Alle innlegg av Kyrre Hagen

Tester

Tigeren som går i strupen på konkurrentene.

Legg igjen en kommentar

Vi har prøvekjørt nye Tiger 1200.

Tekst: Kyrre Hagen. Foto Kingdom Creative

Etter å ha inntatt mengder av anabole steroider, samtidig som den har vært gjennom en gigantisk slankeoperasjon, kaster den lette og supersterke Tigeren seg inn i kampen blant de største avdenturesyklene. At den mener alvor er det liten tvil om. Den går rett i strupen så sin argeste konkurrent, med både høyere effekt og lettere vekt. I tillegg avslører prøvekjøringen en velbalansert, slank og muskuløs motorsykkel i en velkjent Triumph innpakning som oser av kvalitet og fine detaljer.

Den nye Tigeren er velbalansert og eksplosiv

En av årets store nyheter er den nye Tiger 1200.  Designspråket fra den vellykkede 900 modellen er videreført i denne nye sykkelen, og Triumph sier selv at sykkelen er den ultimate eventyreren. Med mye redusert vekt og en kraftige oppdatert 1200 trippel, mener de at sykkelen skal være klasseledende, med overlegen i håndtering, smidighet og kontrollerbarhet.

Det er som alltid spennende å være på presselansering med Triumph. Spesielt når en ny storebror i Tigerfamilien skal presenteres. Stedet er Albufeira i Portugal, noe som bør skape den beste ramme for testkjøring av den nye modellen. Her er det både utfordrende terreng for «offroad» kjøring, og spektakulære asfaltveier der svingene aldri tar slutt.

Når Tiger 1200 ble lansert i 2018, var den i realiteten en oppgradering av den gamle Explorer modellen. Da snakket vi om 100 oppdateringer og 10 kg vektreduksjon i forhold til modellen som gikk ut. Oppdateringen var så store at Triumph mente den kunne fortjene nytt navn. Dette ble Tiger 1200. Sykkelen var imidlertid svært lik den gamle modellen, og salget gikk vel heller ikke helt i taket, selv om sykkelen var en svært komfortabel og god motorsykkel.  På denne nye modellen har Triumph imidlertid gått langt grundigere til verks.

Moderne og elegant utseende som oser av kvalitet:

Tiger 1200 har de samme linjene som 900 modellene, sykkelen er allikevel større og litt annerledes. -En skikkelig sprek storebror på en måte. En vesentlig ting skiller dem imidlertid fra hverandre, nemlig drivverket. 1200en skal fremdeles ha kardang.

Som vanlig presenterer Triumph nok en modellserie med førsteklasses finish. Alle motordeler, skruer, kabler slanger, ramme, tank, lys og deksler leveres med førsteklasses utførelse. Det oser kvalitet når du ser over sykkelen. Alle slanger og ledninger er lagt så diskre og pent som mulig. Triumph sier også selv at de aldri vil gå på kompromiss med dette. Jeg liker også den slanke lyddemperen bak på høyre side. Denne er nok mulig fordi eksosen består av en potte til, som ligger under sykkelen i bakkant av motoren.

Tri-link kardang:

Triumph er ikke i tvil om at kundene i denne klassen foretrekker kardang, med et minimalt vedlikehold. For å fullføre kraftoverføringen har Tigeren fått en ny lettere kardang som er innlemmet i en helt ny dobbelt svingarm. Denne er 1,5 kg letter og er både mere vridningsstabil og sterkere. Tri-Link er navnet på denne, noe som kommer av en trekantet innfestning på høyre side. Her må du løsne nav-akselen og to fremste boltene i trekanten (tri-linken) når hjulet skal av. Systemet virker enkelt og effektivt.

Sykkelen har fått en ny dobbel svingarm med «Tri-Link» som åpnes for å ta ut bakhjulet

Når Triumph snakker om hvem som er sin nærmeste konkurrent, er det liten tvil om hvem de mener. Kun BMW GS 1250 modellene har kardang, av modellene i denne klassen, og det virker som om Tigeren går rett i strupen på denne modellen, hva vekt, effekt og teknikk angår. Vi vil allikevel ikke se bort fra at modeller fra KTM, Ducati og Honda, også kommer til å få kjenne på konkurransen. Triumph vil jo være det eneste merke som tilbyr kombinasjonen av kardang og 21 tommers framhjul.

Helt ny motor på 150 hk.

Motoren er i realiteten er helt ny, med ny tenningsrekkefølge og endret tennings intervall. Sammenlignet med forrige generasjons motor er absolutt alt nytt, inkludert ny boring og slag, veiv, topp, girkasse og kløtsj, og en helt ny kardangdrift.

Den nye «T-plane» trippelkranken skal gi det beste fra to verdener, det kraftige momentet fra en twin i bunnen, som gjør den manøvreringsdyktig i terreng, kombinert med kraften fra en turtallsglad trippel i toppen, som gjør Tigeren enda bedre på landeveien. Den nye Tiger 1200-motoren tenner ved 180, 270 og 270 graders rotasjon på veiva, noe som resulterer i ett kort gap og to lange gap mellom tenningene. I tillegg til økningen i kraft og dreiemoment, har den forbedret akselerasjon og mer responsiv karakter, fordi de det ujevne avfyringsintervallet gir mere krefter i bunnen.

Den nye motoren er helt ny og med ny tenningsrekkefølge. Effekten er nå 150 Nm.

Motoren har øket toppeffekten med 9 hk, opp til 150 HK toppeffekt ved 9000 omdreininger. Dette gjør den til den kraftigste motorsykkelen med kardangdrift i klassen. Dreiemomentet er også betydelig høyere enn forrige generasjon, med 130Nm på topp ved 7000 omdreininger, 8 Nm høyere enn forrige motor.

25 kg vektreduksjon:

Tiger 1200 har vært gjennom en gigantisk slankeoperasjon der hele 25 kg er plukket av. Rammen er 5,4 kg letter, baksvingen 1,5 kg lettere, motoren og tanken er lettere, men det stopper ikke her. Alle delene som er brukt har blitt optimalisert med tanke på vekt.

Triumph snakker om at den letteste modellen veier 240 kg, og dette er kjøreklar med 90%full bensintank. Dette hevder de er 17 kg lettere enn nærmeste konkurrent med kardang. Videre sier de at jo mere utstyr du får på konkurrenten, sammenlignet med Tigeren med samme utstyrsnivå, jo større blir vektforskjellen. I praksis har Triumph laget en motorsykkel som, både vekt og effektmessig, konkurrerer med alle de største adventuremaskinene. Ikke bare BMW.

GT-Pro og GT-Explorer i fint driv.

Fem modeller:

Den nye sykkelen kommer i hele fem modeller. En GT-serie bestående av GT og GT Pro, og en Rally Pro. Alle modellene har Showa semi-aktiv demping.  GT variantene har 200 mm fjæringsvandring, mens på Rally variantene leveres med 220mm. GT er variantene med støpte alufelger, 19 tommer foran og 18 tommer bak. Til tross for asfaltorientering er dette allikevel maskiner med gode egenskaper på røft underlag. Rally Pro er en mer offroad tilpasset modell, lengre fjæringsvei, høyere markfrigang og høyere setehøyde. Her leveres 21 tommers eikehjul foran og 18 tommer bak. Forskjellig fjæringsvei og hjuldimensjoner på de to modellene, har gjort at Triumph har laget ulike rammer på GT og Rally modellene, og motoren sitter faktisk ulikt i de to variantene. På GT sitter motoren lengre fremme, og med en annen vinkel enn Rally variantene.

Toppmodellene i begge familiene heter Explorer, og leveres med en diger 30 liters tank, veltebøyler og en ny radar bakover, som vi kommer mere tilbake til. (Den enkleste GT basis modellen har mindre utstyr inkludert en sine søsken).

Elektronikk:

Elektronikken på den nye Tigeren er kraftig oppdatert. Key-less er standard på samtlige modeller. Alle også fått ny kurve-ABS og oppgradert traction kontroll i sving. Quickshifteren er oppgradert, og en «Hill Hold Control» introduseres. Det leveres også et nytt LED hovedlys med integrert kurvelys. Instrumentpanelet er en 7 tommer TFT-LCD-skjerm med Bluetooth tilkobling, musikk, pil navigasjon, og muligheter for styring av GoPro.

Kjøreprogrammene på samtlige modeller er Rain, Road, Sport, Off-Road og et Rider Program.  I Rider programmet kan du selv tilpasse. Rally utgavene har i tillegg et Off-Road Pro program. Dempingen på sykkelen knyttes opp mot de ulike kjøremodusene, og justerer både forspenning og retur. Dette er semiaktiv demping som kan justeres mens du kjører. Om du er i lufta vil også dempingen spenne seg automatisk for å forberede seg på landing.

I motsetning til KTM og BMW, som har lansert modeller med adaptiv fartsholder, lanserer Triumph en ny radar som går bakover. Denne radaren varsler om kjøretøy nærmer seg bakfra, og gir deg blinkende lys i speilene når dette skjer. Denne radaren leveres på Explorer modellene, som også har varme i sete og lufttrykk sensorer som standard.

Ekstrautstyr:

Triumph tilbyr hele 50 varer i tilbehørslista til de nye modellene. Her inkluderes blant annet:   

  • To fulle bagasjesystemer, en med plaststøpte sidevesker og en Expedition-vesker i aluminium, i børstet aluminium eller matt svart finish.
  • Ulike beskyttere av tank og motor.
  • Komfort seter med varme, og et lavere sete med varme.
  • Justerbar skjerm aero deflektor
  • Triumph Shift Assist
  • LED-tåkelys
  • Midtstøtte
  • Triumph Sena Bluetooth-headset
  • Triumph Track, sporingssystem
  • Triumph Protect, alarmsystem

Prøvekjøringer:

Rally Pro: Vår første prøvekjøring blir i områdene rundt WimMotorsAcademy. Det er Rally Pro som skal testes, og disse var blitt utstyrt med knastedekk (Michelin Anakee Wild). Dager med regnvær hadde bløtet opp veiene, og for dere som har vært i Portugal tidligere, vet dere at dette innebærer rød leire/jord som fyller opp mønsteret i dekkene på et øyeblikk. Det hele kan føles ut som en tur på slikks i søla. Heldigvis var det ikke like ille over alt, og vi fikk testet syklene godt.

Etter å ha fått satt sete i høyeste posisjon 89,5 cm. (laveste posisjon på Rally Pro er 87,5), og justert styret en anelse opp, var alt perfekt for meg. Både i stående og sittende stilling opplevdes sykkelen både slank smidig og velbalansert.  Tiger 1200 Rally Pro er en stor motorsykkel, noe som passer meg veldig godt, men til tross for at den er stor, er den overraskende lett å håndtere. Jeg liker at motorsykler kjennes retningsstabile og forutsigbare ut, og dette stemte virkelig på denne sykkelen.

Motoren har en grov og herlig brummende lyd, og når du gir på kommer umiddelbart et grovt tigerbrøl frem. Den er virkelig aggressiv og responsvillig, samtidig som den har masse krefter i bunnen. Dette er noe helt annet enn den gamle 1200 motoren som var helt linjer med 120 graders forskyvning mellom alle tre sylindrene. Den nye motoren er mye livligere, og har nesten like mye karakter som en V-twin motor, og er veldig sterk over hele registeret. Dette er herlig når du kjører i terrenget, og kan slippe sykkelen lavt ned i turtall uten å være redd for å kvele sykkelen. Vi kjører noen tekniske singltracks, fulle av vann og søle, noe sykkelen takler veldig bra. 2 og 3 gir fungerer til det aller meste på disse underlagene. 

Vi testet ut begge offroad programmene «Off-Road» og «Off-Road-Pro». I Off-Road programmet tillates en del hjulspinn, men elektronikken tar raskt over, noe som hindrer uerfarne gruskjørere fra å gjøre feil. I Off-Road-Pro har du imidlertid ingen overstyring på hjulspinn, og ABS er helt avslått. Et herlig program på denne sykkelen når du har blitt litt kjent med den.  

GT Pro: På lanseringens andre dag var asfalt og landevei i fokus. Rett innenfor Algarve kysten finner du et eldorado av svingete veier, perfekt for prøvekjøring. Gjennom dagen får vi kjøre både GT Pro og de to 30-liters modellene GT Explorer og Rally Explorer. GT Pro er en adventure-sykkel, og har alle elementer for å passe inn i kategorien. Det vil være uproblematisk å sette grovmønstrede dekk på denne og dra av gårde på grusveier og eventyrreiser. Likevel oppleves den ikke som en typisk adventure-sykkel når den utfordres på landeveien, men som en sportsorientert landeveissykkel. Den er presis og lettkjørt, og det føles som om alt stemmer fra første meter. Det er ingenting som krever tilvenning, og motoren er lett å kontrollere, helt uten overraskelser. Det gir deg anledning til å fokusere på sporvalg og trafikkbildet. Vindskjermen er effektiv, uten å være prangende stor, og høydejusteringen er svært enkel – trekk opp og dytt ned. Både gir og clutch fungerer svært bra. Særlig er det grunn til å trekke frem quick-shift’eren som er standard på alle utenom basismodellen GT. Denne er noe av det bedre, og clutchen brukes knapt til annet enn start og stopp. Bremsene fra Brembo har et svært godt bitt, og det bremseeffekten er akkurat så god som man ønsker den skal være.

Testføreren mener:

Det er liten tvil om hva som er bytte til den nye Tigeren, og jeg mener engelskmennene har det beste grunnlaget for å lykkes i denne jakten. Utseendemessig presenteres en motorsykkel med et nydelig design og topp finich i alle detaljer. Jeg syns det er herlig at Triumph ikke vil gå på kompromiss med dette. Sykkelen har en herlig motor som er responsvillig, livlig og sterk over hele turtallsregisteret. Tigeren er lett og vel balansert, og fungerer overaskende bra så vel på landevei som i utfordrende terreng. Den har god komfort, er spekket med det aller meste av tilgjengelig teknologi, som dessuten er enkelt å orientere seg i, og å stille inn. Om jeg skulle hatt en sykkel i dette segmentet måtte Tiger 1200 definitivt vært med i denne vurderingen. Jeg tror faktisk dette kan bli alternativet for mange som ønsker en sykkel i den største klassen. De som går og venter på sine modeller i disse dager har virkelig noe å glede seg til.  

Motor/gir:

3 syl rekke 1160 cc

Borring:               90,0 x 60,7mm

Gir:                        6

Kraftoverføring: Kardang

Ytelse:                  kW ca. 110 (ca. 150hk) – 9000.

Dreiemoment: Nm – ca. 130 – 7000

Kompresjon:     13,2:1

Chassis:

Ramme:               Stål, med aluminiums bakramme

Demping foran: Fult justerbar Semi aktiv Showa 49mm gaffel. 220 mm fjæringsvei

Demping bak:    Fult justerbar Semi aktiv Showa. 220 mm fjæringsvei

Framhjul:            21» x 2,1»    90/90-21 (Rally-Pro)

Bakhjul:               18» x 4,25»    150/70 x 18

Bremser foran: 320mm flytende skiver, Brembo Stylema M4.30 monoblock 4-stempla kaliber

Bremser bak:     En 282 mm skive Brembo enkel kaliber

ABS:                      Kurve ABS

Mål:

Bredde:                               849mm styre

Akselavstand    1560 mm

Vinkel gaffelkrone          23.7 º

Tank volum:       20 L

Sittehøyde:        875/895 mm. (Rally Pro).

Vekt:                     249 kg 90% fulltanket (Rally Pro)

Priser:   GT-Pro Kr. 261.500,-      Rally-Pro Kr. 272.900,-

Diverse mc, Team Viggo

Vinter-touring!

Legg igjen en kommentar

Med Team Viggo til Primustreffet

Tekst: Kyrre Hagen.  Foto: Kyrre Hagen (og Tom Inge Sevaldrud)

Kan man dra på motorsykkel tur på vinteren? Er ikke det kaldt da? Svaret er – Ja det kan du, og det kan være kaldt. Men det kan også være fint, og veldig hyggelig. Om dette er noe for deg finner du kanskje ut av ved å lese denne historien.

Vinteren er lang, men den har heldigvis noen innslag av mc-kjøring, for mitt vedkommende. Etter et mislykka forsøk på «Nyttårstreffet», der jeg måtte gjøre vendereis på grunn av korona, var jeg heltent på Primustreffet.Årets treff var dessuten det femtiende i rekken, noe som var verd en skikkelig feiring. 

Denne sykkelen har vært her før.

Mye utstyr:

Du trenger å ha med deg mye for å campe ute på vinteren. Derfor er det også overvekt av sykler med sidevogn på vintertreffene. Da jeg ikke eier noen sidevogn, er et godt alternativ å være flere på tur for å fordele utstyr. Derfor fikk jeg med meg min venn Viggo Carlsen på tur; selveste sjefen i «Team Viggo». Han var gira på kjøring og treff, og fikk ved et mirakel bytta bort barnehelg. At det er greit å være to, følger av den minimalistiske pakkelista under: (lista er på ingen måte utfyllende, for det er i grunnen ingen grenser for hva folk har med seg på vintertreff)

Turutstyr (hus og møbler +++):

  • Spade
  • Lavvo, tilpasset årstid
  • Snøplugger
  • Parafinlampe
  • Parafin
  • Vedovn til lavvo
  • Øks / sag
  • Feltseng/ reinskinn
  • Sovepose, (med innerpose)
  • Bord + stol
  • Dopapir

Kjøkkenutstyr:

  • Primus, gjerne flere
  • Kjelesett, oppvaskmiddel og skrubb
  • Tallerkensett med bestikk, kopp, sukker, salt og pepper
  • Stormlighter
  • Tollekniv
  • Vann, hvis du ikke smelter snø da. (Hold deg unna gul snø)
  • Mat (for det lages mye mat på Primustreffet)
  • Kaffe, te og eventuelt andre drikkevarer.

Klær:

  • Varme klær, lue, votter.
  • Ekstra sokker.
  • Fotposer / støvler (ekstra)
  • Varmedress

Øvrig utstyr:

  • Toalettsaker 
  • Ladere
  • Hodelykt
  • Startkabler
  • Slepetau
  • Verktøy
  • Rep. sett for punktering
  • Reservedeler ut fra sykkelens behov

Et godt råd; – ikke prøv deg med gassapparat på Primustreffet. Det funker dårlig, og er dessuten ikke lov. For mange år siden dukket en kar opp med gassapparat. Dette apparatet ble destruert ved hjelp av hagleskudd, og personen utvist fra Norsk Primus Union for evig og alltid.

Første del av turen var som en sommerdag. Her en stopp langs Holsfjorden.

På tur med en kenguru:

Viggo har bare en sykkel, en Africa Twin 1100, og mens han rigga Arica´n med piggdekk, bytta jeg kjede og drev på XTén. Den hadde stått rolig i garasjen siden koronaturen i januar, og med kjede fullt av salt var dette helt ferdig. Et direkte resultat av salta veier.

En Africa Twin som gjør kenguru hopp må utbedres

Ved avreise var Viggo overrasket over kjøreegenskaper på Hondaén, den var blitt som en australsk kenguru. Viggo hadde vært oppe i garasjen til Flateby´n (det siste medlemmet i teamet), og rappa et splitter nytt TKC 80 dekk som Flateby´n hadde gjemt unna. Dekket som var blitt utstyrt med Felleskjøpets skrupigger, hadde ikke lagt seg rett på felgen, og nå hoppa den søkklasta sykkelen som en kenguru. Sånn kunne vi ikke ha det, og utbedringer ble gjort ved hjelp av skrutrekker og en skvett Salo.

Endelig var vi på veien, og kosta over Skaret til Holsfjorden. Her tok vi oss en pause i det flotte solskinnet, mens vi kunne nyte utsikten mot Utøya. Her var det ikke mye som minnet om vinter. På Hallingby ble de allerede fullasta syklene fylt ytterligere med livsnødvendig proviantering av ymse slag.

På is og snø:

Det var ikke snø i veien før vi kom til Bjonevika. Men herfra var det is og snødekte veier de siste mila opp til Fjorda. Dette ble en spennende tur med de tungt lasta syklene, og der det lå snø oppå isen var det ekstra spennende. Viggo hadde ikke med seg mindre enn vanlig, og et forsiktig anslag er at ekvipasjen veide rundt 500 kg. Da var et digert telt, feltseng, kjøleskap, kjøkken med flere bluss og to steikepanner inkludert. Lasset ble en utfordring opp de siste bakkene. Jeg fulgte med i speilet, og så til min forbauselse at han plutselig var på vei nedover igjen, før han la sykkelen pent ned i brøytekanten.

Vi var ikke de første som ankom Primustreffet. Her var det allerede masse folk, noen hadde kommet allerede på onsdag. En ting som er skikkelig lurt når du kommer til et slikt treff, er å vente med å slukke tørsten, til «hus» og møbler er på plass. Ellers blir det sjelden noe skikkelig greie på dette.

Silvio Ventuei, Renate Cusinato og Lorenzo Moretti var nok treffets lengst kjørte. De tre er fra Bolgnia, og hadde like godt kjørt om Nordkapp.

Elleve nasjoner og langveisfarende italienere:

Fjorda ligger idyllisk til på fjellet mellom Sperillen og Randsfjorden. Med åpne grenser, ble årets treff av den gode gamle sorten. Det er ikke bare Nordmenn som drar på motorsykkeltur på vinteren. Hele elleve nasjoner representert og alle koste seg i området rundt den lille skogsbilveien, der treffet er lokalisert. Nærmere 90 sykler var innom treffet, rundt halvparten av deltakerne var utlendinger. Vi snakket med tre karer som hadde kjørt helt fra Bolognia i Italia. Silvio Ventuei, Renate Cusinato og Lorenzo Moretti, hadde kjørt gjennom Sverige og opp til Nordkapp før de ankom Primus. Så langt ca. 3.500 km, og enda hadde de godt over 1.000 km hjem igjen. Turen hadde tatt en måned. I Sverige hadde den ene sykkelen havarert på vei oppover. Derfor var alle tre på en sykkel. Til gjengjeld var dette en BMW GLT 1600 med påmontert sidevogn registrert for fire. Tre voksne mannfolk i et tremannstelt i en måned er imidlertid imponerende. Da snakker du om ordentlig vinter-touring da.  

Italienske pirater

Selv om flertallet var menn, tipper jeg at ca. 10% av de ca. 120 deltakerne var kvinner. Jeg så imidlertid ingen damer som kjørte sykkel selv. Dette burde vært gjort noe med, så herved kommer en oppfordring til WIMA.

Tor Lærum lot kona Kjersti Juelsen ligge ytterst. Her i prat med Henrik Svendsen.

La kjerringa ligge ytterst:

Gradestokken varierte i år, som andre år, ganske mye. Påskestemning på dagen, og minus 20,5 grader natt til lørdag. Da er det lurt å gjøre som Tor Lærum, som hadde kona med på treffet for første gang. Tor lot kona ligge ytterst mot teltduken, mens han selv la seg mellom kona og ovnen i midten på lavvoen. Tor var god og varm, mens kona var blåfrossen. Du lærer av sånt, og kona gjør neppe samme feilen neste år. Natt til søndag var det kun et par minus, noe som nesten føles som ei sommernatt i denne sammenhengen.

Håvard Rødskjær kokkelerer 75% av helga.

Hva gjør man på Primustreffet:

Å reise på et slikt treff på vinteren er virkelig noe for seg selv. U-jålete folk som bokstavelig talt har vært ute ei vinternatt før. Alle snakker med alle, og de morsomme historiene som fortelles rundt bålet om kvelden, blir bedre og bedre for hvert år. Primustreffet skiller seg bare fra andre treff på flere måter: Det er vinter og det må du forholde deg til dette på alle områder. Dette betyr også muligheter andre aktiviteter, du kan gå på ski eller truger, grave snøhule, lage hopprenn og mye mer. Mange nøyer seg allikevel med å rusle rundt i leiren å snakke alle de hyggelige folkene som er på treffet, ja for det er virkelig en spesiell gjeng denne lille kjernen som kjører om vinteren. Her er også mange fiffige oppfinnelser og innretninger på syklene. Hva sies om sideveske konstruert som kokeapparat med flere bluss, eller lokket på sidevogna som blir som et langbord. Syklene har også ulike forbedringer for å ferdes på vinterveier, som ski, kjettinger m.m. Oppfinnsomheten har i grunnen ingen grenser.

Trivelig gjeng
Tining av øl må til etter minus 20,5 grader.

Ellers består mye av dagen i å tine mat og drikke som har frosset i løpet av natta. I år var det aller meste av medbrakt øl frosset, og eggene vi skulle bruke til frokost, var frosset harde som stein. Matlaging er forresten en stor aktivitet under treffet, og noen av karene jeg kjenner bruker bortimot 75 % av tiden på å enten lage eller spise mat her.  

Odd Annes Kristiansen var på sitt 49ende Primustreff. Nils Eckhoff med Moto Guzzi i bakgrunnen var også med på det aller første Primustreffet.

Veteraner:

Årets primustreff var, som tidligere nevnt, det femtiende i rekken, og fremdeles møter folk som hadde vært på det aller første treffet opp. Vi traff på Odd Annar Kristiansen fra Raufoss, som var med for 49énde gang. Han hadde bare skulka en gang, da Primustreffet og Krystallrally havna på samme helg. Da ble valget vanskelig. Til stede var også Nils Eckhoff som også var med på det første Primustreffet i 1973. Nils er den som utstyrer deltakerne på treffet med klistremerker. På det første Primustreffet skal det ha vært ca. 12 sykler ifølge Odd Annar. Han fortalte oss at også Vedsamlertreffet, som arrangeres på samme plassen i slutten av oktober, snart har vært arrangert like mange ganger.  Tidligere ble det også arrangert et gummibåttreff på sommeren her noen år. Fjorda er jo et padleeldorado om sommeren, og deltakerne hadde med seg gummibåter som de padla rundt med.

Marius Von Hirch på Tempo Corvette, Oscar Roen Lium på Gilera og Jan Olav Vestli på Aprillia, står for rekruteringen.

Rekrutering:

Det er også hyggelig at det er rekrutering til treffet. Vi snakka med fire unge karer fra Dokka, som ankom på mopeder til treffet. Alle var innstilt på lappen på tung sykkel, og jeg er usikker på hvor mange ganger de passerte teltet vårt i løpet av helga. Det er herlig at Primustreffet er tilbake i gammelt gjenge. Alle deltakerne så ut til å ha en kald men strålende helg.

Retur:

Så var treffet ferdig for denne gang, og vi satte kursen hjemover. I et flott vær kjørte vi rundt Tyrifjorden og Vikersund, før vi igjen var hjemme i Drammen. En herlig kjøretur, og best av alt; det var vår i lufta, noe som igjen betyr nye eventyr i sikte.

Klassisk hustelt fra 50 tallet

-Joda; det går absolutt an med litt vinter-touring!