Stikkordarkiv: motorsykkeltur

Del 13 – Det umulige

Det umulige

554713_446425388715009_1636639484_n.jpg

Sidevognsprosjektet ble bedre enn forventet, vi har forsøkt å dokumentere ombyggingen. Samboeren til min gamle mor, Øyvind på 82 år var blitt innkalt til å gjøre beregninger, og Bulle hadde motvillig måtte forsterke ett av festene.

12.12.2012 sendte vi derfor inn en forhåndsgodkjenning av ombyggingen. En forhåndsgodkjenning i etterkant…. Taktikken med bedre med tilgivelse, enn tillatelse, hadde blitt forkastet. Her måtte vi nok være mere taktiske. Søknaden besto av ett utfylt skjema fra Statens Vegvesen, en 4 siders beskrivelse av ombyggingen, beregningene til Øyvind, og en rekke fotos av sidevogn og gaffel for å dokumentere at dette var komponenter som ville holde. Etter noen uker fikk jeg svar fra mr. Weberg, senior ingeniør på biltilsynet, som fortalte at saken var oversendt SFOOR (Statens vegvesen sin spesialistgruppe for ombygde, oppbygde og reparerte kjøretøyer), for uttalelse.

Vinteren var som de fleste husker lang, og med mye snø. I april fikk jeg imidlertid svar fra Mr. Weberg. I brevet sto det at ombyggingen kunne godkjennes på noen vilkår. Deriblant at jeg måtte dokumentere hvilke vekt sidevognen var godkjent for. Videre måtte jeg fremlegge dokumentasjon fra produsenten av forgaffelen, at denne var godkjent for motorsykkelen. Begge deler komplett umuig. Wasp har aldri produsert noen dokumenter, det har heller ikke EML. Dette er komponenter som er utviklet gjennom prøving og feiling, og vanvittige belastninger på crossbanen. Dokumentasjonen virket derfor meningsløs. Jeg kontaktet EML Norge, og snakket med ansvarlig Bergenser. Han virket til å begynne med interessert i å hjelpe meg, men sa høflig at dette ville nok bli litt vanskelig, og etterpå hørte jeg ingenting fra han. Like langt med andre ord.

Du jeg tror bare jeg kjører ned på biltilsynet å viser Weberg sykkelen sa Bulle. Vi fikser litt på festene så de ser enda sterkere ut, så prøver vi. En svært risikabel plan. Vi kunne risikere pålegg og tilbakeføring til original stand. Bulle hadde funnet ut at han skulle flytte til Drammen, og vi måtte vente med små fixs, til han var etablert i Peder Buchs gate, i Drammen.

Parkering_048.jpg

Dagen kom, og Bulle dro avgårde. Jammen fikk han tak i Weberg også. Har du sykkelen her da sa Weberg…. Bulle ringte meg senere på dagen. Du jeg har en god nyhet og en dårlig sa Bulle. Hvem vil du høre først. Jeg ville høre den dårlige først. Du må bygge om blinklyset ditt sa Bulle, og jeg må sikre boltene på sidevogn og framgaffel. Og den gode nyheten??? Weberg vil godkjenne sykkelen din på fredag (21.6.2013). Dette er en sensasjon forklarte Bulle. Weberg hadde vært i kjempeslag, og syntes ombyggen så svært så fin ut.

2013-06-19 17.02.44.jpg

Etter en kveld i den nye garasjen til Bulle, var ting klare. Blinklyset ble flyttet ut på vogna, og cenon-lysene som jeg hadde montert ble erstattet med originale. Bulle hadde alt sikret boltene. Nå fikk det briste eller bære. Fredagen kom, og Weberg dro på seg kjøredressen. Bulle hadde stablet hele kassa på vogna full av strøgrus, for å unngå at Weberg velta under eventuelt prøvetur. Vi hadde håpa på styrtregn, men det var opphold, og prøvetur var derfor ikke til å unngå. Bulle instruerte Weberg så godt han kunne om sidevognskjøring, og det er vel ingen i Norge som vet mer om dette enn akkurat han. Weberg dro av gårde, og tilbake sto Bulle å venta. Det varte å rakk. Weberg var som sunket i jorden, hva var skjedd….. Etter en stund kom Weberg tilbake. Jeg gjorde som du sa, sa Weberg. Jeg har kjørt svinger, bremsa, kjørt fartsdumper, sakte og fort. Eneste bemerkningen på sykkelen var litt dårlige bremser. Ikke ukjent på modeller fra åttitallet. Disse skylder nærmest bremser sammenlignet med dagens nye sykler. Bulle fikk beskjed om at jeg kunne stikke bort på Biltilsynet til uka å hente nytt vognkort. Åsså hadde det jo vært kjekt med ett speedometer som virka da mente Weberg. Det ligger her, sa Bulle, og dro ett opp fra sidevogna, vi har bare ikke rukket å montere det. -Ja da så, sa Weberg.

Statens-vegvesen.jpg

Nå har det altså skjedd, Sykkelen er godkjent, som første ombygde sidevogn på flere år i Norge. Bulle er ikke så lite stolt, og lurte på om det var plass i lavo`n min på primustreffet til vinteren. Nå føler jeg at eventyret virkelig kan begynne…….

Til Kreta på glatte veier.

18 – 25 august 2012.

Etter uker med regn, regn og atter regn, var ikke den planlagte vestlandsturen i august like forlokkende. Vi savnet sol. Kan vi ikke bare ta en mc-tur i syden foreslo jeg. Forslaget ble godt mottatt, og vi begynte å lete etter alternativer.

2012-08-22 12.59.06.jpg
Dette bildet sier vel det meste

Halvparten av turene som kom opp på restplasser, gikk til Hellas, og mange av disse til Kreta. Vi lykkes til slutt å få pakketur til Chania for kr 1.300,- pr person. Turen var uspesifisert, men planen var uansett ikke så mange overnattinger på dette hotellet. Vi skulle jo på mc-tur, ta overnatting der det passet.
Vel fremme på Kreta gikk bussen i retning Kissamos, som ligger på den vestlige delen av øya. Vi ble innlosjert på ett OK hotell ett par km utenfor byen Kastelli. Hotellet lå ca 500 meter fra stranden, og hadde eget svømmebasseng, med andre ord helt greit.

Første dagene ble brukt til bading og kos, men mitt hovedfokus var å få leid sykler, og jeg fikk ikke ro på meg før dette var i orden. Vi hadde sjekket priser på nettet, men dette var svært varierende, og med masse gebyrer. Vi tok derfor sjansen på å få leid sykler når vi kom ned. Hotelldirektøren hjalp til, og etter litt frem og tilbake hadde vi fått tak i en Suzuki Frewind 650 til Annette, og en Africa Twin til meg. Syklene skulle leveres neste kveld, vi leide dem for 3 dager, totalt 258 euro for begge syklene, ca halv pris i forhold til prisene vi hadde fått på nettet. Syklene ble levert med låsbare toppkofferter, og låser. Prisen inkluderte dessuten levering og henting på hotellet. Dette var utrolig lettvint. Firmaet het LION. Vi kunne konstantere at de ikke var nye, men i tålig god stand. På Annettes sykkel måtte vi stramme kjedet. Det så forresten ut som kjedesmøring var ett ukjent begrep her nede.

IMGP2248.JPG  IMGP2258.JPG
Klare for avreise                                   Vi nyter utsikten

Neste morgen pakket vi syklene og dro på oppdagelsesreise helt vest på øya. Vi kjørte opp på noen utrolige smale fjellveier. Veiene snodde seg oppover i utrolige svinger. I nesten alle brå svinger står små hus på stolper, med bilder og blomster, som minne om de som har forulykket i trafikken her. Landskapet var tørt, men åssidene var dekket av oliventrær. Kreta kjennetegnes av en frodig natur som stadig er i forandring. Mye av floraen som finnes på Kreta er helt unik. Det er ca. 240 planter og trær som man ikke finner andre steder i verden enn på Kreta. Frukt og grønnsaker produseres året rundt, og kretisk olivenolje er kjent over hele verden for svært høye kvalitet og god smak.

IMGP2249.JPG
Den fantastiske Elafonisi stranden

Vi kom etter hvert frem til den kjente Elafonisi stranda. Dette stedet blir omtalt som det tropiske Kreta, Kretas Maldivene osv. Her er det en flott laguneaktig sandstrand med glassklart vann og pen sand. Vi byttet ut syklene med strandstoler for noen timer, og nøt det klare vannet og den deilige varmen, mens vi spiste lunsj. Etter ett par timer var det på tide å kjøre videre igjen.

2012-08-22 13.21.12.jpg  IMGP2280.JPG
Koselige stopp langs veien

Vi kjørte opp i fjellene igjen, og ned til byen Paleochora på sydkysten. Etter kaffestopp kjørte vi ut av byen igjen. Vi skulle ta til høyre i ett kryss, for så å følge veien mot venstre. Jeg kjørte først, men da jeg skulle legge sykkelen mot venstre var det ikke noe feste i asfalten, og jeg gikk i asfalten med 250 kg Africa Twin oppå ankelen. Farten var ikke stor, men jeg kjente umiddelbart at ankelen hadde fått juling. Vi fikk sykkelen opp igjen, og dro tilbake til kafeen vi hadde stoppet på, for å få hjelp. Det fikk vi til de grader. En svært hjelpsom dame skaffet oss is og smertestillende. Og etter noen timer i ro fortsatte vi turen, vel vitende om at asfalten kunne bli utrolig glatt i varmen. På grunn av uhellet var det like godt å dra tilbake til hotellrommet vi hadde. Vi kom jo allikevel ikke dit vi først hadde planlagt, men fortsatte i stedet dagen etter.

IMGP2260.JPG  IMG_0552.JPG
Når ulykken var ute fikk vi god hjelp

Vi kjørte østover gjennom og forbi Chania. Det var svært varmt i byen. Så kjørte vi igjen opp i høyden, og fikk litt luft. Langs veien stoppet vi på ett lokalt bakeri. Her kjøpte vi ”lichnarkia”, som er søte små paier fylt med mizitraost, blandet med egg og honning. Turen gikk ned noen fantastiske veier til en liten kystby som het Hora Stakion. Her spiste vi lunsj, mens vi kunne se fergetrafikken som gikk langs sydsiden av Kreta, og ut til øya Gavdos. Vi tok oss også tid til noen timer på stranden ved Frangokastello, en gammel festning/ slott på stranden. Slottet ble bygget av venetianerne i 1371-1374 som en garnison til orden i den opprørske Sfakia regionen, for å avskrekke pirater, og for å beskytte venetianske adelen. Lokalbefolkningen har foraktelig kalt slottet Frangokastello, som betyr slottet til Franks (dvs. katolske utlendinger).

frangokastello.jpg  IMGP2290.JPG
Fragokastello                                 Her bestemmer jeg

På ettermiddagen ankommer vi en nydelig by som heter Plakias. Det er glatt, og vi er slitne. Annette trenger å hvile nå, det samme gjør ankelen min. Vi finner ett supert hotell, med en flott leilighet med balkong ut mot havet. Det blir en kjørepils i restauranten før vi deler en deilig kald hvitvin på terrassen, mens sola forsvinner bak fjellene i vest. Det er ett yrende liv i byen, og vi inntar herlig gresk mat på en uterestaurant etter mørkets frembrudd. En super kveld tar slutt på Kretas sydside.

IMGP2301.JPG  IMGP2298.JPG
Kan man ha bedre utsikt enn denne etter en lang kjøredag

Plakias er så fint at vi bestemmer oss for noen timer bading før vi drar videre dagen etterpå. Vannet er krystallklart. Sanden er glovarm. Sitter du med beina i vann, har du snart besøk av små fisker som spiser tørr hud av føttene dine. Vi kjører opp i fjellene igjen. Gjennom landsbyer med små hvitkalkede hus og blå vinduskarmer. Vi passerer høns og geiter. Ei bikkje står bundet i veikanten, tilsynelatende forlatt. Enkelte partier er så tørre at man ikke kan forstå at noe kan vokse her. Like etter kjører vi inn i områder som er frodige, der løvet fra trærne henger langt ut i veien. Vi stopper i byen Armeni, ett lite sted opp i fjellene, og spør en lokal jente hvilke av stedets to tavernaer som serverer den beste maten. Vi går dit vi blir anbefalt, og angrer ikke. Stedets innehaver sier at vi skal få den beste maten vi noen gang har fått. Han serverer oss ”meze”, mange fat med små retter. Nok ett herlig måltid.

IMGP2288.JPG  2012-08-21 14.44.40.jpg
Stopp på øyas sydside

Etter litt kjøring på småveier må vi sette kursen tilbake til Kissamos. Syklene skal hentes i kveldingen. Vi fant fort ut at Kreta er stor nok til flere besøk, og at vi ikke behøvde utforske hele øya denne gangen. Mange flotte steder, og varme, gjør at kjøringen fungerte best med korte etapper. Vi hadde med oss hjelmer, hansker, kjørejakker løse knebeskyttere (for cross) og ryggskinne. Nesten alle her nede kjørte kun med hjelm. Jeg er glad for at ikke vi gjorde som alle disse, veiene er glatte, og turen i bakken hadde gått atskillig verre uten kjøreutstyret.

Vi kan trygt anbefale mc-opplevelser på Kreta. På dagene uten sykkel ble det strand liv og båttur i nydelige omgivelser. Kos deg på svingete veier, men ta det med ro, der det ser glatt ut, er det nemlig glatt.

Annette og Kyrre

DSCN1263.JPG

Kort om øya:
Kreta er den størst av de greske øyer og har vært en turistdestinasjon for nordeuropeere i en mannsalder. De aller fleste reiser herfra med gode minner og et ønske om en snarlig retur. Vi anbefaler at du tar deg tid til å oppdage mer enn Kretas strender, for denne øya er full av mystikk og legender i tillegg til å ha en storslagen natur. Her er dramatisk fjellandskap og variert planteliv. Kreta skal være Zevs fødested og sagnene om Ikaros, Minotauren og kong Minos stammer herfra, og et besøk i ruinbyen Knossos, hvor Minos hersket, er obligatorisk.
Kreta er også den sydligste av de greske øyene og den har et mildt klima året rundt, selv om det kanskje ikke frister med havbading på vinterhalvåret. Snø på fjelltoppene er ikke uvanlig. Luftfuktigheten kan være høy, avhengig av hvor nær kysten du befinner deg.

Kreta tar imot en fjerdedel av alle turister som besøker Hellas og de fleste turistene holder seg på Kretas nordkyst. Selv om det kan være litt vel mange turister til tider, har innbyggerne på Kreta vært flinke til å ta vare på sitt særpreg, og er svært gjestfrie. Hvis du reiser opp i fjellene eller sørkysten, kan du dessuten fortsatt finne områder og strender som omtrent ikke har tilreisende.

Uansett om du ønsker sol og bad, dans og fest, gå i fjellet eller utforske gresk kultur og historie, finner du det du er ute etter på Kreta. Alt fra barnefamilier til eventyrlystne ungdommer og eldre som søker ro og fred har alle forutsetninger for å kose seg på denne vakre Middelhavsperlen.