Viste du at verksmesteren på Speed Motorcenter er en ivrig adventurekjører, som gjerne kjører lange turer på TET, og liker seg godt med enkelt friluftsliv i villmarken? Akkurat her er jeg og Espen ganske like, derfor passet det bra å kjøre sammen når vi fant ut at vi skulle på Tistel-treffet i Vik, den siste helga i mai.
Det er ikke sommer i fjellet enda. Overvannet ligger over hele Strandavatn.
Å kjøre til Vestlandet i mai i fint vær, er noe av det fineste du kan gjøre. Grønnfargene er enda unge, og veikantene er fulle av løvetann fioler, prestekrager og tiriltunge. Det er liksom om vi motorsyklister blir født på nytt på denne tiden. Kjøringen begynner å sitte, og vi er fremdeles utsulta på turer. Nå var jo også mai utrolig bra i år. Nesten bedre enn en normal norsk sommer.
Turen over til Tistel-treffet er på 40 mil. Deilig i kveldssola i det vi nærmer oss.Vakre farger over Vikafjellet.
For å få litt ut av turen tar vi ikke den tradisjonelle veien oppover Hallingdal. Det er jo hyggeligere alternativer, som veien opp gjennom Eggedal og Haglebu. På veien over mot Aurland henger fremdeles vinteren igjen, og hele Strandavatnet ligger med overvann på isen som enda ikke har gått. Vestlandet begynner liksom i det vi titter utover Aurlandsdalen, og ser de bratte fjellene fra utsiktsposten oppe blant hårnålssvingene. Der nede i dalen er det full sommer. Fra Aurland følger vi veien inn mot Flom, og ser utover den blikkstille Sognefjorden. Det er vakkert, og jeg er nødt til å stoppe for å fotografere. Espen må bare vente. Han finner nok snart ut at han er alene.
Vikafjellet i vårløsningen er vakkert. 1250en passer fint i dette landskapet.
Ved Vinje tar vi av over Vikafjellet. Her kommer veien opp på 1300 meter. Her oppe har ikke våren helt fått overtaket på vinteren enda, men i dag er det deilig, til tross for at det meste av terrenget er dekket med snø.
Tistel treffet
Tistel Camping ligger i bakkene ned mot Viksøyri. Plassen er dekket med telt, og alle hyttene er naturligvis leid ut. Her blir vi tatt imot av treffgeneralen Ben Inge Velde. Han forteller oss at dette er treff nr ____ i rekken. Opprinnelig var dette et treff for sidevognsfolket, og det er fremdeles mange sidevogner på treffet, men nå er treffet åpent for alle.
Tistel Treffet er et skikkelig gammeldags mc-treff med camping. Plassen er full av glade motorsyklister.Mitt nye Barenz Ultralight 3 manns telt, satt opp for første gang. Nydelige Viksøyri
Jeg har med meg et helt nytt Barents Ultralight telt, som jeg får opp på andre forsøk, til naboenes muntre kommentarer. Joda, slik mobbing er hyggelig, og når alle andre er ferdig med å grille, har grillen endelig oppnådd idealtemperatur til Espen og meg. Vi får også besøk av ei skreppe i miniskjørt og rosa strømper som krever inn treffavgiften utpå kvelden. Dette er litt av ei dame, som dessverre har vært litt uheldig med tannreguleringen. Utover kvelden samles de fleste i det gamle ildhuset på gården. Her fortelles det helt sanne jugehistorier gjennom hele kvelden, mens vertskapet serverer hjemmelaget øl til gjestene.
Gjensynsgleden er stor, damene på Tisteltreffet kan du ikke klage på, og de er rause med klemmer. Når alle de andre er ferdige, er akkurat grillen klar til oss.
På hjul i Sogn
Både Espen og jeg har sovet godt i hvert vårt telt. Å vimse rundt på campingen for å drikke øl hele dagen frister ikke, men vi graver ned et par hver i traktorhengeren som er fylt opp med snø, for å ha kald øl når vi kommer tilbake. Etter frokost tar vi ferge over Sognefjorden, og kjører innover den vakre fjorden. Været er helt topp, og ved Hafslo finner vi ut at vi skal ta ferga fra Solvorn og over til Ornes. Dette er en vei jeg aldri har kjørt, men i dag passer det godt med fergetidene. På overfarten får vi masse tips og lokal informasjon, fra ei dame som har jobbet som landpostbud her i årevis. Veien innover mot Skjolden er trang og svingete. Det er grønt og frodig, langs veien. I Feigom er det gamle sagbruket gjort om til en liten cafe. Espen vil ha både vaffel og is av den vakre ekspeditrisen som sjarmerer oss i senk.
En fergetur i dette været er ikke dumt. Her på vei til Dragsvik.Vi tar den lille ferga mellom Solvorn og Ornes. Bilene må rygge inn. Sjarmerende Solvorn en nydelig dag i mai. Espen i fint driv på vei mot Skjolden.
I Fortun tar vi innover veien til Nørstedalseter. Veien slynger seg etter hvert oppover fjellsida. Vi kjører gjennom noen snøskavler som fremdeles ligger igjen etter et større snøras i vinter. Her har bekkene laget seg tuneller under snøen. Veien går etter hvert i steilbratte serpentinersvinger. På utsiden av autovernet her er det rett ned i avgrunnen. Vi kommer opp på fjellet og forbi den første snøfonna som fremdeles ligger over veien, men 2,4 km før vi når Nørstedalseter må vi gi oss. Her er snøfonnene for store.
Bekkene oppover Nørstedalen lager tuneller under vinterens snøras.Det er bratt langs grusveien til Nørstedalsseter. Hit men ikke lengere. Vi må snu 2,4 km fra Nørsdedalseter
I det vi kjører forbi noen av gårdene på vei ned til Fortun igjen, passerer vi noen gårder der husene ligger inntil noen digre kampesteiner. En kompis av meg har fortalt at bestemora hans levde her inne, og at steinene har kommet etter at husa her var satt opp. Vi kjører også opp på fjellet litt sør for Hafslo, og følger grusveiene som gir god utsikt ut over Solvorn og Ornes, akkurat som det gamle landpostbudet på ferga sa.
Det enkleste er ofte det beste. En traktorhenger med snø, kjøler mye øl. Fortjent etter en hel dag må motorsykkelen. Mørket senker seg over Tistel treffet.
Tilbake på Tistel graver vi opp iskalde pils etter nesten 30 mil i salen. Resten av kvelden går med til det det vanligvis gjør på treff. Sosialt samvær med likesinnede, og flere helt sanne røverhistorier i eldhuset.
På vei hjem kjører vi mye grus. Her i Vassfaret.
Retur med grus
Da både Espen og jeg er over middels interessert i grus, legger vi opp ei spennende rute hjem, men først må vi over fjellet til Valdres. Ruta går igjen over Vikafjellet, men i dag kjører vi Lærdalstunellen, da en av Norges fineste fjelloverganger; Aurlandsfjellet, fremdeles er stengt. Det er også et godt tips å kjøre på sørsida av Opheimsvatnet, og på Nordsida av Vangsmjøsa. Her starter også grusen. Fra Ryfoss holder vi oss nesten utelukkende på grusveier, og med bare noen kilometer asfalt tar vi oss helt til Haglebu på den. Vi stopper vi på museumsbensinstasjonen som har kommet opp i Vassfaret. Den er vel verd et besøk om du ikke har vært her. Etter 120 mil skilles våre veier i Hokksund. Er du verksmesteren på Speed må du være klar på jobb mandags morgen.
Jeg tar med meg World Rallyén på eventyr, med full oppakning. Nå skal jeg bruke sykkelen til det jeg liker aller best, en tur på grus og asfalt med hengekøye og campingutstyr. Til dette må jo World Rally være ypperlig.
Yamaha Ténéré 700 har vært en suksess for Yamaha siden lanseringen i 2019. Selv var jeg så heldig å være med på testkjøringen av den aller første utgaven i Tortosa i Spania. Testen endte endte med et eksemplar i stallen min 2020, som jeg kjøpte på Speed Motorcenter. Denne sykkelen har jeg blitt veldig glad i, og har den anda. Akkurat nå står den i Slovakia, fullastet og klar for en tur på Balkan i september. Ténérén er en utrolig enkel og velfungerende motorsykkel, som jeg planlegger å bruke i ulike deler av verden. En skikkelig eventyrmaskin etter min mening, som tar seg godt frem på alle underlag, i tillegg til at den tåler lange etapper. Populariteten har gjort at mange har satset på tilbehør til denne modellen, og utvalget er nærmest uendelig. Dette har ført til at min Ténéré er påkostet astronomiske summer, men så har den da også blitt akkurat slik jeg ønsket den. Det påfallende er at veldig mange av endringene jeg har gjort på min T7, nå er standard på WorldRally.
Dette må være en av de lekreste adventure-syklene som er laget.
Først litt om bakgrunnen for Ténéré 700
Utviklingen: Helt fra start var Yamaha ærlige på at de ønsket å skape en sykkel de kunne tjene penger på. De hadde de fulgt med på markedet, og registrert at salget av mindre adventure sykler var økende. Flere ønsket seg lettere redskap når de skulle ut på eventyret, eller ha en god allrounder sykkel. T7en skulle bli valget for de som skulle på store eventyr, men også de som ønsker å kjøre heftigere rally/ offroad turer.
Ténéré 700 er en europeisk sykkel, som er utviklet av Yamaha Motor R&D Europe, i Bologna/Italia. Dette har vært i tett samarbeid med fabrikken i Japan. Syklene er dessuten produsert ved Yamahas fabrikk i Frankrike. En hel Europeisk motorsykkel med andre ord. Yamaha har satset på det enkle. En sykkel som er ukomplisert, som du enkelt kan repareres mens du er på reise. Ingen komplisert elektronikk med motorstyringssystemer eller traction-kontroll.
Motoren er CP2 motoren på 689cc som nå har Euro5 godkjenning. Vi snakker om en parallell twin, med 270 graders forskyving på veiva. Det er altså ikke likt tenningsintervall mellom første og andre, og andre og tredje tenning. Yamaha kaller dette Crossplane, og prinsippet gjør at du reduserer periodene veiva ikke får tilført kraft. Dette forbereder dreiemomentet i motoren. Vi snakker ikke om ekstreme effekter når det kommer til Yamahas eventyrsykkel, men krefter som virkelig er der du trenger dem.
Betydelig oppgradert
Noe av det jeg savnet på min Ténéré fra 2020, var større bensintank. I tillegg hadde demperne noen begrensninger, samt at sykkelen er litt topptung. Det siste merkes i parkert tilstand og under sakte teknisk kjøring. Akkurat disse tingene var noe Yamaha tilpasset i WorldRide utgaven som kom i 2022. Den største og mest synlige forandringen var den doble tanken med to separate påfyllinger for bensin. Tankene gjorde at sykkelen fikk et helt annet tyngdepunkt enn standard modellen. Den veier litt mer, men dette elimineres etter min mening, med et bedre tyngdepunkt i sykkelen. På denne måten hadde de utbedret både bensinkapasitet og tyngdepunkt. Demperne på WorldRide modellen er fra KYB, og etter min mening betydelig bedre enn på standard varianten, som jeg følte ikke hang 100% med når jeg virkelig plaga den. Mens standard T7 tilbyr 200 mm fjæringsvei både foran og bak, tilbyr disse kraftigere KYB dempere 230 mm foran og 220 mm bak. Dette er som sagt oppgraderingene jeg har gjort på min standard T7. World Raid varianten har dessuten en enkel styredemper fra öhlins som standard.
Sykkelen trives på alle undarlag
WorldRide ble utstyrt med mer elektronikk. Nå hadde sykkelen fått tre ulike innstillinger for ABS. Den hadde også fått nytt display, som muliggjorde tre ulike skjermoppsett. Ett av disse tilpasset Rally (Roadbook-kjøring), med to tripptellere som kan justeres med en egen bryter på venstre styreholk. Også bryterne på høyre side ble oppgradert med et multifunksjonshjul, som du bruker for å gå inn i menyene. Sykkelen kan også tilkobles telefonen din i kombinasjon med en app fra Yamaha.
Instrumentet er oppgradert, og har te ulike designMed bryteren til venstre styrer du tripptelleren under rallykjøring.
World Rally
I 2023 dukket nok en variant opp, nemlig World Rally. Sykkelen kom i en nydelig blåfarge, med lekre klassiske Yamaha striper i grått og rødt. Sykkelen er etter min mening så estetisk vakker som en adventure sykkel kan bli. Den er høyreist og slank med lykter og kåper hentet rett fra Dakar. De doble tankene forsterker bare familiebåndene til de råeste rally-syklene. Det nye sete går også langt oppover tanken, som er typisk for rally-sykler. I det heletatt ser dette ut som ekte dakar-racer, bare veldig forfinet. Utover forskjellen i fargene har World Rally varianten en oppgradert og utrolig vakker eksospotte fra Akrapovic, og gummi-pads på sidene for bedre forankring til sykkelen når du står.
Denne deilige potta fra Akrapovic er standard på World Rally.
Prøvekjøring
Siden jeg har kjørt både World Ride og World Rally tidligere, var jeg klar for å teste sykkelen til det den virkelig er tenkt til, nemlig eventyr. Jeg hentet sykkelen på Speed, og lastet den opp med det jeg trengte for en tur med overnattinger på skogen i hengekøye. Da gjelder å ikke ha med seg mer enn du absolutt trenger på slike turer. Har du for stor oppakning blir sykkelen som et hvilket som helst annet esel. Det første du oppdager på en original Word Rally er at sykkelen i utgangspunktet ikke er beregnet for å bære bagasje i det hele tatt. Heldigvis har jeg lette saddelbags liggende for akkurat dette. Dette sammen med en liten rullebag til telt og sovepose ga meg en lett oppakning som ikke påvirker kjøreegenskapene i særlig grad.
Det er bare å gi jernet på grusveiene. Stående stilling er romslig.
Originalt er alle T7 modellene utstyrt med Pirelli STR dekk. Dette er dekk som fungerer veldig bra både til asfalt og grus, som er de underlagene er eventyrsykkel stort sett er ute på. Dekkene har godt grep på asfalt, og er støysvake. Også på grus er grepet tilfredsstillende. Ønsker du å kjøre i søle og gress, skal du velge langt grovere dekk. Gjør du det vil World Rallyén takler dette godt. Hjuldimensjonene med 21 tommer foran og 18 tommer bak, gjør at du har veldig mange dekk å velge mellom.
Sittestillingen på sykkelen passer meg bra. Jeg liker den kraftige tanken foran meg. Denne gjør at du virkelig føler at du kjører en stor motorsykkel. Vindskjermen er liten, men effektiv. Her kan du ikke sammenligne mad store touringsykler, men om du ønsker mere vindbeskyttelse finnes det alternative vindskjermer. Sete er ikke noe komfortsete, men fungerer etter min menig helt greit. Det er god avstand mellom sete, fotpinner og styre, noe som gir en romslig og oppreist sittestilling. Instrument og speil er også oversiktlige.
Gassen er jevn og fin å kontrollere
Noe av det som alltid slår meg når jeg kjører T7 er hvor velbalansert sykkelen er. Den kjennes veldig stabil ut i alle situasjoner. Motoren tar litt tid å venne seg til. Den har bra drag til å være på 700 kubikk. De 75 hestene og momentet på 68 Nm er virkelig der du treger det, og hele kraftpakka leveres i en jevn kurve. Lettvektskaliperene fra Brembo fungerer greit, og stopper sykkelen tilfredsstillende. Når jeg har hatt sykkelen noen dager blir jeg overrasket over hvor letthåndterlig og aktivt jeg kan kjøre den. Jeg må virkelig ta meg sammen for å holde fartsgrensene, og jeg tenker flere ganger at jeg virkelig ikke trenger noe mer.
På grusveier opplever jeg den samme stabiliteten og tilliten til sykkelen. Motoren har et jevnt drag, og jeg kan legge kontrollerte sladder ut av svingene der jeg ønsker det. I sakte fart opplever jeg sykkelen som lettere en min standard T7, men så skal det nevnes at denne her en del ekstra utstyr. Når det gjelder KYB demperene på sykkelen liker jeg disse godt. Disse er en skikkelig oppgradering. Til min kjøring henger de med til alt jeg skal bruke sykkelen til. Bremsene er også lette å dosere på grus.
Det leveres en enkel styredemper fra Øhlins
Noe av det som fasinerer meg med T7 er enkelheten i alt sammen. Her er det ikke mye elektronikk, noe som tilsier driftssikkerhet. Det er akkurat det du ønsker deg på en lang eventyrreise. Det er ingen kjøreprogrammer, og med denne motoren trenger du det heller ikke. Gassen er jevn og lett å dosere.
Om du ønsker å kjøre med passasjer ville ikke en World Rally blitt mitt valg. Den har imidlertid ingen problemer med å klare dette, men med mye last foretrekker jeg mer kubikk. For bagasje derimot greier den seg i massevis. Et lite minus er at ingen bagasjeløsninger er standard på World Rallyén, men her stiller den i klasse med svært mange andre.
Mine oppgraderinger på sykkelen hadde vært en forsterket bunnplate, bakdrev med to tenner mer (48), varmehåndtak, bagasjebrett og beskyttere på sidene med tanke på å benytte softbags. Dette er nok til å begi seg ut på de store eventyrene.
Integrert veltebøyle
Spesifikasjoner:
Motor og girkasse
Motorstørrelse: 689,0 ccm firetakts twin. Boring x slaglengde: 80,0 x 68,6 mm
Effekt: 75 HK ved 9000 omdreininger
Dreiemoment: 68,0 Nm ved 6500 omdreininger
Kompresjon: 11.5:1
Smøresystem: Våtsump
Girkasse: 6-trinns
Kraftoverføring: Kjede
Clutch: Våtsump, flerplate
Drivstofforbruk: 4,30 liter/100 km
Drivhusgasser: 99,8 CO2 g/km (CO2 – Karbondioksidutslipp)
Chassis, fjæring, bremser og hjul
Rammetype: Stålrørsramme
Gaffelvinkel: 27,0°
Etterløp: 105 mm
Demperlengde foran: 230 mm
Demperlengde bak: 220 mm
Forhjul: 90/90-21
Bakhjul: 150/70-R18
Forbremser: Dobbel 282 mm. skive. Hydraulisk. Valgfri ABS.
Bakbremser: Enkel 245 mm. skive. Hydraulisk. Valgfri ABS.
Mål og kapasitet
Vekt inkl. olje, bensin, etc: 220,0 kg
Setehøyde: 890 mm
Total høyde: 1490 MM
Total lengde: 2370 mm
Total bredde: 905 mm
Bakkeklaring: 255 mm
Akselavstand: 1595 mm
Drivstoffkapasitet: 23,00 liter
Testføreren mener:
Med T7 konseptene har Yamaha klart å få frem en motorsykkel som har slått ned blant eventyrsyklene med et brak. Sykkelen er et kompromiss mellom pris og ytelse som har treffet virkelig mange, og T7 ene er alltid med som en referanse når konkurrentene presenterer sine utfordrere. T7 er enkel og veldig bra, derfor hamler den opp med de som på papiret skulle være overlegne. Når det gjelder World Rally, har Yamaha etter min mening klart å lage den vakreste adventure sykkelen i segmentet. Blåfargen og dekoren er nydelig. Jeg liker den kraftige brede tanken, og framparten som henter inspirasjonen fra rally syklene. Hadde de montert på et styre som var litt bredere, hadde alt falt på plass for meg. Selvsagt skulle jeg ønske meg noe mer effekt, men egentlig er det unødvendig, for med denne sykkelen kan du kjøre raskt på de aller fleste underlag. Sykkelen er virkelig stabil og smidig, og gir deg raskt tillit. Sentreringen av vekt sammen med oppgraderte dempere, er en skikkelig oppgradering i forhold til standard versjonen, som jeg mener er verd pengene.
Slike kvelder er det du ønsker deg på en testtur. Her fra Finnskogen. Vi lager mat på bålet utpå kvelden. Å våkne på denne måten er akkurat det du ønsker deg når du drar på testtur med World Rally
