Alle innlegg av Kyrre Hagen

Diverse mc

Ta turen til et MotoGP-løp!

Legg igjen en kommentar

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Har du ikke har vært på motorsykkelløp i den aller råeste klassen har du en helt herlig opplevelse tilgode. Dette er motorsyklenes svar på Formel 1, med de beste førerne i verden. Vi dro på finalen i årets MotoGP sesong, og her kan du lese om en folkefest helt utenom det vanlige.

Å reise innom et motorsykkelmuseum er alltid morsomt. Her i Gudalest var lokalet fylt til randen med flotte restaurerte motorsykler.

Vi fire som skulle på løp i Valenzia var; Tone Malme, Thomas Johansen, Sigurd Lunde og undertegnede. Etter at leiebil var hentet ut i Alicante, besøkte vi motorsykkelmuseet i Guadalest. I den 500 kvadratmeter store utstillingshallen var det utstilt 140 strøkne motorsykler, samt noen microbiler. De fleste fra 20- 70 tallet. Det var Don Ricardo Fracés Seguí, som etter 25 års arbeid med restaurering, åpnet dørene her i 2003. En imponerende samling.

Syklene sto tett i tett, og selv om mange av de var spanskproduserte fantes også mange andre merker.

To dager på banen.

Det var klart for første dag på banen, og jo nærmere Circuit Ricardo Tormo vi kom, jo flere politifolk var det. De organiserte trafikken til banen på en ypperlig måte. På tribunene var det god stemning, og det ble på ingen måte noe dårligere da spanjolen Jorge Martin fikk det beste startsporet i den største klassen. Lydnivået og hastighetene, selv i Moto3 var imponerende, og det var bare å innrømme for seg selv at du ikke hadde holdt følge i en eneste sving. Selv ikke med den raskeste sykkelen du kunne få tak i. Lydbildet var formidabelt, og da de største syklene var på banen var det helt magisk, og samtidig nesten uutholdelig. Det var som om hele lufta vibrerte i det ekvipasjene kom forbi. Vi hadde fått en bra tribune, og hadde oversikt over mange av banens heftigste svinger.

I Cheste er det en vanvittig folkefest på kvelden under løpsdagene. Her ruses det motorsykler til den store gullmedalje.

Ellevill folkefest i Cheste.

Vi hadde vi fått et tips om at det var et ganske bra liv i nærmeste landsby Cheste. Etter hvert som vi nærmet oss sentrum, ble det stadig flere mennesker, og motorsykler. Når syklene måtte stoppe for kryssende fotgjengere begynte en hysterisk rusing. Lydbildet i de trange gatene overdøvde selv lyden av MotoGP syklene tidligere på dagen. Utover kvelden ble gatene enda fullere, og overalt ble det både ruset og børnet. Noen sykler var faktisk bygget for å gi så mye lyd som mulig, og det var ikke bare mannfolk som rusa syklene. Både damer og barn var med på feiringen. Etter hvert som mørket senket seg ble det hele toppet til et maksimum, og stikkflammene sto ut av pottene på syklene. En av gutta helte popkorn i den glødende lyddemperen, før han igjen dro rulla i bunn, og snart spruta det ferdig poppet popkorn ut av potta. Selv om det hele var en nesten surrealistisk, harry opplevelse, var det vanvittig kult, og noe du ikke bør gå glipp av om du reiser på dette løpet. Husk bare øreplugger både på banen og i byen etterpå. Heldigvis var det også roligere områder, med konsert på torget og restauranttelt.

Gatene er fulle av folk, og lyden overgår selv lyden fra banen om dagen.
Valentino Rossi, er en legende, det synes over alt.
Vi ventet lenge på at knallerten bak oss skulle bli startet. Denne potta var byens største. Sigurd t.v. drømmer om en slik på Tigeren sin.

170.000 tilskuere.

170.000 tilskuere, pyntet med capser og spraglete t-shirts, ble geleidet inn på området i løpet av et par timer på løpsdagen. Denne dagen ble det mere dramatikk, og flere kjørte ut rett foran oss. Mellom løpene var det bare å søke etter skygge, for selv om vi var i november var det steikene varmt.. Hjemme publikummet ble til de grader tilfredsstilt denne dagen, med spanske seiere i alle klassene.  Spanjolen Alex Rins vant nærmest som han ville i den største klassen, og Francesco Bagnaia ble sammenlagt verdensmester.  

Det går unna på banen foran oss. Hastighetene er imponerende.
Effekter må man skaffe seg, om man skal gli inn i denne mengden. Fra venstre: Thomas Johansen, Kyrre Hagen og Sigurd Lunde.

Vi spør turdeltakerne om deres opplevelse fra turen

Hva var det beste?

Tone: Det beste var stemningen, hele opplegget, turfølget, været og ikke minst gatefesten i Cheste.

Sigurd: Det er veldig morsomt å oppleve et sånt løp, og et sånt folkeliv. Det gire en helt annen følelse enn å se det på TV. Vi hadde også en helt vanvittig opplevelse i Cheste. Det var villere enn noen kan forestille seg. Vi var veldig heldige som fikk dette tipset. I tillegg til mye fine sykler var det mange spennende senioritas å kikke på 😊

Thomas: Hele totalpakka, og hvilke folkefest det var i Cheste. Opplegget vårt var perfekt, med avstand fra banen, og at vi hadde leiebil, som var den eneste fornuftige måten å transportere seg til banen på. Dessuten var det deilig med litt sommer igjen.

Nybakt verdensmester Francesco Bagnaia

Hva imponerte deg mest?

Tone: Det var hvor sykt godt organisert det var. At øvrigheta (les bl.a politi) deltok i gjennomføringen i så stor grad. Alt gikk på skinner og var profft. Og selv om jeg ikke skjønte et ord av hva de to speakerne sa, bidro de mye på stemningen. Og ikke minst gatefesten da, var vel ingen proffe arrangører der men allikevel så det ut som det var veldig organisert.

Sigurd: Løpet, hastighetene og prestasjonene på banen. Hvordan publikum oppførte seg, og heia på alle sammen. I tillegg var alt vanvittig bra organisert. Trafikkdirigeringen for å få 170.000 tilskuere inn på banen. Selv om det var mye folk, gikk alt smertefritt. Det var litt køer for mat og drikke på løpsdagen, men vi fikk kjøpt det vi trengte. Ble noen MotoGP trofeer med hjem også.

Thomas: Dette er jo den sjukeste motorsykkelklassen. Hvordan førerene håndterer disse beistene er helt utrolig. Ble også imponert av alle menneskene på tribunene, og alt livet som var rundt dette. Logistikken med hvordan alt var løst for å håndtere så mye mennesker.

Den norske klanen på plass

Har du noen planer om å dra på flere Moto GP løp? 

Tone: Ja jeg kan gjerne dra til Valencia hvert år, usikker på de andre løpene da jeg tror det i Valencia skiller seg ut pga tradisjon 😀 Alt i alt en knall tur!!

Sigurd: Det ga mersmak, uten at jeg har bestemt meg for hvor jeg drar. Har vært i Assen før, det var også veldig bra.

Thomas: Ja så absolutt. Hele opplevelsen var morsom. Har lyst til å se andre baner også. Liker å oppsøke nye steder, kulturer og utforske. MotoGP er en fin mulighet til å oppleve et annet land.

Fakta:

Weekend billett til løpet ca. kr. 950,-  

Fly til Alicante. T/R med flyr kr. 1390,-

Leiebil i fire dager ca. kr. 2.000,- (glem offentlig transport i Valenzia, du trenger bil eller motorsykkeltransport til banen)

Hotell tre netter i dobbeltrom, ca. kr. 1.500,- pr. person.  

Vær november 2022; strålende sol og +26 grader.

Diverse mc

Drømmen om verdens største enduroløp

Legg igjen en kommentar

Tekst: Kyrre Hagen

Foto: Team Drømmen og Lisbeth Bach

Noen drømmer om varme strender og paraplydrinker, andre om ny bil eller hytte. Emilija Kostovska har drømt om å kjøre enduro, og nå gjør hun alvor av det. Men ikke nok med det, trebarns moren la debuten Gotland Grand Nasjonal, verdens største enduroløp.

Blikket frem, og konsentrert som bare det. Gotland Grand Nasjonal er i gang. Foto Lisbeth Bach

Vi møter Emilija i Drammen. Hun har akkurat hentet sykkelen sin som står på hengeren bak bilen. Den ser ut som om den har vært i krigen. Innsauset med gjørme er KTM én mer brun en orange. Emilija er imidlertid overlykkelig over at drømmen har blitt til virkelighet. Nå er hun en av dem som har stilt til start, og kjørt selveste Gotland Grand Nasjonal.

Sponset av FXR gjør Emilja seg klar til start.

Jeg har kjent Emilija noen år og snappet opp nyheten om at hun skulle kjøre det prestigetunge løpet på Sveriges østkyst. Løpet er litt som Vasaloppet, bare på motorsykkel. Over 3000 førere stiller på starts-streken den siste helgen i oktober. Fredagen kjører mosjonistene, og på lørdagen eliten. Emilija kjørte i mosjonistklassen.

Emilija er ikke noen ukjent person i mc-verdenen. Hun var den i Norge som tok initiativet da jentestafetten WRWR gikk av stabelen i 2019 Dette arrangementet var dessuten utspringet til organisasjonen WIMA, som også Emilija var med å etablere i Norge.

Foran sittende er Andrine Westin og Anita Pedersen som dro i gang drømme prosjektet. Bak fra venstre Mari Nordli, Tine Rønningen, Emilija Kostovska, Kristine Bandgren og Natalie Kollerød

Norsk jenteteam.

Emilija var ikke ensom norsk dame på Gotland, hun kjørte i et team som kalte seg «Drømmen». I denne sammenhengen drømmen om å kjøre Gotland Grand Nasjonal. Emilija forteller oss at hun alltid har drømt om å kjøre enduro, og at hun kom over prosjektet gjennom en gruppe som kaller seg for «Dirt Bike Girls». Dette er en gruppe som strekker seg over hele landet, der både yngre jenter og damer deltar. Til sammen var de syv jenter i teamet, ledet an av Anita Pedersen og Andrine Westin. Med på laget var dessuten Kristine Bandgren, Mari Nordli, Natalie kollerød, og Tine Rønningen. Jentene er veldig takknemlige til FXR og Gjermund Frostad, som hadde skaffet knalltøft kjøreutstyr og team-jakker. Dette var mange av de andre damene, som stilte til start, misunnelige på. – Vi hadde også tre eliteførere som mannskap i pitén som servet oss under løpet forteller hun. Der var det god stemning.

Emilija klart før start. Hun er skikkelig spendt

Emilija har lang erfaring som motorsyklist. Mc-lappen tok hun i 1995, så uten å røpe hennes alder, sier enkel matematikk oss at hun er en voksen dame. Emilija var så vidt borti crosskjøring på et meget enkelt nivå i ungdommen, men har mye erfaring med gruskjøring, så grunnlaget var ikke det dårligste. I sommer skaffet Emilija seg både cross og enduro-sykkel, og startet treningen. Hun fikk hjelp av Ole Christian Gundersen til å modifisere sykkelen hun stilte til start med. Den ble senket både foran og bak. Emilija er nemlig ikke verdens høyeste, så modifikasjoner var nødvendig. -Jeg tenkte at dersom jeg begynner med det skumleste løpet først, blir alt annet bare enklere etterpå. Treningen varte imidlertid ikke så lenge, før hun hadde en velt som medførte en måned uten kjøring i forkant av løpet. Vridd kne, hjernerystelse og brukne ribbein var resultatet.  Dette betød at hun ikke hadde kjørt en meter enduro den siste måneden når hun stilte til start.

Anita-Pedersen-som-startet-Dirt-bike-girls-for-5-ar-siden

Det hun gruet seg mest til på forhånd var alle menneskene, all gjørma og at banen var ukjent.  Før start hadde hun blitt rådet til ikke å kjøre i helt bakerste gruppe. Der går det seint hadde hun blitt fortalt. Emiljia trodde ikke helt på dette, men det viste seg å være sant. Derfor måtte hun kjøre forbi flere førere på sine to runder. Det skumleste var de bratte nedoverbakkene. Her hopper de beste rett ned, mens jeg følte det som å kjøre sykkelen nærmest ut i fritt fall. Det er noen skikkelige bakker med løs kalkstein. Det fikset jeg bra forteller hun. Emilija var veldig glad når hun hadde gjennomført løpet, og forteller at flere av lagvenninnene var så beveget at de hadde tårer i øynene.

Andrine-Olstad-vant-GGN-CHALLENGE-DAMER-2022-som-forste-kvinnen-som-vinner-den-tittelen

Emilija sitt mål var å kjøre en runde på Gotland, men fullførte to på de tre timene løpet varte. Jeg kunne kjørt en til innrømmer Emilija, som ikke har tenkt å gi seg med dette. Dette var knall gøy, og til neste år skal jeg kjøre flere løp forteller hun. Avslutningen til neste år blir også Gotland. Da skal jeg kjøre fire runder forteller hun. Det har jeg inngått veddemål på. Da får jeg også svar på hvor mye bedre jeg har blitt siden i år.

Emilija er i gang med løpet. Foto Lisbeth Bach.

Mange interesserte

Etter løpet har Emilija fått mange henvendelser fra andre jenter og gutter som har vært nysgjerrige på løpet. Neste høst tenker hun å ta med seg venner og interesserte, både gutter og jenter, for igjen å kjøre Gotland Grand Nasjonal. Løpet er vanskelig med mye kalkstein, bratte, glatte fjell. Mye gjørme og sand, men erfarne offroad førere vil kunne gjennomføre løpet mener hun. Til neste sommer har Emilija lyst til å arrangere jentekjøring på crossbanen, for at flere skal kunne få prøve seg i trygge rammer. Når det bare er damer blir terskelen og forventningene mye lavere forteller hun. Vi håper hun får dette til.

Emilija prøver seg igjen til neste år. Dette ga mersmak

Vietnam neste

Emilija har ikke helt avsluttet mc-sesongen, og 10 november reiser hun til Vietnam for tretten spennende dager med offroad kjøring. Dette er en tur vi i mc-avisa har gjort før, så her vet vi at hun har mange herlige opplevelser i vente. Drømmen er å kjøre jorda rundt på motorsykkel røper Emilija, og det skal ikke forundre oss om hun snart også setter denne drømmen ut i livet.

Vi ønsker henne lykke til, og følger med i spenning.