Stikkordarkiv: xt sidecar

Del 13 – Det umulige

Det umulige

554713_446425388715009_1636639484_n.jpg

Sidevognsprosjektet ble bedre enn forventet, vi har forsøkt å dokumentere ombyggingen. Samboeren til min gamle mor, Øyvind på 82 år var blitt innkalt til å gjøre beregninger, og Bulle hadde motvillig måtte forsterke ett av festene.

12.12.2012 sendte vi derfor inn en forhåndsgodkjenning av ombyggingen. En forhåndsgodkjenning i etterkant…. Taktikken med bedre med tilgivelse, enn tillatelse, hadde blitt forkastet. Her måtte vi nok være mere taktiske. Søknaden besto av ett utfylt skjema fra Statens Vegvesen, en 4 siders beskrivelse av ombyggingen, beregningene til Øyvind, og en rekke fotos av sidevogn og gaffel for å dokumentere at dette var komponenter som ville holde. Etter noen uker fikk jeg svar fra mr. Weberg, senior ingeniør på biltilsynet, som fortalte at saken var oversendt SFOOR (Statens vegvesen sin spesialistgruppe for ombygde, oppbygde og reparerte kjøretøyer), for uttalelse.

Vinteren var som de fleste husker lang, og med mye snø. I april fikk jeg imidlertid svar fra Mr. Weberg. I brevet sto det at ombyggingen kunne godkjennes på noen vilkår. Deriblant at jeg måtte dokumentere hvilke vekt sidevognen var godkjent for. Videre måtte jeg fremlegge dokumentasjon fra produsenten av forgaffelen, at denne var godkjent for motorsykkelen. Begge deler komplett umuig. Wasp har aldri produsert noen dokumenter, det har heller ikke EML. Dette er komponenter som er utviklet gjennom prøving og feiling, og vanvittige belastninger på crossbanen. Dokumentasjonen virket derfor meningsløs. Jeg kontaktet EML Norge, og snakket med ansvarlig Bergenser. Han virket til å begynne med interessert i å hjelpe meg, men sa høflig at dette ville nok bli litt vanskelig, og etterpå hørte jeg ingenting fra han. Like langt med andre ord.

Du jeg tror bare jeg kjører ned på biltilsynet å viser Weberg sykkelen sa Bulle. Vi fikser litt på festene så de ser enda sterkere ut, så prøver vi. En svært risikabel plan. Vi kunne risikere pålegg og tilbakeføring til original stand. Bulle hadde funnet ut at han skulle flytte til Drammen, og vi måtte vente med små fixs, til han var etablert i Peder Buchs gate, i Drammen.

Parkering_048.jpg

Dagen kom, og Bulle dro avgårde. Jammen fikk han tak i Weberg også. Har du sykkelen her da sa Weberg…. Bulle ringte meg senere på dagen. Du jeg har en god nyhet og en dårlig sa Bulle. Hvem vil du høre først. Jeg ville høre den dårlige først. Du må bygge om blinklyset ditt sa Bulle, og jeg må sikre boltene på sidevogn og framgaffel. Og den gode nyheten??? Weberg vil godkjenne sykkelen din på fredag (21.6.2013). Dette er en sensasjon forklarte Bulle. Weberg hadde vært i kjempeslag, og syntes ombyggen så svært så fin ut.

2013-06-19 17.02.44.jpg

Etter en kveld i den nye garasjen til Bulle, var ting klare. Blinklyset ble flyttet ut på vogna, og cenon-lysene som jeg hadde montert ble erstattet med originale. Bulle hadde alt sikret boltene. Nå fikk det briste eller bære. Fredagen kom, og Weberg dro på seg kjøredressen. Bulle hadde stablet hele kassa på vogna full av strøgrus, for å unngå at Weberg velta under eventuelt prøvetur. Vi hadde håpa på styrtregn, men det var opphold, og prøvetur var derfor ikke til å unngå. Bulle instruerte Weberg så godt han kunne om sidevognskjøring, og det er vel ingen i Norge som vet mer om dette enn akkurat han. Weberg dro av gårde, og tilbake sto Bulle å venta. Det varte å rakk. Weberg var som sunket i jorden, hva var skjedd….. Etter en stund kom Weberg tilbake. Jeg gjorde som du sa, sa Weberg. Jeg har kjørt svinger, bremsa, kjørt fartsdumper, sakte og fort. Eneste bemerkningen på sykkelen var litt dårlige bremser. Ikke ukjent på modeller fra åttitallet. Disse skylder nærmest bremser sammenlignet med dagens nye sykler. Bulle fikk beskjed om at jeg kunne stikke bort på Biltilsynet til uka å hente nytt vognkort. Åsså hadde det jo vært kjekt med ett speedometer som virka da mente Weberg. Det ligger her, sa Bulle, og dro ett opp fra sidevogna, vi har bare ikke rukket å montere det. -Ja da så, sa Weberg.

Statens-vegvesen.jpg

Nå har det altså skjedd, Sykkelen er godkjent, som første ombygde sidevogn på flere år i Norge. Bulle er ikke så lite stolt, og lurte på om det var plass i lavo`n min på primustreffet til vinteren. Nå føler jeg at eventyret virkelig kan begynne…….

Hjulebordet 2012

En ting er sikkert. Jeg skal ikke til Oslo i dag….
375569_3818399982560_669668900_n.jpg

Dette var SMSèn fra Bjørn Michelsen. Meldinga sa det meste om været 15 desember 2012. Nysnøen lå som ett bomullsteppe nedover Peder Søbergsgate. 30cm, og det snødde som bare det. Kvelden i forveien hadde jeg utstyrt sykkelen med to nyinnkjøpte reinsskinn. Ett på tank og sete, og ett på sete i sidevogna. Etter å ha utstyrt sidevogna med snøskuffe og bagasje la jeg i vei. Temperaturen var fin, minus 5 grader, men veiene håpløse. Brøytemannskapene hadde fått mere å baske med enn de kunne klare. Anne Swang hadde meldt seg frivillig som «burkslave», så jeg kjørte gamle Lierbakkene oppover. 20 cm nysnø, med ett par hjulspor, som ikke passet hjulavstanden på sidevognsekvipasjen min, gjorde det i overkant spennende. Det ble imidlertid værre. Siste stykke opp til Anne var ikke brøytet på lenge, her lå det bortimot 30cm nysnø. På mirakuløst sett kom jeg opp.

IMGP2472.JPG   IMGP2474.JPG

Anne var klar, og vi byttet ut ballasta med passasjer. Møtestedet var Liertoppen, og vi var først. Jeg sjekket telefonen min, og der sto meldinga fra Bjørn. Jeg ble ikke overasket. 2 hjulssykkel i dette været hadde vært galskap. Etter en stund dukket Tor opp, med passasjer Philip, og sammen kjørte vi inn til Tjuvholmen. Anne satt i vogna, og skrapte is på visiret. Jammen tøft av henne. Ikke mange hadde blitt med på dette, og særlig ikke i dette været.

IMGP2475.JPG  IMGP2479.JPG

På Tjuvholmen var vi blandt de første, men ganske snart dukket det opp noen karer fra Lørenskog i tillegg til oss, og etthvert var vi 8 sykler. En mann kom tuslende over parkeringsplassen; det var Arne Paulsen. Han innrømmet at han hadde brutt, og meddelte at han ville hjem til sin firbente venn. Har du skaffa deg bikkje spurte en av gutta? Nei sofaen forklarte Arne.

IMGP2501.JPG   IMGP2492.JPG

Etter at 2 mann var ankommet fra Sandefjord, startet vi kortesjen opp til Karl Johan. I år som i fjor var det fornøyelig å passere fotgjengere og bilister med store øyne og åpen munn. Vi intok Mc-parkeringen, og rigget bord og stoler.

IMGP2483.JPG  IMGP2488.JPG

Primusene ble tent, og etterhvert luktet det, egg og bacon, ribbe, pølser og risengrynsgrøt for å nevne noe. Vi var til slutt 10 sykler, og rundt 13 personer som koste oss, i det temperaturen slo om, og havnet på den positive siden. Forbipaserende ble budt både pølser og kaffe, og en forbipasserende hadde med sjokolade, som var innkjøpt bare til oss. Tore Huseby hadde med ett helt arsenal av både pølser og mandariner, langt mer enn han klarte å kvitte seg med.

IMGP2489.JPG  IMGP2495.JPG

Etterhvert var det tid for hjemreise. Den skulle vise seg å bli lenger enn forventet. Teneren likte ikke mildvært, med mye fuktighet, og begynte å fuske, for så og dø….. Vi måtte dytte, og få den inn på shellen som ligger før Ramstadsletta. Etter å ha demontert halve sykkelen, og dynket all elektronikk med WD- 40 startet den igjen. Ferden fortsatte, før sykkelen igjen døde i Sanvika. Dårlig kontakt helt klart, sammen med all fuktigheten på motorveien.Vi valgte derfor å kjøre av motorveiene, når vi til slutt fikk liv i sykkelen igjen. Det likte den bedre, og tok oss heldigvis hjem igjen.

336210_3818416942984_222654733_o.jpg

Hjulebordet i år bød på utfordringer og spenning. Takk for turen.