Del 1. Bagasje eller ikke….
Tekst: Kyrre Hagen Foto: Kyrre Hagen og Viggo Carlsen
Team Viggo hadde planlagt tur gjennom vinteren. Den gikk ut på at de skulle se Karpatene. Land som Slovakia, Polen, Ukraina og Romania var aktuelle. Om du orienterer deg fra nord, starter Karpatene med Tatra fjellene som ligger nord i Slovakia, og litt inn i Polen. Kenny hadde vært her før, men ellers var det meste upløyd mark.
For de uinnvidde består Team Viggo av to medlemmer; sjefen sjøl – Viggo Carlsen og ikke ukjente Kenny Dundee. To supertøffe karer, og fantastiske motorsyklister, i vertfall i egne øyne.
Inngangen på turen måtte bli ganske forskjellig for de to. Mens Carlsen satte kursen sørover gjennom Sverige, Polen og Tsjekkia, kunne Kenny spasere inn på flyet på Gardermoen, og suse over alle de kjedelige transport-strekningene, direkte til Kosice. En herlig følelse, bare litt ødelagt av LOT, som rota det til med bagasjen, som ble stående igjen i Warszawa. Møtestedet var leiligheten til Arkitekten; Kennys kjæreste. Uansett var teamet gjenforent, og Carlsen kunne fortelle Kenny om alt det flotte han hadde opplevd på sin tur sørover. Den eneste nedturen hadde vært den splitter nye X-lite hjelmen som ikke passa hode til kjempen. Derfor inneholdt bagasjen til Kenny den gamle hjelmen til Viggo, som var helt u-unnværlig dersom denne turen skulle bli suksess .
Alternativer
Problemet med Kosice som utgangspunkt er at det ikke ankommer fly hit hver deg. Derfor var det minimum to dager til bagasjen ankom. Å sitte her stille hadde ingen av dem tålmodighet til, derfor la de en alternativ plan, om å kjøre et par dager opp i Polen og rundt i Slovakia. Kenny hadde jo heldigvis kjøreutstyr og litt klær liggende fra tidligere, og Viggo lånte han ganske raust den aller beste shortsen sin.
Pernille, sykkelen til Kenny sto og ventet i en garasje i utkanten av byen. Om hun ble glad for at Kenny var tilbake vet jeg ikke, men for Kenny var i hvert fall gjensynsgleden stor. Været var aldeles nydelig. Ca 30 grader, og Viggo hadde faktisk bursdag denne dagen. Derfor dro han rett til en mc-butikk, og handlet seg et par praktiske bursdagspresanger. En air-flow bukse, og ny tankveske. Carlsen tåler nemlig ikke varme alt for godt, og var gjennomvåt enten han hadde vært i dusjen, eller ute i sola.
Endelig var de på vei. Kenny hadde lagt opp ei rute gjennom noen flotte svingete veier, i Slovakias skoger. Her skal jeg love deg det svingte. Landskapet er herlig bølgete, og skogene mørke og grønne. Leter du opp de tynneste veiene på kartet, kan du kose deg fra morgen til kveld. På vei nordover oppdaget Kenny en Slovakisk grusvei, som kunne kjøres igjennom. Veien var skiltet med innkjøring forbudt, men vi har jo ikke gjort noe annet galt i dag, så dette må være innafor mente Kenny. Viggo var hjertelig enig, dermed bar det av stad. Veien var akkurat like sølete og koselig som de hadde håpt på, og alt var greit til de kom til den andre enden. Her var veien stengt med en stor bom, men etter at den ene sidekofferten til Kenny var hektet av, var de igjennom.
Utpå ettermiddagen ankom de grensa til Polen. Nå hadde Carlsen bare en ting i hode, nemlig å få slengt kroppen uti vann. Derfor ville han til Salina Dam, som han mente var et ypperlig reisemål for dagen. Eneste problemet var at dette mente ca. en million polakker også. Her tusset det av polakker, og det i Polen. Selv om innsjøen var fin, var det ikke særlig sjarmerende på campingplassen de fant. Dette var intet blivende sted, dermed startet hus-jakten, som skulle vise seg å bli utfordrende, helt til Kenny tok kommandoen. Vi må ha en plan B, mente Kenny, det betyr at vi må handle mat og øl. Deretter kjører vi ut av dette området, og satser på det første og beste. Planen fungerte, og snart var de innlosjert på et motell, som var så ordentlig og strøkent at plenen så ut som greenen på en golfbane. De måtte overtale vertskapet til å la syklene stå utenfor på de støvsugde hellene. Her var det nemlig ikke lov til å parkere. Lykken var komplett, og med kald øl, og mat rett fra boksen, var kvelden reddet.
Neste dag la de opp ei rute langs den pols/Slovakiske grensa. Flotte områder med svingete veier gjennom små daler og over åser, med Tatra fjellene i bakgrunnen. Det kan forresten nevnes at den høyeste toppen heter Gerla Chovsky. Den ligger på Slovakisk side, og er 2655moh. Fra Kezmarok dreide de sør og øst over på vei tilbake til Kosice, der de igjen skulle overnatte i leiligheten til Arkitekten.
I neste del starter selve ekspedisjonen.
