Kategoriarkiv: Diverse mc

Den oransje krutt-tønna.

Test av KTM 690 enduro R 2021

Tekst: Kyrre Hagen. Foto: Kyrre Hagen / Tom Flateby

Jeg gir gass og legger sykkelen ut i sladd. Bakhjulet slipper umiddelbart, og forsvinner mye lengre ut til siden en jeg hadde tenkt meg. Jeg har slått av alle støttefunksjoner og sykkelen er eksplosiv. Snart er jeg gjennom svingen og gir gass bortover sletta på den smale skogsveien. Nå litt mer forsiktig. 690’en har et herlig og rått skyv.  

KTM 690 Enduro R er på en måter i særklasse blant grussykler. Mange som får sansen for kjøring på grus blir snart lei av de store tunge adventuresyklene. En lettere motorsykkel er så mye morsommere og så mye mer letthåndterlig. KTM lanserte sin 690 Enduro allerede i 2008. Mange av disse er fremdeles på veien, og er ettertraktede bruktobjekter, som holder seg godt i pris. Husqvarna har også sin variant, men denne er på mange måter en 690 i litt annen innpakning, med noen andre komponenter.

Denne KTM’en er på en måte et kompromiss mellom to segmenter, enduro og adventure. En endurosykkel er mye lettere, men krever et mere omfattende vedlikehold. konkurrerende adventure sykler fra 700 – 1000 kubikk er mye tyngre en 690’en, og derfor mindre egnet når underlaget virkelig blir røft. Siden en 690 veier 40 – 50 kg mer enn en ren endurosykkel, vil den aldri bli den beste sykkelen på slike underlag. Den er allikevel 40 – 50 kg lettere enn tosylindrede adventuresykler i mellomklassen. I tillegg er motoren eksplosiv med en hysterisk morsom respons, og med en toppfart på hele 180kmt. Motoren har normale serviceintervaller, som på vanlige tunge motorsykler. Endurosykler har bare timer mellom oljeskiftene.   

Godt utgangspunkt for en lett eventyrsykkel.

690 motoren ble lenge brukt i syklene som stilte til start i forskjellige ørkenrace. Da i en Rally utgave med store tanker, tårn og tilpassede fjæringer. Mange av 690 eierne bruker derfor disse modellene som et utgangspunkt for å bygge sine egne «Rally-sykler». Selv har jeg bygget opp en 2010 modell, og i tillegg har jeg vært eier av en 2017 modell, som jeg kjøpte ferdig bygget. Med en slik sykkel har du en lett adventure sykkel som tåler lange reiser. Den får god vindbeskyttelse og lang rekkevidde. Du må imidlertid leve med vibrasjonene som finnes i en ensylindret motorsykkel. Selv tok jeg med en slik sykkel for et skikkelig eventyr i Marokko for noen år siden. Dette ble gjenfortalt med reportasjer her i MC-avisa. Jeg har også gjennomført mange mil på TET spor på en av mine 690’er. Ut fra dette anser jeg at jeg har et godt grunnlag for å vurdere den nye modellen.

Utviklet men mye i grunn det samme

690en kom som nevnt i 2008. Modellen ble oppdatert i 2012. Da ble motoren økt fra 654 til 690 kubikk, mens effekten og dreiemoment omtrent var som tidligere. Syklene veide 139 kg tørr, og hadde effekt på ca. 65 hk. På grunn av Euro 4 krav kom det en sykkel med mere omfattende oppgraderinger i 2019. Denne hadde fått noen kg ekstra, men både effekt og dreiemoment hadde øket. Utseendet var oppdatert, det samme gjaldt kontroller, chassis og fjæring. I tillegg hadde den fått elektronikk fra sine større eventyrsykkelsøsken (variabelt sving i ABS og motorrespons avhengig av hvilken kjøremodus du velger).

2021 oppdateringer

Etter at modellen kom i 2019 har nå KTM oppdatert modellen med forbedrede kjøremodusfunksjoner. I gatemodus har sykkelen to valg i forhold til ABS’en som styrer både forhjulene og bakhjulene. Som med den forrige modellen kan ABS justeres via en knapp på dashbordet for å gjøre raske endringer, eller slå den helt av. Det har også kommet et nytt digitalt display med indikatorlys for turtall og valg av gir. Dette er ikke stort, men gir deg enkel informasjon. Sykkelen har også fått nye farger og ny grafikk, hentet fra EXC Enduro serien med oransje og grå paneler.

Det østerrikske selskapet viser musklene når det gjelder motorkunnskap. Motoren i 2021 modellen er nå godkjent med Euro 5. Til tross for dette har sykkelen nå det høyeste effekt vekt forholdet noensinne, med hele 0.5052 hk/kg. Den nye motoren har innebygde balanseringsaksler på både veivakselen og på toppen for å redusere vibrasjoner. Den har en nyutviklet topp som skal være lettere og forbedre responsen. I tillegg har KTM utviklet et nytt motorstyring og innsprøytningssystem. Kombinert med to tennplugger sikrer dette effektiv forbrenning i sylinderen. Fra den første modellen i 2008 med 63 hk og 65 Nm har nå sykkelen 74 hk og hele 73,5 Nm. Vekten har imidlertid gått opp fra 139 til 146 kg.

Høydepunkter på KTM 690 Enduro R 2021

  • Ny grafikk og fargevalg med styling basert på EXC -familien.
  • Et nytt dashbord ned gir-indikator og turtall i displayet.
  • En ny ABS -modulator regulerer bremsekraften bedrer bremseytelsen.
  • Oppfyller nå Euro5-utslippskravene, og sykkelen kan settes i en begrenset strømmodus for å oppfylle A2-krav.
  • Dynamisk og myk LC4-sylindret motor med elektronisk drivstoffinnsprøytning, Ride-by-Wire-teknologi, doble balanseringsaksler, PASC slipper-kløtsj og 6-trinns girkasse.
  • Setehøyde på 927 mm.
  • Justerbar 250 mm WP XPLOR-fjæring.
  • Dobbel tenning med individuell tenning for optimal forbrenning.
  • Rustfritt stål eksos med katalysator gir lave utslipp med høy ytelse.
  • Ultra lett krom-molybden gitterramme
  • Selvbærende polymer drivstofftank bak, gir forbedret tyngdepunkt og redusert vekt.
  • Brembo-bremsesystem lette skiver som er lette å dosere.
  • Kjørbar ABS i sving med valgfri Offroad ABS
  • Quickshifter for jevn clutchfri opp og ned giring.
  • Lean-vinkelsensor som styrer motorrespons (MTC) og gatemodus og offroad-kjøremodus som kan byttes fra bryter på styret. Offroadmodus øker gassresponsen og tillater bakhjulspinn og forhjulsløft.

Prøvekjøring:

Tilgangen til nye 690’er har vært begrenset. Det vil si at forhandlerne i våres ikke fikk levert like mange sykler som var bestilt. Vi var derfor heldige å få låne et helt nytt eksemplar fra Spinning Wheel på Mysen før denne skulle utleveres. Vi fikk imidlertid streng beskjed om å ikke kjøre sykkelen for langt, da denne skulle ut til kunde. Vi fikk derfor bare testet sykkelen litt under fotografering, og på kjøringen til og fra. Setehøyden på 690en er 93 cm, så du setter deg ikke på noen liten sykkel. Dette betyr igjen at sykkelen også kan passe til litt «voksne» førere. Når du kommer deg opp på sykkelen er følelsen at den er smal og liten. Du sitter forholdsvis nære styret, selv om den lange salen gir deg mange valgmuligheter på plassering. Jeg oppfatter sykkelen som lett, og merker sånn sett ikke noe forskjell fra de tidligere modellene. Sykkelen har gode demperkomponenter, som kan ta deg gjennom krevende terreng. Her har du hele 250 mm fjæringsvandring både foran og bak. Vi testet sykkelen hovedsakelig på veier, men tok den også ut på en ødelagt gjengrodd vei. Sykkelen tok ujevnhetene fint, og ga oss stor tillit på dette underlaget. Med en 690 blir du overrasket over hvor store hindringer du nærmest flyter over.  

Bremsene på 690en består av en 300mm enkel skive foran og en 240 mm skive bak. Lettvekts calipere fra Brembo klemmer effektivt rundt disse. Med en så lett sykkel er dette tilstrekkelig, og bremsene er lette og dosere. På 2021 modellen er det også mulig å velge mellom to ABS programmer. Et tilpasset vei og et tilpasset Offroad. I Offroad slås ABS’en av bak, mens forhjulet tillates mere låsing enn i programmet tilpasset gatekjøring. ABS enheten har dessuten innebygget elektronikk, som registrerer nedlegg og avpasser bremsene i forhold til dette.

Motormessig ble vi imponert. Det var seks måneder siden jeg hadde kjørt 690 sist og da en 2017 modell. Den nye 690’en virker mere pigg, og det er ingen tvil om at dreiemomentet er forbedret. Motoren er rett og slett hysterisk, og skyter avsted når den får turtall. Jeg likte følelsen av at den kjennes sterkere i og med det forbedrede dreiemomentet. Den tar seg lettere opp fra lave gir en tidligere, og det forbedrer komforten nå du kjører rolig uten at sykkelen jages. En annen ting som er forbedret er vibrasjonene fra motoren. Dette er merkbart bedre enn tidligere. På styret kan du stille inn traction kontroll i to nivåer. Dette er til stor hjelp for litt mindre erfarne førere. 690en har så mye krefter at den lett kan havne på tvers ut av svingene. Du merker god forskjell på de to nivåene. Jeg liker at sykkelen har denne muligheten, selv om du nok også kan ønske å slå den helt av. Det er jo så utrolig morsomt når bakhjulet slipper tak i lange sladder.  Quckshifteren på 690’en fungerer bra. Dette er fint under aktiv kjøring. I krevende terreng er det også fint å vite at du bare kan tråkke sykkelen i gir uten noen konsekvenser. Elektronikken ordner opp. Med originaldekkene kan du kjøre 690’en veldig aktivt på asfalt også. Dette er morsomt, da sykkelen er så lett, samtidig som den er så kraftig og rask. Du må imidlertid tåle en del vind, da vinbeskyttelse er helt fraværende. Jeg syns sykkelen er tøff. Den ser ut som en diger endurosykkel, og det er den på mange måter også. «Ready to race» er i aller høyeste grad betegnende for denne østeriske villstyringen. 

Testføreren mener:

Få sykler er like morsomme å kjøre som KTM 690. Det er heller ikke mange sykler som får frem guttungen i deg på samme måte. Sykkelen er lett og drar som et uvær. På vanlig landevei kan førere av raske sportssykler bli overasket av å bli frakjørt av den lille «crosseren». Denne KTM’en klarer også svært tøft terreng. Fjærer og demperkomponenter er svært gode. Jeg liker også veldig godt endringene som har kommet på motoren. Den virker rett og slett en god del sterkere. I tillegg vibrerer sykkelen mindre. Nyer farger og grafikk gjør også sykkelen enda kulere. Har du blitt hekta på gruskjøring er KTM 690 Enduro R det ultimate leketøyet. Vi bare smilte fra øre til øre etter den lille men morsomme prøveturen. Hadde lommeboka hatt noen kroner ekstra, hadde nok en ny 690 vært på plass i garasjen. 

Spesifikasjoner:

Pris: Kr 136.500,-

Motor

Ensylindret vannkjølt firetakts motor på 692,7 ccm.

Dreiemoment                   73.5 Nm

Gir                                         6 gir

Effekt                                   74 hk    

STARTER                              Elektrisk starter

Slaglengde/ boring          80 mm / 105 mm

Kløtsj                                    Hydraulisk APTC(TM) slipper clutch

Utslipp CO2                        99 g/km

Slagvolum                           692.7 cm³

Bensinforbruk                  4.3 l/100 km

CHASSIS

Tankvolum                         13.5 l

ABS                                        Bosch 9.1 MP (inkl. sving-ABS og offroad mode)

Bremser foran                   Brembo dobbel stemplede flytende caliper. Skive diameter 300 mm

Bremse bak                        Enkel stemplet flytende caliper. Skive diameter 240 mm

Overføring                          Kjede X-Ring 5/8 x 1/4″

Tørrvekt                              146 kg

Ramme                                Chrome-molyden gitter ramme

Dempere foran                 WP XPLOR-USD, Ø 48 mm. 250 mm vandring

Bakkeklaring                      269 mm

Dempere bak                    WP XPLOR.  250 mm vandring

Setehøyde                         929 mm

Styrevinkel                         62 grader

Bukkerittet 2021

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Blikk – Balanse – Bånn gass. Dette var slagordene for årets bukkeritt, som var fulltegnet et par timer etter annonsering. Gruskjøring er populært som aldri før, og årets deltakere fikk en flott helg med «hele» Rondane som lekegrind.

Andre helgen i august, gikk arrangementet Bukkerittet av stabelen. Arrangementet har i mange år vært avholdt på Grimsbu turistsenter i Folldal, som også var årets lokasjon. Dette er ikke uten grunn, for her er det gode innkvarteringsmuligheter i form av rom, hytter, leiligheter, sovesal og telt. Alt er i flittig bruk, og dersom du vil sikre deg egen hytte må du belage deg på å stå på venteliste i flere år. I tillegg er dette et gruseldorado, med et stort nettverk av grusveier som er åpent for allmenheten. Området er enormt, så det er bare å spre seg utover. Her får du nærmest hele Rondane som tumleplass. Utsikten du får fra Tronfjell er magisk, det samme er en tur gjennom Einunndalen, men i tillegg er det så mye mer. Koronarestriksjoner gjorde at kun 200 deltakere kunne være med på årets arrangement. Disse plassene var det rift om, og treffet var derfor fulltegnet på rekord tid. Etter at 176 var påmeldte, stoppet arrangøren registreringen, og de siste 24 plassene ble tildelt etter loddtrekning blant de over hundre som sto på venteliste. 200 deltakere er nok uansett maksimalt av hva arrangøren ønsker i fremtiden også, med tanke på stedets kapasitet samt belastningen på veiene i området.

Til og fra.

Til Grimsbu kommer gruskjørere fra hele landet. Mange kombinerer turen til Bukkerittet med ferie, og legger opp spennende ruter hit på grus. Felles for de fleste er at syklene er skodd med skikkelige knastedekk, og at oppakningen er minimal. De mest ekstreme kommer imidlertid med lettere endurosykler på tilhenger. Vår tur til bukkerittet besto av nesten sammenhengende grusveier fra Bromma i Hallingdal, til Folldal, via nydelige Grimsdalen. På returen kjørte vi grus nesten fra Grimsbu til Skarnes. Dette sammen med gruskjøring både fredagen og lørdagen gjorde helgen super.

Torsdag til søndag.

Treffet åpnet torsdagen, men allerede på onsdagen var mange på plass. På fredagen startet dagen som vanlig med førermøte kl.9.00. Her ble det oppfordret til lovlig kjøring, og til å betale for de bompasseringene som ikke var inkludert i treffavgiften. På denne dagen var det også lagt opp til guidede turer. Her var det forhåndspåmelding, og turene var fylt til randen. Nå er det ingen krise om du ikke får plass på en guidet tur på Bukkerittet. Her er nemlig nok av folk som er godt kjent i området, og som gjerne tar deg med på en tur om du tør å spørre.  

Det er gruskjørere i alle ferdighetsnivåer på Bukkerittet. Det er også svært hyggelig at fler og fler kvinnelige gruskjørere kommer til. De fleste av disse ville gjerne være med den svenske grusguruen og sjarmøren Elving Solli på tur. En lungn og koselig svenske med grått skjegg og pipe, som har kjørt alle grusveier som er verdt å kjøre. Vi ble med gruppa hans på tur. Ferden gikk i rolig tempo, med hyggelige stopp. Underveis ga Elving nyttige tips om gruskjøring, og han hadde til og med en sjokolade på lur til deltakerne. Vi forlot gruppa på toppen av Tronfjell, da en av de kvinnelige deltakerne tydeligvis var ute etter å treffe en mann. Dette gjorde hun ved å kjøre på undertegnede, noe hun på lørdagens fellesmøte mottok en utmerkelse for.  Fra Tronfjell fulgte undertegnede gruppa til den erfarne gruskjøreren Jan Erik Skogstad. Her var tempoet et litt annet, og utfordringene på et annet nivå. Vi fikk prøvd oss skikkelig på turens siste etappe, der vi kjørte langt oppunder den gamle taubanen som fraktet malm fra Folldal til Alvdal på begynnelsen av 1900 tallet Taubanen gikk over en imponerende strekning på hele 34 km. Om dette var vei eller ei steinrøys kan diskuteres, men skikkelig morsomt var det.

Chaising Borders

På fredagskvelden var det felles grillmiddag, med årets brygg av Bukkeølet som tilbehør. Maten var nydelig, men været tvang etterhvert deltakerne inn. Senere på kvelden ble det holdt et foredrag av Christian Mørck Røde og Peter Solnør som fortalte om sine to år på tur fra nord til sør i Amerika, og senere fra Sør Afrika til Nordkapp. Et svært underholdende og inspirerende foredrag, med flotte bilder og underholdende videoinnslag. Det var svært spennende å følge de to gjennom historiene som ble fortalt.

Årets oppgjør på crossbanen.

Lørdagens regnvær satte «som vanlig» en liten brems på kjøringen, selv om noen trosset været. Vi tok turen gjennom Einunndalen på et føre som mildt sagt var spennende. Med mine dekk var det omtrent som å balansere et såpestykke gjennom smør (ikke knastedekk). Spennende med andre ord, og en god øvelse i balansekunst. Til tross for været skulle årets utgave av Bukkerittet gjøres opp. Dette er en lag-konkurranse med tre førere på hvert lag. En med liten lett sykkel, en med mellomstor, og en med stor adventure sykkel. Resultatene ble som følger:

Førsteplass: Christian Røde, Jon Olav Holte og Einar Robert.

Andreplass: Paolo Bernardi, Jon Solnør og Jonny Krokedal.

Tredjeplass: Lars Holt, Einar Conders og Magnus Berntsen.

Fjerdeplass: Henrik Hassem, Andreas Rønning Olsen og Odin Larsen.

Laget ble nummer fire hadde flest runder på crossbanen, men ble henvist til en fjerdeplass, da en av de lagkameratene ikke var påmeldt på treffet.

Litt om OTC som arrangerer treffet

OTC er en klubb for entusiastiske offroadkjørere, fortrinnsvis med stor offroad-motorsykkel. For et symbolsk medlemskap er du medlem i klubben så lenge du vil. Hvor mange medlemmer som egentlig finnes er litt usikkert, da eneste registrering er innmelding. Noen av medlemmene er kanskje ikke motorsyklister lengre, mens andre kanskje ikke lengere er i live engang. På klubbens hjemmeside opereres det med 2141 medlemmer, men på klubbens facebook gruppe er det nærmere 4000 personer som følger sidene. På sider deles likt og ulikt, men felles er bestandig at det har noe med kjøring, utstyr eller turer å gjøre. Klubben ble stiftet i 1997 eller i 1998 har vi fått opplyst av klubbens leder Christian Warg. Årlig arrangerer OTC Bukkerittet, andre helga i august. Bukkerittet har vært arrangert flere steder, men de siste 12 årene har treffet vært lokalisert i Folldal, på Grimsbu turistsenter. Nytt av året er nå at OTC endelig er registrert i Brønnøysund registrene. Et slags årsmøte vil derved bli gjennomført under treffene på Grimsbu, der flest medlemmer er samlet.  

Kjempeinnsats

Til slutt må vi bare berømme den innsatsen som legges ned både av sentrale personer i OTC, og vertskapet på Grimsbu. Alle disse står på fra morgen til kveld for at vi deltakerne skal ha det bra, og alltid ha det de trenger. Det er rett og slett imponerende. Vi får bare håpe de aldri går lei av dette. I tillegg må vi berømme alle treff deltakerne. OTC er som en stor familie, der alle snakker med alle, og der det alltid et tips og hjelp å få.

Takk for et flott Bukkeritt 2021.