Tekst og Foto: Kyrre Hagen
Det finnes de som kjører motorsykler og det finnes de som er motorsykkelentusiaster. Kai Ingvald Flateland går helt klart under den siste definisjonen. I tillegg har han racing i blodet og en real grunder i seg. Vi besøkte han hjemme på gården i Froland.
Vi har tidligere omtalt entusiasten og gründeren Kai Ingvald Flateland i Mc-avisa. Mannen bak den norske oppfinnelsen TwinPegs. Kai Ingvald har en svært bred mc-interesse, som strekker seg langt utover det å finne opp utstyr til enduro og adventurerførere. På Sørlandet er han nok vel så kjent for enduroløpet Tiurleiken, som han arrangerer hjemme på gården. Dette har vært med på å få fart i enduromiljøet på Sørlandet.
Vi tar han litt på senga, der han ligger og slapper av i hagesofaen under en parasoll, utenfor det flotte gamle våningshuset på tunet. Det er en herlig varm ettermiddag helt i begynnelsen av september og besøket vårt er tatt på sparket da vi og allikevel kjørte forbi gården hans. Med meg på turen har jeg Kvase Bjønnes som også kjenner Kai Ingvald fra tidligere.
TwinPegs
Etter litt prat tar vi turen bort i verkstedet. Jeg svinger meg opp på «Sukren», som er en Yamaha WR 250F fra 2016. Sykkelen er oppkalt etter skurtømmeroppgjøret som finansierte sykkelen i 2017. Til daglig brukes denne til enduro, men jeg har også kjørt i Street legal dragracet «Thunder Valle 2017» med den for moro skyld, forteller Kai Ingvald. Sykkelen har vært helt sentral i utviklingen av TwinPegs produkter. Kai Ingvald kjører enduro som er fysisk krevende. Han stilte seg spørsmålet om det var noe han kunne gjøre med sykkelen for å forbedre situasjonen. Da kom ideen om TwinPegs! Første prototype ble prøvekjørt i romjula 2017. Kai Ingvald startet med TwinPegs for første gang i det danska enduroløpet «Wild West Enduro» i 2018. Det var stort sett sand, og erfaringen var god. Drømmen ble å få TwinPegs til Dakar, og nå stiller flere gode rallyførere til start med produktet på syklene sine, men veien hit har vært utfordrende har den blide sørlendingen fått erfare.
Litt av en garasje
Mc-entusiasten er født og oppvokst på gården Flateland og her er det mye plass. Mens jeg kjører «Skuren» tar Kai Ingvald sykkelen min bort til garasjen som er et flere hundre kvadratmeter stort bygg. Dette har tidligere vært brukt til kyllingproduksjon, men nå er det helt andre saker på innsiden av dørene, deriblant mange motorsykler. Jeg har ikke solgt så mange sykler, for jeg kjøper bare sykler jeg har lyst til å eie, og de er som regel rimelige, forklarer Kai Ingvald. Den første motorsykkelen jeg hadde var en Yamaha Enduro 50, 82modell, men den ble stjålet, så den har jeg ikke lenger, forteller han.
Innenfor står en Yamaha V-max 1200, 1988 modell, kjøpt i 2019. – Jeg måtte bare ha en slik. Sykkelen ble raskt ombygd i en stil som han kaller «Powerbobber». Den kalles «Locomotive» etter som HD Electra Glide 80′ lyktekåpa ga et visst «lokomotiv-stuk». Sykkelen brukes til alt fra Dragrace til landeveiskjøring. I Kai Ingvald eie har sykkelen også fått stivramme og kortere gaffel, noe som han mener har gitt den bedre kjøreegenskaper.
Hans første tunge MC står på hemsen inne i garasjen. Dette var en sliten Yamaha XT 500 78 modell som han kjøpt i 1995. Sykkelen ligger i en haug av deler, men denne skal gjenoppstå slår Kai Ingvald fast.
Lengere inne i lokalet står et par KTMér. En 620 SX 1994 som er en sykkel med mye MC-kulturhistorie. Øystein Røstad tok den inn fra Sverige, og brukte den til supermotard kjøring. Per Olav Bang brukte den til enduro, og den er dermed en viktig del av begynnelsen til enduromiljøet på Sørlandet. – Jeg har brukt den til litt enduro, men for tida er den ombygd til flattracker for bruk på speedwaybaner. Sykkelen må nok midertidig bygges tilbake til endurooppsett for 10-års jubileumet for Turleiken til neste år forklarer han. Sykkelen blir i mitt eie. Den andre KTMen er hans første lette endurosykkel. En 250 EXC 2002 som ble kjøpt i 2013. – Viktig sykkel for meg, når enduromiljøet som ble til Tiurleiken ble etablert. Jeg brukte den i det aller første Tiurleiken løpet, og må prøve å få den operativ til jubileumsløpet. – Den er sliten, men blir i mitt eie.
Uoffisiell verdensrekord
Det står flere sykler i lokalene og en av disse er en skikkelig raritet, nemlig en Yamaha RD 350 YPVS 1984modell ombygd til flattracker. – Sykkelen har ennå ikke vært brukt på veien av meg, men kan bli en artig street-tracker, forklarer Kai Ingvald. Sykkelen brukte han på isen i Sverige der han satte uoffisielle verdensrekord med den, i det han fikk den opp i 187,89 kmt. (rekord for RD 350). For å minske luftmotstanden hadde han bygget et stativ slik at han kunne ligge flatt med beina bakover.
Han finner frem det gamle stativet og demonstrere for oss. Bak på stativet er det montert en ekstra girsjalter, som gjorde det mulig å gire mens han lå med beina bakover. Overføringen til den originale sjalteren er rett og slett en gammel Swix skistav. Det er et mål å komme tilbake på isen med denne, og slå rekorden forteller han.
Sammen med RDén står en Yamaha TRX 850 fra 1996. Den ble kjøpt i Oslo våren 1998, og ombygd til streetfighter vinteren 98/99. Den kalles «kulturminnet» siden det er et tidlig streetfighter-bygg. Brukt til alt, inkludert en god del Street Legal dragrace. – Den blir i mitt eie, slår Kai Ingvald fast.
Tiurleiken
Vi har så vidt nevnt Tiurleiken som går av stabelen på Flateland tidlig i august. I årets versjon av løpet stilte 250 enduroførere til start. Hele eiendommen rundt huset var et eneste stort depot, fylt opp med endurosykler og blide førere. Vi får dispensasjon til arrangementet hvert år forklarer han, og er glad han har støtte i bygda til dette. I forbindelse med årets lokale valgkamp har også Kai Ingvald utfordret de lokale politikerne for å få til et permanent enduroanlegg i bygda, men det blir ikke på Flateland forklarer han. Her er det nemlig en del verna områder. Vi får håpe han lykkes med å få anlagt et treningsanlegg i nærheten.
Kai Ingvald lurer på om jeg ikke vil prøve Skuren en tur, og til slutt lar jeg meg overtale. Det blir en liten tur rundt gårdstunet hans. Det er varmt denne september kvelden, og med den tykke kjøredressen blir jeg fort varm. Jeg er glad jeg ikke skal ut i enduroløypa nå. Det hadde nok vært morsomt, men slitsomt. I stedet får vi ta en tur på neste års Tiurleik som blir 10års jubileum. Det skal bli spennende å se om Kai Ingvald får klare alle syklene sine innen den tid.
Vi takker for besøket, og ønsker den blide sørlendingen lykke til videre med alle prosjektene.