Stikkordarkiv: reisebrev

Vestlandstur 12- 15 august 2004.

Forberedelsene:

Oppmøte i Smetten 4, Lier
Oppmøte i Smetten 4, Lier

Så var det endelig tid for vestlandstur på motorsykkel ”igjen”. Etter en tur i 2003 (med svoger på lånt sykkel) i strålende vær, fristet dette til gjentagelse. Jeg hadde gjennom hele vinteren gått og tenkt på dette, og hvem jeg skulle få med meg. I våres meldte jeg meg inn i Lier motorsykkel klubb, det var derfor naturlig å prøve å få med noen gjennom dette miljøet. Før ferien snakket jeg med Jan Erik og Rune, for å få en e-post liste, til å sende ut litt informasjon om planene mine. Mange syntes dette hørtes positivt ut. Jeg sendte e-post med invitasjonen til Rune, som sendte denne ut til klubbmedlemmene, og la i tillegg invitasjonen ut på hjemmesidene til Lier Motorsykkelklubb. Jeg var i utgangspunktet fornøyd dersom jeg fikk med meg ett par reisekammerater, og var derfor positivt overrasket da vi til slutt ble fem stykker.

Turen skulle starte torsdag den 12.08.04. Vi som skulle på tur møttes på klubbhuset dagen før avreise. Da de andre dro for å kjøre tur, satte vi oss sammen for å planlegge.

Til høyre i bildet med rød T-skjorte (på vei ut av bildet) skimtes forøvrig Prins Joachim af Danmark.forbipasserende, og ikke turdeltakere fra Lier Motorsykkelklubb....
Til høyre i bildet med rød T-skjorte (på vei ut av bildet) skimtes forøvrig Prins Joachim af Danmark forbipasserende, og ikke turdeltakere fra Lier Motorsykkelklubb….

To av deltagerne Dagrunn og Ove hadde jeg hilst på noen ganger i klubben, Bjarne og Maja var det første gang jeg traff. Vi var fem ulike personer, to jenter, og tre gutter, og på svært ulike sykler. Dagrunn på Suzuki 800 Mauruder, Maja på Suzuki 1400 Intruder, Ove på Yamaha 600 Thundercat, Bjarne på Honda Goldwing 1500 (med tilhenger), og jeg selv på en Honda VTR 1000. Ove og Dagrunn hadde på forhånd snakket litt om turen, og at vi hadde svært forskjellig kjørestiler. Dette skulle imidlertid ikke ødelegge turen for noen, og vi gjorde avtaler på at vi som var mest glad i svinger av og til kunne stikke litt i forveien. Dette viste seg senere å være lurt, og fungerte godt.

Turen Torsdag 12.08.

4
Første rast på Haglebu

Vi møttes som avtalt på Gilhus kl. 13.00. Jeg var sistemann som ankom før avreise, og møtte en svært positiv gjeng som var mer enn klar. Etter tanking kom vi oss av sted. Veien gikk til Hokksund, om Skotselv, før vi nådde Sigdal, som vi fulgte over Haglebu til Bromma. I Eggedal var veien malt opp til asfaltgrus ett langt stykke, forferdelig å kjøre. Bjarne sleit med Goldwing og tilhenger. Første rast var Haglebu, der det ble en pust i bakken. Været var aldeles nydelig, varmt i sorte skinnklær. Fra Nesbyen fulgte vi veien opp Rukkedalen. En bomtur om Langedrag gjorde at vi bestemte oss for å ta middag på Geilo, som var målet for dagen. Etter en øl i hytteveggen, var det en munter gjeng som vandret til fots, ned til Geilo. Middag ble inntatt, og vi krabbet tidlig til køys for å være klare til neste dags kjøre etappe. Nå skulle vi virkelig kjøre på flotte vestlandsveier. Fredag 13.08. Bjarne var, som han hadde 25annonsert, tidligst oppe. Gold-Wingen sto omtrent ferdig pakka før resten av reisefølget fikk søvnen ut av øyekroken. Etter frokost gjorde vi oss klare, og sammen med hyttenabo Kristen fra Bergen (lokal kjent på de mest kronglete vestlandsveiene) ble ruta lagt opp. For å ta hensyn til Maja, som fortalte at hun best likte E-18 mellom Drammen og Sandvika, valgte vi veier som så ganske fine ut på kartet. Over fjellet mellom Hol og Aurland fikk vi første ufrivillige stopp; skiltet til Maja løsnet, det var jo fredag den 13. Det var kaldt over fjellet, men da vi kom til Aurland kom varmen for alvor.

Utsikt mot Aurland
Utsikt mot Aurland

Turen gikk videre til Flom, og etter at Bjarne (Handy-man) hadde hjulpet en bilist som var bensintom midt i en tunnel, kom vi til Voss.

Bading i Hardanger
Bading i Hardanger

Turen videre gikk om Granvin og Strandebarm, sving, sving, sving.Ett eventyr for noen av oss. Uansett naturen her er helt fantastisk, og den nøt vi alle, i ett fantastisk vær. Bading ble det også i Hardangerfjorden, noen mil forbi Strandebarm. Etter ferga til Stord hadde virkelig Maja fått farten opp. Vi andre holdt oss akkurat i fartsgrense pga. 67sykler og biler som blinket med lysene. Maja gasset på. Heldigvis oppdaget hun signalene i tide, og vi ankom Haugesund og Sildajazz, uten store bidrag til statskassa. På Haraldstangen camping stiftet vi bekjentskap med Arild fra Hønefoss, som ble med oss på Sildajazzen, og senere resten av turen.

Gjengen på Sildajazz i Haugesund. Det ble Bacalao utpå kvelden
Gjengen på Sildajazz i Haugesund. Det ble Bacalao utpå kvelden

Arild var like hyggelig som han var stor, og kjører sykkel som virkelig står i stil; Kawazaki VN 2000. Sildajazz ble det, og bryggedans for noen av oss. En lykkelig gjeng gikk til køys etter en hyggelig kveld.

Lørdag 14.08.

Fredag den 13 var heldigvis over, og dagens høydepunkt skulle bli veien over Suleskaret. Avreisen ble imidlertid litt senere enn først planlagt, da noen av oss som hadde hatt det veldig hyggelig, kvelden i forveien. Da vi først var på veien, merket

Nytt hjullager må til
Nytt hjullager må til

jeg en rar følelse i sykkelen, og lyder jeg ikke kjente fra før. Jeg stoppet og fikk bekreftet mine antagelser; hjullagrene bak var gående. Heldigvis traff vi noen svært hjelpsomme karer på ett Mc verksted, som egentlig var stengt. Etter en times tid var vi på veien igjen. Dirdalen er flott, og vi rastet på Byrkjedalstunet, før eldoradoet av svinger fortsatte over Sirdalsheiene. Suleskaret ble som ventet, ett av turens høydepunkt.

Byrkjedalstunet er alltid et hyggelig sted å stoppe.
Byrkjedalstunet er alltid et hyggelig sted å stoppe.

Maja og Dagrunn kjørte i følge over fjellet hvor sauer og KJEMPE store VWPolo’er fylte veien noen steder. Naturen er mektig, og det går opp for en at det er fantastisk å være motorsyklist og bo i Norge.

Ove sammen med en lokal beboer
Ove sammen med en lokal beboer
Arild fra Hønefoss ble med oss fra Hønefoss. Han kjører Kawazaki VN 2000
Arild fra Hønefoss ble med oss fra Hønefoss. Han kjører Kawazaki VN 2000

Vi fulgte veien nedover Setersdalen, og inntok alt fra raspeballer til pomfrites på lokale kafér. Ved avreis fra en av disse, klarte jeg selvsagt å rygge Dagrunn i senk. Hun danset på tåspissene (på sykkelen), uvitende om den ”Røde-baron” som var helt uinteressert i hva som befant seg bak han. Beklager Dagrunn. Det gikk bra med sykkelen, og Dagrunn heiv seg på igjen etter å ha justert en skulder på plass.

Noen telefoner tidlig på dagen gjorde at vi kunne innta ett kongemåltid av krabber og reker, da vi ankom hytta i Homborsund. Torodd hadde kommet ned tidligere, for å møte oss. Vi satt ute til langt på kveld og stjernehimmelen var fantastisk. Været var som på det meste av turen; strålende.

Søndag 15.08.

Alle gode ting tar en slutt, og på søndag var det på tide å sette kursen hjemover igjen. Det ble imidlertid tid til en god frokost, og ett bad før vi var av gårde. Jeg tenkte vi kunne kjøre de ytre veiene

Bleke motorsyklister
Bleke motorsyklister

oppover, men dette ble vanskelig da kløtsjen på sykkelen til Maja streika. Vi tok derfor E-18 fra Arendal til Kragerø. Etter lunsj i Kragerø delte vi oss. Maja, Dagrunn Bjarne og Torodd tok E-18 hjem, mens Ove, Arild og jeg tok turen om Drangedal og Siljan. En kjempetur var over, vi hadde kjempeflaks med været, og veivalgene. Jeg tror alle var svært fornøyde. Jeg var i hvert fall kjempefornøyd med følge, vi hadde det kjempe koselig sammen, og tok hensyn til alle. Dette frister til gjentagelse.