Alle innlegg av Kyrre Hagen

Fjerner frykten for grus

Vi tester HONDA CRF 300 RALLY.

Tekst: Kyrre Hagen. Foto: Kyrre Hagen, Lenka Leginova og Honda

Honda’en har bare en brøkdel av hestekreftene i forhold til syklene jeg kjører sammen med, men holder imponerende følge. Jeg må jobbe for å holde turtallet oppe. I løsgrusen legger jeg sladder gjennom svingene. På steinete underlag klarer sykkelen seg lekende lett. Dette er morsomt!

Sykkelen har et knalltøft utseende

 «Less is more».

Honda er ganske alene om å satse på en sykkel i denne i denne klassen, hvorfor er vi usikre på. Gruskjøring er jo i vinden som aldri før, og trenden med store sykler er i ferd med å snu seg. Fler og fler går ned i kubikk. «Less is more» er blitt et begrep. Mindre sykler er lettere å håndtere i veldig mange situasjoner, og gjør kjøringen langt enklere. Spesielt om du må løfte sykkelen opp, eller har kjørt deg fast i søla. En sykkel på størrelse med denne er lett å håndtere for alle, og vil kunne senke terskelen for å tørre å kjøre på krevende underlag for mange.

Jeg hadde gledet meg til denne testen, og grunnen til dette var en tur på en CRF 250 L i Vietnam i 2019. CRF 250L er sykkel uten kåpene og innpakningen som Rally varianten har, men plattformen er den samme. Sykkelen var et trivelig reisefølge og dro oss trofast rundt på det vi fant av småveier og stier. Mange ganger var jeg faktisk takknemlig for at sykkelen ikke var større og sprekere. Det hadde bare ført til større fart, og at vi ikke hadde fått syklene med en del steder hvor vi var. En oppgradering til 300 derimot, hørtes veldig fornuftig ut. Kanskje sykkelen kunne få det lille ekstra som manglet av dreiemoment, så noe av giringen kunne unngås. I tillegg til erfaringen fra kjøringen i Vietnam hadde også fått låne en Honda CRF 250 Rally rett i forkant av testen, for å kunne ha et skikkelig sammenligningsgrunnlag.

Behagelig og enkelt førermiljø

Fra 250 til 300.

Oppgraderingen fra 250 til 300 er egentlig en oppgradering til 286 kubikk, og økningen har kommet som et resultat av lengere slaglengde i motoren. I praksis en forbedring av sykkelens dreiemoment. Lang-slaga motorer er seiere, og har et større dreiemoment en kort-slaga motorer. Toppeffekten på 27,3 hestekrefter inntreffer ved 8 500 rpm, og maksimalt dreiemoment på 26,6 Nm åpenbarer seg ved 6 500 omdreininger. (opp fra 24,4 hestekrefter og 22,6 Nm). For å matche de nye kreftene er girutvekslingen optimalisert. For de fem første girene er utvekslingen kortere, mens sjettegiret nå er mer egnet for avslappende turkjøring i høyere hastigheter. Topphastigheten har økt fra 129 til 135 km/t. En assist/slipper-kløtsj gjør kløtsj-hendelen 20 prosent lettere i bruk samtidig som den hindrer at bakhjulet låses ved raske nedgiringer.   

Tøft utseende.

Den nye sykkelen har beholdt sitt råtøffe rally utseende, fra forrige modell, der styling og DNA var hentet fra HRC CRF450 RALLY Dakar-raceren. Vi liker dette utseende godt. I front sitter to lykter som er asymmetriske i forhold til hverandre. Litt skurke-aktig på en måte. På samme måte som Rally’ens storebror Africa twin, lyser blinklysene når tenninga er på. Du kan se at dette er en Honda Adventure på lang avstand. Modellen har et ny elegant og oversiktlig LCD-instrumentering med gir-indikator.

Baksvingen og ramme er omarbeidet fra forrige modell.

Slanket ramme.

Den største vektreduksjonen er gjort ved å konstruere ny ramme. Ramma kommer nå i et stykke, og er optimalisert i forhold til stivhet og vekt. Dette en skikkelig slankeoperasjon. Ulempen med hel ramme er komplett rammeskifte ved en skade, men når vektreduksjonen blir så stor som i dette tilfelle, vil nok mange allikevel føle at det er verd ulempen. Fire kilo er slanket bort fra og kjøreklar vekten er nå på 153 kilo.

Dempere og chassis

Håndteringen i alle typer terreng skal være forbedret med en ny svingarm, en mer fleksibel ramme, økt bakkeklaring, lengre vandringsvei for støtdemperne og justert kjørestilling. Opp/ned-gaffelen foran fra Showa har nå 260 mm vandringsvei (økt 10 mm) samtidig som innmaten er optimalisert for bedre kontroll ved alle typer underlag og hastigheter. Salhøyden er 890 mm, 10 mm høyere enn CRF300L og 5 mm lavere enn tidligere. Kjørestillingen har fått mindre justeringer: styret har blitt trukket tilbake, mens fothvilerne er senket og flyttet tilbake, for å gjøre girskift med crosstøvler enklere. Sykkelen har en praktisk verktøyboks lett tilgjengelig på venstre side. Denne er låsbar og nås uten å måtte ta av hverken sidedeksler eller sete.

Ingen rekkeviddeangst

Sykkelen har fått lengere rekkevidde, ved at tankkapasiteten er økt til 12,8 liter. I tillegg skal drivstoffeffektivitet være forbedret. Bensingjerrig motor sammen med øket drivstoff tank gir nå Honda’en en rekkevidde på godt over 320 km.

Prøvekjøring

Honda’en kjennes utrolig lett ut med en gang du tar i den. Dette betyr at de 153 kiloene tross alt har et forholdvis lavt tyngdepunkt. I de dagene jeg hadde sykkelen på test, ble alle som satt seg på den overrasket over dette. Selv før du har begynt å kjøre sykkelen kjennes alt så lett ut.

Det bråker ikke akkurat mye når jeg stater opp den ensylindra motoren. Lyden minner i grunn om en litt kraftig gressklipper. Førermiljøet på sykkelen er bra. Vindskjermen beskytter etter forventningene. Speilene er ikke for store, men sikrer god oversikt bakover. Knappene er logisk plassert, og det er ikke flere av dem en det må være. Her er det ingen knapper for å ta deg gjennom ulike menyvalg eller velge kjøremoduser. Om du lurer på hvordan du får aktivert Apple CarPlay, eller koblet telefonen din opp via bluetooth er du på feil motorsykkel. Dette er ikke prioritert på denne sykkelen, og det liker jeg godt. «Keep it siple». Instrumentet er imidlertid nytt og forbedret LCD instrument, som gir god informasjon. I tillegg til fart og omdreininger har det klokke, girindikator, tanknivå og gjennomsnittlig bensinforbruk. I øverste del av skjermen er de tradisjonelle varsel og indikasjonslampene på plass, og et hvitt lys kommer til syne i toppen av instrumentet, når det er på tide å skifte gir. Det eneste som ser rart ut på sykkelen er knappen for å slå av ABS’en. Denne virker å være ettermontert, og dette skyldes nok at sykkelen hovedsakelig leveres i land der ikke ABS er et krav. Knappen deaktiverer ABS på bakhjulet.

Honda’en er ingen liten sykkel med sin 890mm setehøyde, men den er ikke stor heller. Demperne er myke, og dette fører til at sykkelen «setter» seg ganske mye i det du setter deg på den. Selv forholdsvis lette førere opplever dette. Når sykkelen kjennes lett, og den i tillegg har blitt lavere, fordi du har satt deg på den, oppleves CRF 300 Rally som veldig håndterbar.

Honda CRF 300 Rally er med på det meste

Vi tester sykkelen på asfalt veier. Det første jeg legger merke til er at motoren har blitt sterkere. Er du vant til større sykler er selvsagt ikke denne Honda’en spesielt brutal, men sammenlignet med den forrige syns jeg draget er litt bedre, og at behovet for giring er redusert. Det er imidlertid ikke store turtallsområdet du har tilgjengelig dersom du skal ha noe drag i sykkelen. Under 5500 omdreininger skjer det lite og etter 7000 omdreininger indikerer instrumentet at du bør skifte gir. Dette medfører for min del at jeg ligger mye mellom 5500 og 7000 omdreininger. Bremsene er dimensjonert i forhold til vekten på sykkelen, og kjennes litt slappe på asfalt. Vindskjermen fungerer fint til vanlig landeveiskjøring. Dette er noe helt annet enn en «naken» grussykkel, og gir den et mye større bruksområde. Demperne blir imidlertid litt for «softe» for meg. Jeg veier drøye 90kg før kjøreutstyret er på. Det blir etterhvert klart for meg at sykkelen nok er bedre egnet for kortere førere. Jeg blir rett og slett sittende litt langt bakpå sete, noe som igjen fører til at vekten min fordeles for mye til bakdemperen. Kortere førere vil ikke oppleve dette, og til dem er sykkelen helt ideell. Noe som slår meg når jeg kjører er hvor lett det er å kjøre denne sykkelen. Jeg føler at jeg ikke bruker en halv kalori på dette. Årsaken er igjen den lave vekte, og at kreftene er såpass moderate, at du hele tiden er godt forberedt på alt som skjer.

Neste testdag blir på grus. Jeg kjører sammen med 3 andre gruskjørere denne dagen, og har nok ikke mer enn en brøkdel av effekten sammenlignet de andre. Dette betyr at jeg må gire aktivt for å kunne henge med. Overraskende nok, blir vi ikke etter, og det er bare på lange sletter at jeg savner litt effekt i forbindelse med akselerasjon. Dekkene på Hondaen er smale, og gjør at du får godt feste i grusen. Mye av veiene er nygrusa denne dagen, og Rally’en takler dette på en meget bra måte. Bremsene fungerer ypperlig på dette underlaget, og er enkle å dosere. Jeg klarer også å få sykkelen til å spinne gjennom svingene i løsgrusen. Dette er ikke så lett på andre underlag. Jeg tester også sykkelen på virkelig dårlige og steinete veier. Her kommer vekta til sin rett, og det kjennes lekende lett ut å kjøre opp litt mer vanskelige partier med den. Sykkelen er dessuten svært stabil på slikt underlag. Hele geometrien på sykkelen virker veldig gjennomarbeidet. Igjen blir jeg sittende å reflektere over hvor lett det er å kjøre motorsykkel.

Skal jeg være kritisk til noe må det være demperne. Til en fører på min størrelse, som ønsker å kjøre aktivt, henger ikke disse helt med. De blir rett og slett for svake. I forkant av testen hadde jeg fått kjøre en tilsvarende 250, som hadde oppgradert bakdemper, og ny innmat i forgaffelen. Dette var noe helt annet, og sykkelen oppførte seg eksemplarisk. Når dette er sagt mener jeg allikevel at mange klarer seg lenge med de originale demperne. Så kan du heller velge å oppgradere når du eventuelt syns dette er nødvendig.

På en av testdagene hadde jeg også med meg en kvinnelig gruskjører som er ca. 165cm høy, og adskillig lettere enn meg. Hun satt perfekt på sykkelen, og var nedi med beina på begge sider. Hun ble fort kjent med sykkelen, og tok den med på partier hun ikke ville tort kjøre med sin egen adventuresykkel. Det tok ikke lang tid før hun lekte med tanken om en egen anskaffelse.

En herlig turkammerat

Testføreren mener:

Jeg har i overskriften sagt at sykkelen fjerner frykten for grus. Nettopp dette tror jeg mange vil oppleve om det tør ta steget og prøver seg på gruskjøring med denne sykkelen. Tenk å legge ut på TET-ruter med denne, med en minimal oppakning. Dette er et eventyr som bør oppleves av langt flere. Med CRF 300 Rally tilbakelegger du også komfortabelt lange transportetapper mellom grusveiene. Sykkelen har lang fjæringsvei som sørger for god kontakt med alle underlag. Krevende kjøring blir plutselig bare morsomt. Utover dette syns jeg sykkelen er skikkelig tøff og samtidig veldig sjarmerende. Ønsker du deg en lett, pålitelig, morsom og komfortabel reise-enduro bør denne sykkelen være med i vurderingen.

Motor:

Motortype                        Ensylindret veskekjølt. Euro 5

Slagvolum                         286 cc

Effekt                                 27,3 hk – 8500

Dreiemoment                  27 Nm – 6500

Kompresjon                      10,7 : 1

Forbruk                             0,31 l/mil

Kløtsj                                 Våt kløtsj

Girkasse                            6 gir

Overføring                        Kjede

Chassis:

Demping foran                Showa opp/ned med 260 mm vandringsvei

Demping bak                    Pro-link

Bremser foran                  296 mm enkel, 2-stemplet kaliper

Bremser bak                      220 mm enkel, 1-stemplet kaliper

Hjulavstand senter         1 455 mm

Styrevinkel                       27 grader

Dekk foran                         80/100/21

Dekk bak                           120/80/18       

Bremser foran                 Enkel skive

Bremse bak                      Enkel skive, dobbet steplet kalipter.

Mål og vekt:

Setehøyde                        890 mm

Bakkeklaring                      275 mm

Tankvolum                       12,8 l

Kjøreklar vekt                   153 kg

Straand Treffet tilbake i sin opprinnelige form.

Tekst: Kyrre Hagen.  Foto: Lenka Leginova og Kyrre Hagen

Treffdeltakere, forhandlere og ulike interesseorganisasjoner storkoste seg i Vrådal under årets Straand treff. BMW, Ducati, Harley Davidson, Honda, Husqvarna, Kawasaki, KTM, Indian, Suzuki, Triumph, Zero og Yamaha var representert på årets arrangement.

Treffet, som ikke er ikke noe vanlig motorsykkeltreff, var nesten tilbake i sin opprinnelige form. På dette treffet skal du få noe mere enn på et vanlig treff. Her skal nyhetene presenteres og du skal selv få prøve det meste av nye motorsykler som er tilgjengelig på det norske markedet. I tillegg formidles kunnskap fra fagmiljøene. Her får du få smakebiter fra det særeste til det morsomste. I tillegg treffer du motorsyklister fra store deler av Norge.

NMCU, NAF MC, Førerutvikling.no, WIMA og The Litas deltok også på Straand Treffet. WIMA og The Litas har fokus på å skape et godt MC miljø for den voksende gruppen av kvinnelige motorsyklister i Norge.

Det er travelt på Ducati standen

Rammen rundt arrangementet er Straand hotell, der vertskap Katrine og Lars Arne Straand ønsker å ha motorsyklister som sine gjester. Hotellet er en del av kjeden De Historiske Hotel & Spisesteder, og har som målsetning å bli Norges beste hotell for MC-interesserte. Hotellet tar ikke bare imot motorsyklister under Straand treffet. Gjennom hele sesongen besøker motorsyklister og motorsykkelgrupper hotellet. Konseptet Hubriding har blitt en suksess for hotellet, og ført til en god økning i antall gjestedøgn.

I følge hotelldirektør Lars Arne Straand var Hotellet fullbooket, og hadde innlosjert over 300 personer på hotellet, leiligheter og hytter. I tillegg hadde mange ordnet egen overnatting, og en god del dagsbesøkende var også innom, til tross for at ikke været var optimalt.

Rolf Martinsen og Bjørn Richard Johansen er i godt humør under treffet.

Variert program.

Fredagen ble treffet offisielt åpnet, av treffgeneral Trond Olsen. I tillegg ble alle ønsket velkommen av både varaordfører i Kviteseid velkommen og hotellets vertskap. Ut over dette var det flere innlegg, alle mc-relaterte. Kjøreskolelærer Tore Johannesen fra trafikkforum har sammen med universitetslektor Jan Petter Wigum, utgitt ei ny lærebok om motorsykkelkjøring. Det er ikke få timer de to har på motorsykkelsete, så her kommer deres lange erfaring til nytte av nye motorsyklister. Vi har sett at ulykkestallene har gått ned i Norge i år og det gleder vi oss over. Kompetanse på førerutvikling med faglig påfyll av teori og erfaring er viktig for å sikre denne utviklingen også i sesongene fremover.

Alle skulle prøve Pan America

Ut over dette holdt Eli Johanne Steene et innlegg om WIMA’s aktiviteter, og videre holdt en av Wimas unge medlemmer, Runa Grydeland, et foredrag om sin første virkelige lange tur på motorsykkel. I løpet av en måned var hun innom alle Norges «kapp» punkter. Det var spennende å høre om hvordan den unge motorsyklisten hadde planlagt og gjennomført turen alene. Peter Ozsvath Carlsen fortalt om et nytt konsept; «Rebels & Classics». Her skal veldedig arbeid kombineres med interessen for klassiske motorsykler.

Fellesturer Hubriding.

I tillegg til prøvekjøringer var det på lørdagen også mulig å bli med på fellesturer. Turene baserte seg på ruter som er tilgjengelige HUBriding systemet. Dette er digitale ruter som tar utgangspunkt i et sted du kan kjøre mange ruter ut fra. Rutene ut fra Vrådal utmerker seg med særdeles vakre omgivelser og mange tivoli-veier som vi motorsyklister elsker.

Flere utstillere en tidligere.

Nye på årets Straand treff var Ducati og Harley Davidson. Dette var også noen av de aller mest populære syklene å prøvekjøre. Harley forhandleren fra Vestfold hadde med hele fire stk. Pan America, og disse var i kontinuerlig bevegelse gjennom hele treffet.

The Screem. Mc-kunst

Ducati Eberg Motor i Trondheim hadde lasta opp en svær bil med sykler for at treffets deltakere skulle få prøvekjøre de røde skjønnhetene. Torgeir Magnussen og Thomas Nicolaysen hadde kjørt nærmest hele natta, og betjente den travle standen gjennom hele helgen. Makan til positive folk skal du lete lenge etter. Disse fikk under lørdagens middag tildelt Straand Treffets ærespris for innsatsen, av treffets leder Trond Olsen, som kom kjørende inn i spisesalen på en Ducati.

På slutten av lørdagen hadde hele 221 personer registrert seg som prøvekjørere. Dette resulterte i at standene til de ulike forhandlerne var nesten tomme gjennom dagen. Syklene var bare så vidt innom for å bytte førere, samt påfyll av bensin… At dette er et positivt tiltak er det liten tvil om, og det er heller ikke usannsynlig at drømmen som fører til ny sykkel starter akkurat her.

Indianere bor i telt

På elektrisk motorsykkel Norge på langs.

På lørdagen fikk vi også høre om Rolf Martinsens trur fra Lindesnes til Norkapp på elektrisk motorsykkel. Det var ikke uten utfordringer, og det hadde blitt klart for Martinsen hva som ligger i begrepet «rekkeviddeangst».

Utdelte priser under treffet.

Det ble delt ut en rekke priser under årets Straand Treff. Juryen for dette besto av Rolf Marthinsen redaktør av MC24-7.no, Kyrre Hagen MC-journalister og fotografer i MC-Avisa, Eli Johanne Stene president i kvinne/MC gruppen WIMA, Bjørn Richard Johansen ansvarlig for Reitwagen.no, samt Trond Olsen, treffsjef for Straand Treffet.

Jeg måtte ut å prøveårets råtass

Telemark er årets kjørefylke

Det har alltid blitt delt ut priser og heder på Straand Treffet, men det var første gang at landets beste kjørefylke ble utdelt. De to fylkene som var med å kjempe om den gjeveste plasseringen var Trøndelag med de vakre Selbu -og Røros-traktene, og Rogaland med de flotte veiene inn til Lysebotn.

Anne-Hege Svartdal som er reiselivsdirektør i Visit Telemark sier at de er utrolig stolt over å ha blitt kåret til årets kjørefylke i forbindelse med prisutdelingen på Straand Treffet 2021. Telemark har mange flotte svingete veier og er dermed perfekt for motorsykkel, biler på tur og syklister, sier

Vestfold- og Telemark fylkeskommune har også satset både på kjøreopplæring for MC-førere blant annet i samarbeid med Norsk Motorcykle Union, NMCU og NAF MC. Vi håper dette kan være god inspirasjon for andre fylker i Norge.

Blide gutter fra Monsterbike, Espen Olsen og Kazim Jamal

Vinnere av årets motorsykkel i 8 ulike klasser

  • Det ble også delt ut pris til årets moped hvor Aprilia SXR 50 vant i konkurranse med Yamaha, Peugeot og Vespa.
  • Årets lettsykkel ble Yamaha XSR-125 i konkurranse med KTM 125 Duke, Honda CB 125 R og Kawasaki Ninja 125.
  • Årets A2 sykkel ble KTM 890 Duke med BMW 310 GS og Honda CBR 650 R i topprekken.
  • Årets overraskelse ble Harley-Davidson Pan America med Ducati Multistrada V4 og Indian Chief på de neste plassene.
  • Folkets favoritt ble Yamaha MT 07, foran BMW GS 1250.
  • Årets mest bærekraftige ble Zero med supermotard-modellen FXS. De tok dermed over tronen fra Harley-Davidson LiveWire som vant prisen i fjor.
  • Årets økonomi-MC ble Honda NC 750 X med Yamaha Tracer 7, Kawasaki Versys 650 og Suzuki 1050 V-Strom helt i toppskiktet.
  • Årets råtass ble Indian FTR 1200, foran KTM 1290 SuperDuke, Kawasaki Z H2 SE og Ducati Streetfighter.
  • Årets Adventure-sykkel ble KTM 890 Adventure, foran Harley-Davidson Pan America, KTM 1290 SuperAdventure og Ducati Multistrada V4.
WIMA med venner gjør seg klare for fellestur

Også på søndagen var de fleste syklene i flittig bruk. Faktisk helt til treffets avslutning. Foruten foredrag om gode kjøreteknikker ble det gjennom helgen gjennomført prøve kjøring av 60 ulike nye MC-modeller. Det ble kjørt hele 27.100 km med testkjøring fordelt på 774 prøveturer.  

Årets Straand Treff, som i år var det fjerde i rekken, ble særdeles vellykket og godt gjennomført. Fler og fler har fått øynene for dette flotte arrangementet som tar høyde av seg for å blir Norges viktigste treffpunkt mellom forhandlere, motorsyklister og ulike interesseorganisasjoner.

Vi gleder oss allerede til neste år.