Stikkordarkiv: mctur

Vestlandsturen 2013

Vestlandsturen 2013

2013-08-25 13.01.26.jpg

Veien mellom Sauda og Røldal. En av Norges fineste

 

Årtes vestlandstur var ikke vært annonsert, da vi i utgangspunktet hadde for mange som på forhånd hadde vist sin interesse. Når datoen nærmet seg hadde vi allikevel ledige plasser, og sånn sett fikk heldigvis de fleste tilbudet til slutt.
Avreise var 22 august kl 17 på «Kubbiken». Per Martin var turgeneral på denne første strekka, og fikk trygt alle deltakerne opp til Geilo. Her ventet Kyrre mad kald øl, og fyr i bålpanna på tunet. Etter hvert ble det også litt grilling ute, og ikke alle husket å gå å legge seg sånn med en gang.


Vis Vestlandstur LMK 2013 i et større kart

2013-08-23 09.29.22.jpg  IMG_1812.JPG
Frokost i hytteveggen på Geilo 
Kaffestopp ved Strandavatn
Dagen etter våknet vi til strålende vær, og kunne spise frokost ute i det fri. Turen gikk til Aurland, med en liten kaffestopp langs Strandavatn. I Aurland ble det igjen kaffe, + mat for noen. Vi kjørte Aurlandsfjellet i strålende vær, og hadde fint stopp på utsiktspunktet. På vei mot Lærdal var det andre enn oss i veien; kuer. Disse hadde det ikke travelt med å flytte seg. Etter Lærdal gikk turen til Årdal, og opp alle korketrekkerene til Turtagrø. For de som ikke har kjørt denne veien, kan den anbefales. Nesten som ett lite alpepass, mad 22 hårnålsvinger før du er ved Turtagrø.
Vi hadde leid 2 store campinghytter på Gaupne. Her fikk vi etter hvert besøk av Hege og Jan Erik, som hadde kjørt fra Drammen om morgenen. Det ble en hyggelig kveld med pizzabakekonkurranse mellom hytte.
2013-08-23 13.05.21.jpg
Se; broren til Teskjekjerringa
Lørdag tok vi turen inne Jostedalen. En fantastisk naturopplevelse i det disen lå over deler av elva. Det var nesten trolsk. Været var supert, og vi kunne ta litt bilder inne ved breen. Videre gikk turen til Leikanger, over Vikafjellet til Voss. Før Voss, tok vi av veien, og kjørte på østsiden av Lønavatnet. Veien her er utrolig underholdene. Opp og ned, og du vet ikke hva som venterdeg. Alle hadde ett bredt smil om munnen når vi var fremme. Det ble stopp etter å ha passert nye Hardangerbrua. Fritt spenn på 1400 meter er imponerende.
2013-08-23 15.07.12.jpg
Flere kjyr
2013-08-23 15.20.26.jpg  2013-08-24 10.37.07.jpg
Vi har kjørt Aurlandsfjellet 
Sigtsing til Jostedalen
På kvelden koset vi oss med grillmat på Vik pensjonat og hytter. Her har vi vært før, og trives kjempegodt.
Søndag var hjemreisedag. Det var litt forskjellige interesser, og vi delte oss derfor i to grupper. Noen reiste korteste vei hjem, mens andre hadde ikke fått nok av fine vestlandsveier enda. Vi kjørte inn til Odda, og mot Røldal. Av en eller annen merkelig grunn kjørte undertegnede feil, og vi var etter hvert halvveis til Haugesund. Dette gjorde imidlertid ingen ting. Ved Ølen tok vi mot Sauda, og kjørte den fantastiske gamleveien til Røldal. Herfra gikk turen på så mye som mulig av gamle Haukeliveg utenfor tunellene. Vi tok av mot Arabygdi, og kjørte på nordsida av Totak til Rauland. Herfra via Øyfjell til Bø, Notodden og hjem.
2013-08-25 13.24.25.jpg   2013-08-25 13.22.57.jpg
Fantastiske veier Sauda til Røldal

Takk til alle som var med Per, Anne, Hege, Jan Erik Ove, Kjell, Arne, Morten og meg.

13vt6.jpg  2013-08-25 13.03.19.jpg
Sjekk kjørte km på GPSèn                              Morten, Anne og Per Martin
Det kom kommentarer som at dette var den beste vestlandsturen som har vært. Det er hyggelige kommentarer, på en tur som i utgangspunktet holdt på å gå i vasken.
2013_08_.jpg
Her er hele gjengen foran nye Hardangerbrua

Del 13 – Det umulige

Det umulige

554713_446425388715009_1636639484_n.jpg

Sidevognsprosjektet ble bedre enn forventet, vi har forsøkt å dokumentere ombyggingen. Samboeren til min gamle mor, Øyvind på 82 år var blitt innkalt til å gjøre beregninger, og Bulle hadde motvillig måtte forsterke ett av festene.

12.12.2012 sendte vi derfor inn en forhåndsgodkjenning av ombyggingen. En forhåndsgodkjenning i etterkant…. Taktikken med bedre med tilgivelse, enn tillatelse, hadde blitt forkastet. Her måtte vi nok være mere taktiske. Søknaden besto av ett utfylt skjema fra Statens Vegvesen, en 4 siders beskrivelse av ombyggingen, beregningene til Øyvind, og en rekke fotos av sidevogn og gaffel for å dokumentere at dette var komponenter som ville holde. Etter noen uker fikk jeg svar fra mr. Weberg, senior ingeniør på biltilsynet, som fortalte at saken var oversendt SFOOR (Statens vegvesen sin spesialistgruppe for ombygde, oppbygde og reparerte kjøretøyer), for uttalelse.

Vinteren var som de fleste husker lang, og med mye snø. I april fikk jeg imidlertid svar fra Mr. Weberg. I brevet sto det at ombyggingen kunne godkjennes på noen vilkår. Deriblant at jeg måtte dokumentere hvilke vekt sidevognen var godkjent for. Videre måtte jeg fremlegge dokumentasjon fra produsenten av forgaffelen, at denne var godkjent for motorsykkelen. Begge deler komplett umuig. Wasp har aldri produsert noen dokumenter, det har heller ikke EML. Dette er komponenter som er utviklet gjennom prøving og feiling, og vanvittige belastninger på crossbanen. Dokumentasjonen virket derfor meningsløs. Jeg kontaktet EML Norge, og snakket med ansvarlig Bergenser. Han virket til å begynne med interessert i å hjelpe meg, men sa høflig at dette ville nok bli litt vanskelig, og etterpå hørte jeg ingenting fra han. Like langt med andre ord.

Du jeg tror bare jeg kjører ned på biltilsynet å viser Weberg sykkelen sa Bulle. Vi fikser litt på festene så de ser enda sterkere ut, så prøver vi. En svært risikabel plan. Vi kunne risikere pålegg og tilbakeføring til original stand. Bulle hadde funnet ut at han skulle flytte til Drammen, og vi måtte vente med små fixs, til han var etablert i Peder Buchs gate, i Drammen.

Parkering_048.jpg

Dagen kom, og Bulle dro avgårde. Jammen fikk han tak i Weberg også. Har du sykkelen her da sa Weberg…. Bulle ringte meg senere på dagen. Du jeg har en god nyhet og en dårlig sa Bulle. Hvem vil du høre først. Jeg ville høre den dårlige først. Du må bygge om blinklyset ditt sa Bulle, og jeg må sikre boltene på sidevogn og framgaffel. Og den gode nyheten??? Weberg vil godkjenne sykkelen din på fredag (21.6.2013). Dette er en sensasjon forklarte Bulle. Weberg hadde vært i kjempeslag, og syntes ombyggen så svært så fin ut.

2013-06-19 17.02.44.jpg

Etter en kveld i den nye garasjen til Bulle, var ting klare. Blinklyset ble flyttet ut på vogna, og cenon-lysene som jeg hadde montert ble erstattet med originale. Bulle hadde alt sikret boltene. Nå fikk det briste eller bære. Fredagen kom, og Weberg dro på seg kjøredressen. Bulle hadde stablet hele kassa på vogna full av strøgrus, for å unngå at Weberg velta under eventuelt prøvetur. Vi hadde håpa på styrtregn, men det var opphold, og prøvetur var derfor ikke til å unngå. Bulle instruerte Weberg så godt han kunne om sidevognskjøring, og det er vel ingen i Norge som vet mer om dette enn akkurat han. Weberg dro av gårde, og tilbake sto Bulle å venta. Det varte å rakk. Weberg var som sunket i jorden, hva var skjedd….. Etter en stund kom Weberg tilbake. Jeg gjorde som du sa, sa Weberg. Jeg har kjørt svinger, bremsa, kjørt fartsdumper, sakte og fort. Eneste bemerkningen på sykkelen var litt dårlige bremser. Ikke ukjent på modeller fra åttitallet. Disse skylder nærmest bremser sammenlignet med dagens nye sykler. Bulle fikk beskjed om at jeg kunne stikke bort på Biltilsynet til uka å hente nytt vognkort. Åsså hadde det jo vært kjekt med ett speedometer som virka da mente Weberg. Det ligger her, sa Bulle, og dro ett opp fra sidevogna, vi har bare ikke rukket å montere det. -Ja da så, sa Weberg.

Statens-vegvesen.jpg

Nå har det altså skjedd, Sykkelen er godkjent, som første ombygde sidevogn på flere år i Norge. Bulle er ikke så lite stolt, og lurte på om det var plass i lavo`n min på primustreffet til vinteren. Nå føler jeg at eventyret virkelig kan begynne…….