Stikkordarkiv: Team HH

40 YEARS GS.

Vi tester den nye 2021 modellen av R 1250 GS

Tekst Kyrre Hagen.  Foto Kyrre Hagen og BMW.

Da Hagen trodde sesongen var over, kom jammen tilbud om å prøvekjøre den splitter nye 2021 modellen av BMW 1250 GS. Sånt er jo vanskelig å si nei til, og når dagen i tillegg besto av klar vær og 10 varmegrader, sånn midt i november, var i grunnen alt bare lykke for hva kan vel bli bedre. Nå skulle den nye sykkelen prøves på ulike underlag.

Hvorfor du skal velge den nye 2021 modellen må vel i førsterekke bli det utrolig tøffe utseendet på 2021 jubileums modellen.

Hagen har aldri selv eid en BMW i hele sitt liv. Allikevel har han kjørt adskillige tusen kilometer på ulike BMWér. GS modellen har ofte blitt foretrukket på diverse reiser rundt om i verden. Da har ofte GS/GSA 1200 vært det foretrukne valget. Syklene har vært komfortable på langturer, og har i tillegg taklet ulike underlag på en god måte. I tillegg har en rekke av syklene i denne familien blitt testet: GS 650F, GS 800 F, GSA 850 og GS/GSA 1250, så til tross for å ikke ha vært eier, synes Hagen å vite noe om disse modellene.

Hva er nytt på den nye GS 1250én?

I jubileumsåret kommer alle 40års modellene i nye klær i form av farger og dekor. Jubileumsmodellene er sorte med gule dekorer og detaljer. Alle har teksten 40 YEARS GS med gule tall og bokstaver som en del av logoen. 1250en leveres med gul vindskjerm, gult førersete, gule vindavisere på styret og gule beskyttere ytterst på sylindrene. Jubileumsmodellen har dessuten knalltøffe felg-ringer og styre i gull. Noe tilsvarende finnes på de andre GS modellene som kommer med jubileums fargene.

Jubileumsmodellene er sorte med gule dekorer og detaljer. Alle har teksten 40 YEARS GS med gule tall og bokstaver

Selv om GSén kommer i kubikkstørrelser fra 310 – 1250 kubikk, er det liten tvil om hva som er dagens virkelige storselger i segmentet. Det er modellene med 1250 cc motoren. Dette var derfor grunnen til at nettopp denne sykkelen skulle prøves i denne testen. Modellen har jo jevnt og trutt blitt utvikla fra 1000 cc (joda vi vet at opprinnelsen var R80), via 1100 og 1150, til 1200 cc som var på markedet lenge.. Denne hadde i 2013 en kraftig oppdatering, da den gikk fra rein luftkjølng, til å få vannkjølte topper. Selv må vi innrømme at vi likte den luftkjølte motoren kanskje vel så mye som den «nye» vannkjølte som kom den gang. Den var på en måte enklere og samtidig litt grøvre/ råere. I 2018 var det derimot klart for 1250ene. Disse fikk variable kamakselkontrollsystemet «BMW ShiftCam», som ga mere kraft – uansett turtall. Motorene fikk ikke bare mye mere krefter, men også en voldsom forbedring i momentet. Dette var en råsterk motor som hadde masse krefter i bunnen. Motoren er uforandret i 21 modellen, men det har allikevel kommet noen andre forbedringer til 2021.

En av de store nyhetene på 21 modellen er det nye adaptive ledluset. Dette følger sykkelens bevegelser, og lyser dit du skal. Det gir deg også den aller beste synligheten ovenfor andre trafikanter. 

Ny hovedlykt:

Den mest i øyenfallende forandringen er vel den nye hovedlykta. Modellen har fått en helt ny LED-lykt som skal i tillegg til å være penere, gi maksimal synlighet. Dette sikres ved at lykta er svingbar og følger sykkelens bevegelser. Sykkelen lyser med andre ord opp området den skal kjøre på en adaptiv måte. Vi får systemet demonstrert og kan se hvordan lykta justerer seg inn når tenningen skrus på. Lysmønsteret i hoved lykta er litt annerledes enn forrige års modell. Bare dette lille gjør at alle enkelt vil skille modellene fra hverandre. Lykta er fin den, men om den er finere enn 2021 modellen får BMW-fansen avgjøre.   

Vi kjører den nyeste GS`en i et herlig høstvær. BMW har forbedret modellen i 40 år, og resultatet er en komfortabel motorsykkel, med et veldig stort bruksområde. Mange har forsøkt å kopiere konseptet, men til nå har BMW klart å ligge det lille ekstra foran i konkurransen. 

Nytt kjøremodus:

Den nye R 1250 GS har hele syv kjøremodus som skal sørge for optimalt grep og håndtering av sykkelen til enhver tid. Når kjøretøyet står stille, kan du forhånds velge opptil fire kjøremodus individuelt i menyen, som du deretter kan velge mellom under kjøringen ved hjelp av kjøremodus-knappen. Det er også opprettet et nytt kjøremodus; ECO. Vi går ut fra at dette har noe med økonomisk kjøring å gjøre, og gi deg maksimale kilometere ut av hver tank. Et slikt kjøremodus er vi i Team-HH imidlertid lite opptatt av, om vi ikke ved en tilfeldighet oppdager at vi har uhyggelig lite bensin igjen på tanken da. I så tilfelle kan dette være godt å ty til. Den nye dynamiske motorbremsekontrollen gir mer stabilitet og enkel kontroll av sykkelen i Pro-kjøremodus; det forhindrer at bakhjulet sklir eller rykker.

Jubileumsmodellen har knalltøffe felg-ringer og styre i gull

Styring av varme:

Nå finnes det setevarme som ekstrautstyr for å gi deg ekstra komfort. Dette sammen med varmehåndtak kan nå styres i mange nivåer. Ved hjelp av en knapp ved høyre styreholk, kommer du raskt inn i menyen for dette i TFT displayet. Her velger du sete eller varmehåndtak, og kan deretter velge mellom mange nivåer. Varmehåndtakene har tidligere fått litt kritikk for få nivåer, varmt eller «jævlig» varmt, dette problemet er altså nå løst.

Testtur i nydelig høstvær:

Eksemplaret Hagen fikk utlevert på Speed Motorteknikk i Sandefjord hadde ikke kjørt en meter. Modellen var den lekre «Trippel Black». Selvsagt skulle vi aller helst hatt modellen med jubileumsfarger, men uansett fikk vi i vertfall prøvd den nye sykkelen. I første lyskrysset Hagen måtte stoppe, kjente han lukten av sykkelens konservering, brennes av eksospotte og motor. En ganske fin følelse som man ikke opplever så alt for ofte. Dette var med andre ord en jomfrutur både for sykkelen og Hagen.

Det var et strålende fint høstvær denne dagen, og Hagen satt kursen innover i Vestfold Telemark fylket. Selv om vi var i november viste gradestokken over 10 grader. Det slo oss at vi kanskje kan bli helårsmotorsyklister i dette landet om noen få år hele gjengen, selv uten å kjøre piggdekk og måtte være med i den aller hardeste kjerne. Team-HH er jo begge vintermotorsyklister i bunn og grunn. Sykkelen sa BÆÆÆÆP, på kjent BMW vis, i det den ble pisket av sted. Selv om været var nydelig lå det løv og fuktighet i mange svinger, noe som gjorde at vi måtte holde et trygt tempo. Du sitter godt og komfortabelt på en GS 1250. Motoren har et nydelig drag fra bunnen av. Den er rett og slett råsterk, og henter seg lett opp fra lave turtall. Når den settes i det mest sportslige kjøremodus skyter den fart når vi pisket den litt. Selv om vårt eksemplar var standardvarianten, kastet den vinden godt unna føreren. Vindskjermen kan enkelt justeres mens du kjører, og vi hevet den litt for å få det beste resultatet. På en BMW R 1250 GS kan du nesten sitte å kjøre i det uendelige. Boxermotoren sørger for et lavt tyngdepunkt selv om sykkelen har en ganske god markfrigang, og lar seg villig kaste inn i kurve etter kurve. Mens Hagen satt og kjørte kom han til å tenke på de første gangene han så noen kjøre en GS 1200 i Alpene. Det så utrolig enkelt og elegant ut. Føreren brukte ikke en kalori der han kastet sykkelen gjennom serpentinerne opp til Paso de Stelvio i Italia. Hagen kunne bare glemme å henge på, selv med sportssykkel.  

På grus:

I kjent Team-HH stil måtte vi jo finne veier med dårligere underlag. Vi fant noen grusveier, men mest for bildenes skyld. Eksemplaret vårt hadde gateorienterte dekk, men de som gidder å lese denne artikkelen vet at GS’en ha gode grus og offroadegenskaper. Dette er på grunn av lavt tyngdepunkt, og det massive moment som vi tidligere nevnte. Dette gjør at du kan kryp-kjøre veldig sagte, og allikevel ha masse krefter tilgjengelig om du må dra på. Eksemplaret vårt hadde standard innstilling på styre, noe som ikke passet Hagen spesielt godt for stående kjøring. Nå har imidlertid vi i Team-HH kjørt GS 1250 med skikkelig grove dekk i svært så ruskete løyper tidligere, så vi vet hva den kan klare. Med all elektronikk, gode dekk og lavt tyngdepunkt gjør den de aller fleste førere langt bedre enn de egentlig er. Her får du kjøreglede på grus i massevis.

Hagen storkoser seg i det flotte høstværet, og finner noen fine grusveier i Vestfold Telemark. Sykkelen har i alt syv kjøremoduser, so sikrer optimal ytelse i forhold til underlag og type kjøring. 

Etter en flott høstdag med testkjøring parkerte vi fornøyde sykkelen på Skolmar igjen. Sykkelen var så visst ikke noe dårligere enn tidligere modeller. Kjøremessig merket vi heller ingen forbedringer, bortsett fra enklere innstilling av varme i sete og håndtak. Uansett hadde vi hatt en super deg med mye morsomme veier, på en sykkel som er utrolig lettkjørt, og får frem et stort smil i hjelmen.

Testføreren mener:

Det er en grunn til at BMW selger i bøtter og spann av sine GS 1250 modeller. Her får du en kraftig komfortabel sykkel med et utrolig bruksområde. Jeg vil nesten si at du kan bruke denne sykkelen til nær sagt alt. Hvorfor du skal velge den nye 2021 modellen må vel i førsterekke bli det utrolig tøffe utseendet på 2021 jubileums modellen. BMW gjør som alltid, de tuner litt videre på et uslåelig konsept som mange har forsøkt å kopiere uten å lykkes helt. Om de kan fortsette å tune dette konseptet i 40 år til er vel tvilsomt, men enn så lenge er det liten tvil om at de her er markedsleder.  Vi sier bare utrolig bra i 40år.

Motor:

Motortype                  Veskekjølt tosylindret bokser. Euro 5.

Slagvolum                   1,254 cc

Effekt                          100 kW (136 HP) ved 7,750 omdreininger

Dreiemoment             143 Nm at 6,250 omdreininger

Kompresjon                12.5 : 1

Forbruk                       per 100 km basert på WMTC 4.75 l.

CO2 utslipp                 110 g/km basert på WMTC

Klutsj                           Våt kløtsj

Girkasse                      6 gir. Quickshifter.

Overføring                  Kardang

Cassis:

Ramme                       Motor som bærende del av rammen.

Demping foran           BMW Motorrad Telelever; diameter 37 mm, sentral demper

Demping bak              Sentral hydraulisk justerbar med justerbar returdemping.

Vandring dempere     Foran/ bak 190 mm / 200 mm

Hjulavstand senter     1,514 mm

Etterløp                      100.6 mm

Styrevinkel                  64.3°

Hjul foran                    3.00 x 19“. Dekk 120/70 R 19

Hjul bak                       4.50 x 17“.170/60 R 17         

Bremser foran             Doble flytende 305mm skiver. 4-stemplede radial kaliptere

Bremse bak                 Enkel 276 mm skive, dobbet steplet kalipter.

ABS                              BMW Motorrad Integral ABS Pro

Mål og vekt:

Setehøyde                  850 mm / 870 mm

Inner leg curve           1,870 mm / 1,910 mm

Tankvolum                  20 l

Reserve                       Omternt 4 l

Lengde                        2,207 mm

Høyde                         1,430 mm

Bredde                        952.5 mm

Kjøreklar vekt             249 kg

Team HH på Gøteborgmessa.

Det er en tidlig fredags kveld ultimo januar.  Team HH har samlet seg rundt kjøkkenbordet sammen med selveste Brynje-Birgitte for å detaljplanlegge morgendagens utflukt til Gøteborgmessa. 

Da: Ring – ring.-” Ja hallo? “  “Hei, det er Ed Larsen her. Ville bare si at jeg er i Gøteborg nå. Kjørte nerover med den piggskodde Jawaen. Helt unødvendig veit du, det er jo full sommer her nede! Opptil flere varmegrader! Kommer dere snart eller?” 

Vi, nå på høyttalende kjøkkenbordliggende telefon: – “Jada, jada,  vi kommer imorra!”

Ed, sarkastisk på klingende kyst-telemarksdialekt: “ Ja, jæ  hører atte dere er flere enn en der oppe , jeg regnær med at dere alle sammen  er sånne såkalte mottorsyklistær, som komme nerrover i bil! Enda det er sommær – i jannuar!” 

Nye car 1000 RR-R Fireblade SP. 217 hk. 201 kg.

Motorsyklister du liksom…

Ed hadde jo rett han. Teamet, som nå også hadde tilknyttet seg selveste Graver’n fra Andebu, planla feigt nok, å bile til messa. Så da lørdag morgen opprant, la vi i vei. Våre eneste forberedelser utenom å planlegge hvilken bil og hvem som skulle være med, var å bite i seg fornærmelsene til den enarmede banditt og helårskjører Ed Larsen. For de uinnvidde: Ed kjører alltid en tilfeldig utvalgt av sine i alt elleve motorsykler ca 40 000 kilometer i året, og det at en bil kjørte ham ned for tretten år siden slik at høyre arm ble lam, har ikke sinket ham nevneverdig. Han flytter simpelthen alt på styret over på venstresida, og gasser, clutcher og bremser med den ene hånda han har som fortsatt virker. Og på tross av at han eier både Triumph og Yamaha, mener han fortsatt at Jawa er verdens beste motorsykkel. Eneste konkurrent er visstnok russiske Minsk, som han også eier et par stykker av.  

Ingen tør si ham imot på dette. Ikke fordi han er så farlig, men fordi han aldri gir seg uansett. Ed må  nok sies å være blant de utvalgte – som fast medlem av det nokså ukjente kirkesamfunnet “Jawas Vitner.” 

Messevis av nyheter? 

Fordelen ved at vi var uforberedt var jo at vi hadde null forventninger til selve messa. Ulempen skulle vise seg å være at å leite etter bestemte ting uten verken messekart eller forhåndskunnskaper medførte en mils ekstra vandring denne dagen. Og vi mistet hverandre hele tiden, noe som ble tidvis løst ved at vi sendte spørrende SMS’er hele tida: “Hvor er du!” De ble besvart med korte imperativer av typen: “Gå til kafeen”. Med 21 000 besøkende denne dagen klarte ingen av oss å holde kontakten med hverandre, så det ble en del solorunder på oss alle sammen. En god ting da en selv kan velge hva som er interessant. Vi gjorde en stygg vurderingsfeil, og det var at vi bestemte at BMW-standen kunne vi like gjerne droppe, for den “kunne vi utenat”. Målet var å spare tid. Dermed ble det bare Huseby som ved et feilskjær oppdaget den nye 1800-motoren festlig illuminert oppå en diger pall, samt den nye F 850 GS Adventure, som han påsto aldri hadde sett før, til tross for at Hagen parkerte et eksemplar under testkjøring, en hel helg utenfor hans egen bolig sommeren 2019.   Godt humør og dårlig hukommelse er det som gir et rikt liv, trøster Huseby seg med. 

Nyskapelsen Ducati Panigale V4 ble litt i minste laget for Huseby. Men fin er den!

Ducati: 

Den nye V4 Panigale måtte vi jo se på. Hagen holdt på å daue av latter da Huseby prøvesatt vidunderet, og det var ikke så rart, for sykkelen var minst seks nummer for liten for ham. Huseby liker å glede sine omgivelser, også når det går ut over ham selv, så opptrinnet skapte ingen vonde følelser hos noen. Snarere tvert i mot – enda det var mange som lo! 

Det som imponerte Huseby mest hos Ducati var dette: En strøken 1995 modell Ducati 916 sto utstilt, og den sykkelen, som var et sjokk da den kom, ser fortsatt ut som en helt moderne motorsykkel, hele tjuefem år seinere. Det er utrolig!  Kun baklysene, som ser ut som de koster 12,50 på Shell-stasjonens laveste hylle, skjemmer ut sykkelen. Ellers er den vakrere i dag enn da den kom, fordi vi kunder i mellomtida har vennet oss til slike futuristiske MC-design. 

Brynje-Birgitte fant faktisk en fant(ic) hun likte!

Fantic Caballero: 

En sykkel ingen av oss kjente til var 500 kubikkeren Fantic Caballero. Fantic husket Huseby som kjappe mopeder fra mange år tilbake, men 500 cc?  Sykkelen var spennende, 150 kilo lett og med 40 HK. 500 er litt skryt, den er på 449cc. Og motoren produsert i Kina, selv om Fantic påstår det er deres egen motor.  Arrow dobbelt eksosanlegg og oppnedgaffel, samt kvalitet i alle detaljer forøvrig lover imidlertid svært godt. Og sykkelen selges i Norge for 89 000 kroner, det er faktisk billigere enn i Sverige, der den koster 95 000! 

Møte mellom to originaler: 

Vi fant vår enarmede banditt, Ed Larsen takket være mobiltelefoni, en teknologi som Larsen heldigvis har akseptert av nymotens sludder. Han og Graver’n, en motorsykkelmann fra Andebu, altså indre Vestfold, han fikk økenavnet sitt da han hadde arbeidsuke på kirkegården i sin pure ungdom, begynte raskt å mimre om gamle dager.  

Ed kjørte den gang racing med en Honda CX 500, med forbausende gode resultater, antakelig fordi ingen hadde fortalt ham at dette ikke var en racingsykkel. Den var utstyrt slik at han hadde et avtakbart bagasjerack der det satt fast to sidevesker og en diger toppkoffert. Alt dette kunne han fjerne ved å løsne et par vingemuttere, og så trekke hele arrangementet bakover til det falt av. Synlige ble da nummerplatene der racingnummeret hans var påmalt! .

Ingen andre hadde makan løsning som Ed! Han hadde heller ingen bil, så konkurransesykkelen var også det daglige framkomstmiddelet. Et opplegg han nok var helt aleine om på den tidens racerbaner. 

Klassisk er lekkert Kawasaki W800 bringer tankene tilbake til 60 tallet.

Trond, altså Graver’n, kunne på sin side glede Ed med en litt annen historie. Førti og et par år  år tilbake i tid var han på vei til jobben som motorsykkelmekaniker på Speed Motorcenter i Sandefjord. Det var like før jul og han kjørte på sin Tempo-Lett moped, hvorpå det var plassert en meget omfattende verktøykasse i tre  fulle etasjer, tronende både tungt og høyt oppå bagasjebrettet. Det hele var faretruende dårlig festet med sykkelstrikker, vekta tatt i betraktning.

På den tida måtte nemlig motorsykkelmekanikerne holde seg med sitt eget verktøy. Og Graver’n skrudde både hjemme og på jobb, så verktøyet hadde fast plass på mopeden. 

Føret var såpeglatt og plutselig så hendte det at både verktøyet, mopeden og Graver’n skilte lag bortetter blåholka, til munter juleklang fra alt verktøyet som i nokså mange sekunder slo kollbøtter bortetter veien. Dette “absolutte pling- plong” -spetakkelet ville nok fått selveste samtidskomponist Arne Nordheim grønn av misunnelse.  

Til slutt ble det da endelig stille og det ble det en god del å rydde opp, før Graver’n kom seg videre og veien igjen var klar for øvrige trafikanter. 

Men Trond rakk visst jobben den dagen likevel, etter å ha satt alt sammen sammen igjen, og ved å kjøre litt forsiktigere resten av veien til jobben. 

Det er slike historier og minner som bringer gledestårene fram hos oss gamle motorsyklister…

Harley Davidson: 

Huseby hoppet sin vane tro over HD-standen, da dette er framkomstmidler han ikke kan noe om og heller ikke er spesielt interessert i. Også Hagen hoppet over Harleystanden, og satsa på at Huseby tok hånd om det amerikanske merket. 

Huseby hadde jo tross alt hatt en nær døden opplevelse på det dyreste CVO eksemplaret som ble solgt på det norske markedet i 2019 sesongen. Årsaken var en litauisk trailermann som trodde det var klar bane da han vrengte ut i venstrefila på E18 etter å ha irritert seg i lengre tid over en saktekjørende elbil. Akkurat ved siden av der der, tre meter bak førerhuset, var da Huseby oppå Harleyen, og det ble tidenes bremsetest da venstrefila brått smalnet til godt under en meters bredde, Minimumsbredden til en Harley Streetglide er tilfeldigvis akkurat en meter.

Huseby har også framført en HD tvers gjennom Finnskogens nesten ufarbare veisystem for noen år tilbake, en bedrift som ga den verste vegstumpen der nynavnet “Husebys Vei” av lokalbefolkningen. Det var visst første gang en HD var sett på de kanter. 

Vel vel. Slik ignoranse kan fort straffe seg: Det er nemlig interessant at HD har snekra sammen en skikkelig elektrisk sykkel, LiweWire. 

Etter litt innkjøringsvansker produksjonsmessig, kan dette fort bli nok en suksess for merket, og i så fall fullstendig uventet. Ingen hadde vel drømt om at HD skulle gå foran og vise vei teknologisk i motorsykkelverdenen. 

Dataene på sykkelen er supre, og de foreløpige testene lover godt! 

Vi har et godt øye til Moto Guzzi i Team HH. En rød italienere som dette, vekker oppmerksomhet. Lekker…

Yamaha: 

Yamaha Tenere 700 er noe så gøy som en pålitelig, bra og billig motorsykkel du kan kjøre overalt med – både på og ved siden av veien. Når en i tillegg allerede nå kan pimpe den med alskens “jordomseilingsutstyr” så vil svært mange ha den.  Og det er ikke rart. Mer velkjørende chassis skal man leite lenge etter. Hagen brukte derfor mye tid på de ulike eksemplarene som var utstilt på både Yamaha standen, men også på flere utstyrs-stander. 

Hagen testkjørte som første nordmann sykkelen i Spania i mai 2019, og går  nå og venter ivrig på å få utlevert sitt eget eksemplar. Da passer det jo glitrende å kjøpe inn alle tilbehørsdupeditter på forhånd, mens man venter på våren, som jo på en måte har både vært og vart her sørpå hele vinteren. 

Med litt flaks kan det hende at alt tilbehøret som Hagen bestilte seg er billigere enn selve sykkelen, noe Huseby riktignok tviler sterkt på. 

Å vente er nemlig ikke Hagens sterkeste side – han skal ha alt med en gang. Sånn for sikkerhets skyld.  

Kawasaki ZH2 er årets største nyhet for det japanske merket. En kompressormatet nakensykkel på 1000 cc er ikke å kimse av. På papiret står det 200 hk.

Kawasaki: 

Vi prøvesatt Versys 300, en spennende motorsykkel med hele 40 HK, kun slått av KTM  390 i denne klassen, den har 43 HK. Team HH har en foreløpig kun gryende plan om å teste disse to modellene mot hverandre i 2020 sesongen, om noen tar sjansen på å låne oss disse en helg. Søknad er herved avsendt. 

Suzuki

Suzuki hadde to modeller på standen som vakte teamets interesse. Begge med tilnavnet DL, eller V-Strom. Den trauste 1000 kubikkeren er nå erstattet med er nå erstattet med en 1050, selv om både ny og gammel modell er en 1036 kubikker. Fint skal det være!  I tillegg til modellnavnet, har sykkelen fått oppgradert utseendet, motor og all elektronikk. Vår kollega Isdahl skal visstnok til pers som testpilot med det første. Da kan du lese alt om den nye modellen i MC-Avisa.. 

Siden Team HH også har et øye for de mindre adventuresyklene, registrerte vi også en V-Strom 250 på messa. Modellen har kan hende ikke de mest skremmende data, med en vekt på 178 kg, og en effekt på 24,7 hk. Men den burde absolutt vært med da vi testet Himalayan mot BMW 310 GS primo januar 2020. 

Men da visste vi ikke om den…

Nye Duke 890

KTM:

Dette østerrikske merket med det fulle navn Kronreif, Trunkenpolz, Mattighofen, hadde en av messas aller største stander. Her var alle cross-, racing- og veisykler utstilt. Midt blant disse sto også løpssykkelen til Toby Price, som tok annenplass i årets Dakar Rally!

Blant øvrige nyheter fra KTM fant vi en ny 1290 Super Duke R. Modellen har oppgradert motor, elektronikk og ramme. 890 Duke er også ny. her er det jo en ny motor, som fort kan komme i flere chassis etterhvert.   390 Adventure har mange ventet på. 

Nye 390 Adventure

Denne ble vist på messa, og ser svært lovende ut. Vi gleder oss til å teste den i sesongen som kommer, og er nokså sikre på at den vil selge bra. 

Husqvarna: 

701 og 401, som begge har motorer fra KTM  (690/390) er stilsikre publikumsfavoritter.  Mange liker å se på dem, ikke fullt så mange kjøper dem. Sammen med disse sto det meste merket kan by på av ekte cross/enduromaskiner, og alle sammen er nydelige,synes Huseby. Bor man i Sverige år etter år blir man nok påvirket av lokale forhold. 

Vi noterte at all hvitfargen ispedt litt blått her og der på syklene kledde merket og skapte en tydelig profil – like tydelig som KTM sin veivesen-orange. Norge hadde kledd flere slike blåhvite vidundere, de pynter rett og slett opp i naturen, noe KTM ikke klarer helt i samme grad i følge Huseby. Hagen mener at vel er Huseby en vis mann, men det forhindrer ikke at han i blant trekker idiotiske slutninger – KTM er i følge Hagen penere enn amerikanske filmstjerner, uansett modell. Her unnlater Huseby av respekt for minoriteter å ikke drøfte Hagen legning ytterligere, det kan fort bære galt avsted. 

Hagen måtte bort å klå på Triump`s nyeste tilskudd i adventure segmentet. Denne skal snart testes i Marokko.

Triumph

Brynje.Birgitte eier en Triumph Tiger 800 på tredje året, som nå i år har vokst hundre kubikk og blitt bedre på alle måter. Trodde vi. Men da hun prøvesatt vidunderet, kom hun raskt til at den nye var dårligere enn den gamle på alle måter. For tung, for dyr, for bred, for høy,for stygg og så videre.  

Det sto klart for temet at hun led av sterkt framskreden bytteangst!  Vi har vondt for å tro at Triumph videreutvikler syklene sine baklengs, så her er det nok Brynje.Birgitte som befinner seg på syltynn og sterkt subjektiv is… Så for folk flest vil nok overgang fra Tiger 800 til Tiger 900 oppleves som en forbedring. 

Dessverre ble Brynje-Birgitte dessuten smittet av Hagens tilbøyeligheter da hun også smeltet totalt for en KTM 390 Rally. Som hun heldigvis ikke kjøpte. Det er nok orange raketter i skauen som det er, synes Huseby. 

Spesialbygg

Er det noe svenskene kan så er det å hjemmesnekre motorsykler. Å virkelig studere alle detaljer tar timevis, men vi falt for en Yamaha VMax fra 2009, pimpet til 220 HK og med CNC-freste alufelger, der bakhjulet var 28 cm bredt, De fire åpne innsugene varslet om at her kom lufta lett inn og eksossystemet sa klart ifra at det heller ikke var mye motstand i prompeapparatet når lufta skulle ut igjen. 

Den eneste ulempen med slike sykler er vel at en aldri kan forlate dem et eneste øyeblikk, for da blir de stjålet. Og om det er mulig å forsikre seg mot tusenvis av timers hjemmearbeide tviler vi sterkt på. Å se en sykkel utelukkende konstruert og forbedret for å kjøre om kapp rett fram, bringer fortiden tilbake til nåtiden for de fleste med mesteparten av livet levd på to hjul. Primitivt, men også kjempetøft. Å vite at man kan vinne rødlyskonkurransene verden over, gjør nok noe med selvtilliten hos eieren av vidunderet.  

Det var ikke bare sykler som frister på messa. I tillegg til Husebys nyinnkjøpte bukseseler, kom vi over disse lekre hjelmene. Det var bare på håret at ikke nye teamhjelmer ble innkjøpt.





Kort tid – mye å se. 

Å reise på messe bare for en dag er krevende, man går glipp av mye. Kanskje for mye. Men alt koster, og effektivitet er tidens løsen. 

Vi koste oss uansett og vi kan ikke si annet enn at dette var en drømmedag – selv om Huseby nøyde seg med å bruke svenske kroner 160,- i form at par solide bukseseler. Hagen handlet til gjengjeld så det holdt – og det blir nok ikke lenge til vi ser en grundig brukt Yamaha T 7 i skogene. Og det aller beste med den, er at den er hvit og rød, ikke orange!