Stikkordarkiv: Motorsykkel

Diverse mc, Tester

Temperamentsfull japaner.

Legg igjen en kommentar

Test av Yamaha Tracer 9 GT

Tekst Kyrre Hagen. Foto Lenka Leginova og Kyrre Hagen

En sykkel vi har hatt lyst til å teste lenge er Yamahas nye versjon av Tracer 9 GT. Sykkelen har imidlertid vært umulig å få tak i. Gleden var derfor stor når vi endelig kunne ta sykkelen med på tur noen klare høstdager i september. Sykkelen fikk virkelig testet seg på svingete Telemarksveier, og vi fikk en skikkelig test i å sette oss inn i all elektronikken som GT versjonen byr på.

Tracer i ildfull rødfarge

Når Yamaha fikk sin første Tracer 900, ble ting endret innenfor Sport-Touring segmentet. Modellen hadde en spennende kombinasjon av ytelse og godt dreiemoment. I tillegg et godt komfort nivå. Siden den gangen har mer enn 50.000 førere valgt TRACER. Dette har gjort den til en bestselger i klassen. Tracer 900 som ble lansert i 2014 var på sett og vis arvtakeren etter TDM modellene som hadde blitt produsert frem til 2011. Tracer 900 fikk en oppgradering i 2017, og nå i 2021 kom altså tredje generasjon under navnet Tracer 9.

Sykkelen vi har testet er en GT variant. Denne sykkelen har mer elektronikk og mere utstyr implementert.  Sykkelen leveres blant annet med elektroniske dempere, LED-kurvelys, quckshifter og harde sidevesker. Elektronikken gir muligheter for individuell tilpasning av de ulike førerstøttesystemene.

Den nye TRACER 9 GT er den mest spennende og allsidige Sport Tourer som Yamaha noensinne har bygget. Den nye 890cc CP3-motoren er sterkere og mer smidig enn noen gang. Sammen med ny ramme er sykkelen virkelig klar for å bite fra seg i klassen. Utseende er rundere en tidligere, samtidig som kåpe og lykter synliggjør et aggressivt og tøft uttrykk.

Den nye Euro 5 motoren er mer kraftfull en noen gang

Ny motor:

Den sterke tresylindrede CP3 motoren har nå fått Euro 5 godkjenning. Motoren er turtallsvillig som en rekkefirer, men mere dreiemoment fra bunnen av. Motoren har høyere og mere lineært dreiemoment enn tidligere. Effekten er øket fra 115 til 119 hk. Eksos og inntakssystem har nytt designet, og sørger for et umiskjennelig brøl. Dette er rene symfonien for entusiaster.

Tracer 9 har nytt design sammenlignet med forgjengeren. Dette er på en måte rundere og mer moderne. Designet skal understreke sykkelens sportslige karakter og allsidige touring-egenskaper. Kåpa skal gi bedre kjørekomfort, og bensintanken på 18 liter skal gi en rekkevidde på 350 km.

Ny ramme:

Rammen er en ny-designet CF-støpt Deltabox ramme i aluminium, som skal gi høyere stivhet, slik at motorsykkelens smidighet kombineres med stabilitet. Den bakerste delen av ramma er ei stålrørsramme, som er skrudd på den fremre. Svingarmen er av aluminium, men er om-designet og 64mm lengre. Dette skal gi stabilitet i høy fart, uten å gå på kompromiss med motorsykkelens håndterbarhet.

Særpreget todelt instrument

Nytt instrument:

Instrumentet på nye Tracer 9 er særegent og spesielt. Yamaha har valgt å dele dette slik at du får to 3,5” TFT-skjermer. Den venstre skjermen viser nøkkelinformasjon om operative funksjoner, som hastighet, omdreininger, gir valg og info om hvilke hjelpesystemer som er aktivert, mens den høyre skjermen viser valgfrie ikke-kritiske data som kilometerteller, temperaturmåler og turteller. De doble skjermene er lette og lese, og gir god informasjon.

Full LED-belysning

TRACER 9 GT har LED-belysning. Under vindskjermen sitter to symetriske lykter med kurvelys og en aggressiv lysbue i hver lykt. Dette understreker sykkelens sportslige egenskaper. I tillegg har sykkelen separate frontlykter innunder kåpa. Her lyser kun den høyre lykta nede når nærlyset er på. Ved fullt-lys lyser begge. I starten lurte jeg på om den ene pæra var gått. Det blir på en måte en slags usymetri.  LED-kurvelyset øker lysstyrken øker automatisk når du svinger. Systemet aktiveres når sykkelen er i bevegelse og nedleggsvinkelen er mer enn 7 grader og hastigheten er minst 5 km/t. Tracer 9 GT har også fine slanke LED blinklys, og en bred og fin baklykt. 

Sykkelen elsker svingete touring

Litt om det tekniske på sykkelen:

TRACER 9 GT er utstyrt med avanserte elektroniske hjelpesystemer, som skal hjelpe deg under alle vær og veiforhold. Sykkelen har en 6-akslet IMU som styrer den lenesensitivitet, 3-nivås Traction Control System (TCS), og Slide Control System (SCS), kontrollsystem for forhjulsløft (LIF) og bremse kontroll system (BC).

Med MODE knappen kan du enkelt velge å gjøre endringer på gassrespons (D-mode), traction (TCS-mode) eller dempervalg (SUS-mode).

Du forandrer enkelt gassresponsen i D-mode fra 1-4. Nivå 4 er beregnet for regn. Du kan bytte mellom nivåene for gassrespons mens sykkelen er i bevegelse.

Betjeningsknapper på venstre side

Sykkelens Traction innstillinger kan justeres i 2 standard nivåer. I tillegg har du muligheten til å stille inn et eget valg «M». I denne innstillingen kan du justere traction i ulike nivåer, SCS (Slide control system, som hjelper deg dersom du mister feste på bakhjulet) kan slås av og LIF (Lift control system, som hjelper deg dersom forhjulet letter) kan slås av. I tillegg kan du slå av alle disse hjelpefunksjonene. Uansett er systemene aktivert igjen neste gang du slår på tenninga. Du kan bytte mellom traction programmene mens sykkelen er i bevegelse.

Enkel forklaring på forskjell på TC og SLC.

TC = Traction control: Overvåker grep ved gasspådrag.

SCS = Slide control: Overvåker sideveis bevegelse inn i sving.

Når det gjelder demperinnstillingene er det hele litt mere komplisert.

Betjeningsknapper og hjul på høyre

Foran er det en opp ned gaffel, og bak er det en senterplassert monodemper. Både foran og bak er disse elektronisk justerbare. Sykkelen har et KYB quasi-aktivt fjæringssystem som også styres av IMU, og ECU som aktiverer Hydraulic Unit (HU) og Suspension Control Unit (SCU). Innstillinger for dempekraften justeres med en magnetventil. For å si det litt enklere er dette følere som forteller sykkelens hjerne alt som foregår. Dette registrerer hjulløft, nedleggsvinkel, spinning og mye mere. Demperne stilles deretter inn i forhold til dette.  Forspenningen på demperne kan justeres manuelt både foran og bak. Bakdemperen er lett å justere med hjulet på venstre side over svingarmen. På framgaffelen justeres forspenningen med en skrue på toppen av hver demper. I tillegg kan bakdemperen stilles fra hard til mykere, med en skrue inn på demperes høyre side. Når dette er gjort kan du, ved hjelp av elektronikken, velge mellom to demper programmer. «SUS.mode A-1 vil være for normal kjøring, mens SUS.MODE A-2, vil gi deg mykere dempere. For å endre mellom de to modusene må sykkelen stå stille.

Her gjør du raskt valg på demping, kjøremodus og traction

Sykkelens bremsesystem (BC = Breake Control System) kan også stilles i to nivåer. For å gjøre dette må du inn i hovedmenyen på sykkelen. Dette kan altså ikke gjøres i fart. Nivå 1 er standard. Her justeres ABS’en seg i forhold til fart og dataene fra hjulhastighet. Denne innstillingen er laget for å kunne gi deg maksimal bremseeffekt. I nivå 2 tilpasses ABS’en seg etter mere glatte underlag. Dette bremseprogrammet er derfor godt egnet på våte veier.

Prøvekjøring:

Vi hentet sykkelen hos Yamaha Motor Norge. Vi hadde derfor et par utfordringer før vi kunne dra av gårde. Det første var å få satt sete i høyeste posisjon. Til slutt måtte vi ringe support for å ikke risikere å bryte noe i stykker. Alt er enkelt når du kan det, men opplagt var det ikke. Det neste var å gå i gang med å forstå menyene. For å si det som det er; dette er ikke lett de første gangene på Tracer 9 GT. Heldigvis gikk det bedre etterhvert som vi ble kjent med valgmulighetene.  

Å dra sykkelen ut på girene ble en skikkelig opptur. Motoren gir et fantastisk brøl, som får deg til å smile. Den er skikkelig dra villig helt fra bunnen. Dette er en rekke-treer som har ulik fordeling på veiva og det Yamaha kaller Crossplan. Dette innebærer ulike tenningsintervaller mellom sylindrene, og et trøkk på veiva ved at krefter overføres til denne i flere omganger. Resultatet er mere trøkk i motoren. Sykkelen har quckshifter opp og ned, som fungerer utrolig bra. Ofte tenker jeg at tresylindra motorer kanskje er det som er mest optimalt i forhold til dette. Jeg har opplevd tilsvarende tidligere.

Tracer 9 GT har 17 tommers hjul både foran og bak. Dette gjør den utrolig lett å manøvrere. Sammen med den oppreiste sittestillingen har du en sykkel som ber om å bli kastet inn i sving etter sving, der du selv har full kontroll. Denne sykkelen har gode sportslige egenskaper også når det gjelder bremser og dempere. Jeg brukte litt tid på å justere forspenninga i bakdemperen, og fikk den tilpasset til min vekt. Jeg hedde imidlertid ikke nok vekt til å kjenne store forskjeller på de to demperprogrammene. I følge importøren gir dette større utslag når sykkelen er fullastet. Jeg testet også de fire kjøremodusene. Her er det stor forskjell fra 1 til 4. Jeg tenker at valgene for meg, ofte hadde blitt enten 1 eller 4. 1 gir best respons, mens 4 er egnet mot vått underlag. Har du mye oppakning og passasjer, vil nok et av programmene i midten være mest relevant. Disse gir best touring-komfort.

Førermiljøet på Tracer 9 er bra. Vindskjermen er god, og gir overkroppen god vinbeskyttelse. Jeg opplevde at denne beskyttet best i høyeste stilling. Det er enkelt å justere skjermen opp og ned, selv når du kjører. Speilene er gode. Betjeningsknappene er litt uvante. Blant annet har du et hjul på høyre side som du benytter for å navigere i menyene med. Dette bruker du også dersom du skal endre informasjonen som er tilgjengelig på skjermene. Med en bryter på venstre styre kan du velge kjøremoduser, demperinnstillinger og traction. Varmehåndtakene er lette å stille inn, og har hele 10 nivåer. Cruise kontrollen er også enkel å betjene med gode knapper på venstre side.

Jeg har forholdsvis lange bein, og er derfor litt undrende til sittestillingen på sykkelen. Fra sete og ned er sittestillingen veldig sportslig, mens fra sete og opp er den veldig turorientert. Dette vil nok passe førere med kortere bein bedre enn meg. Jeg kunne tenkt meg fothvilerne litt lengre frem. Sete på Tracer’en kjennes bra ut, og jeg opplever lite tresmak selv om turene på den blir ganske lange. Standard sideveskene er slanke, og med pene lakkerte paneler. Hver veske har plass til en helhjelm, og er montert på et flytende bæresystem. Dette betyr at veskene har mulighet for å bevege seg, noe som skal virke stabiliserende på sykkelen i fart. De rommer imidlertid ikke all verden, og her er du nesten avhengig av formsydde innervesker for å kunne utnytte plassen skikkelig. En toppkoffert kan også monteres, for å utvide den totale lastekapasiteten. Eksemplaret jeg kjørte var utstyrt med kjekk setebagg som var utrolig praktisk, og som kunne utvides mye.  

Jeg testet å få sykkelen opp på hovedstøtta. Til dette trenger du litt krefter, denne var ikke av de enkleste.  

Testføreren mener:

Hva har Yamaha tenkt med denne sykkelen? At den skal koste godt under 200.000,- NOK, og allikevel ha mye krefter, og masse teknologi. Dette mener jeg de har lykkes med. Du føler virkelig at du sitter på en mye dyrere sykkel. Motoren på Tracer’en er herlig. Du har virkelig godt dreiemoment og drag helt fra bunnen. Sykkelen har virkelig gode muligheter for egne innstillinger. Kanskje litt for gode. Jeg tror Yamaha hadde tjent på å lage noen kjøreprogrammer, fremfor at du hele tiden kan stille på alt. I tillegg kunne den hatt et par kjøreprogrammer du selv kunne definert. Uansett Tracer’en er i ny innpakning, og med ny teknologi. Dette er virkelig en flott sykkel, med sportslige kjøreegenskaper som vil passe for mange.

SPESIFIKASJONER:

Pris:                                        Kr. 185,900,- (klargjøring kommer i tillegg.)

Farger:                                 Redline, Tech Kamo  og Yamaha Icon Performance farger og grafikk.

Motordetaljer                  Væskekjølt, 3 sylindre, 4-takt DOHC

Slagvolum                           890cc

Boring/ slaglengde:         78 mm/ 62.1 mm

Kompresjonsforhold      11.5:1

Effekt                                   119 hk

Moment                             93 Nm

Girkasse                              Konstant utveksling, 6-trinns

CO2 Utslipp                        116 g/km

Drivstofforbruk                5l/100km

Drivstofftank                     18 Liter

Kraftoverføring                Kjede

Fjæringsvei Gaffel           130 mm

Fjæringsvei Bak                137 mm

Bremser foran                  Doble hydrauliske skivebremser, Ø 298 mm

Bremser bak                      Hydraulisk skivebrems, Ø 245 mm

Dekk Foran                         120/70Z R17 M/C

Dekk Bak                             180/55Z R17 M/C (73W)

Akselavstand                    1500 mm

Setehøyde                         810 mm – 825 mm

Kjøretøyvekt                     220 kg

Diverse mc, Team HH

En beretning fra årets Touringtreff på Beitostølen den 4-6 September 2021.

Legg igjen en kommentar

Team HH kontakter hverandre via telefon:

Huseby -” Du, det står i programmet for Touringteffet på Beitostølen at Team HH skal avholde gruskurs! Har du hørt noe om det? 

Hagen: -” Eeehh… Jaha? Vel, jeg har vel nevnt at det kunne vi sikkert…” 

Huseby: -” Ja men da har vi vel ikke noe valg da! Da blir det hundre mil på veien til helga!”

Deltakere på grustur er klar for avgang

Frydefull oppstart: 

Og det ble det også. Fredagen opprant med et vær og en værmelding man kun får om man kjenner værgudene personlig – de fire plussgradene på morran ble raskt til over tjue og sola niskinte alt den orket da teamet først møttes i Drammen, og så la i vei over Gamle Ringeriksvei og opp langsetter Randsfjorden til Dokka, og deretter via Fagernes opp til Raddison Blu Mountain Resort på Beitostølen. 

Huseby hadde tatt med seg sin gode venninne Brynje-Birgitte for å “ i det minste få en elev på det derre gruskurset”, som han sa”. Huseby er nemlig en optimist med erfaring…

Mediarot:

MC-Avisa  sin dekning av touringtreffet kom i stand på følgende vis: Hagen spør Huseby om hvem som skal skrive om touringtreffet. Huseby svarer at det er vel Jarl Hole, han er nemlig sett med et obscønt digert kamera. Teamet finner så Hole og sjekker saken. 

Han benekter at han har noe med dette å gjøre, han er her for å promotere ei bok  han har skrevet, han. 

Da kommer selveste eieren av MC-Avisa ruslende, han går under navnet Ompe og på kav rogalandsk proklamerer han: -” Nei-nei-nei, den jobben ska Team HH ta seg av!” 

Så da hadde teamet to oppgaver denne helga.  Noe vi verken var klar for, eller forberedt på. 

Tore Huseby er godt kjent på Speed Motorsenter. Han har blant annet skrevet bok om firmaets 50 år lange historie.

Men må man så må man, er Team HH sitt motto. Et motto som særlig brukes når vi ved enkelte anledninger opplever å måtte snu på skogsveiene på grunn av felte trær, sinte grunneiere, for godt plasserte bommer, eller litt for høye og lange snøskavler om våren. 

Programmet: Et forsinka femtiårsjubileum: 

Det skulle vise seg at programmet for dette treffet  var temmelig rikholdig. Ikke vet vi hvordan arrangøren, Speed MC senter i Sandefjord får dette til, men  erkjennelsen av at de endelig fikk en sjanse til å feire sitt femtiårsjubileum som motorsykkelbutikk, har tydeligvis ansporet til at alt og alle i firmaet, de er mange nok til å fylle to fotballag, har jobbet i svært lang tid med forberedelsene. 

Terje Bredal, styre leder Speed motorsenter, står på fra morgen til kveld på Touringtreffet.

Her var det noe for alle! Fredagen ble innledet med velkomst samt gjennomgang av helgens program. Her holdt Norges raskeste jente; Caroline Olsen et innlegg, og i tillegg ble boka om Kulelynets bravader presantert av forfatteren selv; Jarl Hole. For de som ikke har fått med seg tidligere historier om Kulelynet og gjengen, kan denne boka anbefales på det varmeste. Her er bøtter av guttestreker fra sekstitallet gjengitt av forfatteren. 

Humoren og situasjonene kjenner nok mange av oss igjen fra ungdomstiden. Både velkomst og middag bespisning var delt i to kohorter. 

Guide på årets grustur er ingen ringere en Espen Andersen Sæle. Motorsykkelentusiast og verksmester på Speed.

Lørdagens program var mer variert enn noensinne. Her var muligheter for guidede asfalt turer, grusturer og fotturer, i tillegg til Team HH sitt “grus-somme” kurs. Som om ikke dette var nok hadde arrangøren lagt opp til et rebusløp, der ca 40 personer deltok.  (Det skulle senere vise seg at nesten alle deltakerne her fikk premier. I hvert fall virket det slik senere da premiene ble delt ut senere på kvelden). Ved hotellet var det dessuten muligheter for prøvekjøring av de fleste 2021 modeller fra både Yamaha og BMW. 

Disse var i flittig bruk hele dagen, og heldigvis hadde Bredal ordnet det slik at lensmannen var opptatt med noe annet. 

Mote på på to hjul. Caroline Olsen poserrer, mens Maria Heimvik Sæle introduserer

Til og med en mannekengoppvisning  av kjøreutstyr ble gjennomført på slutten av dagen. 

Her stilte Speeds medarbeidere og venner opp, og presenterte en mengde kjøreklær, mens Maria Heimvik Sæle  fra Speed i detalj kunne beskrive det som var verd å vite om både hjelmer, klær, støvler og hansker. 

Vi må bare berømme Speed for det varierte tilbuder denne lørdagen. 

Team HH ønsker deltakerne velkommen til gruskurs

Gruskurset: 

Siden Gruskurset var Team HH’ ansvar var gleden stor da vi faktisk fikk flere påmeldte enn Brynje-Birgitte. Hele 23 deltakere måtte fordeles på to lag, og Huseby tok seg av de ferskeste og Hagen av dem som hadde litt erfaring. 

Tore Huseby instruerer sine kursdeltakere.

Etter noen øvelser som handlet om blikk, balanse og brems la vi i vei. Husebys lag hadde en troppsfører som ikke hadde en anelse om hvor han skulle, noe han var ærlig på overfor gruppa, uten at det så ut til å skremme dem noe større. Etter 3,5 time gikk det hele bra med et lite unntak som Google Map fikset opp i. 

Nybegynnere klare for Beitostælens grusveier

Mens Huseby hadde lagt beslag på alle damene, og dem som følte seg mest urutinert på grus, besto Hagens lag av førere med litt mer erfaring. 

Fokus på denne gruppa var allikevel de samme momentene som i Huseby’s gruppe; blikk, balanse og brems. 

Gruskjøring er ferskvare, og selv de mest rutinerte trengte en oppfriskning. Når noen nonchalant bremset enkelt i grusen, fikk de klar beskjed om å skjerpe seg. 

Det var en skikkelig nødbrems som skulle øves inn. Dermed var det bare å skjerpe seg.  

Da Hagen mente gruppa var klar for tur, satte de av sted mot gruseventyret. 

Team HH’s Kyrre Hagen er klar for gruskurs.

For å få testet ny kunnskap tok gruppa avslutningsvis turen opp slalåmbakken på Beitostølen. 

Bredal hadde sagt at dette visstnok var greit, selv om vi fikk en del blikk på veien. 

Tilbakemeldingene fra deltakerne var såpass positive at Team HH ble litt mistenksomme. Hadde vi virkelig gjort noe riktig denne gangen? Eller følte deltakerne at de måtte skryte for å trøste teamet? 

Dette spørsmålet vil nok for all evighet stå ubesvart…

Prøvekjøringer

Selv om Hagen fikk tatt noen nye modeller ut på tur, var det to prøvekjøringer som toppet det hele. Den første var en tur på Benn Inge Veldes fantastiske BMW sidevognssykkel, med over 200 000 km i loggen.  

Prøvekjøring av sidevognssykkel

Turen hadde Hagen blitt lovet i fjor, men da Hagen sto opp var Velde halvveis tilbake til  Veivågen. 

Den andre var på en av Hagens gamle Tenere 1200’er, en sykkel han har forlengst solgt, men ikke helt har klart å glemme. 

Hagen fant igjen en av sine gamle sykler. Det ble en koselig prøvetur.

Det er ikke bare nye sykler som er stas å prøve. Hagen smilte fra øre til øre, og var lykkelig resten av kvelden. 

Jubileumsmiddagen lørdag: 

Etter at dagens  ulike programtilbud var gjennomført , ble det servert en omfangsrik treretters meny, som skulle vise seg å serveres sammen med konferansier Tommy Steine sitt innholdsrike show, noe som gjorde at måltidet tok så lang tid av Team HH var akkurat like sultne da vi hadde spist, som vi var da serveringen begynte. Men det gjorde ikke så mye for showet var bra, det. 

Huseby ble mest rørt over skjebnen til Caroline Olsen som fortalte om sin karriere, som vi i dag vet har endt med å havne på hylla på grunn av hun ikke er helt restituert fra sine mange skader.  Hvis Huseby i det hele tatt har noen helter i livet, så er lille store Caroline en av dem. Hennes gjennomføringsevner på å nå sine mål i livet mangler sidestykke. 

Ellers ble selvsagt årets Norgesmester Ole Bjørn Plassen, Carolines samboer, presentert på scenen. Plassen er sponset av Speed Motorsenter, og kjører jo selvsagt Yamaha R1M. 

Ole Bjørn presiserte at resultatene var like mye teamets prestasjon som hans egen. Han kunne dessuten røpe at samboer Caroline hadde vel så mye konkurranseinstinkt som han selv. Dette gjør det jo ekstra synd at ikke paret har fått gjort opp på racerbanen.

Terje Bredal i fri dressur

Ut over dette kunne Terje Bredal fortelle litt om sin historie i Speed Motorsenter, og om en fantastisk holdning blant firmaets ansatte. Nettopp denne holdningen og servicen som ytes, gjør at Speed har kunder langt ut over det som er et naturlig nedslagsfelt for bedriften. I tillegg har en konkurs-moden bedrift blitt snudd til suksess.  

Gjennom hele programmet var Tommy Steine innom og fortalte morsomme historier, som fikk salen i godt humør. Han fremførte dessuten noen flotte sanger deriblant en selvkomponert sang om Speed Motorsenter.  

Da festmiddagen i Beitohallen omsider var avsluttet hygget mange treffets deltakere seg i baren og resepsjonen utover kveldens sene timer. Det er alltid hyggelig å treffes på touringtreffet. 

Deltaker som koser seg på prøvekjøring

Hva med neste års Touringtreff

Da Speed lanserte Touringtreffet forsøkte de å få med flere forhandlere for å gjennomføre arrangementet, men det var ingen andre som var villige til å stille opp. Bredal & Co tok derfor kontakt med Raddison Blu Mountain Resort på Beitostølen, og inngikk en avtale om å gjennomføre arrangementet i fem år. Nå er disse fem årene gått, det blir derfor spennende å se hva som vil skje med neste års arrangementet. 

Mc-avisas Kyrre Hagen og lille Ole Andreas Isdahl.

Da vi spurte noen av deltakerne på treffet hva som var det beste med arrangementet, var dette noen av svarene: 

  • Programmet er utrolig bra. Her er det veldig mange aktiviteter å velge i .  Dette gjør at dette treffet passer til så mange. 
  • Det er utrolig trivelig å treffe igjen folk du har vært på Touringtreffet sammen med. Både her oppe, og også andre steder når jeg er på tur. 
  • Det er en utrolig god atmosfære på hotellet, og det er veldig hyggelig her. 
  • Beliggenheten gjør at det Touringtreffet er tilgjengelig for folk fra mange steder i landet. 

Vi forstår at Beitostølen er langt unna Sandefjord, og at Speed har mye logistikk for å få alt på plass her oppe. Vi har imidlertid tillit til at arrangementet blir av god kvalitet uansett hvor det måtte bli. Speed er jo kjent for kvalitet og service. Dette har de vist i fem år på Beitostølen. 

Alt har en ende, også Touringtreffet. 

Team HH holdt følge til Gol. Her ble det et tårevått farvel for denne gang. 

Begge skulle hjem, selv om Hagen bare skulle til Drammen. 

Da Huseby nådde garasjen der hjemme i Sveriganistan, hadde akkurat hundre mil tikket inn på telleren. 

Det er litt langt for en liten helg, men jammen var det verdt det!