Etter noen vintre med 2 hjuls kjøring, på piggdekk, er det på tide å ta galskapen litt videre. Drømmen om å kunne reise på Primustreffet, har for alvor festa seg i sjela. Etter fjorårets tur på Karl Johan i desember, til det såkalte «Hjulebordet», var erfaringen den at topptung sykkel på vinterføre nok er en større utfordring enn i sommerhalvåret. Eksempler på sidevognsbygg:    Etter litt grubling kom jeg frem til at jeg trengte ekspertise i ett slikt prosjekt. Jeg tok derfor kontakt med selveste Arne Paulsen, og la prosjektet frem for han. Hvilke sidevogn kan passe på en slik sykkel. Arne sa at det var en mann som var den rette til å hjelpe meg, nemlig ”Bulle”. Bulle lyder for øvrig også tilnavnet Vinkelsliperen, og man kan jo tenke seg hvorfor. Jeg fikk telefonnummeret, og fikk etter en lang prat med Arne omsider lagt telefonen på. Da jeg la prosjektet frem for Bulle, skulle det vise seg at jeg var kommet på rett sted. Jeg fortalte at jeg hadde søkt opp å ned på finn.no, uten å finne egnet sidevogn. Nei sa Bulle, ”finn” duger ikke til den slags. Men jeg skal ta noen telefoner. Jeg tror jeg vet hvor sidevogna di står. Etter noen dager besøkte jeg Bulle, og han kunne fortelle meg at sidevogna mi, ja faktisk et helt chassi, og riktig type sidevogns forstilling, sto i vårt naboland, like nord for Gøteborg. Det var ”Pulverkungen” som hadde dette. ”Pulverkungen” også kalt Christer, har herjet motorcross banene i Sverige og Norden en mannsalder, og har vunnet det som vinnes kan. Vi drar til mandag og henter greiene sa Bulle. Den er grei sa jeg. Sant og usant om Bulle:
Navn Ole Martin Haakonsen. Bor på Kjellstad i Lier. Fikk tilnavnet ”Vinkelslipen” av Arne Paulsen. Kjøpte sin MotoGuzzi i 1970 av Maarten Mager. Går ett rykte om at han til slutt hadde så mange deler til sin Guzzi, at han bygde en solosykkel av disse. Sykkelen har i dag sin tredje sidevogn, og har i perioder vært familiens transportmiddel. Har mobiltelefon uten sim kort, som han får en kar på Liertoppen til å stappe kr 500,- inn i, når den trenger påfyll. Har ikke tv, men ser på tv 1 gang pr år; Melodi Grand Prix. Bulle er utdannet mekaniker, og jobbet som smed på Norsk folkemuseum i sin siste jobb. Pensjonist sommeren 2012. Har bygget over 50 sidevognsykler, og er Norges fremste expert på området. Var første formann i MNCU. Kjører i dag Classic MX sidevogn med en MotoGuzzi på 1000cc. Har en rekke sykler. Har 2 ekspedisjoner i Afrika på mc bak seg. Vant Rally Knuten i 2012. Er ekskludert av Norsk Primus Union, da han fyra opp en propanbrenner på Primustreffet. Denne ble etter sigende deretter blitt skutt i filler med børse.
|
Vestlandstur 18. – 21. Mai 2012.
Også i år arrangerte Lier motorsykkelklubb tur til Vestlandet. Avreise var fredag 18mai. Turgeneral fra Lier var Bjarne som loste gjengen trygt den første etappen opp til Geilo. Der ventet allerede Per, Marit, Annette og Kyrre. Det ble snaps og skinnpils på trappa før vi inntok hjemmelaget pizza. Alle fikk utlevert seng, og jeg tror de fleste tilbrakte tid i denne utover natta.
Lørdag var avreise vestover. Vi kjørte over til Aurland, en heller kald opplevelse. Det var ikke mange gradene over fjellet, og overskyet. På vestsiden av fjellet ventet imidlertid fin – været på oss, og vi inntok lunsj i Aurland. Da vegen over fjellet til Lærdal, og videre over til Turtagrø var stengt, ble det straka vegen inn til Veitostrond. Bunkring ble gjort på ”Matkroken”, stedets landhandel, som samler alt fra stedets faste originaler på traktor, til omstreifende motorsyklister som oss.
Vel frem på Nesahuset ble det igjen skinnpils og snaps, før vi fikk litt underholdning i form av såpeblåsekonkurranse. Litt etter kom også en original som bar navnet ”Georg” på besøk. Georg, som vist nok er født på tjukkeste Toten, sjarmerte damene, og ba dem opp til dans etter tur. Etter dans og moro ble det grilling, og derpå bålbrenning langt utover kvelden. De som ikke fikk utlevert seng sov vist nok på gulvet, med verkende kropp som resultat dagen etter.
Thor Helge og Bjarne var oppe og hang opp sola på søndagen. Været var strålende, og vi fikk en fantastisk tur over Vikafjellet. Etter dette ble det en tur over Stalheimskleivene, og lunsj på Gudvangen. Per Martin mente det var ei veikro her, det var det ikke, så Joker gjorde jobben.
Vi tok farvel med Kjetil som måtte hjem til bleieunger og husvask. Vi andre fortsatte turen til Eidfjord, og tok inn på hyttene til Vik pensjonat. Kvelden var rolig med småprat og grilling. Vi begynner jo å bli voksne.
Mandag var det tid for hjemtur. Over Hardangervidda var det kaldt, og jentene måtte få igjen varmen oppå fjellet. Ruta gikk via Numedal hjem, med lunsj i Rødberg.
Takk alle som var med for en fantastisk tur, som vi vil huske lenge.