet til Rallyen er supert til Roadbook

Kontrolleren består av seks knapper, som er enkle i bruk når du først har satt deg inn i det. Den fungerer mot både iOS og Android. Enheten gir deg mulighet til å flytte deg fra note til note i en roadbook, mens du kjører. Til dette bruker du de øverste knappene. Skal du justere trippteller lar også dette seg gjøre mens du kjører ved hjelp av knapper.  

Fakta om å kjøre roadbook:  

I stedet for å kjøre etter GPS spor, kjører du etter noter på denne type kjøring. Notene angir hvordan krysset ser ut, hvilke distanse du skal ha kjørt til nota, og retningen ut av nota i form av grader.  Notene er som tidligere nevnt enten på en papirrull, eller på an laaaaang PDF som leses på nettbrett eller telefon.  Turen starter på oppgitt sted som er note nummer 1. Herfra kjører du etter anvisningen til neste note. Du må nullstille tripptelleren på første note. På note nummer 2 er km stand på tripptelleren oppgitt. Det er også en tegning av situasjonen, som viser hvor du kommer fra, og hvilken vei du skal ut av nota. Når du kjører ut av nota vil du se hvilke kurs du har. Det vil si hvor mange grader du kjører ut av nota. Dermed får du kontroll på om du er på riktig kurs. Høres det enkelt ut? Ikke det?? Men i realiteten er det hele ganske greit.  

Overnatting i de svenske skoger

Klare for tur.  

Tenereén var splitter ny, og uten noen form for bagasjeløsning. Jeg skulle jo ha med meg alt utstyr for camping i det fri hele helgen, og måtte finne på noe. Løsningen ble å tape opp alle deksler som ville få kontakt mad bagasje. Først med maskeringstape, og så tykk gorillatape. Oppå dette kunne jeg montere mine gamle Enduristan saddelbaggs, og vipps var jeg klar for tur med plass til alt jeg trengte, uten fare for å ripe opp de blanke nye dekslene.  

Brynje Birgitte kungjør t hun; Bærre vil ligga bak.

Vi hadde fått tak i en Roadbook på over 30 mil som skulle kjøres i området Finnskogen. Vi i denne sammen heng var; Brynje Birgitte, Tore Huseby´s følgesvenn gjennom mange år, som også lyder navnet Beate Iren Olsen, Flateby´n fra Team Viggo, viden om kjent for sine særdeles klønete camping evner, men som nå virkelig hadde tatt grep, og blitt en villmarkens sønn, hekta på villcamping. Sist men ikke minst unggutten Roar Harlem, som til stadighet la bøtter med grus i fleisen på oss andre, mens han forsvant ut av synsfeltet vårt i noen breie sladder. Roar er forresten konstant på leit etter bakdekk som ikke blir så fort utslitt, noe han ikke finner. Så om du vet om et slikt dekk kan du ta kontakt med han.  

Flateby´n innstallert i KTM-huken

KTM-huken.  

For å komme tidlig i gang på lørdagen, var avreise satt til fredag, med overnatting ved et vakkert vann i Sverige ikke langt fra start. Da alle hadde fått opp hengekøyene sine ble det fyrt i peisen i gapahuken, for matlaging, kos, samt å holde den svenske myggen på avstand. Huken ble forresten omdøpt til KTM-huken, etter at Flateby´n hang opp en medbrakt KTM-banner på gapahuken.  Han er nemlig ikke så lite stolt av sin gamle 640 adventure, som akkurat hadde fått nye simringer i gaffelen. Denne lakk imidlertid fremdeles, dog litt mindre enn før.  

Klare for start

Utpå formiddagen dagen derpå, var vi omsider klare for avreise. Flateby´n hadde fått låne en prototype av Remotek, men ikke tatt seg tid til å installere nødvendige apper for å kunne bruke den. I stedet hadde han prioritert et par lyse sommerpils med tilhørende snaps. Nå var løpet kjørt, for dette skulle vi ikke bruke tid på. Slukøret måtte han finne seg i å bruke en finger mot skjermen for å få flyttet seg nedover skjermen. Brynje Birgitte hadde ingen planer om å kjøre roadbook, hun skulle som hun sa ; – bærre henga på. Dermed var det bare undertegnede og den grussprutende Roar som var skikkelig rigga for tur. Vi delte oss derfor i to lag: Ett med Roar og Flateby´n, og ett med meg og Brynje Birgitte.  

Vindmøllene på Songkjølen er enorme

Det viste seg at erfaringene med å kjøre roadbook var syltynt blant deltakerne. Det endte derfor med at vi i lange perioder kjørte sammen, med en som ledet an, to som kontrollerte og Brynje Birgitte bakerst. Hun brød seg egentlig ikke det døyt om notene, men var med på notene så lenge hun klarte å henge på, og det må vi kunne si at hun gjorde med glans. En erfaring man gjør seg når man kjører etter noter er at tempoet må ned. Hvis ikke kjører du konstant forbi avkjøringer, med det resultatet at du må tilbake, samt justere tripploggen. Etterhvert som vi kjørte fikk vi heldigvis litt mer taket på det, og etter hvert fløt kjøringa ganske så greit.  

Vi blir fyrstikkmennesker mot denne masta

Rett før Sand tok vi av sporet opp til vindmølleparken på Songkjølen som Roar viste om. Veiene opp hit var fulle av rullegrus, noe unge Harlem synes var skikkelig morsomt. Det endte med at han flytta flere kubikk grus på vei opp mot møllene, mens vi andre holdt oss godt utenfor skuddhold. De digre Simens møllene har en imponerende tårnhøyde på 144 meter og en rotordiameter på 145 meter. Ikke rart de hadde laget skikkelige veier opp hit, for å få utstyret på plass. Hver av møllene produserer 5 MW i året, så når en gang motorsyklene våre blir elektriske, burde det være muligheter for å lade litt her på rekord tid. Vi forsøkte å strekke oss rundt møllene, men ble bare små fyrstikkmennesker mot den gedigne masta.  

Magisk overnetting ved Rotbergsjøen

Dagen ble brukt opp på veier av alle slag, og vi rakk så vidt Jokeren på Svullrya før stengetid. Da hadde vi i grunn fått nok, og sikta oss inn på Rotbergsjøen, der det vist nok skulle være perfekt å overnatte. Det viste seg å stemme, og etter å ha kjørt langt ut på en odde, fikk vi opp hengekøyene med en fantastisk utsikt utover vannet. Det ble en herlig kveld der Roar og Flateby´n diska opp med biff, stekte poteter og grønnsaker tilberedt på bål og primus. Middagen nøt vi mens vi ble vitne til en fantastisk solnedgang.   

Solnedgangen var fantastisk

Det gjensto ca. 10 mil med roadbook-kjøring på søndagen, noe som var akkurat passe med tanke på at vi skulle hjem i tillegg. Etter at egg og bacon var inntatt  store mengder, kom vi oss av gårde. Man må jo ha noe å tære på utover dagen.  Ruta gikk på både norsk og svensk side, og på varierende underlag. Til dette fungerte World Rallyén kjempebra. Jeg både satt og sto mens jeg tenkte på hvor flott og allsidig motorsykkel dette er. Med 22 liter bensin har du adskillig bedre rekkevidde en standard T7. Dermed har sykkelen fått et enda større bruksområde. Lyden i Akrapovicén var herlig, og KYB demperne tok underlagene på en veldig bra måte. Også Remotek kontrolleren fungerte utrolig bra, selv om jeg stadig ønsket meg en større og mer lyssterk skjerm enn den jeg hadde på min gamle Samsung Note 10. Dette er faktisk noe vesentlig å tenke på dersom du tenker å anskaffe deg et nettbrett eller en telefon til dette formålet. At Remotek-kontrolleren også enkelt lar deg veksle mellom ulike apper er utrolig kjekt. Dersom du lurer på hvor du befinner deg bytter du over til en navigasjonsapp. Også skjermoppsettet med de store triptellerene på world Rallyen fungerte utrolig bra til roadbook-kjøring. Alt var rett og slett bare bra.  

Morgenstund har gull i munn

Et stykke inne i Sverige ble brått veien dårligere og dårligere. Jeg tenkte på å snu, men for sent. Først kjørte jeg meg fast i underlaget som nærmest var blitt som en liten gjørmebekk. Deretter kom jeg over på glatt og vått gress, et underlag som rett og slett ble for krevende for standard Pirelli STR dekk. Jeg skled, og fikk behov for å sette ned beinet, men her var kun en grøft som var en meter dyp. Dermed havnet både jeg og Rallyén i stabilt sideleie.  Jeg var bakerst i følge, og det tok tid før de andre oppdaget at jeg var borte. Å løfte sykkelen aleine var ikke å tenke på. Da ville jeg kun påføre sykkelen riper, noe Gjermund Ruud hos Yamaha Norge ikke ville blitt særlig blid for. Til slutt kom Roar og Flateby´n tilbake for å hjelpe meg, til fots. De hadde først måtte hjelpe Brynje Birgitte som heller ikke hadde klart å motstå Hondaéns invitasjon, da den ville legge seg. Det gikk bra med T7én bortsett fra et bøyd lyktefeste, og turen kunne heldigvis fortsette. Flatebyén hadde dessverre klart å løfte på seg 14 dagers sykemelding oppe i den svenske skauen. Turen ble imidlertid avsluttet i flott stil, og vi feiret det hele med en Pizza i Chalottenberg, før vi satte kursen hjemover igjen.  

Fornøyde deltakere etter årets roadbook-tur.

Konklusjonen etter turen er følgende:  

Roadbook kjøring er veldig morsomt. Er du nysgjerrig på dette vil vi anbefale deg å prøve. Blir underlaget for krevende er det ditt ansvar å stoppe, og finne en annen vei til neste note som er oppgitt med koordinater.  

Yamaha Tenere 700 World Rally er en herlig adventure sykkel som virkelig leverer på det meste av underlag. Skal du ut på sand, søle eller andre glatte eller løse underlag, kommer fort originaldekkene til kort. Her finnes imidlertid mange gode alternativer å få tak i.    

Remotek kontrolleren til Dag Jenssen er virkelig verd pengene, om du liker å kjøre roadbook. Den er dessuten godt egnet til navigasjon der den gir deg mulighet til å zoome inn og ut, samt flytte kartet. I tillegg har enheten mulighet til å styre både musikk og action kamera. 

Å villcampe ute med hengekøye er magisk. Sørg bare for å finne et fint sted gjerne ved et vann. Heng køya opp med god utsikt, og du får en fantastisk kveld og morgenstund. Med min Amok sover jeg bedre enn på noe hotell. 

Å fortelle Yamaha at du har lagt deres nyeste sykkel i bakken er ikke morsomt….