Stikkordarkiv: mc-tur

KENNY & CO PÅ BALKAN. DEL 4

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Kenny og kompisene Olsen og Veaas var fortsatt på sigøynerferd nedover Balkan. Turen hadde startet i Budapest langfredag, og siden den gang hadde de banet seg vei gjennom Ungarn, Kroatia og inn i Bosnia. Nå hadde de nådd lille, vakre Mostar – kjent for trange smug, sterk kaffe og den legendariske broa Stari Most, hvor folk hopper uti som om konsekvenser er noe andre driver med.

Kenny, som hadde sykkelen stående i Slovakia, hadde plukket opp de to kameratene i Budapest. Derfra bar det sørover. Etter flere dager på tur kunne han endelig krysse av Mostar på bucket-lista. Byen leverte. Smale brosteinsgater, god mat, kald drikke og utsikt mot Stari Most. Hotellet var bra, maten var bra, og sola gjorde for første gang mer enn å late som.

Etter en kveld med utsikt mot Stari Most setter gutta kursen mot Montenegro.
På vei inn i fjellene. Borgen Stari Grad Blagaj i bakgrunnen
Kenny vil opp på en høyde for å ta bilde av Velež-fjellene, men han klarer ikke få få med seg kompisene. De ser Kenny hoppe og sprette gjennom landskapet.
Kenny synes et bilde med Pernille med Velež-fjellene i bakgrunnen, er noe av det vakreste han kan tenke seg.

Dagen etter rullet de av gårde i nitida som vanlig. Mostar ligger som i en gryte, så opp i fjellet måtte de – enten de hadde lyst eller ikke. De hadde jaktet på de mest snirklete veiene, og med utsikt til Velež-fjellene, fortsatt hvitkledde, begynte Kenny straks å få nye dumme idéer. Han prøvde å lokke de andre med opp i terrenget på en fjellkam. Det innebar offroad-kjøring. Olsen og Veaas svarte med å stå igjen og se på mens Kenny spratt rundt på Pernille som en overivrig geitebukk på koffein.

Langs veiene var det fortsatt tydelige spor etter Bosnia-krigen. Men Kenny hadde blikket festet fremover, mot neste storstilte idé: Albania. Der hadde han nemlig planlagt at de tre skulle bo i ei gammel campingvogn. Olsen hadde gruet seg til dette i flere døgn allerede, og Kenny koste seg synlig med det. Veiene denne dagen var praktfulle. Asfalten lå som krøllete spagetti i landskapet. De stoppet i slitne, søvnige Avtovac for kaffe på fortausrestaurant, før de fulgte R432 mot Montenegro.

Så ble det full stopp. Ved grensa i Vratkovići kunne soldaten opplyse om at overgangen kun var åpen for lokale. Kenny prøvde først sjarm. Så argumentasjon. Så foreslo han i praksis at vakta bare kunne «se en annen vei». Grensvakten beit ikke på noen ting. Bestikkelser ble vurderte – men ikke høyt. Dermed: retur.

De stopper i slitne, søvnige Avtovac for kaffe på fortausrestaurant
Fine landskap i Bosnia. Sauene beiter i fjellet. og elva renner rolig gjennom landsbyen.
På grensa ved Vratkovići blir det full stopp, og selv om Kenny prøver alle sine triks kommer de ikke over.
Motorsykler er alltid populære.
I Montenegro stopper de for lunsj med utsikt over den vakre «Kotor-bukta».

I stikk motsatt retning

Vel inne i Montenegro tok de lunsj i fjellet med utsikt over en arm av «Kotor-bukta», Montenegros svar på norske fjorder. Og for å si det sånn – Vestlandet har konkurranse.

Etter rundstykker med den siste slovakiske pølsa innså de at Albania neppe ble dagens mål. I stedet prioriterte de tidlig ettermiddag og hotell. Ingen hadde fungerende telefon uten å ruinere seg, så Morten – som tross alt er direktør – skar gjennom, og mente jobben i det minste kunne sørge for at han fikk et hotell for natten. Dermed tok han kommandoen, og de satte av sted i stikk motsatt retning av hotellet de hadde bestilt, som faktisk lå like i nærheten.

Etter en times kjøring langs kysten begynte Kenny å ane ugler. Ikke bare i mosen – hele mosen var ugler. Han hadde rett. Å snu en time tilbake var uaktuelt, så de endte i stedet på hotell i Ulcinj, helt ute ved havet. Resepsjonisten ordnet både mat og drikke, og gutta gadd ikke en gang å ta av kjøreutstyret før de satt og slukte de siste minuttene av solnedgangen. Tidlig ettermiddag liksom!?..

Olsen fikk enerom. Han var avslørt som ekspedisjonens eneste dokumenterte snorker. Kenny og Morten delte derfor rom. Det gikk omtrent som forventet. Ingen sov. Når Kenny sov, snorket han så Morten ikke fikk sove. Når Morten sov, snorket han så Kenny ikke fikk sove. Et slags perfekt økologisk kretsløp av søvnmangel.

Morten krysser grensa til Albania.
I denne campingvogna har Kenny planlagt en overnatting for de tre. Olsenknyter seg ved tanke, og det morer Kenny stort.

Theth Albania

Nå var ny plan lagt, og dermed kjørte de inn i Albania. De svingte innom campingen i Shkodër, der campingvogna Kenny hadde bodd i to år tidligere fortsatt sto. Han fikk tak i en ung dame som bekreftet at vogna var ledig. Mat skulle de også få. Kenny så Olsen knyte seg ved tanken på overnatting i den gamle Bjølseth-vogna, og moret seg storveis. Endelig skulle de få til en litt kummerlig overnatting.

Veien til Theth slynger seg opp fjellsida i absurde kruseduller, og snart lå snøen tett. Her oppe var det fortsatt vinter. Fjellene rundt dem var som postkort. På 1800 meter over havet klistret Kenny selvsagt opp et Kenny-merke på et skilt, som om han var en slags motorisert erobrer. Så ned på andre sida. Hvite tinder overalt. Veien inn til Theth er blindvei for de fleste, og heldigvis hadde ikke Kenny tenkt å prøve sommerens grusrute videre. Selv han har glimt av dømmekraft.

Utsikt innover Theth dalen, som er en kjent atraksjon i Albania.
Fjellene langs denne veien gir postkort motiver i alle retninger. Kenny på Vei mot Toppen.
Det svinger på veiene i Albania.
På 1800 meter klistrer Kenny opp et Kenny-merke som om han var en slags motorisert erobrer
Olsen og Veaas nyter utsikten, eller???

Kenny syns synd på Olsen

På vei tilbake fikk Kenny plutselig medlidenhet. Det var uvant. Olsen gruet seg jo så fælt til campingvogna. Så Kenny lanserte ny plan: – Hva om vi bare dropper hele campingvogna, kjører inn i Montenegro igjen, over Serbia og hjem via Romania? Olsen var enig før setningen var ferdig.

Dermed kurs østover. Kenny hadde kjørt disse veiene før og visste de var rå. Hornene vokste gjennom hjelmen. Pernille ble pisket opp fjellsidene så fothvilerne gnistret. Nå fikk det lille som var igjen av gummi på fordekket hans bein å gå på. De andre så han ikke mer til før Grabom. Da de kom ble de stående målløse. Og ja – det ligner mistenkelig på utsikten fra Flaket ved Gaularfjellet. Bare med mer Balkan, og mindre mygg.

Etter grensepassering til Montenegro havnet de i den lille byen Gusinje og fant et lite gjestehus med «Welcome Bikes» på veggen. Et godt tegn. Eieren hadde akkurat kommet fra Slovenia der han bor om vinteren, og stedet var egentlig ikke åpnet. Men tre slitne motorsyklister fikk rom.

Gutta suser videre mot Montenegro
Skilt som dette er alltid kjærkommet når kvelden nærmer seg.
På fotballpuben i Montenegro drikkes det mer brus og te en øl. Her kommer sjeldent folk sjanglende hjem fra puben.

På fotballpub i Montenegro

Igjen ble det kald øl på terrassen i kveldssola før de vandret inn til sentrum og endte på fotballpub. Ja, Kenny har blitt fotballsupporter. Etter Afrika-turen i vinter, intet mindre.

Arsenal spilte. Puben var full av mannfolk som skulle se kamp, men siden de fleste var muslimer, så livnærte baren seg hovedsakelig på brus og te. Fordelen? Betydelig mindre bråk med folk fulle av Cola enn folk fulle av pils. Dette burde flere puber teste.

I neste og siste del…

…får du vite hva som skjer når Kenny & Co fullstendig feilberegner høyden på et fjellpass i Romania. Det blir kaldt. Veldig kaldt. Så kaldt at selv Kenny begynner å revurdere enkelte livsvalg. Nesten.

«Alt» om å planlegge en reise!

Tekst og foto Kyrre Hagen

Tiden som går fra ideen oppstår, til du virkelig drar, er kanskje halve kosen. Skal du reise til områder du ikke har vært tidligere ligger det mange spennende undersøkelser foran deg. Tiden med forventninger, og det å gå og glede seg er herlig. Hvilken reiserute skal jeg velge? Hva vil være verdt å oppleve? Er det mulig å kjøre motorsykkel her? Hvordan er sikkerheten og den politiske situasjonen? Alle relevante spørsmål du trenger å avklare før du drar på langtur. I denne artikkelen skal vi gå litt dypere inn i materien.

Å reise på motorsykkeltur har i mange år vært min store lidenskap. Følelsen av det ukjente, det å oppdage noe nytt. Å reise på motorsykkel får deg på en måte nærmere alle elementene. Se nye steder og kulturer. Kjenne varmen eller kulden. Kjenne luktene, lydene og lyset. På motorsykkelsete oppdager du landene fra innsiden. Jeg opplever vennlighet. Ja for jeg opplever sjelden å være upopulær som motorsyklist. Motorsykkelen er i stedet en ice-breaker, som kan starte samtaler med vilt fremmede, ja selv om du ikke forstår språket.

Starter turen hjemme i min egen garasje, laster jeg opp sykkelen, med utstyr jeg har i hyllene. Er det asfalt eller grustur? Skal jeg sove innendørs eller utendørs? Alt dette påvirker måten jeg forbereder turen. Hvilken sykkel og hvilke pakkesystemer jeg velger. For meg er noen av de aller beste turene når jeg reiser med en kompis eller kjæresten. Gjerne langt inne i skogen langs et vann, der kvelden tilbringes med matlaging og natten i ei hengekøye, med god utsikt når jeg våkner.  Men jeg liker også turene langt av sted til eksotiske strøk som krever grundigere forberedelser. Som fjorårets tur i Australia og New Zealand, eller årets jule-tur til Kambodsja.

Turplanlegging er spennende. Ta deg tid til å finne de gode rutene.
Ønsker du en tidlig start på sesongen er Spania et godt alternativ. I fjellene på innsiden av solkysten finnes mange flotte motorsykkelveier.

Tid.

Jeg har alltid ønsket meg muligheten til å reise sakte. Det å være lenge borte, og ha tid til å bli bedre kjent på stedene jeg besøker. Men det å kunne bli flere dager på et sted har sjelden mine turer rom for. Min lengste tur så langt var på ni uker. Det var akkurat lenge nok til at jeg ikke så slutten på turen når jeg startet.

Hvor lang tur du skal ut på avhenger av hvor lang tid du har tilgjengelig. Har du et mål, er problemstillingen annerledes, og du må vurdere hvor lang tid du trenger for å nå dit. For noen år siden kjørte en kamerat av meg til Mongolia på tre uker. De var to stykker og han gjennomførte turen på en KTM 690. Resultatet var dagsetapper på ca. 500 km og en tidsplan så stram at det ikke var rom for å gjøre noe på sparket. De to har ikke snakket med hverandre siden turen. En slik tur passer ikke meg. Jeg elsker det å kunne ha tid til å stoppe. Se seg om og nyte øyeblikkene. Dette medfører at jeg svært sjelden planlegger en tur med gjennomsnittsetapper lengre enn 300 km.

Sikkerhet

Noe av det første du må sjekke når du planlegger en tur er om det er trygt å reise i områdene du vil besøke. På UDI’s sider finner du reiseinformasjon til land Norge har diplomatiske forbindelser med og en oversikt over hvilke tjenester og hvilke typer bistand norske borgere kan forvente av utenrikstjenesten på reisen. Nå sier jeg ikke at du alltid må følge disse rådene, men de gir deg en oversikt både i forhold til hvordan sikkerheten er i landet, og hva som eventuelt kreves av visum for å komme inn i landene. Husk også at dersom UDI fraråder innreise vil mest sannsynlig heller ikke forsikringen din ha dekning. En av mine motorsykkelplaner var en tre måneders tur i Sentral Asia. Denne strandet på grunn av uroligheter. Det var rett og slett for farlig på det tidspunktet det var aktuelt. Alternativer med å kjøre gjennom Afrika viste seg også vanskelig. Valget mitt den gangen ble derfor Australia og New Zeeland. Kontinenter der sikkerhet og den politiske situasjonen var stabil.

Det høyeste fjellet på New Zealand heter Mount Cook. Sørøya er et fantastisk mål for alle som liker å kjøre motorsykkel.
På Tasmania finner du en spektakulær vei opp Jacobs Ladder er spektakulær. Tasmania er unikt og spennende.
Australias mest kjente vei heter Great Ocean Road. Den svinger seg mellom fantastiske klipper vest for Melbourne. Er du på dette kontinentet er den verd et besøk.

Helsevesen

Du bør også tenke igjennom at motorsykkelkjøring er farlig, og lett kan medføre et sykehusopphold dersom du kommer ut for en ulykke. Derfor bør du orientere deg om hvordan helsevesenet fungerer i det landet du skal besøke. Mange fattige land har et ganske dårlig helsevesen, og du vil da ha langt større problemer enn hjemme dersom ulykken er ute. Ofte er det de private sykehusene som har de gode legene. Du bør derfor orientere deg om hvor disse ligger, og selvfølgelig ha en reiseforsikring som dekker deg. Uansett bør du legge inn ekstra sikkerhet i slike områder. For noen år siden hadde jeg en ulykke og skadet meg i Sri-Lanka. Det ble besøk på både offentlige og et privat sykehus. Forskjellen var enorm. Legen som bisto meg fra SOS-internasjonal, vurderte at jeg kunne sendes hjem, men den hjemreisen tok en uke, og er noe jeg husker godt enda. Rådet mitt er derfor at du er bevist på dette. Reiser du alene er du enda mer utsatt i slike situasjoner og bør legge inn enda større sikkerhet for å unngå ulykker.

Budsjett.

Mye må på plass når du skal på tur. Kart, penger, pass og vaksinasjon må være på plass. 

Overnattinger, mat, bensin og opplevelser er kostnader som må inn i kalkylene. Skal du være på tur i mange uker blir selv rimelige hoteller ganske store summer over en så lang periode. På en del turer må jeg derfor belage meg en del på camping og egen matlaging.

Dersom turen din går ut over det du har tilgjengelig av ferie vil det veldig fort medføre permisjon fra jobb uten lønn. Dette bringer oss fort over på hvilke budsjett du må ha for reisen. I Norge er en gjennomsnittlig månedslønn drøye kr.53.000,- pr. mnd. Ca. 35.000, – etter skatt. Reiser du utover din vanlige ferie må du plusse dette på toppen, i tillegg tapte feriepenger året etter. Når jeg var ni uker på tur, tok jeg seks ukers ferie før nyttår og tre uker i det påfølgende året. Dermed skaffet jeg meg ni ukers sammenhengende fri uten tapt arbeidsinntekt. Dette fikk jeg til fordi jeg tok det opp med arbeidsgiver lang tid i forveien.

Reisekostnader er også noe som kan komme i tillegg dersom du skal langt av sted. Skal du nå en fjern verdensdel, må du belage deg på å fly dit.

Det neste som også vil påvirke budsjettet ditt er om du kan kjøre egen sykkel eller må belage deg på å leie. I mange land er motorsykkelleie kostbart. Jeg har ofte leid mindre og rimelige sykler. Ofte har de gått en god del, og har fått sine første skrammer for lenge siden. Da er det ikke like farlig om sykkelen skulle gå i bakken en gang til. Selv om motorsykkelen er godt brukt har jeg alltid forsikret meg om at den teknisk er i god stand. For meg er motorsykkelen hovedsakelig verktøyet som får meg rundt på tur. Oppgaven til sykkelen er å gi meg muligheten til å se og oppleve landet fra motorsykkel-sete, ikke kjøre fort forbi alt jeg skal se i høy hastighet. Selvfølgelig er det alltid morsomt å kjøre en ny og kostbar sykkel. Men det kan jeg gjøre hjemme.

Vaksine

Koronaepidemien fikk de fleste til å oppdage at vaksiner kan være nødvendig for å krysse landegrenser. Det finnes land som har en rekke sykdommer som ikke er vanlige i Norge. På www.fhi.no finnes god oversikt over hvilke vaksiner som er anbefalt i landene du skal reise i. Blir du for eksempel smittet av rabies under turen har du ikke lange tiden på deg for behandling. Har du vaksine har du et større tidsvindu for å få behandling. Slik smitte kan ha dødelige konsekvenser. I mange verdensdeler finner du dessuten en rekke farligste dyr og innsekter. Noe det kan være lurt å ta forhåndsregler i forhold til. 

Forsikring

Er ulykken først ute er en reiseforsikring gull verdt. Vær derfor nøye med å sjekke hvilke vilkår reiseforsikringen har for områdene du skal reise i. Har du ikke dekning må du sjekke hvilke andre muligheter du har for å få dekning for reisen din. Les små bokstaver i forsikringen din og eventuelt oppgrader.

Norge har mange flotte grusveier. Denne veien ut mot Lista går gjennom et flott kystlandskap.
Å finne en fin plass til hengekøya gir en magisk opplevelse både når du legger deg og våkner opp. Her med 180 graders utsikt til Sognefjorden.

Reisefølge eller ikke

Det å velge reisefølge for en langtur kan være vanskelig. Det er derfor ikke tilfeldig at mange av de som reiser over lengre perioder reiser alene. Det er både fordeler og ulemper med å være flere. Fordelene er selskap på turen, og en ekstra trygghet dersom noe skulle skje. Overnatter du på hoteller har du dessuten noen å dele regningen med. Ulempen er at dere sjelden kommer i kontakt med særlig mange andre. Reiser du alene, er terskelen for å komme i kontakt med andre mye lavere. Uten reisefølge kan heller ingen andre påvirke om reisen blir noe av eller ikke, og du trenger ikke å inngå kompromisser med noen. Jeg har vært på flere lange motorsykkelturer alene, og erfaringene mine er at det er veldig fint. Du kommer inn i din egen rytme og gjør som du vil. Om det er et land med mye engelsktalende mennesker har du som regel nok mennesker å snakke med. Om du reiser i land der de ikke snakker engelsk kan du noen ganger savne en reisekompis på kveldene

Oppakningen

Innledningsvis fortalte jeg om hvordan jeg pakker sykkelen min hjemme. Mye av de samme vurderingene må gjøres om reisen er i en annen verdensdel. Jeg vurderer hva som er greit å ha med, ut fra hvordan turen skal gjennomføres, og hva som kan kreves av ekstra utstyr. Mitt råd i denne sammenhengen, er å lage seg en pakkeliste i god tid. Ha gjerne din standard pakkeliste som du heller tilpasser litt til den enkelte turen. Sett opp hva du trenger, og ta vekk igjen det du kan klare deg uten. Hvor ofte har du vel ikke kommet hjem med ting du ikke har fått brukt for. Derfor er det viktig å revidere pakkelista di etter turen, slik at du unngår unødig bagasje på neste tur.

Når jeg reiste til Australia, skulle jeg campe mye underveis på turen. Det var uforholdsmessig dyrt å ta med ekstra bagasje, så jeg endte opp med å kjøpe en del av campingutstyret på forhånd, og få dette levert hos utleieren. Da lå dette ferdig når jeg kom ned, og det var bare å laste opp på sykkelen. Utstyret lot jeg ligge igjen hos utleieren etter turen, slik at noen andre kunne få nytte av det. Nå er det kanskje fler en meg som gjør akkurat dette, så det kan være et tips å spørre utleieren om de allerede har utstyr å låne bort.   

Utsikten i Atlasfjellene brenner seg fast i minne ditt. Marokko er ikke er alt for langt unna oss.
Vi liker å ha med fysiske kart på tur. Her får vi anbefalinger av lokale motorsyklister på Peloponnese.

Å planlegge ruter

Gleden ved å planlegge rutene kan være noe av det morsomste. Om du lager en rute på Google-maps, har løsningen fin funksjonalitet for å finne severdigheter langs eller i nærheten av ruta. Løsningen er ikke den beste om du vil ha med deg småveier, da den har begrensninger i antall viapunkter. Et litt bedre verktøy er GoogleMyMap. Selv bruker jeg www.gpxstudio.com som er en gratis nettside.

Det finnes også mange apper som er godt egnet til ruteplanlegging. Selv bruker jeg appen Osmand+. Rutene kan overføres direkte til GPS, sendes til venner, eller lagres. Jeg varierer mellom å bruke GPS og telefon/pad til navigering, men bruker Garmin Tread til å overføre ruter, og Garmin Explore som et bibliotek. Det viktige er at du finner løsningen som passer deg. Et tips om du skal lage deg en skikkelig spennende rute er å kvalitetssikre veivalgene dine med å studere satellittbilder. Det kan spare deg for bomturer.

Det nye i dag er AI. Dette er faktisk brukbart til å lage reiseforslag. Med riktig prompting kan du få opp passelige dagsetapper, kjøreruter, severdigheter, og overnattingsmuligheter. Bruk litt tid på å både fortelle AI hvem du er, og hva du er ute etter.

Det er ikke rart Norge er et populært reisemål for motorsyklister. Her nytes utsikten på vei ned fra Dalsnibba.

Å komme seg over dørstokkmila!

En skikkelig langtur er vel i de fleste motorsyklisters drømmer. Jeg håper denne og andre reiseartiklene på denne siden kan være med på å inspirere deg. Minnene vil gi deg opplevelser for livet, og det er virkelig ikke så vanskelig når du først har kommet over dørstokkmila.

Hvorfor ikke bare gjøre det? Du vil ikke angre…