Tekst og foto: Kyrre Hagen
Tradisjonen tro var det igjen klart for årets Hjulebord på Karl Johan. Det er ikke å mye som foregår av kjøring på denne årstiden, så man må passe på å få med seg det lille som er. Dessuten er vinterkjørere noen av de aller hyggeligste mennesker på to hjul. Min gamle XT 600 hadde derfor fått vinterhjula på i god tid for å være klar til dette fasjonable arrangementet.
«Hjulebordet» arrangeres alltid nest siste lørdag før julaften, og da julaften i år falt på en lørdag, ble dette 14 dager før, altså 10 desember. Gradestokken hjemme viste 12 klare kuldegrader, men været var nydelig, og da sola sto opp ble det en flott dag, selv om det reiv litt i kinna, over Liertoppen på vei til Oslo.
Det at fredsprisen ble utdelt akkurat disse dagene gjorde dessuten at det var en god del andre motorsyklister på veien i tillegg til oss, men disse var hvite med gult dekor, og hadde ekstralys med blå lykteglass. Hilste og smilte gjorde de, men tid til å bli med på vårt hjulebord hadde de ikke.
Det vanlige er at oppmøte er på Tjuvholmen, for felles avgang i kortesje opp til Karl Johan kl. 12.00. Erfaringsmessig er folk ute i god tid, men denne gangen blei jeg stående aleine til kl. var 12.02. Akkurat da jeg hadde gitt opp, svingte det tre flotte sidevogner og en solosykkel inn på plassen, dermed ble vi fem sykler i kortesjen i stedet for en. Enda en deltaker møtte oss på Karl Johan, dermed var vi faktisk seks stykker, noe som må ansees som svært godt oppmøte.
Opphavet til dette fasjonable hjulebordet er, om jeg har forstått det riktig, Arne Paulsen & Co. Paulsen stilte som regel i full nissedrakt, og var en selvsagt leder av kortesjen. I år stilte ikke en eneste mann fra hovedstaden, så noe har skjedd, eller gått over.
Vel oppe på Karl Johan, fant vi plass utenfor Vinterland, som liksom har overtatt plassen vår på en måte. Vakta fra Vinterland, en lyshåret ung skjønnhet midt i tjueåra, lurte på om vi hadde lov til å parkere utenfor hos dem, og om vi hadde vært der før. Undertegnede kunne da fortelle at det faktisk var de som mangla tillatelse fra oss, da vårt arrangement har mye langere tradisjoner her. Etter en litt munter prat, fikk imidlertid Vinterland tillatelse av oss til å bli, og vi rigga primuser og campingutstyr utenfor paviljongen ved Nasjonalteateret. Her ble snart de aller herligste retter tryllet frem. Far og sønn Svendsen hadde panna ferdig fylt med herligheter helt hjemmefra, mens Tor Lærum i år hadde jukset med varme pølser på termos. Denne ble imidlertid knust da Tor var litt ivrig i å få fram maten, og da alle pølsene var sprukket, ble det litt av en jobb å renske pølsesprekkene for termosens glasskår. Undertegnede hadde litt problemer med sin gamle Optimus 111, men ble reddet av familien Svendsen, da de tilbød en moderne bensinbrenner. Dermed var hjulemiddagen redda. Jens Krog fulgte nesten samme oppskriften som Tor, men droppa å knuse termosen.
Leiv Jan Larsen som hadde kjørt helt fra Skien hadde 75 års dag akkurat på denne dagen, og i den anledningen hadde han med seg ei flott marsipankake i sidevogna. Ikke rart at oppmøte var så overveldende som det var. Kaka var pakka inn i en sovepose, slik at den ikke skulle fryse til is, og alle mann fikk ta så stort stykke de bare ville, etter at mengder med ribbe, pløser og annet snack var inntatt.
Da vi ikke klarte å få ned en eneste matbit til, var det bare hjemturen igjen, for nå hadde de fleste av oss behov for en skikkelig middagslur. Dermed var det bare å ønske hverandre god jul, og dra hjem hvert til vårt.