Stikkordarkiv: Mc-bilder

Hjemme hos kai ingvald flateland

Tekst og Foto: Kyrre Hagen

Det finnes de som kjører motorsykler og det finnes de som er motorsykkelentusiaster. Kai Ingvald Flateland går helt klart under den siste definisjonen. I tillegg har han racing i blodet og en real grunder i seg. Vi besøkte han hjemme på gården i Froland.

Kai Ingvald demonstrere TwinPegs på Straandtreffet 2021

Vi har tidligere omtalt entusiasten og gründeren Kai Ingvald Flateland i Mc-avisa. Mannen bak den norske oppfinnelsen TwinPegs. Kai Ingvald har en svært bred mc-interesse, som strekker seg langt utover det å finne opp utstyr til enduro og adventurerførere. På Sørlandet er han nok vel så kjent for enduroløpet Tiurleiken, som han arrangerer hjemme på gården. Dette har vært med på å få fart i enduromiljøet på Sørlandet.  

Vi tar han litt på senga, der han ligger og slapper av i hagesofaen under en parasoll, utenfor det flotte gamle våningshuset på tunet. Det er en herlig varm ettermiddag helt i begynnelsen av september og besøket vårt er tatt på sparket da vi og allikevel kjørte forbi gården hans. Med meg på turen har jeg Kvase Bjønnes som også kjenner Kai Ingvald fra tidligere.

«Skuren» ble kjøpt etter et skurtømmeroppgjør i 2017. Her til start i Street leagel dragracet «Tunder Valle 2017»

TwinPegs

Etter litt prat tar vi turen bort i verkstedet. Jeg svinger meg opp på «Sukren», som er en Yamaha WR 250F fra 2016. Sykkelen er oppkalt etter skurtømmeroppgjøret som finansierte sykkelen i 2017. Til daglig brukes denne til enduro, men jeg har også kjørt i Street legal dragracet «Thunder Valle 2017» med den for moro skyld, forteller Kai Ingvald. Sykkelen har vært helt sentral i utviklingen av TwinPegs produkter. Kai Ingvald kjører enduro som er fysisk krevende. Han stilte seg spørsmålet om det var noe han kunne gjøre med sykkelen for å forbedre situasjonen. Da kom ideen om TwinPegs! Første prototype ble prøvekjørt i romjula 2017. Kai Ingvald startet med TwinPegs for første gang i det danska enduroløpet «Wild West Enduro» i 2018. Det var stort sett sand, og erfaringen var god. Drømmen ble å få TwinPegs til Dakar, og nå stiller flere gode rallyførere til start med produktet på syklene sine, men veien hit har vært utfordrende har den blide sørlendingen fått erfare.

Første TwinPegs montert på en KTM RFR 450 Rally Replica

Litt av en garasje

Mc-entusiasten er født og oppvokst på gården Flateland og her er det mye plass. Mens jeg kjører «Skuren» tar Kai Ingvald sykkelen min bort til garasjen som er et flere hundre kvadratmeter stort bygg. Dette har tidligere vært brukt til kyllingproduksjon, men nå er det helt andre saker på innsiden av dørene, deriblant mange motorsykler. Jeg har ikke solgt så mange sykler, for jeg kjøper bare sykler jeg har lyst til å eie, og de er som regel rimelige, forklarer Kai Ingvald. Den første motorsykkelen jeg hadde var en Yamaha Enduro 50, 82modell, men den ble stjålet, så den har jeg ikke lenger, forteller han.

En Yamaha V-max har blitt en «Powerbobber» med navnet «Lokomotiv». Sykkelen brukes til alt fra dragrace til landeveiskjøring.

Innenfor står en Yamaha V-max 1200, 1988 modell, kjøpt i 2019. – Jeg måtte bare ha en slik. Sykkelen ble raskt ombygd i en stil som han kaller «Powerbobber». Den kalles «Locomotive» etter som HD Electra Glide 80′ lyktekåpa ga et visst «lokomotiv-stuk». Sykkelen brukes til alt fra Dragrace til landeveiskjøring. I Kai Ingvald eie har sykkelen også fått stivramme og kortere gaffel, noe som han mener har gitt den bedre kjøreegenskaper.

Hans første tunge MC står på hemsen inne i garasjen. Dette var en sliten Yamaha XT 500 78 modell som han kjøpt i 1995. Sykkelen ligger i en haug av deler, men denne skal gjenoppstå slår Kai Ingvald fast.

Kai Ingvald med en av sine sykler, rigget for Flattrack

Lengere inne i lokalet står et par KTMér. En 620 SX 1994 som er en sykkel med mye MC-kulturhistorie. Øystein Røstad tok den inn fra Sverige, og brukte den til supermotard kjøring. Per Olav Bang brukte den til enduro, og den er dermed en viktig del av begynnelsen til enduromiljøet på Sørlandet. – Jeg har brukt den til litt enduro, men for tida er den ombygd til flattracker for bruk på speedwaybaner. Sykkelen må nok midertidig bygges tilbake til endurooppsett for 10-års jubileumet for Turleiken til neste år forklarer han. Sykkelen blir i mitt eie. Den andre KTMen er hans første lette endurosykkel. En 250 EXC 2002 som ble kjøpt i 2013. – Viktig sykkel for meg, når enduromiljøet som ble til Tiurleiken ble etablert. Jeg brukte den i det aller første Tiurleiken løpet, og må prøve å få den operativ til jubileumsløpet. – Den er sliten, men blir i mitt eie.

Kai Ingvald under rekordforsøk i Sverige.

Uoffisiell verdensrekord

Det står flere sykler i lokalene og en av disse er en skikkelig raritet, nemlig en Yamaha RD 350 YPVS 1984modell ombygd til flattracker. – Sykkelen har ennå ikke vært brukt på veien av meg, men kan bli en artig street-tracker, forklarer Kai Ingvald.  Sykkelen brukte han på isen i Sverige der han satte uoffisielle verdensrekord med den, i det han fikk den opp i 187,89 kmt. (rekord for RD 350). For å minske luftmotstanden hadde han bygget et stativ slik at han kunne ligge flatt med beina bakover.

Hva med å sette fartsrekord på is med en Yamaha RD 350

Han finner frem det gamle stativet og demonstrere for oss. Bak på stativet er det montert en ekstra girsjalter, som gjorde det mulig å gire mens han lå med beina bakover. Overføringen til den originale sjalteren er rett og slett en gammel Swix skistav. Det er et mål å komme tilbake på isen med denne, og slå rekorden forteller han.

Den gamle TRXen er blitt et kulturminne på Flateland.

Sammen med RDén står en Yamaha TRX 850 fra 1996. Den ble kjøpt i Oslo våren 1998, og ombygd til streetfighter vinteren 98/99. Den kalles «kulturminnet» siden det er et tidlig streetfighter-bygg. Brukt til alt, inkludert en god del Street Legal dragrace. – Den blir i mitt eie, slår Kai Ingvald fast.

Kai Ingvald gjør seg klar til å sende endurofrelste ut i løypene. Starten gjøres med hagle.

Tiurleiken

Vi har så vidt nevnt Tiurleiken som går av stabelen på Flateland tidlig i august. I årets versjon av løpet stilte 250 enduroførere til start. Hele eiendommen rundt huset var et eneste stort depot, fylt opp med endurosykler og blide førere. Vi får dispensasjon til arrangementet hvert år forklarer han, og er glad han har støtte i bygda til dette. I forbindelse med årets lokale valgkamp har også Kai Ingvald utfordret de lokale politikerne for å få til et permanent enduroanlegg i bygda, men det blir ikke på Flateland forklarer han. Her er det nemlig en del verna områder. Vi får håpe han lykkes med å få anlagt et treningsanlegg i nærheten.  

Undertegnede fikk prøve seg litt på Flateland.

Kai Ingvald lurer på om jeg ikke vil prøve Skuren en tur, og til slutt lar jeg meg overtale. Det blir en liten tur rundt gårdstunet hans. Det er varmt denne september kvelden, og med den tykke kjøredressen blir jeg fort varm. Jeg er glad jeg ikke skal ut i enduroløypa nå. Det hadde nok vært morsomt, men slitsomt. I stedet får vi ta en tur på neste års Tiurleik som blir 10års jubileum. Det skal bli spennende å se om Kai Ingvald får klare alle syklene sine innen den tid.

Vi takker for besøket, og ønsker den blide sørlendingen lykke til videre med alle prosjektene.

Temperamentsfull japaner.

Test av Yamaha Tracer 9 GT

Tekst Kyrre Hagen. Foto Lenka Leginova og Kyrre Hagen

En sykkel vi har hatt lyst til å teste lenge er Yamahas nye versjon av Tracer 9 GT. Sykkelen har imidlertid vært umulig å få tak i. Gleden var derfor stor når vi endelig kunne ta sykkelen med på tur noen klare høstdager i september. Sykkelen fikk virkelig testet seg på svingete Telemarksveier, og vi fikk en skikkelig test i å sette oss inn i all elektronikken som GT versjonen byr på.

Tracer i ildfull rødfarge

Når Yamaha fikk sin første Tracer 900, ble ting endret innenfor Sport-Touring segmentet. Modellen hadde en spennende kombinasjon av ytelse og godt dreiemoment. I tillegg et godt komfort nivå. Siden den gangen har mer enn 50.000 førere valgt TRACER. Dette har gjort den til en bestselger i klassen. Tracer 900 som ble lansert i 2014 var på sett og vis arvtakeren etter TDM modellene som hadde blitt produsert frem til 2011. Tracer 900 fikk en oppgradering i 2017, og nå i 2021 kom altså tredje generasjon under navnet Tracer 9.

Sykkelen vi har testet er en GT variant. Denne sykkelen har mer elektronikk og mere utstyr implementert.  Sykkelen leveres blant annet med elektroniske dempere, LED-kurvelys, quckshifter og harde sidevesker. Elektronikken gir muligheter for individuell tilpasning av de ulike førerstøttesystemene.

Den nye TRACER 9 GT er den mest spennende og allsidige Sport Tourer som Yamaha noensinne har bygget. Den nye 890cc CP3-motoren er sterkere og mer smidig enn noen gang. Sammen med ny ramme er sykkelen virkelig klar for å bite fra seg i klassen. Utseende er rundere en tidligere, samtidig som kåpe og lykter synliggjør et aggressivt og tøft uttrykk.

Den nye Euro 5 motoren er mer kraftfull en noen gang

Ny motor:

Den sterke tresylindrede CP3 motoren har nå fått Euro 5 godkjenning. Motoren er turtallsvillig som en rekkefirer, men mere dreiemoment fra bunnen av. Motoren har høyere og mere lineært dreiemoment enn tidligere. Effekten er øket fra 115 til 119 hk. Eksos og inntakssystem har nytt designet, og sørger for et umiskjennelig brøl. Dette er rene symfonien for entusiaster.

Tracer 9 har nytt design sammenlignet med forgjengeren. Dette er på en måte rundere og mer moderne. Designet skal understreke sykkelens sportslige karakter og allsidige touring-egenskaper. Kåpa skal gi bedre kjørekomfort, og bensintanken på 18 liter skal gi en rekkevidde på 350 km.

Ny ramme:

Rammen er en ny-designet CF-støpt Deltabox ramme i aluminium, som skal gi høyere stivhet, slik at motorsykkelens smidighet kombineres med stabilitet. Den bakerste delen av ramma er ei stålrørsramme, som er skrudd på den fremre. Svingarmen er av aluminium, men er om-designet og 64mm lengre. Dette skal gi stabilitet i høy fart, uten å gå på kompromiss med motorsykkelens håndterbarhet.

Særpreget todelt instrument

Nytt instrument:

Instrumentet på nye Tracer 9 er særegent og spesielt. Yamaha har valgt å dele dette slik at du får to 3,5” TFT-skjermer. Den venstre skjermen viser nøkkelinformasjon om operative funksjoner, som hastighet, omdreininger, gir valg og info om hvilke hjelpesystemer som er aktivert, mens den høyre skjermen viser valgfrie ikke-kritiske data som kilometerteller, temperaturmåler og turteller. De doble skjermene er lette og lese, og gir god informasjon.

Full LED-belysning

TRACER 9 GT har LED-belysning. Under vindskjermen sitter to symetriske lykter med kurvelys og en aggressiv lysbue i hver lykt. Dette understreker sykkelens sportslige egenskaper. I tillegg har sykkelen separate frontlykter innunder kåpa. Her lyser kun den høyre lykta nede når nærlyset er på. Ved fullt-lys lyser begge. I starten lurte jeg på om den ene pæra var gått. Det blir på en måte en slags usymetri.  LED-kurvelyset øker lysstyrken øker automatisk når du svinger. Systemet aktiveres når sykkelen er i bevegelse og nedleggsvinkelen er mer enn 7 grader og hastigheten er minst 5 km/t. Tracer 9 GT har også fine slanke LED blinklys, og en bred og fin baklykt. 

Sykkelen elsker svingete touring

Litt om det tekniske på sykkelen:

TRACER 9 GT er utstyrt med avanserte elektroniske hjelpesystemer, som skal hjelpe deg under alle vær og veiforhold. Sykkelen har en 6-akslet IMU som styrer den lenesensitivitet, 3-nivås Traction Control System (TCS), og Slide Control System (SCS), kontrollsystem for forhjulsløft (LIF) og bremse kontroll system (BC).

Med MODE knappen kan du enkelt velge å gjøre endringer på gassrespons (D-mode), traction (TCS-mode) eller dempervalg (SUS-mode).

Du forandrer enkelt gassresponsen i D-mode fra 1-4. Nivå 4 er beregnet for regn. Du kan bytte mellom nivåene for gassrespons mens sykkelen er i bevegelse.

Betjeningsknapper på venstre side

Sykkelens Traction innstillinger kan justeres i 2 standard nivåer. I tillegg har du muligheten til å stille inn et eget valg «M». I denne innstillingen kan du justere traction i ulike nivåer, SCS (Slide control system, som hjelper deg dersom du mister feste på bakhjulet) kan slås av og LIF (Lift control system, som hjelper deg dersom forhjulet letter) kan slås av. I tillegg kan du slå av alle disse hjelpefunksjonene. Uansett er systemene aktivert igjen neste gang du slår på tenninga. Du kan bytte mellom traction programmene mens sykkelen er i bevegelse.

Enkel forklaring på forskjell på TC og SLC.

TC = Traction control: Overvåker grep ved gasspådrag.

SCS = Slide control: Overvåker sideveis bevegelse inn i sving.

Når det gjelder demperinnstillingene er det hele litt mere komplisert.

Betjeningsknapper og hjul på høyre

Foran er det en opp ned gaffel, og bak er det en senterplassert monodemper. Både foran og bak er disse elektronisk justerbare. Sykkelen har et KYB quasi-aktivt fjæringssystem som også styres av IMU, og ECU som aktiverer Hydraulic Unit (HU) og Suspension Control Unit (SCU). Innstillinger for dempekraften justeres med en magnetventil. For å si det litt enklere er dette følere som forteller sykkelens hjerne alt som foregår. Dette registrerer hjulløft, nedleggsvinkel, spinning og mye mere. Demperne stilles deretter inn i forhold til dette.  Forspenningen på demperne kan justeres manuelt både foran og bak. Bakdemperen er lett å justere med hjulet på venstre side over svingarmen. På framgaffelen justeres forspenningen med en skrue på toppen av hver demper. I tillegg kan bakdemperen stilles fra hard til mykere, med en skrue inn på demperes høyre side. Når dette er gjort kan du, ved hjelp av elektronikken, velge mellom to demper programmer. «SUS.mode A-1 vil være for normal kjøring, mens SUS.MODE A-2, vil gi deg mykere dempere. For å endre mellom de to modusene må sykkelen stå stille.

Her gjør du raskt valg på demping, kjøremodus og traction

Sykkelens bremsesystem (BC = Breake Control System) kan også stilles i to nivåer. For å gjøre dette må du inn i hovedmenyen på sykkelen. Dette kan altså ikke gjøres i fart. Nivå 1 er standard. Her justeres ABS’en seg i forhold til fart og dataene fra hjulhastighet. Denne innstillingen er laget for å kunne gi deg maksimal bremseeffekt. I nivå 2 tilpasses ABS’en seg etter mere glatte underlag. Dette bremseprogrammet er derfor godt egnet på våte veier.

Prøvekjøring:

Vi hentet sykkelen hos Yamaha Motor Norge. Vi hadde derfor et par utfordringer før vi kunne dra av gårde. Det første var å få satt sete i høyeste posisjon. Til slutt måtte vi ringe support for å ikke risikere å bryte noe i stykker. Alt er enkelt når du kan det, men opplagt var det ikke. Det neste var å gå i gang med å forstå menyene. For å si det som det er; dette er ikke lett de første gangene på Tracer 9 GT. Heldigvis gikk det bedre etterhvert som vi ble kjent med valgmulighetene.  

Å dra sykkelen ut på girene ble en skikkelig opptur. Motoren gir et fantastisk brøl, som får deg til å smile. Den er skikkelig dra villig helt fra bunnen. Dette er en rekke-treer som har ulik fordeling på veiva og det Yamaha kaller Crossplan. Dette innebærer ulike tenningsintervaller mellom sylindrene, og et trøkk på veiva ved at krefter overføres til denne i flere omganger. Resultatet er mere trøkk i motoren. Sykkelen har quckshifter opp og ned, som fungerer utrolig bra. Ofte tenker jeg at tresylindra motorer kanskje er det som er mest optimalt i forhold til dette. Jeg har opplevd tilsvarende tidligere.

Tracer 9 GT har 17 tommers hjul både foran og bak. Dette gjør den utrolig lett å manøvrere. Sammen med den oppreiste sittestillingen har du en sykkel som ber om å bli kastet inn i sving etter sving, der du selv har full kontroll. Denne sykkelen har gode sportslige egenskaper også når det gjelder bremser og dempere. Jeg brukte litt tid på å justere forspenninga i bakdemperen, og fikk den tilpasset til min vekt. Jeg hedde imidlertid ikke nok vekt til å kjenne store forskjeller på de to demperprogrammene. I følge importøren gir dette større utslag når sykkelen er fullastet. Jeg testet også de fire kjøremodusene. Her er det stor forskjell fra 1 til 4. Jeg tenker at valgene for meg, ofte hadde blitt enten 1 eller 4. 1 gir best respons, mens 4 er egnet mot vått underlag. Har du mye oppakning og passasjer, vil nok et av programmene i midten være mest relevant. Disse gir best touring-komfort.

Førermiljøet på Tracer 9 er bra. Vindskjermen er god, og gir overkroppen god vinbeskyttelse. Jeg opplevde at denne beskyttet best i høyeste stilling. Det er enkelt å justere skjermen opp og ned, selv når du kjører. Speilene er gode. Betjeningsknappene er litt uvante. Blant annet har du et hjul på høyre side som du benytter for å navigere i menyene med. Dette bruker du også dersom du skal endre informasjonen som er tilgjengelig på skjermene. Med en bryter på venstre styre kan du velge kjøremoduser, demperinnstillinger og traction. Varmehåndtakene er lette å stille inn, og har hele 10 nivåer. Cruise kontrollen er også enkel å betjene med gode knapper på venstre side.

Jeg har forholdsvis lange bein, og er derfor litt undrende til sittestillingen på sykkelen. Fra sete og ned er sittestillingen veldig sportslig, mens fra sete og opp er den veldig turorientert. Dette vil nok passe førere med kortere bein bedre enn meg. Jeg kunne tenkt meg fothvilerne litt lengre frem. Sete på Tracer’en kjennes bra ut, og jeg opplever lite tresmak selv om turene på den blir ganske lange. Standard sideveskene er slanke, og med pene lakkerte paneler. Hver veske har plass til en helhjelm, og er montert på et flytende bæresystem. Dette betyr at veskene har mulighet for å bevege seg, noe som skal virke stabiliserende på sykkelen i fart. De rommer imidlertid ikke all verden, og her er du nesten avhengig av formsydde innervesker for å kunne utnytte plassen skikkelig. En toppkoffert kan også monteres, for å utvide den totale lastekapasiteten. Eksemplaret jeg kjørte var utstyrt med kjekk setebagg som var utrolig praktisk, og som kunne utvides mye.  

Jeg testet å få sykkelen opp på hovedstøtta. Til dette trenger du litt krefter, denne var ikke av de enkleste.  

Testføreren mener:

Hva har Yamaha tenkt med denne sykkelen? At den skal koste godt under 200.000,- NOK, og allikevel ha mye krefter, og masse teknologi. Dette mener jeg de har lykkes med. Du føler virkelig at du sitter på en mye dyrere sykkel. Motoren på Tracer’en er herlig. Du har virkelig godt dreiemoment og drag helt fra bunnen. Sykkelen har virkelig gode muligheter for egne innstillinger. Kanskje litt for gode. Jeg tror Yamaha hadde tjent på å lage noen kjøreprogrammer, fremfor at du hele tiden kan stille på alt. I tillegg kunne den hatt et par kjøreprogrammer du selv kunne definert. Uansett Tracer’en er i ny innpakning, og med ny teknologi. Dette er virkelig en flott sykkel, med sportslige kjøreegenskaper som vil passe for mange.

SPESIFIKASJONER:

Pris:                                        Kr. 185,900,- (klargjøring kommer i tillegg.)

Farger:                                 Redline, Tech Kamo  og Yamaha Icon Performance farger og grafikk.

Motordetaljer                  Væskekjølt, 3 sylindre, 4-takt DOHC

Slagvolum                           890cc

Boring/ slaglengde:         78 mm/ 62.1 mm

Kompresjonsforhold      11.5:1

Effekt                                   119 hk

Moment                             93 Nm

Girkasse                              Konstant utveksling, 6-trinns

CO2 Utslipp                        116 g/km

Drivstofforbruk                5l/100km

Drivstofftank                     18 Liter

Kraftoverføring                Kjede

Fjæringsvei Gaffel           130 mm

Fjæringsvei Bak                137 mm

Bremser foran                  Doble hydrauliske skivebremser, Ø 298 mm

Bremser bak                      Hydraulisk skivebrems, Ø 245 mm

Dekk Foran                         120/70Z R17 M/C

Dekk Bak                             180/55Z R17 M/C (73W)

Akselavstand                    1500 mm

Setehøyde                         810 mm – 825 mm

Kjøretøyvekt                     220 kg