Alle innlegg av Kyrre Hagen

Et ess i adventureklassen

Vi Har testet Nye KTM 890 Adventure R

Tekst: Kyrre Hagen     Foto: Kyrre Hagen / Tom Flateby

KTM er i vinden som aldri før. Det Østeriske merke har fått sin tilhengerskare og denne gruppa er raskt voksende. Modellen som i 2021 kanskje er KTM’s mest allsidige, er deres 890 Adventure R. Sykkelen er kraftig oppdatert og er blitt en enda sterkere kort mot konkurrentene. Vi tok sykkelen med på test for å finne ut om den er best i klassen.  

Mens importører og forhandlerne ventet på modeller fra Japan, Thailand etc. var Østeriske KTM’er leveringsklare og tilgjengelige for prøvekjøring tidlig på sesongen. KTM har siden lanseringen av 950 adventure, satset beinhardt på røffe store adventuresykler. Lenge satset de på sykler under 1000 kubikk. At klassen fremdeles er viktig for dem, viste de for to år siden da de lanserte sin 790 Adventure og Adventure R. Modellene baserte seg på en helt ny motorplattform med paralleltwiner. Frem til dette tidspunktet hadde KTM levert tosylindrede V-motorer. For 2021 sesongen er «hjertet» i denne populære mellomklasse adventureren «bola» ytterligere opp, med mer kubikk, effekt og dreiemoment. I tillegg har sykkelen fått en rekke andre oppgraderinger. KTM viser at de har en klar målsetning om å ha den beste sykkelen i klassen, og de sparer som vanlig ikke på gode komponenter.

Det nye «hjertet»

Med den nye 890’en sier KTM at de ønsker å forbedre kjøreopplevelsen fra 790’en. Den nye Euro 5 motoren genererer 105 hk og 100 Nm dreiemoment, det vil si 10 hk og 12 Nm mer enn den forrige modellen. Dette er en stor økning. 790ens 799cc LC8 paralleltwin er øket til 889cc. Den har en boring på 90,7 mm. og 68,8 mm slaglengde. Kompresjonen er øket fra 12,7:1 til 13,5:1 sammenlignet med 790en. Veivakselen har 20% mer roterende masse, og motoren skal være generelt sterkere ved lavere turtall. Ekstra roterende masse betyr også forbedret stabilitet, noe man vil oppdage på landeveiskjøring i forhold til svingstabilitet. Ventilene er større, ventilstengene lettere, stemplene letter og kammene omarbeidet. Det er montert sensorene som måler og justerer blandingsforholdet. Noe som igjen fører til bedre og mer presis gassrespons. 890’en har også fått endringer i girkassa. En oppdatert Power Assist Clutch (PASC) har fått nye kløtsjplater, og fjærene i kløtsjen er skiftet. Girskiftene gjøres dermed raskere og enklere.

Den viktigste endringen i understellet er at underramma er ny og i aluminiums. Dermed er den også lettere. Den fullt justerbare WP XPLOR-fjæringen er uendret bortsett fra noen ventiloppdateringer i dempingen. Modellen har fullt justerbar WP XPLOR-fjæring, overhalt ABS-programvare. Det skal også være gjort oppdateringer på bakbremsen ved hjelp av nye «isolerte» stempler. Her er det isolasjonsplater mellom klossene og stemplene, for bedre varmestyring.

Med andre ord; sykkelen har forbedret motor, bremser, dempere, gir, kløtsj og elektronikk.

De viktigste oppgraderingene på KTM 890 ADVENTURE R:

– Ny 889cc motor med ekstra slagvolum på 90cc

– Motor med 20% flere roterende masser (Euro5)

– Mer kraft med 105 hk ved 8000 o / min

– Lagt til dreiemoment med 100 Nm ved 6500 o / min

– Forsterket kløtsj

– Forbedret ABS og tractionkontroll

– Omarbeidet giring for raskere girskifter

– Oppdatert Quickshifter+ (tilleggsutstyr)

– Ny styrebryter for Cruise Control-funksjon (tilleggsutstyr)

– Chassisoppgraderinger med aluminiumsrør og lettere underramme

– Omarbeidede bremser foran og bak

– Nye demperinnstillinger

700 stk ADVENTURE R RALLY

Det leveres også en eksklusive KTM 890 ADVENTURE R RALLY, begrenset til 700 enheter. Her er komponenter og innstillinger plukket etter erfaringer KTM har gjort i KTM Factory Racing Rally-teamet. Dataene teamet har samlet inn er grunnlaget for komponentene som er plukket ut på denne modellen. Denne har oppgradert motor og elektronikk. WP XPLOR Pro-fjæringskomponenter, lettere eksos, smalere felger, Rally modus og Quckshifter integrert, annen grafikk og andre påkostede detaljer.

Prøvekjøring under alle forhold:

Høsten 2019 kjørte jeg rundt Sardinia på en 790 Adventure. Sykkelen overrasket meg, den ga meg noen fine dager på noen av Europas fineste veier. Med dette som grunnlag mener jeg å ha et godt utgangspunkt for å sammenligne den nye modellen mot forgjengeren. Modellen jeg kjørte den gangen var en S. Men jeg har også prøvekjørt 790 Adventure R ved flere anledninger.

Vi hentet ut en splitter ny KTM 890 Adventure R hos CBP i Skien. Vi lasta den opp med utstyr for en liten adventure-ekspedisjon, med overnatting i det fri. Det er jo akkurat det denne sykkelen er beregnet for. Det ble tre innholdsrike kjøredager i Telemark, der vi hadde alle tenkelige værforhold. Vi fikk til og med testet sykkelen på snøføre, som kom svært overraskende på oss. Heldigvis var en del av grusveier også bare, slik at vi også fikk testet sykkelen på dette underlaget.

Utseendemessig, kan jeg ikke si at jeg syns 890’en virker særlig forandret fra forrige modell. Det gjør da heller ikke så mye, da jeg likte denne godt. Oransje er å blir tøft på disse syklene, og passer bra med det litt kantete utseende. Slagordet «ready to race» passer godt til sykkelens utstråling. Den høye forskjermen gjør den nærmest til en hybrid krysning mellom cross og adventure.  KTM er ikke redd for å skille seg fra andre merker, noe fronten og den lave tanken som går ned på hver side, tydelig viser. Solide 21 og 18 tommers eikehjul betyr også at du fritt kan velge blant dekk som kan klare selv de vanskeligste terreng. Originalt leveres sykkelen med Metzler Karoo 3 dekk, som vi mener fungerer bra på de fleste underlag. Baksvingen er i lekker støpt aluminium, med et slags gitterprofil. Den lave vindskjermen viser at sykkelen har mere fokus på røft terreng, enn komfort-crusing. Lekkert spør du meg. TFT instrumenteringen er ikke markedets største, men oversiktlig og lettlest. Betjeningsknappene gode, og jeg liker godt at du kan betjene alle menyene med bare fire knapper. Menyene er dessuten lette å venne seg til.

Den nye sykkelen har cruisekontroll, noe som er behagelig på transportstrekninger. Dette er ikke standard, men må kjøpes ekstra på samme måte som quckshifter, justerbar tractioncontroll og justerbar gassrespons. Dette og mye mer kan velges blant KTM’s «Powerparts».

På veien.

Den nye 890’en imponerer allerede fra første stund. Motoren drar som et uvær. Fra 5000 omdreininger skyter den i vei og løfter framhjulet lett fra bakken. Elektronikken tar imidlertid over ganske raskt, og setter det ned på veien igjen. Den nye motoren genererer mere effekt og dreiemoment enn modellens forgjenger. Dette er merkbart helt fra bunnen av. Motoren kjennes roligere, og jeg føler at den henter seg lettere opp igjen fra langt lave turtall enn tidligere. De aller fleste av oss kjører mest på asfalt enten vi vil eller ikke. Da er dette svært behagelig. Om du gir bånn gass kjenner du igjen det fine og villige draget fra 790en. Forskjellen er bare at det kommer enda tidligere og er enda kraftigere enn på forrige modell. På svingete veier, under aktiv kjøring, girer jeg rett og slett mindre med denne enn på forrige modell. Dette er behagelig og gjør at jeg får bedre flyt i kjøringa. Jeg gir motoren topp score i forhold til ytelse. Til å være en motor på 889 cc er dette imponerende. Quckshifteren er også veldig god, og jeg vil si at girkassa fungerer ypperlig.

Jeg tester bremsene på sykkelen skikkelig ved et par anledninger. De er lette å dosere, og det er virkelig godt bitt i disse. Dette gir meg god tillit til sykkelen. Å kunne stoppe i en fei, kan jo være ganske kjekt om du har hatt det litt travelt i forkant. Også demperkomponentene fungerer fint. Sist jeg prøvde en 790 Adventure R, hadde noen skrudd disse helt ut på viddene. Denne sykkelen har heldigvis ingen rukket å skru på, og de originale innstillingene gjør at WP demperne fungerer helt ypperlig. Du kjenner at disse holder god kontakten med underlaget, og at de er faste og fine når sykkelen presses ved aktiv kjøring. Jeg mener at disse vil være mer enn gode nok for de aller fleste. Om kontoen din renner over med penger kan du jo selvsagt velge Rally varianten, men da bør du samtidig ha kjøreferdigheter som står i stil.

890 Adventure R er en meget kjørevillig maskin på landeveien. Chassiset er veldig manøvrerbart, og sykkelen lar seg villig kaste inn i svingene. Samtidig er sykkelen rolig og fin ved moderat turkjøring. Vektfordelingen i sykkelen virker i det heletatt veldig god, og det forholdsvis lave tyngdepunktet gjør sykkelen enkel å håndtere i lave hastigheter og ved parkering. Dette gjør også sykkelen brukbar til bykjøring. Her har du god nytte av det forbedrede dreiemomentet.

Komfort:

Selv om jeg er ganske lang sitter jeg godt på sykkelen. Salen er i et stykke, med en liten forhøyning til passasjer. Vindavskjermingen er heller ikke dårlig. Jeg foretrekker modeller uten alt for store vindskjermer, som ofte skaper mere trøbbel med turbulens enn komfort. Den brede tanken gir også en viss form for vindavskjerming på føttene. Fotpinnene er kraftige, og egner seg ypperlig til stående kjøring. Ergonomi er behagelig nøytral med en fin oppreist sitteposisjon, og styret kan justeres i seks forskjellige posisjoner. Speilene er klassisk runde, men gir god sikt bakover.

På grus.

Jeg setter sykkelen i offroad programmet, og legger ut på grusveier. Dette programmet tillater ganske bra med hjulspinn, og hindrer store overraskelser for middels gode gruskjørere. Med ABS og traction kontroll avslått kan du virkelig herje med denne sykkelen. Den kjennes forutsigbar og med god vektfordeling. Under slike forhold kommer også det forholdsvis lave tyngdepunktet til sin rett. Vi var ute i teleløsningen og hadde ganske så bløte og sølete partier i perioder. Ble det for bløtt måtte vi kompensere med gassen for å få vekten opp fra forhjulet. Den kraftige 890’en leverte da kreftene tidlig og gjorde dette enkelt. Sykkelen fløt av gårde på fin og stabil måte. Sykkelen har også fin høyde under motoren, og vil kunne tåle ganske kuperte underlag. Dette prøvde vi ikke. Selv om tankene på 890’en stikker langt ned på hver side, er disse godt beskyttet med deksel av seig plast på begge sider, på de utsatte områdene. På slike kronglepartier vil også det forbedrede dreiemomentet være gunstig, når du knoter deg rundt og plutselig trenger flere krefter. Som på de aller fleste adventure sykler jeg tester, ønsker jeg å øke avstanden mellom fothvilere og styre. Også på denne modellen hadde jeg kommet til å gjøre noe med dette. Kjører du mest på asfalt vil du nok sitte best slik sykkelen er levert standard. Er du til stadighet ute på grus, kan du imidlertid leve med et kompromiss når du kjører på asfalt. Jeg hadde gått for fothvilere som var to cm lavere og styret 2 – 3 cm høyere.  Alt i alt vil jeg si at denne sykkelen virkelig fungerer godt på grusveier, og helt sikkert ganske godt om underlaget blir litt rufsete også. Noe endurosykkel er den imidlertid ikke, men du kan legge lange grussladder bak deg med denne, noe som gir en herlig følelse.

Testføreren mener:

Mange vil nok lure på om forskjellen fra den tidligere 790’en er så stor. Jeg syns at forskjellen var overraskende stor. Kraften er helt annerledes, og spesielt merkbar ved lave turtall. Dette gjør i det hele tatt at sykkelen henter seg opp igjen på en annen måte enn tidligere og gjør behovet for giring mindre. Dette resulterer i en bedre flyt på kjøringa. I tillegg til dette virker det som både bremser og demperkomponenter er et hakk opp sammenlignet med forrige modell. KTM 890 er en herlig sykkel i en slags mellomklasse. Du trenger virkelig ikke noe annet, og jeg mener du kan ha det mye morsommere enn på en større adventure. Er passasjeren din litt «stor» velger du rett og slett en større motorsykkel. Men for nesten alle andre forhold er dette en mye morsommere sykkel. Om vi skal si noe om dette på en enkel måte, virker det som om den tidligere 790’en har fått en større bror, som både er sterkere, smartere, og mere atletisk. 890 Adventure R er alt 790 var og mye mer. For eiere av 790 modeller som ikke vurderer å bytte til 890, vil vi bare be dere la være å prøve denne

Er dette den best sykkelen i klassen? Dette er et vanskelig spørsmål å svare på. Til dere som lurer vil jeg bare si at det bare en måte å finne ut av dette på: PRØV DEN….

Spesifikasjoner:

Pris: Kr 185.300,-

MOTOR:              889 cm³ 2 sylindret, parallel twin

Slaglengde 68.8 mm Diameter 90.7 mm

Effekt:                  105hk    77 kW

Dreiemoment: 100 Nm

Antall gir:            6

CO2 utslipp        105 g/km

Forbruk:              4.5 l/100 km

CHASSIS

Tankkapasitet:  20 l

Bremsesystem:  ABS  Bosch 9.1 MP (inkl. sving-ABS og offroad mode, mulig å slå av)

Bremser foran: 2 stk 320 mm firestemplede kaliptere

Bremser bak:     1 stk 260 mm to stemplede kaliptere

Kraftoverføring: Kjede   520 X-Ring

Tørrvekt:             196 kg

Ramme:               Chromium-Molybdenum-Stålramme med motor som bærende element

Demping foran: WP XPLOR-USD, Ø 48 mm. Vandring demper 240 mm

Demping bak:    XACT WP PDS mono shock. Vandring demper 240 mm

Bakkeklaring:    263 mm

Setehøyde:        880 mm

Styrevinkel:       63.7 °

Team Viggo på årtes første tur

Tekst og foto Kyrre Hagen

Vi må vel snart på tur spurte Viggo meg i påske. Ja jeg tror kanskje vi skal dra hælja etter påske sa jeg. Hva med å ligge i hengekøye? Jeg var akkurat blitt eier av ei fancy hengekøye og var sugen på å prøve. Viggo hadde investert i ny sykkel og var kjøresugen som få.

Gutta på tur. Campen på plass. Fra venstre: Kyrre Hagen, Viggo Carlsen og Tom Flateby

Tom Flateby (heretter kalt Flateby’n), som også er medlem av samme fasjonable klubb «Gruskollegiet», ville også gjerne være med. Han hadde imidlertid jobbe-hælj. Hans snille sjef hadde i et svakt øyeblikk gitt etter for bønnen hans, og dermed var vi tre på tur. Resten av kompisene hadde diverse unnskyldninger. En av dem satt muse stille uten å gi fra seg en lyd. Han hadde sikkert sett værmeldinga på YR, og hadde lite lyst til å utsette seg for den kommende kalde opplevelsen. Resten av gutta hadde angivelig sykler som ikke virka. Derfor: -Det er viktig å ha mange nok motorsykler.

Ny e sykler på tur

Nye sykler

Vi tre som til slutt var klare for tur hadde alle på en måte nye sykler. Flateby’n hadde desperat leita etter en gammal KTM 950/990, som han syns var verdens grommeste sykkel. Flere av oss var blitt dynga ned av Finn-annonser gjennom hele vinteren, som han mente vi skulle mene noe om. Til hans store frustrasjon syns ingen av oss at denne sykkelforelskelsen var noe å satse på. Til slutt tok han helt av å kjøpte en 2020 Triumph Tiger Rally Pro. Da Viggo’en oppdaga dette tok det ikke lange tida før han realiserte en flere år gammal drøm, og bytta ut Varadero’en med Honda Africa Twin 1100. Sykkelen var nesten ny og med automat. Viggo’n har gjort seg følgende erfaringer: Honda har alltid funka, derfor holder jeg meg til det. Det andre er dekkvalg, der han for flere år siden landa på at Continental TKC 70 er verdens beste dekk. Da er det derfor ingen grunn til å prøve noe som bare kan være dårligere. Undertegnede skulle slå to fluer i ett smekk, og teste en splitter ny KTM 890 Adventure R denne helga, så også han stilte med ny redskap.

Test av KTM 890 Adventure R

Avreise

Både Flateby’n og Viggo’n hadde brukt påsken til å kjøre opp dekka på syklene sine, så skifte av dekk måtte gjøres. Da dette var unnagjort ville ikke Triumph’en starte. Alternativet var å kjøre KTM 640 Adventure med langpigg. Flateby’n ble så lei seg at undertegnede tilbød han å låne sykkelen sin, som allikevel bare skulle stå på CBP, den hælja. Mens vi andre dro tidlig skulle Flateby’n hente sykkelen i Skien utpå kvelden.

Amok’en er på plass

Det campes

Vi hadde sett oss ut en fin camp oppe i Telemark, som vi dessverre ikke kan røpe koordinatene på, da vi er redde for at plassen skal oversvømmes med folk. Vi kjørte gjennom skogen, og la oss til ved et ganske stort vann som det vist nok bor en sjøorm i. Heldigvis var vannet islagt, så vi følte oss ganske trygge for styggedommen. Det blåste ganske mye, men til slutt fikk vi liv i et bål. Så var det klart for rigging av leir. Viggo’n hadde spent opp tarpen sin for å skaffe ly for oss og bålet. Han bestemte seg derfor for å ligge på bakken under tarpen. Han hadde visst nok fått tak i ei hengekøye som det ikke var plass til hele han oppi uansett. Vi er ganske voksne karer alle mann. Alle ganske lange, og noen litt tjukkere en andre. Selv hadde jeg anskaffet meg ei ganske fancy hengekøye av typen Amok Draumur 5.0 Ultra Ligth. Jeg tok derfor ikke sjansen på å sette opp denne etter mørkets frembrudd. Køya kom opp, men Viggo’n mente den var satt veldig ugunstig opp i forhold til vinden. Det fikk våge seg, for nå var alle barduner på plass, og køya fungerte ypperlig.

Ankomst på Tenere

Vi hører når Flateby’n kommer brummene på Tenere’en. Lyden fra helanlegget er grovt og umiskjennelig, Han kjører 100% riktig etter veiforklaringa, stopper å kjører av gårde igjen. Til slutt får vi tak i n, og losa’n på plass. Flateby er super happy med lånesykkelen, og mente oppgraderingene jeg gjorde hos Klev Tuning i høst var vel verd pengene. Han er i ekstase. Viggo’n mener uansett at Honda er best, og at automat er uslåelig.  

Tom Flateby i lånte fjær
Populær reklame langs veien i Dalen.

Mesterkokken

Vi har bunkra mat i Bø, og utpå kvelden tilbereder Viggo’n den deiligste bålmaten du kan tenke deg. Vi nyter en øl og en liten skarp en mens maten godgjør seg.

Mesterkokken er i gang

Oppskrift på Viggos bålmat:

  • Laks
  • Tørka eggenudler
  • Bama wokmiks
  • Teriakisaus.
  • En skvett Aass baier
  • Fersk lime

Det hele pakkes i folie, og settes på en god haug av glør.

Tom trives i Amok’en. Litt balanseproblemer, men øvelse gjør mester

Huset til himmels

Det er tid for å krype til sengs. Det er meldt vind og kuldegrader, så det er bare å ruste seg. Når du først har kommet på plass i Amoken, er livet herlig. Dette er nesten som å ligge i senga hjemme. Jeg har ikke helt inne teken med hvordan komme seg opp i køya enda, så jeg bruker en del tid på dette. Samme plunderet hver gang jeg må opp å lense. Man mellom disse strabasene ligger jeg nydelig. Soveposene (jeg har to) har sørget for at jeg er god og varm.

Fotoshoot ved Vrådalsvannet

Når jeg forteller at jeg har sovet mere behagelig enn jeg noen gang har sovet i en hengekøye, sier Flateby’n; – det var bare den kommentaren som mangla. Natta til Flateby’n har vært litt annerledes. Han har satt tarpen andre veien (vist nok den riktige), og har vært oppe å redda taket tre ganger i løpet av natta. Soveposen har på ingen måte holdt han varm. Minusgrader og vind i bare superundertøy blir du heller ikke spesielt varm av, så når utstyret var redda var kroppstemperaturen ytterligere lavere. Tarpen min som angivelig sto feil vei har stått støtt som fjell. Viggo’n som har sovet på bakken våkner sist av oss alle. Han har vist nok sovet som et barn, i en sovepose som er ekstra lang, ekstra brei og ekstra tykk, og på et liggeunderlag som er ekstra bredt, ekstra mykt og ekstra langt.

Blått føre ved Vrådal Panorama
Klar for nedstigning med fult lass

På vinterføre

Å tenne bål i denne vinden er bare å glemme. Det blir frokost ala Kavli, og kaffe. Været er meldt kaldere, så vi takker ja til et tilbud om innkvartering på hytte i Vrådal Panorama. På vei opp hit treffer vi på vinterføre i de verste kneikene. Det blir en spennende kjøretur før vi er på toppen. Resten av dagen bruker vi til fotoshoots av den nye 890’en, før vi tar en rundtur om Dalen, Høydalsmo og Kviteseid. På noen strekker er veien hvit og isete. Siste timen er temperaturen ca. null, og når vi ankommer hytta igjen er den minus to. denne turen blir minst like spennende som turen på formiddagen. Det er polert i bakkene.

Mester kokken i gang. Med Viggo på tur mangler du ingenting.

Viggo’n er i sitt ess denne kvelden også, og drar fram medbrakt steikepanne. Vi får servert de deiligste Burrito’s du kan tenke deg.

Burrito’s ala Åsiden
Soloppgang fra Vrådal Panorama.Jeg er oppe, gutta sover.
Frokost for mannfolk.

Litt tufs og manflu

Kjøreturen dagen i forveien ble i kaldeste laget. For Flateby’n har det resultert i feber, og skikkelig «man-flu». Han må bare gå å legge seg igjen. Noen timer etter stabler vi han på sykkelen igjen, og sender han utfor brattbakkene på vinterføre igjen. Fra Drangedal til Skien får vi faktisk snøvær, og da Flateby’n får i gang varmeapparatet på Volvo’n i Skien, er han faktisk bitte litt grann lykkelig.

Man-flu

Takk for første turen, vi i Gruskollegiet gleder oss alt til neste.