Stikkordarkiv: Enduro

Hjemme hos kai ingvald flateland

Tekst og Foto: Kyrre Hagen

Det finnes de som kjører motorsykler og det finnes de som er motorsykkelentusiaster. Kai Ingvald Flateland går helt klart under den siste definisjonen. I tillegg har han racing i blodet og en real grunder i seg. Vi besøkte han hjemme på gården i Froland.

Kai Ingvald demonstrere TwinPegs på Straandtreffet 2021

Vi har tidligere omtalt entusiasten og gründeren Kai Ingvald Flateland i Mc-avisa. Mannen bak den norske oppfinnelsen TwinPegs. Kai Ingvald har en svært bred mc-interesse, som strekker seg langt utover det å finne opp utstyr til enduro og adventurerførere. På Sørlandet er han nok vel så kjent for enduroløpet Tiurleiken, som han arrangerer hjemme på gården. Dette har vært med på å få fart i enduromiljøet på Sørlandet.  

Vi tar han litt på senga, der han ligger og slapper av i hagesofaen under en parasoll, utenfor det flotte gamle våningshuset på tunet. Det er en herlig varm ettermiddag helt i begynnelsen av september og besøket vårt er tatt på sparket da vi og allikevel kjørte forbi gården hans. Med meg på turen har jeg Kvase Bjønnes som også kjenner Kai Ingvald fra tidligere.

«Skuren» ble kjøpt etter et skurtømmeroppgjør i 2017. Her til start i Street leagel dragracet «Tunder Valle 2017»

TwinPegs

Etter litt prat tar vi turen bort i verkstedet. Jeg svinger meg opp på «Sukren», som er en Yamaha WR 250F fra 2016. Sykkelen er oppkalt etter skurtømmeroppgjøret som finansierte sykkelen i 2017. Til daglig brukes denne til enduro, men jeg har også kjørt i Street legal dragracet «Thunder Valle 2017» med den for moro skyld, forteller Kai Ingvald. Sykkelen har vært helt sentral i utviklingen av TwinPegs produkter. Kai Ingvald kjører enduro som er fysisk krevende. Han stilte seg spørsmålet om det var noe han kunne gjøre med sykkelen for å forbedre situasjonen. Da kom ideen om TwinPegs! Første prototype ble prøvekjørt i romjula 2017. Kai Ingvald startet med TwinPegs for første gang i det danska enduroløpet «Wild West Enduro» i 2018. Det var stort sett sand, og erfaringen var god. Drømmen ble å få TwinPegs til Dakar, og nå stiller flere gode rallyførere til start med produktet på syklene sine, men veien hit har vært utfordrende har den blide sørlendingen fått erfare.

Første TwinPegs montert på en KTM RFR 450 Rally Replica

Litt av en garasje

Mc-entusiasten er født og oppvokst på gården Flateland og her er det mye plass. Mens jeg kjører «Skuren» tar Kai Ingvald sykkelen min bort til garasjen som er et flere hundre kvadratmeter stort bygg. Dette har tidligere vært brukt til kyllingproduksjon, men nå er det helt andre saker på innsiden av dørene, deriblant mange motorsykler. Jeg har ikke solgt så mange sykler, for jeg kjøper bare sykler jeg har lyst til å eie, og de er som regel rimelige, forklarer Kai Ingvald. Den første motorsykkelen jeg hadde var en Yamaha Enduro 50, 82modell, men den ble stjålet, så den har jeg ikke lenger, forteller han.

En Yamaha V-max har blitt en «Powerbobber» med navnet «Lokomotiv». Sykkelen brukes til alt fra dragrace til landeveiskjøring.

Innenfor står en Yamaha V-max 1200, 1988 modell, kjøpt i 2019. – Jeg måtte bare ha en slik. Sykkelen ble raskt ombygd i en stil som han kaller «Powerbobber». Den kalles «Locomotive» etter som HD Electra Glide 80′ lyktekåpa ga et visst «lokomotiv-stuk». Sykkelen brukes til alt fra Dragrace til landeveiskjøring. I Kai Ingvald eie har sykkelen også fått stivramme og kortere gaffel, noe som han mener har gitt den bedre kjøreegenskaper.

Hans første tunge MC står på hemsen inne i garasjen. Dette var en sliten Yamaha XT 500 78 modell som han kjøpt i 1995. Sykkelen ligger i en haug av deler, men denne skal gjenoppstå slår Kai Ingvald fast.

Kai Ingvald med en av sine sykler, rigget for Flattrack

Lengere inne i lokalet står et par KTMér. En 620 SX 1994 som er en sykkel med mye MC-kulturhistorie. Øystein Røstad tok den inn fra Sverige, og brukte den til supermotard kjøring. Per Olav Bang brukte den til enduro, og den er dermed en viktig del av begynnelsen til enduromiljøet på Sørlandet. – Jeg har brukt den til litt enduro, men for tida er den ombygd til flattracker for bruk på speedwaybaner. Sykkelen må nok midertidig bygges tilbake til endurooppsett for 10-års jubileumet for Turleiken til neste år forklarer han. Sykkelen blir i mitt eie. Den andre KTMen er hans første lette endurosykkel. En 250 EXC 2002 som ble kjøpt i 2013. – Viktig sykkel for meg, når enduromiljøet som ble til Tiurleiken ble etablert. Jeg brukte den i det aller første Tiurleiken løpet, og må prøve å få den operativ til jubileumsløpet. – Den er sliten, men blir i mitt eie.

Kai Ingvald under rekordforsøk i Sverige.

Uoffisiell verdensrekord

Det står flere sykler i lokalene og en av disse er en skikkelig raritet, nemlig en Yamaha RD 350 YPVS 1984modell ombygd til flattracker. – Sykkelen har ennå ikke vært brukt på veien av meg, men kan bli en artig street-tracker, forklarer Kai Ingvald.  Sykkelen brukte han på isen i Sverige der han satte uoffisielle verdensrekord med den, i det han fikk den opp i 187,89 kmt. (rekord for RD 350). For å minske luftmotstanden hadde han bygget et stativ slik at han kunne ligge flatt med beina bakover.

Hva med å sette fartsrekord på is med en Yamaha RD 350

Han finner frem det gamle stativet og demonstrere for oss. Bak på stativet er det montert en ekstra girsjalter, som gjorde det mulig å gire mens han lå med beina bakover. Overføringen til den originale sjalteren er rett og slett en gammel Swix skistav. Det er et mål å komme tilbake på isen med denne, og slå rekorden forteller han.

Den gamle TRXen er blitt et kulturminne på Flateland.

Sammen med RDén står en Yamaha TRX 850 fra 1996. Den ble kjøpt i Oslo våren 1998, og ombygd til streetfighter vinteren 98/99. Den kalles «kulturminnet» siden det er et tidlig streetfighter-bygg. Brukt til alt, inkludert en god del Street Legal dragrace. – Den blir i mitt eie, slår Kai Ingvald fast.

Kai Ingvald gjør seg klar til å sende endurofrelste ut i løypene. Starten gjøres med hagle.

Tiurleiken

Vi har så vidt nevnt Tiurleiken som går av stabelen på Flateland tidlig i august. I årets versjon av løpet stilte 250 enduroførere til start. Hele eiendommen rundt huset var et eneste stort depot, fylt opp med endurosykler og blide førere. Vi får dispensasjon til arrangementet hvert år forklarer han, og er glad han har støtte i bygda til dette. I forbindelse med årets lokale valgkamp har også Kai Ingvald utfordret de lokale politikerne for å få til et permanent enduroanlegg i bygda, men det blir ikke på Flateland forklarer han. Her er det nemlig en del verna områder. Vi får håpe han lykkes med å få anlagt et treningsanlegg i nærheten.  

Undertegnede fikk prøve seg litt på Flateland.

Kai Ingvald lurer på om jeg ikke vil prøve Skuren en tur, og til slutt lar jeg meg overtale. Det blir en liten tur rundt gårdstunet hans. Det er varmt denne september kvelden, og med den tykke kjøredressen blir jeg fort varm. Jeg er glad jeg ikke skal ut i enduroløypa nå. Det hadde nok vært morsomt, men slitsomt. I stedet får vi ta en tur på neste års Tiurleik som blir 10års jubileum. Det skal bli spennende å se om Kai Ingvald får klare alle syklene sine innen den tid.

Vi takker for besøket, og ønsker den blide sørlendingen lykke til videre med alle prosjektene.

Drømmen om verdens største enduroløp

Tekst: Kyrre Hagen

Foto: Team Drømmen og Lisbeth Bach

Noen drømmer om varme strender og paraplydrinker, andre om ny bil eller hytte. Emilija Kostovska har drømt om å kjøre enduro, og nå gjør hun alvor av det. Men ikke nok med det, trebarns moren la debuten Gotland Grand Nasjonal, verdens største enduroløp.

Blikket frem, og konsentrert som bare det. Gotland Grand Nasjonal er i gang. Foto Lisbeth Bach

Vi møter Emilija i Drammen. Hun har akkurat hentet sykkelen sin som står på hengeren bak bilen. Den ser ut som om den har vært i krigen. Innsauset med gjørme er KTM én mer brun en orange. Emilija er imidlertid overlykkelig over at drømmen har blitt til virkelighet. Nå er hun en av dem som har stilt til start, og kjørt selveste Gotland Grand Nasjonal.

Sponset av FXR gjør Emilja seg klar til start.

Jeg har kjent Emilija noen år og snappet opp nyheten om at hun skulle kjøre det prestigetunge løpet på Sveriges østkyst. Løpet er litt som Vasaloppet, bare på motorsykkel. Over 3000 førere stiller på starts-streken den siste helgen i oktober. Fredagen kjører mosjonistene, og på lørdagen eliten. Emilija kjørte i mosjonistklassen.

Emilija er ikke noen ukjent person i mc-verdenen. Hun var den i Norge som tok initiativet da jentestafetten WRWR gikk av stabelen i 2019 Dette arrangementet var dessuten utspringet til organisasjonen WIMA, som også Emilija var med å etablere i Norge.

Foran sittende er Andrine Westin og Anita Pedersen som dro i gang drømme prosjektet. Bak fra venstre Mari Nordli, Tine Rønningen, Emilija Kostovska, Kristine Bandgren og Natalie Kollerød

Norsk jenteteam.

Emilija var ikke ensom norsk dame på Gotland, hun kjørte i et team som kalte seg «Drømmen». I denne sammenhengen drømmen om å kjøre Gotland Grand Nasjonal. Emilija forteller oss at hun alltid har drømt om å kjøre enduro, og at hun kom over prosjektet gjennom en gruppe som kaller seg for «Dirt Bike Girls». Dette er en gruppe som strekker seg over hele landet, der både yngre jenter og damer deltar. Til sammen var de syv jenter i teamet, ledet an av Anita Pedersen og Andrine Westin. Med på laget var dessuten Kristine Bandgren, Mari Nordli, Natalie kollerød, og Tine Rønningen. Jentene er veldig takknemlige til FXR og Gjermund Frostad, som hadde skaffet knalltøft kjøreutstyr og team-jakker. Dette var mange av de andre damene, som stilte til start, misunnelige på. – Vi hadde også tre eliteførere som mannskap i pitén som servet oss under løpet forteller hun. Der var det god stemning.

Emilija klart før start. Hun er skikkelig spendt

Emilija har lang erfaring som motorsyklist. Mc-lappen tok hun i 1995, så uten å røpe hennes alder, sier enkel matematikk oss at hun er en voksen dame. Emilija var så vidt borti crosskjøring på et meget enkelt nivå i ungdommen, men har mye erfaring med gruskjøring, så grunnlaget var ikke det dårligste. I sommer skaffet Emilija seg både cross og enduro-sykkel, og startet treningen. Hun fikk hjelp av Ole Christian Gundersen til å modifisere sykkelen hun stilte til start med. Den ble senket både foran og bak. Emilija er nemlig ikke verdens høyeste, så modifikasjoner var nødvendig. -Jeg tenkte at dersom jeg begynner med det skumleste løpet først, blir alt annet bare enklere etterpå. Treningen varte imidlertid ikke så lenge, før hun hadde en velt som medførte en måned uten kjøring i forkant av løpet. Vridd kne, hjernerystelse og brukne ribbein var resultatet.  Dette betød at hun ikke hadde kjørt en meter enduro den siste måneden når hun stilte til start.

Anita-Pedersen-som-startet-Dirt-bike-girls-for-5-ar-siden

Det hun gruet seg mest til på forhånd var alle menneskene, all gjørma og at banen var ukjent.  Før start hadde hun blitt rådet til ikke å kjøre i helt bakerste gruppe. Der går det seint hadde hun blitt fortalt. Emiljia trodde ikke helt på dette, men det viste seg å være sant. Derfor måtte hun kjøre forbi flere førere på sine to runder. Det skumleste var de bratte nedoverbakkene. Her hopper de beste rett ned, mens jeg følte det som å kjøre sykkelen nærmest ut i fritt fall. Det er noen skikkelige bakker med løs kalkstein. Det fikset jeg bra forteller hun. Emilija var veldig glad når hun hadde gjennomført løpet, og forteller at flere av lagvenninnene var så beveget at de hadde tårer i øynene.

Andrine-Olstad-vant-GGN-CHALLENGE-DAMER-2022-som-forste-kvinnen-som-vinner-den-tittelen

Emilija sitt mål var å kjøre en runde på Gotland, men fullførte to på de tre timene løpet varte. Jeg kunne kjørt en til innrømmer Emilija, som ikke har tenkt å gi seg med dette. Dette var knall gøy, og til neste år skal jeg kjøre flere løp forteller hun. Avslutningen til neste år blir også Gotland. Da skal jeg kjøre fire runder forteller hun. Det har jeg inngått veddemål på. Da får jeg også svar på hvor mye bedre jeg har blitt siden i år.

Emilija er i gang med løpet. Foto Lisbeth Bach.

Mange interesserte

Etter løpet har Emilija fått mange henvendelser fra andre jenter og gutter som har vært nysgjerrige på løpet. Neste høst tenker hun å ta med seg venner og interesserte, både gutter og jenter, for igjen å kjøre Gotland Grand Nasjonal. Løpet er vanskelig med mye kalkstein, bratte, glatte fjell. Mye gjørme og sand, men erfarne offroad førere vil kunne gjennomføre løpet mener hun. Til neste sommer har Emilija lyst til å arrangere jentekjøring på crossbanen, for at flere skal kunne få prøve seg i trygge rammer. Når det bare er damer blir terskelen og forventningene mye lavere forteller hun. Vi håper hun får dette til.

Emilija prøver seg igjen til neste år. Dette ga mersmak

Vietnam neste

Emilija har ikke helt avsluttet mc-sesongen, og 10 november reiser hun til Vietnam for tretten spennende dager med offroad kjøring. Dette er en tur vi i mc-avisa har gjort før, så her vet vi at hun har mange herlige opplevelser i vente. Drømmen er å kjøre jorda rundt på motorsykkel røper Emilija, og det skal ikke forundre oss om hun snart også setter denne drømmen ut i livet.

Vi ønsker henne lykke til, og følger med i spenning.