Stikkordarkiv: TwinPegs

ABR festivalen 2024

Tekst: Kyrre Hagen. Foto: Lenka Leginova og Kyrre Hagen.

Har du hørt om Adventure Bike Rider (ABR) Festivalen som er en av Europas største treffpunkt for adventure motorsyklister? Her hadde vi og 15.000 andre nok å finne på hele helgen, dette er rett og slett et giga arrangement, med masse kult å oppleve.

Også mindre merker som vi ikke har i Norge, er representert på ABR festivalen. Utvalget og mangfoldet er stort.
Eventyrere som har kjørt rundt hele verden kommer til ABR Festivalen.

Denne festivalen arrangeres årlig på ærverdige Ragley Hall i Warwickshire, England, som er et digert gammelt gods. Her fylles området opp av motorsyklister, utstillere og foredragsholdere som har en ting til felles, nemlig interessen for adventure. Festivalen er kjent for sitt omfattende program som dekker alt fra foredrag til kjøretrening på røffe underlag, og her vrimler det av kjente motorsykkel-influensere og eventyrere som deler erfaringer og gir gode tips fra sine lange reiser.

Lokasjonen for ABR Festivalen er det ærverdige godset Ragley Hall, litt sør for Birmingham.

Festivalen er en glimrende arena for nettverksbygging. Her kan du skaffe deg nye bekjentskaper, som gladelig deler sin erfaring.  I tillegg er det både konserter og underholdning, som gjør festivalen til en herlig opplevelse. Arrangementet tiltrekker seg tusenvis av besøkende fra hele verden, noe som gjør den til et viktig knutepunkt for alle som er opptatt av motorsykkelkjøring og eventyr på to hjul​. Under årets arrangement besøkte ca. 15.000 eventyrere festivalen, i tillegg til sikkert over 1000 som jobbet på stander ol. Det er mye folk, og de aller fleste overnattet i telt, som jo er det en ekte eventyrer skal gjøre.

På tur med Dundee og Arkitekten

Dundee (undertegnede) og Arkitekten brukte ikke lang tid på å bestemme seg, da de fikk billetter til årets ABR Festivalen, men da turen til Oseania i vinter hadde gjort et realt innhugg på feriedagene, ble løsningen fly til London, og leiesykkel opp til Ragley Hall.

Dundee og Arkitekten er klare for tur på den engelske landsbygda. Vi skal til ABR Festivalen.

Etter en tidlig avgang, der Arkitekten stadig maste på Dundee om han hadde passet sitt, ankom vi utleieren RoadTrip litt syd for London. Her fikk vi en svært omfattende gjennomgang av sykkelen, og alle forhåndsregler vi måtte ta for at den ikke skulle bli stjålet. England er tydeligvis et land der mange har lyst til å stikke av med motorsykkelen din. Plassering av bagasjen i kun to Vario (BMW originale) sidevesker ble en utfordring. Det hele endte med at vi måtte være to for å få igjen lokkene, og Arkitekten måtte finne seg i å gå i tykke støvler hele helgen. Hvordan noen som lager så gode sykler samtidig kan produsere så ubrukelige sidevesker er et stort mysterium. Heldigvis hadde vi sendt telt og soveposer med en bil som skulle bortover. Vi hadde dagen på oss, og la opp ei rute på småveier til Ragley Hall, som ligger litt syd for Birmingham. Venstre kjøringen gikk lett som bare det, men så hadde vi jo også trent på dette i både Australia og New Zealand i vinter. De engelske småveiene er sjarmerende, men utrolig uoversiktlige. Gress og trær står tett inntil veien, og gjør det vanskelig å se trafikk som kommer fra sideveier. Slik kjøring er koselig, men tar lang tid, og snart måtte vi ut på hovedveier om vi skulle komme fram i det hele tatt. Vi stakk innom Stratford Upon Avon, der vi besøkte huset hvor William Shakespeare er født. England er jo fult av historie, så om du har tid er det plenty å se på veien.

Her i Stratford Upon Avon er selveste William Shakespeare født. Huset i bakgrunnen, med flagg på taket.
Fish and chips hører til på en tur i England.

Utstillere

Ved innkjøringen til festivalen er vi ikke lengre alene, men plutselig i følge med sikkert 100 andre motorsyklister. Alle på vei mot godset Ragley Hall. Utstillerne fyller et stort område, og de fleste leverandører med respekt for seg selv er her. Vi finner frem til den norske produsenten TwinPegs, med Kai Ingvald Flateland og Ingvar Orten, som har rigget standen sin sentralt på området. Med seg har de sønnene Magnus Flateland og Daniel Orten. På standen har de rigget en sykkel med TwinPegs i et stativ. Her er utfordringen å finne balansepunktet så lenge som mulig. Mange kommer forbi, og tar utfordringen på sykkelen, samtidig som Kai Ingvald og Ingvar monterer de TwinPegs for harde livet gjennom hele helgen.

Team TwinPegs var godt representert på ABR festivalen. Fra Venstre Ingvar Orten, Magnus Flateland, Runa Grydeland, Kai Ingvald Flateland og Daniel Orten.
Kai Ingvald monterer TwinPegs for kundene gjennom hele helgen.
Runa Grydeland gjør et forsøk på å balansere sykkelen på TwinPegs standen.

ABR-festivalen klarer å samle et mangfold av utstillere, noe som gjør at det er noe for enhver motorsykkelentusiast på dette treffet. Blant motorsykkelprodusenter er de fleste merkene representert. Dette inkluderer også en del mindre merker som du ikke finner i Norge. Besøkende kan prøvekjøre flere av modellene og få informasjon direkte fra produsentene. Blant leverandørene av kjøreklær, inkludert hjelmer, jakker, hansker, støvler og beskyttelsesutstyr, var de fleste på plass. Merker som Klim, Scott, Alpinestars og Rev’it hadde stands med det nyeste innen motorsykkelbekledning. Utvalget av tilbehør og reservedeler var enormt, her var nærmest alt av bagasjeutstyr, navigasjonssystemer, dekk, bremser og andre nødvendige komponenter for å tilpasse og forbedre motorsykkelen. Vi fant også stands fra turoperatører, verksteder og motorsykkelklubber, blogger, magasiner og sosiale medier grupper, som alle fokuserer på adventure kjøring. For å si det på en veldig enkel måte er det virkelig mye å se på, og er det noe du trenger eller ikke trenger, er dette plassen å finne det. Heldigvis slapp vi billig unna, da det ikke en gang var plass til en ekstra kulepenn i sidekoffertene på sykkelen.

BSA har gjenoppstått, og var selvsagt på festivalen, med masse utlåns sykler.
Return of a legend. Jo da, disse nostalgiske syklene er virkelig fine.

Å bo på ABR festivalen

Før jeg dro til England sa Kai Ingvald Flateland til meg at neste gang vi treffes er det på et jorde borte i England. Det stemte på en prikk, faktisk er hele festivalområde etablert ute på jordene rundt Ragley Hall. Her bor de fleste av de 16.000 deltakende menneskene i telt, men det er også mulig å leie seg inn på Glamping eller små hytter om du er tidlig ute. Vi fikk opp teltet i skyggen av et tre, og startet letingen etter vann og toaletter. En mengde festivaltoaletter er plassert over hele område, og i tillegg er det rigget brakker med dusjer og vannklosetter flere steder. Ganske imponerende med tanke på at dette må rigges med både sisterner og tanker for å håndtere vann og kloakk.

Dundee nyter tilværelsen utenfor sitt nyinnkjøpte telt.

Å få seg mat og drikke på festivalen er det enkleste i verden. Her er hele «gater» med «street-food» og tappesteder. Utvalget er mildt sagt variert, så her kan du få nesten hva som helst. Problemet blir bare å velge. Arkitekten, som er litt opptatt av hva hun spiser, så seg ut ei sjappe som så litt sunnere ut enn resten. Dundee som var dum nok til å tro at dette var en god ide, endte med å måtte få tak i en diger gyros etterpå, for å kjenne at det hadde kommet mat i magen.

Det er ikke ofte Arkitekten vil avbildes, men når vi traff Bridget McCutchen, ville hun absolutt fotograferes.
Ikke det vanligste innslaget på festivalen, men disse jentene kunne virkelig spille.

Å bo sammen med 16.000 mennesker, samtidig som et coverband som spiller ACDC til langt på natt, har sine utfordringer. Arkitekten som aldri har satt sine bein på et mc-treff var forundret over støynivået når vi skulle legge oss. Etter at Dundee nektet å flytte teltet forsvant hun ut i mørket på jakt etter øreplugger, og jammen fant hun dem og så kunne også hun få sove.  

Runa Grydeland holdt et godt foredrag om sin reise fra første tur på motorsykkel, til å bli motorsykkelinfluenser på heltid. .

Foredrag på ABR festivalen

Noe av det store på ABR festivalen er alle foredragene. Disse foregår gjennom hele fredagen og lørdagen, og det er fritt å velge hvem du vil høre på. Elspeth Beard, som var den første britiske kvinnen som kjøre verden rundt på motorsykkel, holdt foredraget «Around the World on Two Wheels» der hun delte inspirerende historier fra sine utrolige reiser. «Motorcycle Maintenance for Long Journeys» var et annet. Her delte Austin Vince kunnskap om grunnleggende vedlikeholds tips og nød reparasjoner som er avgjørende for lange eventyr på motorsykkel. Selv hørte vi blant annet foredraget til Bridget McCutchen fra Ashland, Wisconsin, som nylig satte ny rekord som yngste kvinne rundt jorda på to hjul. Hun var 21 år gammel da hun dro, og hadde aldri forlatt landet før hun la ut på turen i august 2022. Hun returnerte til Ashland 4. november 2023. Influenserne Levi og Ollie, som er det yngste paret rundt jorda på motorsykkel holdt også foredrag, om sin jordomreise. Og vår egen Runa Grydeland holdt et godt innlegg på festivalen, der hun fortalte om sin utvikling fra sinn første motorsykkeltur i Norge, til det å kunne leve av å være motorsykkel-influenser på heltid. Nyheten i år var Travelers Tent, innredet i avslappende orientalsk stil, der vel erfarne motorsyklister med litt mindre kjendis-aureola delte sine råd og inspirasjon i foredragene som ble ledet i en dialog med publikum, halvliggende på tepper og puter.

Foredragene er populære på ABR festivalen, og programmet er variert.
Travlers tent skiller seg fra de andre foredrags teltene. Innredningen er orientalsk, og samtalene foregår på senen, og i dialog med publikum. her intervjues Candida Louis, som har vært på reise de ti siste årene, av James Oxley, redaktør i Adventure Bike Rider Magasin.

Tracks og kjøretrening

Er du glad i å kjøre «offroad» har dette treffet gode muligheter. Rundt på godset er det lagt opp flere løyper, der den lengste er 30 km. Løypene går over jorder, gjennom skog og på småveier. Enkelte partier er merket «Expert». Her er det litt vanskeligere elementer som noen brattere bakker, litt sølepartier osv. Selv lånte jeg World Ride Yamahaén til Ingvar Orten, som er kraftig ombygd. Sykkelen er både høyere, lettere og sprekere en originalt. Det ble en skikkelig artig runde i løypa, som til tider var travel, med mange i sporet samtidig.

Jeg var så heldig å få låne Tenereén til Ingvar Orten i offroad løypene.
Her en fører i godt driv gjennom offroad løypene.

Ønsker du å utvikle deg som adventure-kjører, kan du også melde deg på trening med instruktør. Mange av mc-merkene hadde med seg demosykler, og guidet gruppene rundt løypa. Dette var et populært tiltak, og skulle du ha sjans til å bli med på dette måtte du være tidlig oppe for å melde deg på. Om du trengte inspirasjon hadde også den kjente enduro- og rallykjøreren Chris Birch oppvisning i avanserte off-road teknikker og ferdigheter, på GoPro arena.

Uhell skjer, og ikke alle kommer like lett opp bakken.

Praktisk info

Ragley Hall ligger ca. 20 mil Nord-vest for London. For de som lurer på hva dette koster, kan det nevnes at selve treffavgiften koster drøye 2.000,- NOK. Overnatting er telt, men du kan også leie glamping eller en liten minihytte. Leie av sykkel (BMW R120GS) i tre dager kostet 6.600,- og flybilletter ca. 3.000,- pr. stk. I tillegg må du regne ca. 1.500,- i ulike transfers i forbindelse med reisen.

En fører har velta i skogen, og det blir raskt en lang kø med førere.
Ute i sporet traff jeg en kar med monkey-bike. Jeg måtte bare prøvesitte.

Kort oppsummert kan vi bare anbefale alle som har interesse for adventure kjøring en tur til denne gigantiske festivalen. Her er det virkelig mye for enhver. Programmet er både variert, lærerikt og inspirerende. I tillegg er England et hyggelig land både å være og kjøre motorsykkel i.

Kveldsstemning med premiere på en ny adventure film.
Nor vi fant standen til Cove, måtte vi bare opp på disse syklene.
Arkitekten er storfornøyd på ABR Festivalen.

Hjemme hos kai ingvald flateland

Tekst og Foto: Kyrre Hagen

Det finnes de som kjører motorsykler og det finnes de som er motorsykkelentusiaster. Kai Ingvald Flateland går helt klart under den siste definisjonen. I tillegg har han racing i blodet og en real grunder i seg. Vi besøkte han hjemme på gården i Froland.

Kai Ingvald demonstrere TwinPegs på Straandtreffet 2021

Vi har tidligere omtalt entusiasten og gründeren Kai Ingvald Flateland i Mc-avisa. Mannen bak den norske oppfinnelsen TwinPegs. Kai Ingvald har en svært bred mc-interesse, som strekker seg langt utover det å finne opp utstyr til enduro og adventurerførere. På Sørlandet er han nok vel så kjent for enduroløpet Tiurleiken, som han arrangerer hjemme på gården. Dette har vært med på å få fart i enduromiljøet på Sørlandet.  

Vi tar han litt på senga, der han ligger og slapper av i hagesofaen under en parasoll, utenfor det flotte gamle våningshuset på tunet. Det er en herlig varm ettermiddag helt i begynnelsen av september og besøket vårt er tatt på sparket da vi og allikevel kjørte forbi gården hans. Med meg på turen har jeg Kvase Bjønnes som også kjenner Kai Ingvald fra tidligere.

«Skuren» ble kjøpt etter et skurtømmeroppgjør i 2017. Her til start i Street leagel dragracet «Tunder Valle 2017»

TwinPegs

Etter litt prat tar vi turen bort i verkstedet. Jeg svinger meg opp på «Sukren», som er en Yamaha WR 250F fra 2016. Sykkelen er oppkalt etter skurtømmeroppgjøret som finansierte sykkelen i 2017. Til daglig brukes denne til enduro, men jeg har også kjørt i Street legal dragracet «Thunder Valle 2017» med den for moro skyld, forteller Kai Ingvald. Sykkelen har vært helt sentral i utviklingen av TwinPegs produkter. Kai Ingvald kjører enduro som er fysisk krevende. Han stilte seg spørsmålet om det var noe han kunne gjøre med sykkelen for å forbedre situasjonen. Da kom ideen om TwinPegs! Første prototype ble prøvekjørt i romjula 2017. Kai Ingvald startet med TwinPegs for første gang i det danska enduroløpet «Wild West Enduro» i 2018. Det var stort sett sand, og erfaringen var god. Drømmen ble å få TwinPegs til Dakar, og nå stiller flere gode rallyførere til start med produktet på syklene sine, men veien hit har vært utfordrende har den blide sørlendingen fått erfare.

Første TwinPegs montert på en KTM RFR 450 Rally Replica

Litt av en garasje

Mc-entusiasten er født og oppvokst på gården Flateland og her er det mye plass. Mens jeg kjører «Skuren» tar Kai Ingvald sykkelen min bort til garasjen som er et flere hundre kvadratmeter stort bygg. Dette har tidligere vært brukt til kyllingproduksjon, men nå er det helt andre saker på innsiden av dørene, deriblant mange motorsykler. Jeg har ikke solgt så mange sykler, for jeg kjøper bare sykler jeg har lyst til å eie, og de er som regel rimelige, forklarer Kai Ingvald. Den første motorsykkelen jeg hadde var en Yamaha Enduro 50, 82modell, men den ble stjålet, så den har jeg ikke lenger, forteller han.

En Yamaha V-max har blitt en «Powerbobber» med navnet «Lokomotiv». Sykkelen brukes til alt fra dragrace til landeveiskjøring.

Innenfor står en Yamaha V-max 1200, 1988 modell, kjøpt i 2019. – Jeg måtte bare ha en slik. Sykkelen ble raskt ombygd i en stil som han kaller «Powerbobber». Den kalles «Locomotive» etter som HD Electra Glide 80′ lyktekåpa ga et visst «lokomotiv-stuk». Sykkelen brukes til alt fra Dragrace til landeveiskjøring. I Kai Ingvald eie har sykkelen også fått stivramme og kortere gaffel, noe som han mener har gitt den bedre kjøreegenskaper.

Hans første tunge MC står på hemsen inne i garasjen. Dette var en sliten Yamaha XT 500 78 modell som han kjøpt i 1995. Sykkelen ligger i en haug av deler, men denne skal gjenoppstå slår Kai Ingvald fast.

Kai Ingvald med en av sine sykler, rigget for Flattrack

Lengere inne i lokalet står et par KTMér. En 620 SX 1994 som er en sykkel med mye MC-kulturhistorie. Øystein Røstad tok den inn fra Sverige, og brukte den til supermotard kjøring. Per Olav Bang brukte den til enduro, og den er dermed en viktig del av begynnelsen til enduromiljøet på Sørlandet. – Jeg har brukt den til litt enduro, men for tida er den ombygd til flattracker for bruk på speedwaybaner. Sykkelen må nok midertidig bygges tilbake til endurooppsett for 10-års jubileumet for Turleiken til neste år forklarer han. Sykkelen blir i mitt eie. Den andre KTMen er hans første lette endurosykkel. En 250 EXC 2002 som ble kjøpt i 2013. – Viktig sykkel for meg, når enduromiljøet som ble til Tiurleiken ble etablert. Jeg brukte den i det aller første Tiurleiken løpet, og må prøve å få den operativ til jubileumsløpet. – Den er sliten, men blir i mitt eie.

Kai Ingvald under rekordforsøk i Sverige.

Uoffisiell verdensrekord

Det står flere sykler i lokalene og en av disse er en skikkelig raritet, nemlig en Yamaha RD 350 YPVS 1984modell ombygd til flattracker. – Sykkelen har ennå ikke vært brukt på veien av meg, men kan bli en artig street-tracker, forklarer Kai Ingvald.  Sykkelen brukte han på isen i Sverige der han satte uoffisielle verdensrekord med den, i det han fikk den opp i 187,89 kmt. (rekord for RD 350). For å minske luftmotstanden hadde han bygget et stativ slik at han kunne ligge flatt med beina bakover.

Hva med å sette fartsrekord på is med en Yamaha RD 350

Han finner frem det gamle stativet og demonstrere for oss. Bak på stativet er det montert en ekstra girsjalter, som gjorde det mulig å gire mens han lå med beina bakover. Overføringen til den originale sjalteren er rett og slett en gammel Swix skistav. Det er et mål å komme tilbake på isen med denne, og slå rekorden forteller han.

Den gamle TRXen er blitt et kulturminne på Flateland.

Sammen med RDén står en Yamaha TRX 850 fra 1996. Den ble kjøpt i Oslo våren 1998, og ombygd til streetfighter vinteren 98/99. Den kalles «kulturminnet» siden det er et tidlig streetfighter-bygg. Brukt til alt, inkludert en god del Street Legal dragrace. – Den blir i mitt eie, slår Kai Ingvald fast.

Kai Ingvald gjør seg klar til å sende endurofrelste ut i løypene. Starten gjøres med hagle.

Tiurleiken

Vi har så vidt nevnt Tiurleiken som går av stabelen på Flateland tidlig i august. I årets versjon av løpet stilte 250 enduroførere til start. Hele eiendommen rundt huset var et eneste stort depot, fylt opp med endurosykler og blide førere. Vi får dispensasjon til arrangementet hvert år forklarer han, og er glad han har støtte i bygda til dette. I forbindelse med årets lokale valgkamp har også Kai Ingvald utfordret de lokale politikerne for å få til et permanent enduroanlegg i bygda, men det blir ikke på Flateland forklarer han. Her er det nemlig en del verna områder. Vi får håpe han lykkes med å få anlagt et treningsanlegg i nærheten.  

Undertegnede fikk prøve seg litt på Flateland.

Kai Ingvald lurer på om jeg ikke vil prøve Skuren en tur, og til slutt lar jeg meg overtale. Det blir en liten tur rundt gårdstunet hans. Det er varmt denne september kvelden, og med den tykke kjøredressen blir jeg fort varm. Jeg er glad jeg ikke skal ut i enduroløypa nå. Det hadde nok vært morsomt, men slitsomt. I stedet får vi ta en tur på neste års Tiurleik som blir 10års jubileum. Det skal bli spennende å se om Kai Ingvald får klare alle syklene sine innen den tid.

Vi takker for besøket, og ønsker den blide sørlendingen lykke til videre med alle prosjektene.