Kategoriarkiv: Diverse mc

Straand treffet et nytt «Daytona»?

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Er Norge i ferd med å få sitt eget «Daytona»? I vertfall er STRAAND TREFFET i ferd med å bli ett av Norges viktigste treff, der motorsyklister fra store deler av Norge kan treffe aktive utøvere, interesseorganisasjoner, fagmiljøer og den profesjonelle mc-bransjen. Her fostres kjøreglede og her utvikles kjørekompetanse.

Et yrende liv på treffområdet.

På forhånd var det ventet 1000 motorsyklister til treffet.  Når det viste seg at ca. 1500 motorsyklister fant veien til Vrådal, ble målet nådd med god margin. Når i tillegg alle disse motorsyklistene storkoste seg i det flotteste høstværet du kan tenke deg, kan vi konkludere med at årets Straand treff ble en knall suksess. Treffet er på full vei mot å bli et av landets viktigste og største treff. 

Ildskjeler

Ildsjelene bak det hele er Ole Andreas Isdahl og Bjørn Richard Johansen. Sammen med 53 andre frivillige, Straand hotell og motorsykkelbransjen, har de fått i stand et flott og enestående treff. Disse gjør alt som står i sin makt for at tilreisende motorsyklister skal kose seg og få ny inspirasjon. Målet for treffet er å fostre kjøreglede, samt utvikle kjørekompetanse og kunnskap kan Ole Andreas Isdahl fortelle.

Ole Andreas Isdahl er ildsjelen bak Strand treffet

Straand treffet er ikke noe vanlig motorsykkeltreff. På dette treffet får du noe mere enn på et vanlig treff. Her presenteres nyhetene og du kan selv få prøve det meste av nye motorsykler som er tilgjengelig på det norske markedet. Her formidles kunnskap fra fagmiljøene og her kan du få smakebiter fra det særeste til det artigeste. I tillegg til dette treffer du motorsyklister fra store deler av Norge og kan overnatte komfortabelt i seng. Mat kan du ordne selv, eller spise i hotellets hyggelige spisesal. Hotellet har et førsteklasses kjøkken, som serverer nydelig frokost og en bugnende middagsbuffet. 

Treffet ble første gang arrangert i fjor. Dette var på mange måter et prøveår forteller Isdahl. Vi har fått på plass en organisasjon som fungerte svært godt under årets treff. Nå har vi kompetanse og vil utvikle konseptet videre. Straand Treffet skal bli årets største og viktigste begivenhet i mc-bransjen, sier Isdahl, som har klokketro på konseptet.Aktivitetstilbud og faglige innholdet har potensiale. Isdahl er avhengig folk som har ideer, kompetanse og som er villige til innsats. Dette er et for stort arrangement å planlegge alene. Vi er også interessert i få vite hva besøkende og bransjen ønsker seg, avslutter Isdahl.

Motorsykkelhotellet Straand

Rammen for arrangementet er Straand hotell, der hotelldirektør Sigmund Straand, ønsker å ha motorsyklister som sine gjester. Hotellet er en del av kjeden De Historiske Hotel & Spisesteder, og har som målsetning å bli Norges beste hotell for MC-interesserte. Sigmund og staben tar ikke bare imot motorsyklister under Straand treffet. Gjennom hele sesongen besøker motorsyklister og motorsykkelgrupper hotellet. Hotelldirektøren, røper at han selv ikke har lappen, men øvelseskjører med kamerater, for å ta førerkortet. Hotellet tilbyr vaskeplass for sine gjester og har tilrettelagt slik at gjestene kan få tørket tøy og bagasje. 

Sigmund Strand er direktør på Strand hotell. Han storkoser seg blandt gjestene og liker motorsykler.

Hotellet huset denne helgen 300 personer som overnattet på hotellet, i leiligheter eller i hytter. Kapasiteten i Vrådal er på ingen måte sprengt kan Sigmund fortelle. Om det skulle behøves kan vi stille 1000 senger til disposisjon. Vi tror mange motorsyklister setter pris på å kunne være på et slik treff, og samtidig overnatte i seng. Hotellet har satt opp egen skyttelbuss, som frakter folk til og fra hotellet. Det gjør at ettermiddagen kan nytes med middag og foredrag på hotellet, uten å være avhengig av å kjøre tilbake til eventuell hytte eller leilighet. I år var dessuten egen teltplass satt opp for de som ønsket dette, rett på nedsiden av hotellet. Vi spurte betjeningen på hotellet om hva de syntes om arrangementet. Alle var enig i at dette hadde vært en travel men morsom helg, med mange hyggelige gjester. På hotellets nettsider står teksten «Bikers Welcome», ikke uten grunn spør du oss. 

Herlige veier langs Vrådalsvannet nytes med nye Honda Goldwing 1800.

Vrådal i hjertet av Norge

Vrådal ligger som alle vet i hjertet av Telemark. Hit kan du komme fra alle himmelretninger, på noen av de beste motorsykkelveier som fins i Norge. Fra Sørlandet slynger veiene seg opp fra Treungen eller via Fyresdal. Fra vest kan du kjøre over Suleskaret eller Haukeli. Fra nord kan du komme over Rauland eller Gaustadtoppen og fra øst kan du komme via Seljord, Lunde eller Drangedal.  Kort sagt herlige motorsykkelveier i alle retninger. I tillegg til de overnattende gjestene, kom det svært mange på dagsbesøk på lørdagen. Det var tydelig at mange klubber hadde organisert dagsturer for besøket treffet. 

Rekker av sykler til prøvekjøring ut og inn av området foran Strand Hotell

33.000 km testkjøring.

En del av konseptet, er å la motorsykkelbransjen få vise hvilke motorsykler som er på markedet, samt la folket få prøve disse på treffet. 80 motorsykler fra henholdsvis BMW, KTM, Honda, Suzuki, Triumph, Indian, Motoguzzi, Husquarna, Yamaha og MV Augusta var disponible for prøvekjøring. Tilsammen ble det foretatt ca. 1100 slike turer under treffet. Dette tilsvarer utrolige 33.000 kjørte kilometer med testturer. De som ønsket å prøvekjøre sykler skrev seg på lister, og listene ble fylt med over 95%. Under prøvekjøringen hadde du sykkelen tilgjengelig i 30 minutter. Langs veiene i området var det satt ut skilt med anbefaling om å snu, for å rekke tilbake til riktig tid. Kun Harley og Ducati glimret med sitt fravær, men Harley har allerede uttalt at de stiller på neste års treff.

KTM stilte på treffet med alle sine modeller. Her er Christer Minini i ferd med å låne ut en GT 1290.
Asbjørn Sletholt organiserte enduro seksjonen.

Enduro for alle

Nytt i år var at enduromiljøet, ved Asbjørn Sletholt i spissen, bokstavelig talt var kommet på banen. På nedsiden av hotellet var det merket opp en ganske lang og krevende enduroløype. Her holdt landslaget oppvisning, og etterpå kunne publikum få prøve seg.  KTM hadde stilt sine splitter nye 2020 modeller til rådighet. Mange prøvde seg i løypa, med landslagsgutta som instruktører. De fleste fikk erfare at dette ble en knall hard trenings økt. 

Det blir ikke så mye tid til skole med denne satsingen røper Joachim, som tar fart og hopper skyhøyt over tømmerstokkene, som er lagt ut i enduroløypa.  

Vi tok en liten prat med 17 år gamle Joachim Omby Jonassen fra Drammen. Joachim kjører KTM 250 six-days. Målet for 2020 sessongen er å bli Norgesmester i Enduro, samt å bli topp 5 i EM og å kjøre lag VM.  Han har topp 10 resultater 2 ganger fra før i EM, og sølv i NM. 

Fra venstre; Eli Johanne Steene, Ole Andreas Isdahl, Berit Sannum (Falk) ,Bjørn Richard Johansen og Emilija Kostovska

Jentene med for fult.

WIMA; Woman´s Internationale Motorcycle Association, var solid representert på treffet.  Eli Johanne Stene informerte om Woman Riders World Relay (WRWR) sitt arbeid, på treffets faglige del. Organisasjonen har nå 19.000 medlemmer over hele verden og 1.000 medlemmer i Norge. 

Damene fikk alle demosyklene til disposisjon de to første timene på lørdag, før gutta fikk slippe til. Etter dette hadde WIMA lagt opp til en fire timers tur for sine medlemmer, med innlagt lunsj. Turen gikk på svingete fine motorsykkelveier i det flotte høstværet, til Treungen og i en rundtur tilbake. Vi var 32 jenter til lunsj kunne «Road Captain» og WIMA medlem Mai-Britt Johansen fortelle, som selv kjører en Harley Davidson Street Glide CVO.Turen gikk smertefritt. Jentene var så flinke til å kjøre, opplyste Johansen. 

Berit Sannum, er leder i den svenske avdelingen av WIMA. Her sammen med Terje Bredal spå Standen til Speed Motorsenter.

Mc-bransjen fornøyd

Vi snakket med flere av utstillerne, som var ganske slitne etter helgens treff. Pågangen hadde vært enorm. Her har de en unik mulighet til å treffe fremtidige kunder. Noe som forhåpentligvis vil medføre salg av nye sykler etterhvert. Er kunden interessert er det jo bare å prøve, samt sammenligne med andre aktuelle modeller. 

Kawasaki var representert med flott stand.

Foredrag og debatt.

Også det faglige skulle stimuleres for deltakerne på Straand treffet. Etter velkomsten på fredag, ble det intervju med Erik Kjus, som har deltatt fem ganger på Isle of Man. Erik fikk forsamlingen både til å lytte, le, samt forundre seg over denne galskapen. 

Erik jus til venstre har kjørt Isle of Man 5 ganger. Her i samtale med Even Wøllo og Ole Andreas Isdahl.

På lørdag ble det paneldebatt, der både politikere, fagpersoner og representanter for interesseorganisasjoner drodlet rundt hvordan politikere kan ta hensyn til oss motorsyklister i politikken. 

I tillegg til dette utfordret Petter Wigum, universitetslektor, NORD Universitet, etablerte sannheter om kjøreteknikk og etablerte sannheter i eget foredrag.

Noe av staben på morgentur.

Utdeling av motorsykkelprisene 2019 

To priser ble delt ut blant syklene som var til prøvekjøring. «Årets Folkevalgte» ble stemt frem av treffdeltakerne. Her stakk BMW GS 1250 av med seieren. En egen jury (Ole-Andreas Isdahl og Even Wøllo) plukket ut «Årets Overraskelse». Her vant Husquerna Svartpilen 701 årets pris. Begrunnelse bygdepå design og kvalitet.  

Folk storkoste seg på den store terassen i det flotte været.

Spesiell stemning

Under velkomsten på Vrådals treffet ble vi bedt om å snakke med sidemannen. Dette ble en gjennomgangs tone videre på treffet. Alle opplevde fellesskap og mange av de samme gledene og opplevelsene. Etter prøvekjøringene ble det latter, smil, og mye å diskutere med de andre som også var ute og prøvekjørte. Folk snakket sammen på en helt annen måte enn vanlig. Vi hadde jo det samme å snakke om.  Det spilte liten rolle om dette var gamle eller nye bekjente. Barrieren for å ta kontakt med sidemannen var fraværende, 

Vi i mc-avisa kan oppsummere at årets Straand treff var både annerledes, hyggelig, spennende og svært vellykket. Vi nøt dagene sammen med alle de oppmøtte. Strålende sol og varme, tillot både shorts og t-shirts, og satt en strålende ramme på treffet. Vi fikk kjørt herlige veier, truffet nye hyggelige mennesker, samt kost oss i flotte omgivelser i et nydelig vær. Vi gleder oss allerede til neste år. 

Team HH tester luksus-touringlivet!

Team HH trives best på alskens dårlige drittveier, gjerne med mye grus og søle. Tar veien slutt, eller blir nesten ufremkommelig, er teamet i sitt ess. Nå ville vi teste touring, og etter å ha mast oss plass på årets Touringtreff, var neste utfordring å skaffe turingsykler. Den biffen fiksa vi lett..

Tekst og foto Tore Huseby og Kyrre Hagen

Vi la en listig plan ved appellere til arrangørens dårlig samvittighet og vips, så hadde vi ordna oss hvert vårt hotellrom på selveste Radisson Blu. Det skulle forresten bare mangle, her sliter og strever vi for avisa med å plage oss selv med å kjøre all verdens motorsykler i hele den vide verden for avisa og for leserne. 

Da aksepterer vi simpelthen ikke å sitte hjemme og ikke få være med på moroa.

Riktig sykkel til riktig kjøring 

Neste utfordring ble å komme seg standsmessig til fjells. Nå besitter ikke teamet touringsykler i vanlig forstand. Sjøl om vi kjører tur med de syklene vi nå engang har. Våre tohjulte venner er mest vant til å bevege seg ut i «grønnsak-åkeren», og minner vel mere om landbruksredskap enn elegante touringsykler. 

Dette løste seg imidlertid enkelt da Hagen allerede hadde en BMW RT 1250 fra Speed Motorcenter til testkjøring. Denne kunne han da godt kjøre til Beitostølen.  Da Yamaha kontaktet Teamet for å få fraktet en MT-10 Touring oppover, hadde i grunnen saken løst seg selv når Huseby plukket med seg denne på veien nordover.

Hagen presser Bimmeren gjennom svingene.

Avreisebesvær.

Fredagen kom, og en peonrød Huseby dukker opp hos Hagen ved lunsjtider. Han hadde benytta en hel sensommerdag ute i båten sin borte i Sverige, og hadde like greit sovna ombord. Dette straffa seg og nå lyste han opp som ei fyrlykt, enda det var midt på dagen, til Hagens boblende munterhet. Han hadde imidlertid fått fatt på Yamahaen, den var utstyrt med en halvslitte dekk og bare en liter bensin. Sikkert fordi Yamaha ønsket å gi et autentisk langturspreg på opplevelsene som ventet oss. Den ene literen hadde Huseby fått til å rekke helt til Drammen. Begge syklene var utstyrt som to ekte touringsykler, med både toppkofferter og sidevesker, slik det skal være. Sykler med til sammen såvidt under tre hundre hester og et drøyt halvt tonns egenvekt hadde vi nå til disposisjon helge helga til ende.  Ruta ble lagt over Jevnaker, vest for Randsfjorden opp gjennom søndre og nordre land, over til Dokka, et sted der de lokale flyktningene visstnok kalles for “nødlænninger

Huseby dikterer opplevelsene, mens han skuer utover Randsfjorden.

Side om side.

Nord for Klekken ville teamet finne ut hvilken som var raskest av de to syklene. Her er det to kjørefelt opp en lang bakke.  Hagen ante uråd og var på hugget i det Huseby satset på et overraskelsesmoment. Det var nok imidlertid Huseby som ble mest overrasket da MTéns forhjul bare ville til værs, mens Huseby jo ville forbi… BMW’en har adskillig flere kilo som holder forhjulet nede, og merkelig nok,  ble det dødt løp opp.

Det jobbes under stoppene i det travle teamet..

Så trillet teamet via Leira over til Fagernes, der vi valgte bakveiene fra Ryfoss og opp til Beitostølen. Et stykke av veien her fikk vi testet hele vandringa på demperne – et sted følte Huseby at bunnpanna på Yamahaen strøk lakken av seg og vel så det.  Der Huseby bånna demperne, befant Hagen seg flere ganger vektløs en hel meter over BMWén.

Er overraskende, men ikke helt uvant opplevelse i dette teamet. Men vanligvis skjer dette i skauen, ikke på asfalten!

Huseby i fint driv på MT-10 Touring

Yamaha 

Vi oppdaget snart at Yamaha MT 10 Touring er en så rask motorsykkel at man med riktige innstillinger sannsynligvis kan tilbakelegge tre ukers ferie på mindre enn ti dager.  Dette er sannelig en ulv i fåreklær, de over 160 HK medvirker i samlet flerspann rett ned i bakhjulet, og det var klin umulig å ikke gjøre det samme med fartsgrensene som staten gjør med bilavgiftene: Legge til så mange prosent at det blir flaut å snakke om det.  At originalveskene var litt i minste laget og at dekkene var godt slitt allerede etter 520 mil og at sykkelen med denne kjøringa var i tørsteste laget, gjorde ikke noe. 

Cocpit på Yamaha MT-10 Touring

Vi kunne bant på at sykkelen veidde under 200 kilo. Det gjorde den ikke, men den var likevel en hel passasjer lettere enn BMW’en, og utstyrt med all den elektronikk i verden som trengs for å unngå tryning, steiling, hjulslipp, sprettdempere og annet.

Kampen sto derfor mer i mellom trangen til å tenke, “ Jeg pisker denne sykkelen det den er god for, for det er jo ikke min sykkel” til tanken om at” Her må jeg ta det piano for jeg vil ikke risikere å skade en sykkel som ikke er min”. Heldigvis er teamet erfarne nok til å merke seg det aller viktigste: -”Jeg kjenner ikke denne sykkelen godt nok til å leke med den sånn som jeg har lyst til, for da kan det hende at både vi og sykkelen får smake mer grøftepurre enn noen av oss tåler…

Og med den tanken lengst fram i hodet, kom vi oss greit fram med Yammisen… 

Det er faktisk ikke helt umulig at Yamaha betyr: Jæ Må Ha! Teamet kan ikke japansk så vi må bare gjette…

Førermiljøet på BMW R 1250 RT

Bimmeren:

En BMW 1250 RT ved siden av en Yamaha MT 10 Touring er som å sette en kamel opp imot en gaselle.  Svær, brei, tung og diger står den der og ruver som en lat moskus på Dovre. Og designet fikk faktisk den modne Hagen, som liker å framstå som litt ungdommelig og fresh med sine orange “reddi tu ræjs”- østerrikere hjemme i garasjen sin, til å bli hele femten år eldre da han satte seg på sykkelen!

Huseby kunne plutselig skimte grå hår på Hagen innunder hjelmen! Det var ikke til å fatte.

Hvem den ultimate Touringsykkelen kommer ann på formålet

MEN: I det øyeblikk Hagen bestiger denne tyske dovrestuten og får snurr på greiene så fyker sykkelen avgårde i en forrykende fart. Ikke bare på rettstrekkene, nei også i svingene går det så det hyler om ørene! Så fort BMW R 1250 ruller blir den nesten vektløs og de 285 kiloene fordufter helt, den vibrerer knapt, de 136 hestekreftene kjeppjager både mann og maskin rundt svingene nesten like lett som Yamahaen. Men bare nesten!  

Unge mennesker som griner på nesa av gubbesykler som BMW R 1250 RT ville fått sjokk om de hadde prøvd en.

På tross av at det kjennes som om gasswiren (som formodentlig ikke finnes der i virkeligheten) er laget av seig gummistrikk, så er det ingen tvil om at en av verdens beste, raskeste og behageligste touringsykler gjemmer seg inni alt det digre kåpestæsjet som BMW har snekra i hop.

Den eldste i teamet, Huseby blir verken eldre eller yngre av å kjøre BMW noe som tyder på at han er midt i målgruppa for merket. Målgruppa er velstående nok, de vil fort fram på en behagelig måte men vil ikke ha noe oppstuss omkring saken.

Team HH tester touring luksuslivet

Målgang:

Det var jo høst og de lokale bøndene hadde derfor strødd rikelig med enorme mashmallows utover i det ujevne terrenget.  De digre hvite ballene er jo runde, i det minste den ene veien, og det er umulig å la være å tenke på at om en av de begynner å rulle, så vil teamet risikere en brå avslutning. Men det gikk bra-alle traktoreggene holdt seg der de var plassert.

Nesten uten regn når vi når vi så målet, som er høyfjellshotellet på Beitostølen. Der er det tett med folk som håper å få en behagelig touringhelg, og det er her hevnen slår til: 

Duellantene

Både Huseby og Hagen tildeles oppgaver som ikke bare tvinger teamet til aktiviteter hele lørdagen til ende, men også gir kraftige begrensninger på mulighetene til å feste på fræddan. Huseby som turguide på grus, og Hagen som grusinstruktør på GS Experiences Light.

Det artige med dette er jo at ingen i teamet er spesielt godt kjent i området med annet en den fuktige lysløypa på de lokale hotellene fra tidligere års utskeielser og den ruta er det så vidt oss bekjent ikke mulig å kjøre med motorsykkel.

Så om du skulle komme til å lese i avisene om at en gruppe på femti motorsyklister forsvant i de Valdreske fjellpartier så vet du hvem som har skylda for dette.

Å nei! Det er ikke teamets skyld. Det er Speed motorcenter og Yamaha Norge, i tett samarbeid med ledelsen i MC-avisa! 

Sånne folk må da passe litt bedre på hvem de velger til å guide, ikke sant?








vel?