Ny Tracer 700

Vi kjører heftig gjennom noen av Dolomittenes herligste svinger. Sykkelen er leken og svært lettmanøvrert. Motoren er overraskende kvikk. Her kan du lese om et overraskende møte med Yamahas nye Tracer 700.

B32A8838
Tracer 700 er en skikkelig tøffing å være på tur med.

Italia og Dolomittene er vel rette stedet for lansering av Yamahas nye 700 Tracer. Vi møter den høyt oppe på en av de piggete fjelltoppene i 3000meters høyde. Vi har reist hele dagen, og på den siste strekken, tar en gondolbane oss opp den stupbratte fjellsiden til Sass Pordoi. Her går det frodige grønne alpelandskapet over i ett goldt fjell-landskap, som kun består av klipper og stein. Omgivelsene er storslåtte. På denne utilgjengelige fjelltoppen står den nye Tracer 700 og skuer utover, og ned på alle. Hva mener Yamaha med dette undrer jeg. Møte i høyden skaper høye forventninger til nykommeren. Er dette en sykkel de er så sikre på vil nå salgstoppen? Tracerén har i vertfall ingen problemer her oppe, der den optimistisk skuer utover.

20160628_195944
To råtøffe sykler møter oss i 3000 meters høyde, på toppen av Sass Pordoi

 

Førsteinntrykket er svært godt. Sykkelen er atskillig større en jeg hadde tenkt meg. La det være sagt med en gang. Dette er ikke noen pinglete motorsykkel, men en skikkelig sak, som en voksen mann kan trives svært godt på. Et rødt og et sort-matt eksemplar, har Yamaha tatt med seg til toppen. I tillegg til disse to fargene leveres sykkelen i blått. Den sorte er påmontert en rekke tilbehør, som større vindskjerm, veltebøyler, ekstra-lys, komfortsete, vesker og gps-holder.

20160628_200403
Rods of life

«Roads of Life» har Yamaha kaldt dette presse-eventet. Dette sier noe om hvilke visjon Yamaha har for sykkelen. Her skal du ut og oppleve verdens veier, med både sport og turkjøring. Denne kombinasjonene er det Yamaha er ute etter. En sykkel du lett skal kunne ta en ettermiddagstur med, eller legge ut på langtur med. De legger lista svært høyt. Sykkelen er lett, og veier kun 196 kg i våt tilstand. Den skal ha klassens beste vekt/effektforhold. Prisen er ikke skremmende. 114.900,- antyder Yamaha.

20160628_201540
Hvilke utsikt den har denne nye Yamahaen

Yamaha lanserte sine nye MT modeller i 2014, og har hatt suksess med modellene. Selv har jeg kun testet MT-09, og var imponert over motor, smidighet og lekenheten. MT-07 har jeg aldri sittet på. Jeg har imidlertid snakket med flere eiere som har rost sykkelen opp i skyene. Men de fleste skryter jo av egne sykler. En i Tracer utgaven har jeg vært nysgjerrig på. Yamaha lanserte sin MT-09 Tracer i fjor, og er svært fornøyd med salgstallene. Over 15.000 eksemplarer er solgt siden januar 2015. Sammenlignet med andre modeller i segmentet er salgstallene vært svært gode. Tracer 900 kombinerer også sport og turkjøring. En undersøkelse blant kjøperne/eierne, har vist at 46% synes sykkelen er briljant, 43% mener at sykkelen er svært god, og 10% mener sykkelen er bra. Den siste prosenten vet ikke helt hva de synes, men ingen har sagt at de ikke liker den.

95.000 eksemplarer er så langt solgt av MT-07 modellene siden lanseringen. Ingen kan vel derfor påstå at plattformen til sykkelen er u-prøvd. Traceren 700 henvender seg til en litt yngre kjøpegruppe, enn 900, og skal være et rimelig alternativ uten at dette går på bekostning av kjøreglede og opplevelse.

Noen av de 36 Tracerene gjør seg klare til tur.
Noen av de 36 Tracerene gjør seg klare til tur.

Ut på testtur:

Det er klart for prøve-kjøring, og vi skal ut på en 25 mils lang tur i Dolomittene, med tilsammen 8 alpepass. 23 journalister deles opp i 4 grupper. 36 Tracer 700ér skal totalt på tur denne dagen, litt av et syn. Jeg får utdelt sykkel, og tar nykommeren litt nærmere i øyesyn. Sittestillingen er oppreist, og virker svært komfortabel. Setehøyden er 83,5 cm, men min danske kollega som er ikke spesielt høy, har ingen problemer med å nå ned. Sete er ikke spesielt bredt, og det hjelper jo for kortvokste førere. I det jeg løfter sykkelen av støtta får jeg kjent litt på vekta. Den virker svært så smidig. Presselanseringen i går avslørte at sykkelen kun veier 196 kg i våt tilstand. Dette er mulig, ved at Yamaha har produsert en svært lett ramme, bare 16 kg, og at motoren ikke veier mer enn 53 kg. Med en effekt på 75 hk påstår Yamaha at de har det beste vekt effektforholdet i segmentet. 0,38 hk/kg virker vel ikke imponerende for de som er ute etter de råeste r-syklene, men kanskje en tur med denne sykkelen på trange alpeveier vil overraske dem.

IMG_4905
Instrumenteringen er svært oversiktlig og lettlest. I displayet finner du en liten kjørecomputer som gir informasjon om kjørt distanse, forbruk, temperaturer osv. Men hvorfor kan ikke kjørecomputeren betjenes fra styre?

Vi tar av fra parkeringen bak hotellet i Vigo de Fassa, og setter kursen mot fjellene. Sykkelen kjennes smidig der vi snirkler oss gjennom trafikken ut av sentrum. God sittestilling, fin clutch, og et balansert chassis gjør det hele svært enkelt. Å slippe ett kobbel mc-journalister avgårde på en slik sykkel, på flotte alpeveier, er vel omtrent som å slippe kyr ut på beite for første gang på vårparten. Svingene ligger tett i tett, og farten øker raskt. Selv føler jeg at jeg må bli litt kjent med sykkelen før jeg tar i. Det går imidlertid forholdsvis raskt på en Tracer 700, og snart er vi riktig så gode venner. Sammenlignet med en standard MT-07 har Yamaha forlenget hjulavstanden med 50mm. Selv om standard varianten dermed bør være enda mere leken, kan jeg bare uttale meg om denne, og den er veldig manøvrerbar. Sykkelen lar seg villig kaste inn i sving etter sving. I tillegg virker chassiset svært stabilt.

Trykk linkene under, og se sykkelen i aksjon

JL0417     JL0412

En annen ting som raskt slår meg er motoren. Denne har veivaksel som forskyver stemplene 270 grader. Dette gjør at denne rekketoeren har samme gange og karakter som en V-twin. Dette konseptet har Yamaha benyttet på tilsvarende motorer i en årrekke. Effekten oppgis til 74,8 hk, og et herlig dreiemoment på 68 Nm nås allerede ved 6800 omdreininger. Den drar svært så jevnt og villig. Men du må over 4.000 omdreininger før det skjer noe særlig. Derfra og opp har du et svært så jevnt og godt drag. I trange hårnålssvinger må jeg «som vanlig» ned i første gir, men er hårnålene av den litt rundere sorten kan jeg fint ligge i andregir, og sykkelen skyter fart ut av svingene. Motoren imponerer også med god motorbrems. Selv har jeg forkjærlighet til motorer med to sylindre. Du kan ofte redusere farten ganske mye bare med motorbremsen. Dette fungerer utmerket på denne også, selv om den altså bare er på 700 kubikk. Rask ned-giring kan ofte føre til at bakhjulet låser seg ett øyeblikk, i det du slipper kløtsjen. På sykkelen min hjemme utligner traction-kontrollen dette lynraskt. Denne sykkelen har ingen slike hjelpemidler, men dette er allikevel ikke noe savn, da motoren er passe momentsterk. Dekkene sitter som klistret. Yamaha har valgt Michelin Pilot Road 4. Disse fungerer ypperlig. I vertfall på tørre alpeveier som vi hadde. Ikke noe slipp hadde jeg på noe av turen, til tross for at sykkelens grenser ble godt tøyd. Sykkelen tåler forresten ganske mye nedlegg før noe skraper.

B32A8883
Sykkelen får virkelig testet seg i Dolomittene. Den er lett å manøvrere, og lar seg svært villig kaste inn i kurvene. Nedleggvinkelen og kjøreegenskapene gir en god kjøreopplevelse.

Det er et skikkelig mylder av syklister i noen av partiene vi kjører denne dagen, og vi får testet tålmodighet en vår også. Til tross for fantastiske svingkombinasjoner må vi slakke av og ta hensyn til våre medtrafikanter. Det er tid for lunsj, og det blir jo selvfølgelig litt snakk om sykkelen, blant oss som er på testtur. Jeg hører imidlertid ikke noe negativt fra noen. Alle synes du får usedvanlig mye motorsykkel for pengene. Den er ikke det råeste du får på noe område, men den briljerer allikevel med sin allsidighet og smidighet. Den er god på alle områder, uten å være best. En skikkelig «allrounder».  Letthåndterlig og kvikk er omtale jeg hører fra flere hold.

Fixer det meste:

Vi havner bak noen R-sykler oppover et pass. Tracerér fixser dette og snart er vi lekende lett forbi. BMW GS 1200 hagler det av her nede. Denne sykkelen er kjent for å passe ypperlig i alpene. Tracerén passerer lekende lett flere av disse også. Ved en anledning får jeg virkelig testet bremsene. Jeg passerer en GS 1200 i det en buss like foran har stoppet. Jeg trekker for bremsen inn og de doble skivene på 282mm stopper Tracerén effektivt. Det er ikke den korteste bremsestrekningen jeg har opplevd i mitt liv, men fult akseptabelt. På bakhjulet har sykkelen en skive på 245mm. Sykkelen er utstyrt med ABS, noe som gir verdifull trygghet om du er ute på kalde dekk, eller om du av annen grunn har dårlig feste. Under vår kjøring var feste tilstrekkelig til at bakhjulet løftet seg ved hard bremsing med for bremsen. Tracerén fixer i aller høyeste grad bremsing. Mot slutten av turen tenkte jeg at det kunne være lurt å teste sykkelen i litt roligere moderat kjøring. Vips så forvandlet sykkelen seg fra en aggressiv racer til en behagelig turmaskin med masse komfort. Sykkelen fixer med andre ord turkjøring også. Jeg kjørte ikke sykkelen med hverken passasjer eller bagasje, men fikk strammet bak demperen, tilpasset min nordiske vekt. Her var det mere å gå på av justering, så jeg er sikker på at sykkelen fixer både passasjer og bagasje også.

Orginalt comfortsete og sidevesler
Originalt comfortsete og sidevesker

Comfort:

Vindskjermen er justerbar på syikkelen. To skruer løsnes enkelt på innsiden av vindskjermen, og du kan enkelt justere vindskjermen opp og ned i til sammen 28 posisjoner. Øverste stilling er 64mm høyere en nederste. Til meg passet vindskjermen best i nederste stilling. Dette hørte jeg flere av de andre testførerne også uttale. Du kan kjøpe større vindskjerm som tilleggsutstyr. Foran styrehåndtakene har sykkelen vindavvisere. Disse er ikke store, men fjerner vinden effektivt bort fra hendene. Sykkelen jeg kjørte hadde standard sete. Jeg satt svært godt på dette, og tresmaken meldte seg ikke før etter 20 mil og ganske mange timer på sykkelen. Du får kjøpt et komfortsete som tilleggsutstyr.

Ekstra stor vindskjerm kan kjøpes som ekstrautstyr
Ekstra stor vindskjerm kan kjøpes som ekstrautstyr

Den digitale instrumentering er svært oversiktlig, og lettlest. Du finner også en god del informasjon på kjørecomputeren. Det ergrer meg imidlertid at det ikke går an å bla seg gjennom denne uten å måtte trykke på knapper nære selve instrumentet. Hvor vanskelig kan det egentlig være å plassere disse knappene på styre? Her har Yamaha noe å lære. Speilene er det ingenting i veien med. De sitter godt plassert, og gir god sikt bakover.

Praktisk brakett for GPS eller annet
Praktisk brakett for GPS eller annet

Bensinforbruk:

Sykkelen har bensintank i stål. Dette liker jeg godt, da man kan bruke ulike tankvesker med magnetfester. Sykkelens tank oppgis til 17 liter. Noe Yamaha mener skal holde til 37mil. Dette stemmer nok ganske bra. På vår aktive kjøring viste sykkelen et forbruk fra 5,4 til 5,8L/100km. Dette var ganske aktiv kjøring med mye bremsing og pådrag.

Ekstra lys godt beskyttet
Ekstra lys godt beskyttet

Uteseende:

Om jeg skal trekke noe ned på sykkelen blir det et par ting på utseende. Det ene er at sykkelens nærlys kun er påkoblet den ene lykten. Yamaha her hjemme opplyser at dette enkelt kan gjøres om, og at mange forhandlere gjør dette for sine kunder. Dette gir etter min mening en mye bedre symmetri i utseende. De andre er en forholdsvis i øyenfallende stor radiator. Hadde radiatoren vært sort hadde den ikke vært så dominerende. Utover dette synes jeg sykkelen har et sporty og friskt utseende.

Ekstrautstyr:

Jeg har allerede nevnt en god del av tilleggsutstyret. Foruten veltebøyler, større vindskjerm, varmeholker, plate til støtta, ekstra-lys, led blinklys, 12 volts uttak, komfort sete og veltebøyler, kan sykkelen leveres med ulike veskealternativer. 3 ulike tankvesker. Toppkoffert på 39 liter. Halv-harde, eller harde sidekofferter. Akropovic leverer også en snerten potte til sykkelen. Av ekstrautstyr glemte jeg vist skiltplatefeste i aluminium, justerbare fothvilere, justerbare hendler, og sikkert mye mere.

Akpopovic leverer råtøff potte
Akpopovic leverer råtøff potte

Testføreren mener:

Jeg hadde gledet meg mye til å kjøre en lettere sykkel med mindre kubikk en jeg vanligvis kjører. Jeg ble ikke skuffet over Yamahas nye Tracer 700. Sykkelen var svært smidig og lettmanøvrerbar. I tillegg hadde sykkelen en motor som imponerte stort. Yamaha har forsøkt å lage en sykkel som skal kombinere både sport og turkjøring. Det har de virkelig klart. Sykkelen er allsidig. En skikkelig sporty kammerat, og en skikkelig kompis på turkjøring. Når jeg etter turen reiser hjem igjen, sitter jeg og lurer på hvorfor så mange her hjemme ofte prioriterer sykler med langt mere kubikk. Det er det svært ofte ikke behov for. Kjøreopplevelsen blir ofte vel så god på en lett og smidig sykkel som denne. Denne sykkelen er hverken den råeste sports-sykkelen, eller den mest ekstreme tursykkelen du får tak i, men etter min mening noe av den aller beste kombinasjonen av disse du får tak i. Sett opp mot hva du får for pengene tror jeg den kan hamle opp med de fleste. Det er neppe tilfeldig at Tracker 700 lanseres høyt på en topp. Det forundrer meg ikke om Tracker 700 vil befinne seg høyt på salgstoppen her hjemme i 2017.

B32A8992
Tracer 700 sikter mot toppen i sitt segment. Den kombinerer sport og touring på en ypperlig måte.

 

 

Motor 689cc vannavkjølt firetakt, 2 sylindre
Effekt 55.0 kW (74.8PS) ved 9,000 rpm
Dreiemoment 68.0 Nm (6.93 kg-m) ved 6,500 rpm
Antall gir 6
Drift Kjede
Bensinforbruk 4.3 l/100km
Forbrems Hydraulic dual disc, Ø 282 mm
Bak brems Hydraulic single disc, Ø 245 mm
Fordekk 120/70 R17 M/C 58W
Bak dekk 180/55 R17 M/C 73W
Totallengde 2,138 mm
Bredde 806 mm
Totalhøyde 1,270 mm
Setehøyde 835 mm
Hjulavstand 1,450 mm
Bakkeklaring 140 mm
Vekt fulltanket 196 kg
Bensintank 17.0 L
Olje 3.0 L

Mc-avisa nr. 8 – 2016

Til topps med mc-avisa

Tekst Kyrre Hagen. Foto Kyrre Hagen og Knut de Presno.

Natur så vakker at den tar pusten fra deg. Et landskap så karrig at de fleste planter for lengst har gitt opp. De mest spektakulære veier du kan tenke deg. En av de ultimate mc-opplevelsene må vel være å kjøre på den høyest farbare veien i verden. Her kan du lese litt om forberedelsene til turen som skal ta oss over Khardung La 5606 moh.

En spendt gjeng møtes til informasjonsmøte ved Roald Amundsens minne.
En spendt gjeng møtes til informasjonsmøte ved Roald Amundsens minne.

Som mange andre motorsyklister har du vel hatt ulike mc-opplevelser høyt oppe på ønskelista. Vi ser bilder, og drømmer oss bort i eksotiske reisemål. Et av de mest eventyrlige må vel være å kjøre verdens høyeste motorsykkeltur.  Nå skal vi i mc-avisa på tur med Indian Adventure, for å kjøre akkurat denne turen, sammen med deres deltakere. I slutten av august braker det løs, med start fra Delhi i India.  Herfra starter reisen som skal ta oss opp i Himalaya.

Vi ankommer Roald Amundsen Minne på Torp (Østfold), en søndag formiddag i midten av juni. Her møtes ekspedisjonsdeltakerne for første gang. 22 forventningsfulle ungdommer i god alder kommer til syne når hjelmene tas av. Samtlige virker å være i strålende humør, og det skulle da også bare mangle. Denne gjengen har tatt skrittet, og meldt seg på det som bør bli den ultimate motorsykkelopplevelsen. Jim og Knut fra Indian Adventure tar blidt imot gjengen. Vi skal nok bli godt kjent med hverandre gjennom en tur på 16 dager.

Syklene

fh8På turen skal vi benytte den fantastiske adventuresykkelen Royald Endfield 500 Bullet. Denne eventyrsykkelen har rundt 25 hestekrefter. Her kommer grusen til å sprute rundt hjulene når vi spinner ut av svingene. Det enkleste er ofte det beste, er filosofien rundt Endfielden. Høyteknologien er begrenset til et enkelt elektrisk anlegg, med 1 sikring. 3 mekanikerne deltar på turen sammen med en haug av reservedeler.  Det viktigste på syklene, utenom at de kan ta seg fremover, er at hornet virker. Med dette skal du nemlig gi fra deg livsviktige signaler til hastende Indiske lastebilsjåfører, som frakter likt og ulikt på alt for smale veier, i alt for høye hastigheter.

Høyde

Høydeprofilen viser toppene vi skal over på turen.

På informasjonsmøte gjennomgås en rekke detaljer rundt ekspedisjonen. Høyde er sentralt i planleggingen. Vi skal akklimatisere oss ved å gradvis sove i større høyder. Sovehøydene starter på 2000 moh. og øker gjevt opp til 4500 moh. som er siste overnatting før vi passerer toppen på 5606 moh. Dette er til sammenligning 300 meter høyere en Base Camp Mont Everest. Høydesyke er ikke å spøke med, og kan i verste fall ha dødelig utgang. Ekspedisjonen har selvsagt med surstoff, og medisiner for dette. Her er det langt til hjelp om noe skulle oppstå. Høyden vil helt klart prege syklene, og justeringer er helt nødvendig underveis.

Veiene

fh6I følge ekspedisjonslederne skal vi ut på relativt ruskete veier. Farer som hull, utraste veier og usikra kanter er bare noe av det som venter oss. Stedvis renner bekker og elver over veien, og det er en fordel å ha trening i stående kjøring. Venstrekjøring er et annet tema, men med kjentmann foran er dette sjelden noe problem. Etterhvert som vi kommer opp i høyden vil vi møte særs lite trafikk, og vil i praksis kunne velge kjørefelt selv. Et alvorlig uhell her oppe i høyden vil imidlertid kunne få store konsekvenser, da hjelp kan være flere dager unna. Ta med plaster og Paracet er vårt råd.

Overnattinger

Etter hvert som vi kommer opp i høyden reduseres muligheten for å ta inn på hotell. Til slutt er ikke dette noe alternativ i det heletatt. Her er det telt og god sovepose som gjelder. Som bonus slipper vi mobildekning og wifi. Noe som av og til kan kjennes som en befrielse i en hektisk hverdag. Air Condition byttes ut med nattetemperaturer godt under null. Du slipper å ligge med åpent vindu med andre ord.

Alt dette og mye annet vil du kunne lese om, dersom mc-avisas utskremte vender tilbake til gamlelandet som forutsatt.

Spørsmål til noen av deltakerne:

Birgit Sannes (Skien)

Birgit Sannes gleder seg til naturopplevelsene i Himalaya, men er litt spendt på hvor dårlige veiene er.
Birgit Sannes gleder seg til naturopplevelsene i Himalaya, men er litt spendt på hvor dårlige veiene er.

Hvordan har du kommet på å melde deg på denne turen?

Det var kjæresten min som overtalte meg til å bli med på dette. Etter hvert har jeg fått skikkelig lyst på turen. Kjenner en skrekkblandet fryd i forhold til å dra på denne turen.

Hva gleder du deg mest til?

Jeg tror det blir en utrolig naturopplevelse. Et minne for livet.

Hva gruer du deg mest til?

Jeg gruer meg mest til stup, og dårlige svingete veier på grus.

Har du kjørt mc i mange år?

Nei, jeg har kjørt mc i 5 år, etter at kjæresten min fikk meg med på det. Er med andre ord klar for Himalaya etter 5 år på motorsykkel. Har vært på tur til alpene tidligere.

Sigmund Aunan (Oslo)

Sigmund Aunan, tar sikte på en tilværelse som en ekstrempensjonist, rundt i verden på motorsykkel.
Sigmund Aunan, tar sikte på en tilværelse som en ekstrempensjonist, rundt i verden på motorsykkel.

Hvordan har du kommet på å melde deg på denne turen?

Snuste litt på nettet og fant turen der. Jeg har lenge hatt en drøm om mc tur «ut i det blå». Møtte Indian Adventure på mc-messen. 

Du blir jo pensjonist denne sommeren. Er dette en del av det å realisere pensjonistlivet?

Ja dette er en del av pensjonistlivet. Nå har jeg tid og mulighet til i noen år, å kjøre mc og utforske verden. Nå skal jeg ha noen år som biker både på og ved siden av asfalten – og     gjerne til fjerne strøk.

Hvilke forventninger har du til turen?

Da jeg har litt dårlige knær, er mc blitt middelet mitt til å oppleve natur.  MC gir en fantastisk mulighet til frihet og opplevelser.  Jeg forventer noen flotte naturopplevelser.  

Tenk deg å skue utover fjellene foran oss. Og så er det ikke Jotunheimen. Det er Himmalaya. Drømmer om å kjøre silkeveien en gang.                             

Hvilke mc erfaring har du?

Har kjørt mer eller mindre hele livet, men på asfalt. Har kjørt aktivt de siste 13 årene. Har kjørt mye forskjellig, men de siste årene har det vært Harley. Kjøpte meg en KTM 690 enduro i år. Det er den morsomste sykkelen jeg har hatt noen gang. KTM`n gir en utrolig frihetsfølelse. Og så kan jeg løfte den opp alene når jeg velter. 

Hva gleder du deg mest til?

Naturopplevelsen. Menneskene. Kulturen. Fellesskapet. Mc kjøring på en annen måte enn jeg noen gang har gjort før. Dette blir et minne for livet.

Marianne Hestvik (Averøya)

Marianne Hestvik skal legge seg i hard trening for gruskjøring før turen. Hun ser frem mot et fantastisk eventyr, og reiser videre på egenhånd i India etter turen.
Marianne Hestvik skal legge seg i hard trening for gruskjøring før turen. Hun ser frem mot et fantastisk eventyr, og reiser videre på egenhånd i India etter turen.

Hvordan har du kommet på å melde deg på denne turen?

Jeg ble kjent med en herlig dame i fjor på Ryperittet som hadde vært med på tur med Indian Adventure før. Hun mente dette var en tur for meg. Var i kontakt med Knut i høst, men så byttet jeg jobb på grunn av nedturen i olje og gass, og trodde det ikke ble tur på meg. Men så kom min nye leder og spurte om når jeg ville ha ferie, og plutselig var jeg påmeldt som sistemann i gruppa likevel.

Hvor langt har du kjørt for å være med på dette møte?

Jeg har kjørt fra Averøya, utenfor Kristiansund. Var en tur innom Våler på TT Classic i går og så ble det en fin grustur over skogen til Hønefoss med en annen dame fra Rypegjengen. Jeg skal kjøre tilbake nå etter møtet.

Hvilke forventninger har du til turen, og hva gleder du deg mest til?

I løpet av dette møtet har det gått opp for meg hvilket eventyr vi skal ut på. En herlig gjeng med MC førere, som skal få oppleve storslått natur, fremmede kulturer og ikke minst kjøre mc. Dette må da være den ultimate ferien?

Hva gruer du deg mest til?

Gruer meg? Dette kan da bare bli bra!

Hva tror du blir den største utfordringen for deg?

Jeg kunne gjerne hatt mer erfaring med gruskjøring, men med vilje og godt humør kommer en langt. Har ett kne som skrangler litt av og til, så her er det bare legge seg i treningen og kjøre så mye som mulig på grus i sommer.

Ja også er jeg spent på hva jeg skal gjøre uka etter selve MC turen, for da reiser jeg videre alene for å «oppdage» India.

 

På tur med Kyrre