Del 2: Fantastiske Ukraina…
Tekst: Kyrre Hagen – Foto: Kyrre Hagen og Viggo Carlsen
Team Viggo hadde planlagt turen hele vinteren. Planen var klar: Karpatene skulle utforskes. Land som Slovakia, Polen, Ukraina, Moldova og Romania sto på lista. Syklene var lastet, humøret var på topp, og to kompiser var klare for eventyr. Hva kunne gå galt? Vel… alt – men det fikk bli som det ble.
Kenny Dundee og Viggo Carlsen hadde ankommet Kosice i Slovakia på hver sin måte. Carlsen hadde hamret seg gjennom Europa på gammelmåten, mens Kenny hadde valgt LOTs «første klasse» – med tørr hvitvin i høyden og godfølelsen på plass. I forrige kapittel kunne man lese om hvordan Kennys bagasje og Viggos hjelm forsvant, og hvordan de i påvente av bagasjen hadde stukket innom Polen, hvor de oppdaget at de slett ikke var alene om den ideen.
Kennys bagasje ankom endelig Kosice natt til mandag. Flyplassen lovet at den skulle leveres først, og utrolig nok holdt de ord. Dermed kunne avreisen skje i anstendig tid. Eventyret var offisielt i gang. Første plan var å kjøre gjennom Ungarn og krysse grensa til Romania derfra. Men etter bare noen kilometer angret Kenny. «Det er nå vi skal på eventyr!» erklærte han. Carlsen var enig. Planen ble kastet, og frontlyktene ble pekt mot Uzjhorod i Ukraina. Hvor farlig kunne det være? trøstet de seg med.
Et stopp for å ta ut litt cash førte dem til grensa – med bensintankene skummelt tomme. Ville det være mulig å fylle på andre siden? Spenningen steg. Mens de ventet, prøvde Kenny å navigere de ukrainske nettsidene for forsikring. Alt var på kyrillisk, og Google Translate ble livlinen.
Opprinnelig var planen å krysse raskt videre til Romania, men det ble skrinlagt. Ingen kunne være i Ukraina uten å faktisk se Ukraina. Ei motorsykkeldame i en butikk – der Viggo hadde kjøpt bursdagspresang til seg selv – hadde tipset om en heftig grusvei inne i de ukrainske Karpatene. Plutselig var dette deres nye mål.
Til tross for krigen fortsatte livet i Ukraina. I den vestlige delen virket folk nesten uberørt av Putins galskap. Snart var de omgitt av grønne åser og et landskap som tok pusten fra dem. Sola var på vei ned, skygger strakte seg lange over bakken, og lyset var magisk. De styrte mot en innsjø den sjarmerende butikkdamen hadde anbefalt som campingplass. Problemet var bare at veien dit så ut som den hadde vært frontlinjen mot Russland.
Det ble mørkt, og Kenny konstaterte: «Man kan ikke stole på slovakiske kvinnfolk – her er det jo ingenting!» De snudde og fant noen koselige hytter ved elva i Mereshor.
Neste dag ventet den lovpriste grusveien. Og den skuffet ikke. Rett på grov grus, høyt til fjells, bratte bakker og sølepartier – akkurat det som får Team Viggo til å smile bredt under hjelmene. Midt i ingenmannsland møtte de to ukrainere på endurosykler, kledd i topplue og gummistøvler. De var mest opptatt av soppen de hadde funnet. Kenny klistret like godt et bilde av seg selv på syklene deres – og vipps, så var de bestevenner.
De ukrainske Karpatene var rett og slett vakre. Team Viggo fulgte trange daler der elvene rant i bunnen, for så å klatre opp igjen på nye grusveier. «Det blir visst mer grus», sa Carlsen. «Ser sånn ut», svarte Kenny fornøyd.
Om denne delen av Ukraina skulle oppsummeres, måtte det bli slik: Her er det flere hellige kuer enn i India. Folk har to hobbyer – å bygge kirker og å drive med kantslått. Overalt gikk det folk med kantklippere. Veiene var krigssoner, enten det var krig eller ikke, men landskapet… grønt, frodig og fantastisk.
Grensepasseringen til Romania ved Sighetul Marmatiei bød på «grensesiesta» – tre timers venting. Bagasjen ble saumfart. Midt i ingenmannsland klarte Kenny nesten å velte, da han hektet sidekofferten i broa for å holde avstand til en bil. Hva ville egentlig skjedd ved en krasj her? De var jo verken i Ukraina eller Romania.
Dagens mål var Borsa og Camp Laura. Etter å ha hamstret grillmat og øl, var de klare for teltliv – selv om de oppdaget at to telt var dyrere enn ett dobbeltrom. Men telt ble det, for prinsippenes skyld. I neste del: Kursen settes inn i de rumenske Karpatene – på vei mot Moldova.
