Stikkordarkiv: TET

Kenny Dundee tar ferie på dansk TET. Del 4.

Tekst: Kyrre Hagen – Foto: Lenka Leginova og Kyrre Hagen

Lurer du på hvordan Kenny Dundee tar ferie? I sommer går turen til Danmark og Tyskland. Her er det åpne jorder, svingete småveier og flatt terreng – perfekt for å cruise i lavt tempo og la tankene fly. Kenny liker det. Han liker de gamle møllene, små gårdene, de store bøkeskogene og vinden fra havet som blåser håret bakover – som om han var en dansk actionhelt på to hjul. Dette er ferie. Skikkelig ferie.

Både de danske og tyske TET-sporene har bydd på vakre landskap, ført dem forbi imponerende bygninger og gitt dem akkurat passe med utfordringer. Etter at 200 mm regn falt på ett døgn, var selv enkle partier blitt utfordrende. I Tyskland endte det med at «Storegutt», Kennys digre GSA, gikk i bakken med et brak – til Arkitektens store fornøyelse. Hun hadde nemlig lenge ment at det bare var et tidsspørsmål før denne skranglete kjempen fikk møte bakken.

Arkitekten og Kenny besøker Susanna og Per Emborg i Skanderborg. Dette er gamle bekjente av Kenny.
Dansk bøf-sandwich i garasjen topper kvelden.
Hva hvis du måtte velge en? Spør Kenny….

Gjenforening i Skanderborg

Kenny og Arkitekten har nå tatt av fra TET-sporet for å kjøre transportetappen opp til Skanderborg, der Per og Susanne Emborg venter. Kenny ble kjent med dem for ti år siden i Nord-Thailand, da Team-HH tilfeldigvis traff paret mens de lette etter et eller annet sted som het noe med «Chang». De kjørte sammen et par dager, og Team-HH fikk god nytte av Per og Susannes erfaringer etter utallige reiser i området.

Per står på trappa og venter når Kenny og Arkitekten ruller inn. Gjensynsgleden er stor. Per er nemlig det man kaller en ekte motorsyklist – akkurat som Kenny. Han har reist på to hjul i mange land og de to har fulgt hverandre på sosiale medier i årevis. I tillegg har Per konkurrert i dragracing og bygget flere motorer til egne løpssykler. Veggene i huset er dekket av pokaler fra baner over hele Europa. Et slags motorsykkelens Hall of Fame – bare med mer lukt av olje og mindre rød løper.

Jordmorens NSU

Akkurat nå pusler Per med et spesielt prosjekt: En NSU 250 fra 1955. Sykkelen tilhørte opprinnelig en jordmor, og ble kjøpt i en tid hvor man måtte ha en meget god grunn for å få tak i noe slikt. Jordmoren veltet og fikk skrekken, og dermed ble sykkelen stående – med bare fire kilometer på telleren. Dette er ikke hverdagskost. Per fikk kjøpt den, men bare på én betingelse: Susanne måtte stå som eier, siden arvingene ønsket at sykkelen fortsatt skulle ha en kvinnelig eier. Kenny er både imponert og misunnelig.

Motoren på jordmors sykkelen venter på motor med nye pakninger.
Original lakken fra 1955 er like fin.
Per har bygget drømme garasjen. Her tilbringes mange kvelder.

Drømmegarasjen

Garasjen til Per er et lite paradis – i hvert fall sett med Kennys øyne. Her er alt: motorsykler, fullt verksted, nedfelt løftebukk i gulvet, flipperspill, gamle enarmede banditter og casinospill på veggene. Og i tillegg – en godt utstyrt bar. Kenny er i himmelen. Når Susanne attpåtil serverer ekte dansk bøf-sandwich inne i garasjen, er selv Arkitekten imponert. Hun bruker mesteparten av tiden på å utforske alle de gamle spillmaskinene, mens Kenny naturligvis er mest opptatt av alt som lukter olje og bensin.

En MC-klubb i togvogner

Etter maten vil Per vise dem Skanderborg MC Klub, som han selv startet i 1999. Klubblokalet viser seg å være et sett med gamle togvogner – satt sammen og omgjort til et fullverdig klubbhus. Kommunen eier tomta, og flere frivillige foreninger holder til i området. Inni togvognene er det langbord i den ene enden, og bar og kjøkken i den andre. Alt er bygget opp på dugnad, og Per la i sin tid ut for hele kalaset – penger han senere har fått tilbake. I dag brukes stedet til samlinger, fester og sosiale kvelder i skogkanten. Et skikkelig trivelig sted – midt i bøkeskogen.

Skanderborg MC Klubb ligger idyllesk og bortgjemt i skogen.
Lokalene er bygget av gamle togvogner.
Danskene vet å utnytte hver en dråpe.

Luftlekkasje og flintspiss

Neste dag går ferden videre opp mot Ingstrup. Arkitekten har fått blod på tann og insisterer på å ta med et par TET-partier til før eventyret avsluttes. Kenny protesterer ikke – det skal ikke stå på viljen. Men allerede etter en liten time oppdager Kenny at «Storegutt» begynner å lekke luft i bakhjulet. Heldigvis har han både kompressor og dekkreparasjonssett.

Etter litt plukking drar han ut en sylskarp flintspiss av dekket og plugger hullet. Men når han fyller luft, oppdager han flere små lekkasjer – sikkert fra samme mistenkelige grusparti som tidligere. Det er lørdag, og verkstedene er stengt. Nå gjelder det å tenke kjapt. Per prøver å spore opp et nytt dekk. Arkitekten gjør det samme. Kenny tester hvor mye luft dekket lekker, og konkluderer med at det holder – så lenge gummien er varm. Klassisk Kenny-logikk.

Arkitekten finner et nytt dekk i Randers, og dermed har de to valg:

  1. Satse på at dekket holder helt hjem, med litt ekstra luft underveis.
  2. Kjør til Randers og bytt dekk.
Storegutt har mistet luft over flere dager, men plutselig er det helt tomt. Kenny har heldigvis med seg det han trenger.
Arkitekten vil ha med seg så mye som mulig av den danske TETen.
Kenny får venner over alt.

Tilfeldigheter og kald luft

Når de ankommer Randers, holder faktisk dekket fortsatt på lufta. Kenny ser sitt snitt – og bestemmer at de kjører til Ingstrup. Han har jo et nytt dekk hjemme uansett. Turen går smertefritt, og som belønning tar de et kjapt bad på stranden ved Grønhøj før de cruiser siste stykket hjem.

Vel fremme ved huset dukker husverten Vestervind opp. Mens han og Kenny koser seg med stedets barfasiliteter, tryller Arkitekten frem en solid motorsykkelmiddag til alle tre. Det er god stemning, latter og historier fra turen. Og en liten dose stolthet – for de kom faktisk helskinnet frem, tross for flom og punktering på flintstein.

Tilbake på Grønhøj strand, der Arkitekten og Kenny øvde i sanden for en uke siden.
A bade i de store bølgene er magisk.
Huseier Frode Vestervind glir rett inn i det danske lokalmiljøet.

Siste etappe

Neste dag er det bare noen mil igjen til Hirtshals, hvor båten hjem venter. Kenny loser dem som alltid inn på de vakreste veiene han kjenner, og rekker til og med et siste badestopp på veien. Sola skinner, motoren brummer, og ferien går mot slutten – på akkurat den måten Kenny liker det.

Oppsummering

Kenny Dundee har alltid rynket på nesa av Danmark som motorsykkeldestinasjon. Flatt, kjedelig og fylt med traktorspor og kuer. Men nå er dommen snudd. TET-rutene går gjennom vakre kulturlandskap, forbi velstelte eiendommer og gjennom eventyraktige skoger. I noen områder er det lite grus, mens andre byr på sand, singletracks og sølebad.

Danmark viser seg også som et utrolig hyggelig og biker-vennlig land. Her finnes en hel haug av steder som er spesialtilpasset motorsyklister – som Bikers Rest, Mini Primi, Bikers Shack, MC-campen på Nødager og Sydhavsøernes MC-camp. Rimelig overnatting, god mat og hyggelige folk.

Den danske TETen går forbi mange slott og store gods.
Å kjøre gjennom slike enorme bøkeskoger er magisk.
TET har lagt inn mange spesielle stopp underveis, og er på mange måter en guidet tur i Danmark. Her Møns Klints.
Eventyret er over, og Kenny fikk virkelig et annet inntrykk av Danmark.

Konklusjon: Kenny Dundee skal tilbake. For det gjenstår fortsatt mange kilometer av den danske TETen – og han har planer om å kjøre hver eneste én.

Kenny Dundee tar ferie på den danske og tyske TET-en

Del 3

Tekst: Kyrre Hagen – Foto: Lenka Leginova og Kyrre Hagen

Lurer du på hvordan Kenny Dundee tar ferie? I sommer er han i Danmark. Her er det åpne jorder, svingete småveier og flatt terreng – perfekt for å cruise sakte og la tankene fly. Kenny liker det. Han liker de gamle møllene, små gårdene, de magiske bøkeskogene og vinden fra havet som blåser håret hans bakover – som om han skulle vært en dansk actionhelt på to hjul.

Fergekø Rødby Puttgarden. Nå venter Tysk TET
Overfarten tar tre kvarter. Her går fergene hele døgnet.
Ikke alle sporene er helt oppdatert. Her er ruta tydelig stengt.

Men Danmark har også TET-spor å by på, og siden en av kompisene hans hadde fortalt at den danske TET-en kunne kjøres med hva som helst, har han like godt lasta opp «Storegutt» – en diger GSA med alt av utstyr. Dette viser seg snart å være feilinformasjon Kenny skal få kjenne på kroppen.

På trynet med «Storegutt»

Andre dag på TET Danmark har Kenny og Arkitekten kommet seg til Sydhavsøernes MC-camp. De er de eneste gjestene, men har det likevel helt supert. Derfra følger de TET-sporene videre ned til Rødbyhavn, og tar ferga over til Puttgarden. Her starter de på TET Tyskland, seksjon 1.

I likhet med Danmark har denne delen av Tyskland fått ekstreme mengder regn. Heldigvis går mye av ruten på smale asfaltveier, men det dukker opp både grus og gjørme underveis. Arkitekten, som har gode knastedekk på CRF-en, storkoser seg. Kenny Dundee derimot… han ruller rundt med nærmest utslitte TKC 70-dekk, som gir omtrent 2 % grep på sleipt underlag.

Arkitekten briljere med den lette CRFen.
Det er stor variasjon på sporene. Her et fint kulturlandskap i Tyskland
Så ville «Storegutt» i bakken. Et øyeblikks uoppmerksomhet var alt som skulle til.

I nesten stillestående fart forsvinner framhjulet i søla. En søkklasta GSA er like lett å redde som et kjøleskap på skøyter – det er bare å prøve å ikke komme under. Bortsett fra noen riper er sykkelen hel, og Kenny avslutter nødanropet som automatisk utløses.

Når Arkitekten er ferdig med å le – og å ta bilder – får de sykkelen på hjul igjen. De kjører videre på gjengrodde traktorveier med vått gress og smale hjulspor. Lunsjen? En nudelblanding ispedd en boks tunfisk – perfekt varm turlunsj for Arkitekten, som både er slovakisk og norsk, og som hater matpakker.

Regnvåt landsbyidyll

Resten av dagen følger de den tyske TET-ruta, helt til regnet tar knekken på humøret og de tar noen snarveier inn til en liten landsby. Her forsøker de å skaffe seg hotellrom, men det viser seg vanskelig – landsbyfesten er i gang, og det er lite ledig.

Arkitekten og Kenny har totalt ulike preferanser når det gjelder fasiliteter. Når de endelig finner et par hoteller de begge kan akseptere, er det ene fullbooket og det andre stengt. Redningen blir et lite hotell utenfor byen, fylt opp av pensjonister og et par tilreisende håndverkere.

Resepsjonisten, som også er kelner og servitør, tilbyr dem lokal tysk gulasj til middag. Dermed er harmonien mellom de to gjenopprettet.

Den tyske TETen går gjennom varierte jord og skogbruks områder.
Tysk gulasj på menyen. En god porsjon av dette og Kenny er i perlehumør.
Det er ikke bare i Holland det var vindmøller i gamledager. TET tar deg forbi flere både i Danmark og Tyskland.

Tilbake på tysk TET – og tilbake til virkeligheten

Etter en god hotellfrokost lastes syklene opp igjen, og de finner tilbake til den tyske TET-en. Nærmere grensa til Danmark blir det sølete og såpeglatt. Kenny balanserer «Storegutt» etter beste evne, mens Arkitekten danser gjennom terrenget med knastedekkene sine – og stråler over at hun for en gangs skyld klarer å parkere Kenny Dundee.

Hun venter på ham nå og da, og sender motiverende meldinger over intercom – noe som bare gjør Kenny enda mer irritert. Nå skulle han virkelig ønske at X-Challengeren hjemme i garasjen – med splitter nye knastedekk – var med på turen.

Tilbake på dansk jord

Plutselig oppdager de at de krysser grensa til Tønder, inne på en grusvei. De er tilbake på dansk TET. Og selv om Kenny har feil sykkel og feil dekk for dette underlaget, er TET-en her en positiv overraskelse. Den er langt mer spennende – og delvis krevende – enn forventet.

De oppdager en annen TET-fører foran dem i sporet, og tar ham etter hvert igjen. De stopper og slår av en prat. Tyskeren er åpenbart lettet da de to kjører videre – han hadde nemlig stoppa fordi han var så innmari pissetrengt.

Det gjelder å følge med, for plutselig er syklene på dansk jord.
Tyske Holger blir den første TET-kjøreren de møter. Hen er imidlertid glad når de to kjører videre, for han hadde egentlig stoppet for å tisse.
Vi blir tatt igjen av to norske veteraner. Disse har Kenny kjørt med tidligere. Hanne Eva Muller og Jens Marcussen.

TET-en snor seg gjennom skog, terreng og tett vegetasjon, og plutselig er de inne på et nydelig singletrack. De stopper for å fotografere, og snart står tre TET-førere bak dem i kø. Tyskeren og to til.

De kjører videre gjennom skogen og stopper igjen når de kommer ut. Kenny drar kjensel på de to nyankomne – Hanne Eva Müller og Jens Marcussen, som bor bare et par kilometer unna Kennys hytte på Sørlandet. Det blir en lang og hyggelig prat, før de skilles.

Ut mot Rømø og gamle minner

TET-ruten legger inn noen sløyfer ut til øyene på Jylland, og Arkitekten og Kenny tar turen til Rømø. Landskapet her ute er helt spesielt – paddeflatt, og det ser ut som en diger myr. Veien over er fylt opp og ligger et par meter over havoverflaten.

På vestsiden av Rømø møter de enorme strender. De låner stolene til livredderne, som har trukket inn i tårnet sitt for å søke ly for vinden.

På Rømø vikarierer de for livredderene. Stranden her ute er enorm.
Kenny og «Storegutt» på singletracks. I den nordlige delen av Tyskland, og den sørlige delen av Danmark gjør TET-ruta spennende.
Superhelter må ha mat. Kenny disker opp med varm mat til Arkitekten.

Etter Rømø følger de sporene videre nordover langs vestkysten. Landskapet er variert og vakkert, og andelen grusveier er absolutt akseptabel. Men etter et par timer må de gi seg og legge seg på mer effektive veier – de skal nemlig besøke familien Emborg.

Kenny kjørte sammen med dem i Nord-Thailand for ti år siden – den gang det beryktede Team HH stadig kjørte seg bort fordi alle stedene het noe med «Chang», og verken Hagen eller Huseby husket hva som sto foran «Chang».

Mer om Kenny og Arkitekten…

Mer om dette – og den siste delen av turen – kan du lese i siste del av Kennys sommerferie på den danske TET-en.