Alle innlegg av Kyrre Hagen

Utrolige Marokko

Marokko er et vanvittig spennende lande å reise på motorsykkel i. Folk og kultur så ulik vår egen. Klimaet langt varmere en vårt. Topografi og landskap veldig variert og forskjellig fra det vi er vant til. I tillegg har landet fantastiske veier enten du liker deg på asfalt, grus eller i sanddynene.

Tekst og foto Kyrre Hagen

En kamelon er ikke uvanlig på markedet i Marrakech

I disse tider virker motorsykkelturer i fjerne land som en liten umulighet. Koronaviruset har satt effektiv stopper for det aller meste av kjøring i andre land enn vårt eget. Med all sannsynlighet vil vel imidlertid epidemien komme under kontroll, og vi vil igjen gjenoppta våre «vanlige» liv. Da vil vi sette ekstra pris på å igjen kunne gjøre det vi liker aller best, for meg er dette motorsykkelturer i fjerne strøk.

Det bugner av krydder på markedet. Luktene er mange og eksotiske

Jeg har tilsammen fire turer i Marokko, og vil med denne artikkelen forsøke å gi deg inspirasjon til en tur. Ja for i disse tider kan vi jo drømme om hva vi skal gjøre når grensene åpnes igjen, og det vanlige livet gjenopprettes.

Å komme seg til Marokko

Det er ganske uaktuelt å kjøre egen sykkel til Marokko. Avstanden er ca. 4.000 km hver vei. Da er du mett av kjøring før du får begynt på turen. Flyreise har derfor vært alternativet. Før koronakrisa slo ut det meste av luftfart, var det svært enkelt å komme seg til Marokko. Mange flyselskap hadde ruter til Marrakech, og Norwegian hadde til og med direkteflyvninger flere ganger i uka. En direkteflyvning tar ikke mere enn ca. fem timer og det er helt utrolig at det går an å komme til en så forskjellig del av verden på så kort tid. Billetter her dessuten vært svært gunstige, og det har vært mulig å komme seg tur retur godt under kr 3.000,-. Husk bare å bestille med bagasje. Du må jo få med alt kjøreutstyret.

Herlig dag på grus med Triumph Tiger 900 Rally Pro

Klima

Marokko har et mye varmere klima en Norge, og du kan i praksis kjøre motorsykkel her det aller meste av året. Midt på sommeren er det imidlertid for varmt. Om jeg skal anbefale tidspunkt må det være som en start på motorsykkelsesongen tidlig på våren, eller som en avslutning på årets sesong om høsten. Med Marrakech som utgangspunkt er du ganske nære Atlasfjellene. Her er det topper over 4.000 meter, og veier på over 3.000. På sommerhalvåret og på høsten kan du kjøre i alle disse områdene, men på vinteren ligger det snø i fjellet. Det finnes imidlertid asfaltveier som krysser fjellkjeden på ca. 2.000 meter, og her kan du komme over det meste av året. I områdene utenom Atlasfjellene kan du kjøre motorsykkel hele året.

Barna sunger og danser for oss. Alt for å tjene en slant.

På vinteren er det kaldt om natta og på morgenen, men utover dagen er blir temperaturen behagelig. Jeg har besøkt landet i februar, mars, april og i oktober, og har alltid hatt gode temperaturer. Du kan risikere regnvær, og en gang jeg krysset Atlasfjellene snødde det. Om du ønsker en spennende grustur på de mest avsidesliggende veiene skal du velge høsten som reisetidspunkt.

På asfaltveiene i Marokko duger det meste av motorsykler

Type motorsykkel

Mange tror at Marokko bare er grusveier og eventyr på nesten ufremkommelige veier. Dette er feil. Om du ønsker deg en tur på fine asfaltveier finner du mer enn nok av dette. Hovedveiene er av god kvalitet og det er mage partier med intense svingete asfaltveier. Du kan nyte en asfalttur på en customsykkel, eller en stor touringsykkel. På tre av mine turer har jeg kjørt store adventuresykler, type BMW GS 1200. Dette har vært en ypperlig sykkel og ferdes på, og har gjort at jeg har kunnet utforske fine grusveier innimellom.

Herlige svinger på vei mot Toudra du Gorges

Det er mange firmaer som leier ut sykler i Marrakech og flere av dem ligger bare et steinkast unna flyplassen. I realiteten kan du starte din motorsykkeltur samme dag som du kommer ned. Utleiefirmaene leier ut det aller meste, så her finner du lett en sykkel du kan leve med, om du ikke er alt for kresen.

På en av turene vi hadde, ønsket vi å kjøre virkelig tøffe fjellveier. Vi kjøpte oss plass på en transport, og fikk fraktet våre egne sykler ned. I etterkant vil jeg påstå at det var liten grunn til å sende våre «Dakar-rigga» doninger nedover. Om du i stedet leier en eksempelvis Yamaha XT 660, og har med deg en vanntett bag eller lignende, trenger du bare å finne en måte å få med deg ekstra bensin på om du skal ut på veldig lange etapper. Dette er imidlertid sjelden nødvendig.

Kjører du Harley eller en annen type customsykkel, er også dette landet for deg. Som jeg nevnte finnes det utrolig mange flotte asfaltveier her. Veier som er helt supre for denne type sykler.

Tur nr. 1. Kompistur.

Mitt første møte med Marokko var i 2014. Vi var fem motorsyklister som ønsket en tidlig start på sesongen, og planla derfor en femdagers tur i Marokko. Tre av disse dagene skulle vi kjøre motorsykkel. Vi leide oss BMW GS 800er og 1200er. Målet var å kjøre asfaltveier, så vi hadde ingen krav til dekk etc.

Vår første turrute

Det første møte med Marokko og Marrakech gjør virkelig inntrykk. Den fremmede kulturen, markedene og det yrende livet tar pusten fra de aller fleste. Alle arabere vil forsøke å tjene penger på deg. Du er praktisk talt fritt vilt. Markedet i Marrakech er Afrikas største. Det er et yrende folkeliv, og en uendelighet av boder og salgssteder. Fargene og luktene er mange. På torget spiller slangetemerne, og apekattene leies rundt blant turistene. Vi var målløse. Det hele ga et stort inntrykk, og gutta sto rett som det var med åpen munn.

Første kjøredag kryssa vi Atlasfjellene og la oss til i festningsbyen Tarrodant, også kaldt «Lille Marrakech». Det var en spennende dag i et nytt land. Veistandarden var bra og landskapet fasinerende annerledes enn vårt. Vi kjørte nydelige serpentinersvinger.

Dag to kjørte vi i noen fine fjellpartier ut til kysten, og endte vår ferd i Agadir. Dette er en storby ved havet, og her finner du nydelige strender, og flotte hoteller. Agadir har også et pulserende natteliv, noe vi testa ut så det holdt. Ingen av oss hadde notert navnet på hotellet vårt, og det ble å kjøre taxi rundt til vi fant hotellet med motorsyklene på utsiden.

Siste kjøredag ble langs kysten til Essaouira. Her kan du kjøre både spennende asfaltveier, og spennende grusveier. Essaouira er forresten byen Torbjørn Egner hentet inspirasjonen til sin Kardemomme by. Fra Essaouira gikk turen tilbake til Marrakech, hvor turen endte.

En herlig guttetur!

Tur nr. 2. Kjærestetur.

På tur nummer to hadde jeg en kjæreste som jeg ønsket å ta med meg på en annerledes tur i Marokko. Jeg var bedre forberedt på hva som ventet oss og hadde sette meg ut nye områder jeg ønsket å besøke. Turen skulle være i et rolig tempo uten alt for lange etapper, slik at vi kunne kose oss.

Vi passerer Atlasfjellene i et strålende vær

Vi ankom Marrakech og lette etter drosje. Før vi visste ordet av det har en mann sugd tak i koffert-tralla til kjæresten min. Vi var kapra. Dette er typisk Arabere. Vær alltid forberedt på at noen forsøker å lure deg.

Magiske Atlas

Etter en spennende dag i Marrakech var vi klare for mc-tur og krysset Atlas. Det var kaldt og snø i lufta. Dagen etter falt det 30 cm snø. Vi passerte Quarzazate, som er kjent for sine filmstudioer, og fulgte veien sørover til Agdz. Her ble vi tatt i laserkontroll, noe som det er virkelig mye av. Hotellet vi har fått anbefalt var forresten en sjarmerende perle, laget av ”cob”. Hotellet har en fantastisk hage med svømmebasseng og solsenger.

Turen vår gikk videre til Merzouga der de store sanddynene på over 200 meter ligger. Vi fant et hotell som tilbød kameltransport ut til en beduincamp av det luksuriøse slaget. Her tilbragte vi kvelden under en krystallklar stjernehimmel, og fikk en fantastisk soloppgang på morgenen.

På landsbygda er folk vennlige

Turen vår gikk videre nordover mot Atlasfjellene igjen. Vi kjørte vi opp ei trang kløft kalt Gorges de Toudra. Kløfta er trang med ei elv i bunnen, og fjellvegger 200 meter til vers på hver side. Dette var som et eventyr. Vi kom oss ikke over fjellet på grunn av snø, (denne turen tar jeg neste gang).

Nabo kløfta til Gorges du Toudra heter Gorges du Dades. Også dette er en fantastisk dal, med fantastiske svinger og fjellpartier. Jeg kjørte opp til 2100 meter og nøt utsikten.

Det blir dans og sang når Ole Jonny Kløfta ankommer Marokko

Det blir et par overnattinger til før vi igjen krysset Atlas. Snøen som kom, lå igjen i brøytekantene, men veien var bar. På denne turen overnattet vi på mange hyggelige hoteller med svært god standard. Etappene var ikke alt for lange, av hensyn til reisefølget og formålet med turen.

Tur nr. 3. Hardcore Adventure.

Dette skulle bli en virkelig utfordrende tur på egne lette adventuresykler. Disse sendte vi til Marokko med egen transport. Meningen var at syklene skulle fraktes helt til Marrakech. Sånn gikk det ikke. Syklene ble stående fast i tollen i Tangier, og vi måtte forflytte oss 60 mil nordover. Dermed fikk turen en litt annen rute en planlagt.

Vi fulgte grusveier gjennom Rif-mountains og overnattet i den blå byen Chefchaouen. Denne regionen er en av de største produsentene av cannabis i Marokko, og vi fikk nok av tilbud.

Etter to dager kjøring på 90% grus nådde vi Atlasfjellene, som vi krysset på ei spektakulær rute. Vi kjørte elveleier der veien manglet, og fikk en solnedgang på over 3000 moh.  Vi kjører mellom Gorger de Dades og Gorger de Toudra. Dette blir en ev turens høydepunkt. Kjøringen var krevende, og vi fikk havari på en av syklene.

Stairway to heven

Vi hadde en dag ute blant noen fantastiske installasjoner: Stairway to heaven, Orions belte og Golden Spiral. Dette er innovative skulpturer, som er konstruert av den tyske kunstneren Hannesjörg Voth. De ligger noen kilometer ut i ingensteds, og veien er best egnet for kameler eller lette sykler uten bagasje.

Punkteringer ble det mange av når vi var ute på de virkelig tøffe veiene i Marokko

I Erg Chebby-ørkenen nøt vi sanddyner, som er vanskelige å kjøre i, før vi igjen setter turen nordover igjen, og krysser Atlas i over 3000 meters høyde. En fantastisk tur, som tidligere er beskrevet i to av MC-avisas nummer 2 og 3, 2018.

Tur nr. 4. Testkjøring med Triumph.

Denne turen foregikk i februar og var derfor ikke langt til fjels. I stedet holdt vi oss på nordsiden av Atlasfjellene. Vi kjørte vestover på fine asfaltveier, med herlige serpentiner svinger. Det var kaldt på morgenen, men fin temperatur så snart sola begynte å varme.

Vi ankom Essaouira, og kjørte dagstur herfra dagen etterpå. Vi tok syklene ut på strendene, der vi la lange sladder bortover den endeløse sanda. Etter dette ble det en dag med gruskjøring. Jeg tar med litt om denne turen bare for å gjøre leserne oppmerksom på at det går an å planlegge fine motorsykkelturer i Marokko hele året. Det er bare å velge riktig område.

Oppsummert.

Marokko har mye å by på enten du ønsker å kjøre en cruiser, eller en endurosykkel. Klimaet og vegetasjon er nydelig og variert. I Marokko kan du kjøre langs kyst, i fjell, gjennom jungel og i ørken. Kultur og folk er veldig forskjellig fra oss. I hovedbyene blir det fort masete, men på landsbygda er opplevelsen en helt annen. Her er folk vennlige.

Planlegger du slike turer, bør du uansett sjekke på UD sine sider, og forholde deg etter rådene som gis her. Selv har jeg aldri hatt noen ubehagelige opplevelser i Marokko, og kommer garantert til å reise tilbake til dette varierte og spennende lande på Afrikas nordkyst.

Grusrookie med vårfornemmelser

Mc-asvisa´s Anders Eidevik hadde fått med seg at jeg har flere adventure sykler i stallen, og plutselig var vi å mc-tur sammen. Begge på mine sykler. Anders hadde aldri kjørt en meter på grus og ble plassert på den råeste grussykkelen jeg har, nemlig en modifisert KTM 690 Enduro R. Denne er rigget for de virkelig lange eventyrene. Sykkelen er lett og har masser av krefter. Etter min mening er dette en av markedets aller beste grussykler. Selv benyttet jeg anledningen til å ta min første grustur på min nye Tenere 700.

I disse korona tider, er det mye folk på skauen, så tanken om å passere bommer var i grunnen bare å glemme. Dessuten er det enda tidlig, så det ligger mye snø i skyggepartiene om du kommer opp i høyden. Turen gikk derfor til nabofylket Vestfold og Telemark. Jeg hadde blinka meg ut noen korte grusstrekk som er åpne veier for allmenheten. Et lite stykke i Sande, Langeliveien ved Krossjøen og Heieveien fra Hvarnesveien og sørover.

Tenere 700 på sin første grustur

Det er mye på passe på som «grusrookie», og setehøyden på 690en er vel omlag en meter. Det ble litt i lengste laget når vi skulle snu på en skogsbilvei som etterhvert ble uframkommelig. Plutselig lå det en stk. 690 og en stk. vestlending på bakken. Fotlengden strakk rett og slett ikke til. Utover dette klarte Anders seg utmerket på gruskjøringen. Han smilte fra øre til øre, og skrøt 690en opp i skyene.

Se opp for hundekjørere står det langs Heiaveien

De mest grunnleggende prinsippene ved gruskjøring:

Hvorfor står vi: Ved å reise deg opp på sykkelen under gruskjøring flytter du plutselig kroppsvekten fra sete og ned på fothvilerne. Med andre og ca. 50 cm ned. Dette gjør sykkelen mere stabil. Dessuten får du mye større bevegelsesfrihet til å balansere sykkelen.

Nødbrems på grus: Få rompa så langt bak på sykkelen som mulig. Brems så mye du kan med bakbremsen og litt med forbremsen. Du vil ikke låse framhjulet på grus. Har du sykkel med kjøreprogrammer order disse biffen selv for det mest håpløse eksemplar av en gruskjører.

Vektfordeling forover og bakover: Trenger du vekt på framhjulet, for å kunne ta svingen, må du få kroppsvekten framover. Trenger du feste på bakhjulet for ikke å spinne må vekten bakover.

Stabilisere sykkelen i sving på løs grus: Om du kommer i svinger med mye løs grus, ønsker du ikke å legge sykkelen for langt ned. Da vil sykkelen gå ned. Dersom du i slike situasjoner legger vekten på ytterste fothviler, samtidig som du flytter kroppen inn mot svingen, oppnår du at sykkelen kjører gjennom svingen ute å legge seg nevneverdig ned. Du har klart å stabilisere den.

Pølsefest langs Numedalslågen ved Brufoss
Rast i det fri hører til. Lite er bedre enn pølser

Rast langs Lågen

På veien hjem kjørte vi langs østsiden av Lågen, og tok en rast langs en av gapahukene som brukes av laksefiskerne langs denne flotte elva. Rast ute i det fri hører liksom til, når naturen skal nytes. Nå er det bare å glede seg til flere fine turer, og håpe ikke korona situasjonen setter stopper for kjøreturene.