Stikkordarkiv: Marokko

Utrolige Marokko

Marokko er et vanvittig spennende lande å reise på motorsykkel i. Folk og kultur så ulik vår egen. Klimaet langt varmere en vårt. Topografi og landskap veldig variert og forskjellig fra det vi er vant til. I tillegg har landet fantastiske veier enten du liker deg på asfalt, grus eller i sanddynene.

Tekst og foto Kyrre Hagen

En kamelon er ikke uvanlig på markedet i Marrakech

I disse tider virker motorsykkelturer i fjerne land som en liten umulighet. Koronaviruset har satt effektiv stopper for det aller meste av kjøring i andre land enn vårt eget. Med all sannsynlighet vil vel imidlertid epidemien komme under kontroll, og vi vil igjen gjenoppta våre «vanlige» liv. Da vil vi sette ekstra pris på å igjen kunne gjøre det vi liker aller best, for meg er dette motorsykkelturer i fjerne strøk.

Det bugner av krydder på markedet. Luktene er mange og eksotiske

Jeg har tilsammen fire turer i Marokko, og vil med denne artikkelen forsøke å gi deg inspirasjon til en tur. Ja for i disse tider kan vi jo drømme om hva vi skal gjøre når grensene åpnes igjen, og det vanlige livet gjenopprettes.

Å komme seg til Marokko

Det er ganske uaktuelt å kjøre egen sykkel til Marokko. Avstanden er ca. 4.000 km hver vei. Da er du mett av kjøring før du får begynt på turen. Flyreise har derfor vært alternativet. Før koronakrisa slo ut det meste av luftfart, var det svært enkelt å komme seg til Marokko. Mange flyselskap hadde ruter til Marrakech, og Norwegian hadde til og med direkteflyvninger flere ganger i uka. En direkteflyvning tar ikke mere enn ca. fem timer og det er helt utrolig at det går an å komme til en så forskjellig del av verden på så kort tid. Billetter her dessuten vært svært gunstige, og det har vært mulig å komme seg tur retur godt under kr 3.000,-. Husk bare å bestille med bagasje. Du må jo få med alt kjøreutstyret.

Herlig dag på grus med Triumph Tiger 900 Rally Pro

Klima

Marokko har et mye varmere klima en Norge, og du kan i praksis kjøre motorsykkel her det aller meste av året. Midt på sommeren er det imidlertid for varmt. Om jeg skal anbefale tidspunkt må det være som en start på motorsykkelsesongen tidlig på våren, eller som en avslutning på årets sesong om høsten. Med Marrakech som utgangspunkt er du ganske nære Atlasfjellene. Her er det topper over 4.000 meter, og veier på over 3.000. På sommerhalvåret og på høsten kan du kjøre i alle disse områdene, men på vinteren ligger det snø i fjellet. Det finnes imidlertid asfaltveier som krysser fjellkjeden på ca. 2.000 meter, og her kan du komme over det meste av året. I områdene utenom Atlasfjellene kan du kjøre motorsykkel hele året.

Barna sunger og danser for oss. Alt for å tjene en slant.

På vinteren er det kaldt om natta og på morgenen, men utover dagen er blir temperaturen behagelig. Jeg har besøkt landet i februar, mars, april og i oktober, og har alltid hatt gode temperaturer. Du kan risikere regnvær, og en gang jeg krysset Atlasfjellene snødde det. Om du ønsker en spennende grustur på de mest avsidesliggende veiene skal du velge høsten som reisetidspunkt.

På asfaltveiene i Marokko duger det meste av motorsykler

Type motorsykkel

Mange tror at Marokko bare er grusveier og eventyr på nesten ufremkommelige veier. Dette er feil. Om du ønsker deg en tur på fine asfaltveier finner du mer enn nok av dette. Hovedveiene er av god kvalitet og det er mage partier med intense svingete asfaltveier. Du kan nyte en asfalttur på en customsykkel, eller en stor touringsykkel. På tre av mine turer har jeg kjørt store adventuresykler, type BMW GS 1200. Dette har vært en ypperlig sykkel og ferdes på, og har gjort at jeg har kunnet utforske fine grusveier innimellom.

Herlige svinger på vei mot Toudra du Gorges

Det er mange firmaer som leier ut sykler i Marrakech og flere av dem ligger bare et steinkast unna flyplassen. I realiteten kan du starte din motorsykkeltur samme dag som du kommer ned. Utleiefirmaene leier ut det aller meste, så her finner du lett en sykkel du kan leve med, om du ikke er alt for kresen.

På en av turene vi hadde, ønsket vi å kjøre virkelig tøffe fjellveier. Vi kjøpte oss plass på en transport, og fikk fraktet våre egne sykler ned. I etterkant vil jeg påstå at det var liten grunn til å sende våre «Dakar-rigga» doninger nedover. Om du i stedet leier en eksempelvis Yamaha XT 660, og har med deg en vanntett bag eller lignende, trenger du bare å finne en måte å få med deg ekstra bensin på om du skal ut på veldig lange etapper. Dette er imidlertid sjelden nødvendig.

Kjører du Harley eller en annen type customsykkel, er også dette landet for deg. Som jeg nevnte finnes det utrolig mange flotte asfaltveier her. Veier som er helt supre for denne type sykler.

Tur nr. 1. Kompistur.

Mitt første møte med Marokko var i 2014. Vi var fem motorsyklister som ønsket en tidlig start på sesongen, og planla derfor en femdagers tur i Marokko. Tre av disse dagene skulle vi kjøre motorsykkel. Vi leide oss BMW GS 800er og 1200er. Målet var å kjøre asfaltveier, så vi hadde ingen krav til dekk etc.

Vår første turrute

Det første møte med Marokko og Marrakech gjør virkelig inntrykk. Den fremmede kulturen, markedene og det yrende livet tar pusten fra de aller fleste. Alle arabere vil forsøke å tjene penger på deg. Du er praktisk talt fritt vilt. Markedet i Marrakech er Afrikas største. Det er et yrende folkeliv, og en uendelighet av boder og salgssteder. Fargene og luktene er mange. På torget spiller slangetemerne, og apekattene leies rundt blant turistene. Vi var målløse. Det hele ga et stort inntrykk, og gutta sto rett som det var med åpen munn.

Første kjøredag kryssa vi Atlasfjellene og la oss til i festningsbyen Tarrodant, også kaldt «Lille Marrakech». Det var en spennende dag i et nytt land. Veistandarden var bra og landskapet fasinerende annerledes enn vårt. Vi kjørte nydelige serpentinersvinger.

Dag to kjørte vi i noen fine fjellpartier ut til kysten, og endte vår ferd i Agadir. Dette er en storby ved havet, og her finner du nydelige strender, og flotte hoteller. Agadir har også et pulserende natteliv, noe vi testa ut så det holdt. Ingen av oss hadde notert navnet på hotellet vårt, og det ble å kjøre taxi rundt til vi fant hotellet med motorsyklene på utsiden.

Siste kjøredag ble langs kysten til Essaouira. Her kan du kjøre både spennende asfaltveier, og spennende grusveier. Essaouira er forresten byen Torbjørn Egner hentet inspirasjonen til sin Kardemomme by. Fra Essaouira gikk turen tilbake til Marrakech, hvor turen endte.

En herlig guttetur!

Tur nr. 2. Kjærestetur.

På tur nummer to hadde jeg en kjæreste som jeg ønsket å ta med meg på en annerledes tur i Marokko. Jeg var bedre forberedt på hva som ventet oss og hadde sette meg ut nye områder jeg ønsket å besøke. Turen skulle være i et rolig tempo uten alt for lange etapper, slik at vi kunne kose oss.

Vi passerer Atlasfjellene i et strålende vær

Vi ankom Marrakech og lette etter drosje. Før vi visste ordet av det har en mann sugd tak i koffert-tralla til kjæresten min. Vi var kapra. Dette er typisk Arabere. Vær alltid forberedt på at noen forsøker å lure deg.

Magiske Atlas

Etter en spennende dag i Marrakech var vi klare for mc-tur og krysset Atlas. Det var kaldt og snø i lufta. Dagen etter falt det 30 cm snø. Vi passerte Quarzazate, som er kjent for sine filmstudioer, og fulgte veien sørover til Agdz. Her ble vi tatt i laserkontroll, noe som det er virkelig mye av. Hotellet vi har fått anbefalt var forresten en sjarmerende perle, laget av ”cob”. Hotellet har en fantastisk hage med svømmebasseng og solsenger.

Turen vår gikk videre til Merzouga der de store sanddynene på over 200 meter ligger. Vi fant et hotell som tilbød kameltransport ut til en beduincamp av det luksuriøse slaget. Her tilbragte vi kvelden under en krystallklar stjernehimmel, og fikk en fantastisk soloppgang på morgenen.

På landsbygda er folk vennlige

Turen vår gikk videre nordover mot Atlasfjellene igjen. Vi kjørte vi opp ei trang kløft kalt Gorges de Toudra. Kløfta er trang med ei elv i bunnen, og fjellvegger 200 meter til vers på hver side. Dette var som et eventyr. Vi kom oss ikke over fjellet på grunn av snø, (denne turen tar jeg neste gang).

Nabo kløfta til Gorges du Toudra heter Gorges du Dades. Også dette er en fantastisk dal, med fantastiske svinger og fjellpartier. Jeg kjørte opp til 2100 meter og nøt utsikten.

Det blir dans og sang når Ole Jonny Kløfta ankommer Marokko

Det blir et par overnattinger til før vi igjen krysset Atlas. Snøen som kom, lå igjen i brøytekantene, men veien var bar. På denne turen overnattet vi på mange hyggelige hoteller med svært god standard. Etappene var ikke alt for lange, av hensyn til reisefølget og formålet med turen.

Tur nr. 3. Hardcore Adventure.

Dette skulle bli en virkelig utfordrende tur på egne lette adventuresykler. Disse sendte vi til Marokko med egen transport. Meningen var at syklene skulle fraktes helt til Marrakech. Sånn gikk det ikke. Syklene ble stående fast i tollen i Tangier, og vi måtte forflytte oss 60 mil nordover. Dermed fikk turen en litt annen rute en planlagt.

Vi fulgte grusveier gjennom Rif-mountains og overnattet i den blå byen Chefchaouen. Denne regionen er en av de største produsentene av cannabis i Marokko, og vi fikk nok av tilbud.

Etter to dager kjøring på 90% grus nådde vi Atlasfjellene, som vi krysset på ei spektakulær rute. Vi kjørte elveleier der veien manglet, og fikk en solnedgang på over 3000 moh.  Vi kjører mellom Gorger de Dades og Gorger de Toudra. Dette blir en ev turens høydepunkt. Kjøringen var krevende, og vi fikk havari på en av syklene.

Stairway to heven

Vi hadde en dag ute blant noen fantastiske installasjoner: Stairway to heaven, Orions belte og Golden Spiral. Dette er innovative skulpturer, som er konstruert av den tyske kunstneren Hannesjörg Voth. De ligger noen kilometer ut i ingensteds, og veien er best egnet for kameler eller lette sykler uten bagasje.

Punkteringer ble det mange av når vi var ute på de virkelig tøffe veiene i Marokko

I Erg Chebby-ørkenen nøt vi sanddyner, som er vanskelige å kjøre i, før vi igjen setter turen nordover igjen, og krysser Atlas i over 3000 meters høyde. En fantastisk tur, som tidligere er beskrevet i to av MC-avisas nummer 2 og 3, 2018.

Tur nr. 4. Testkjøring med Triumph.

Denne turen foregikk i februar og var derfor ikke langt til fjels. I stedet holdt vi oss på nordsiden av Atlasfjellene. Vi kjørte vestover på fine asfaltveier, med herlige serpentiner svinger. Det var kaldt på morgenen, men fin temperatur så snart sola begynte å varme.

Vi ankom Essaouira, og kjørte dagstur herfra dagen etterpå. Vi tok syklene ut på strendene, der vi la lange sladder bortover den endeløse sanda. Etter dette ble det en dag med gruskjøring. Jeg tar med litt om denne turen bare for å gjøre leserne oppmerksom på at det går an å planlegge fine motorsykkelturer i Marokko hele året. Det er bare å velge riktig område.

Oppsummert.

Marokko har mye å by på enten du ønsker å kjøre en cruiser, eller en endurosykkel. Klimaet og vegetasjon er nydelig og variert. I Marokko kan du kjøre langs kyst, i fjell, gjennom jungel og i ørken. Kultur og folk er veldig forskjellig fra oss. I hovedbyene blir det fort masete, men på landsbygda er opplevelsen en helt annen. Her er folk vennlige.

Planlegger du slike turer, bør du uansett sjekke på UD sine sider, og forholde deg etter rådene som gis her. Selv har jeg aldri hatt noen ubehagelige opplevelser i Marokko, og kommer garantert til å reise tilbake til dette varierte og spennende lande på Afrikas nordkyst.

HARDCORE ADVENTURE I MAROKKO. Del II.


Tekst: Kyrre Hagen

Foto: Team-atlas 2017

BMW gutta leker i sanddynene…

Etter noen utfordringer har vi fått syklene våre inn i Marokko og kryssa Atlasfjellene på totalt fraværende veier. Store steinrøyser er forsert med hjertet i halsen. Veiene kan stoppe rett rundt neste sving, om elva har tatt den med seg. Da blir det å kjøre i elveleie. Vi har hatt punkteringer, reparasjoner og magasjau. Heldigvis har vi ikke hatt noen skader på deltakerne så langt. Nå venter Saharasanda oss i Merzuga. Det blir en spennende og heftig tur videre.

Anders har tatt ut kursen

 

 

 

 

 

 

Dagens etappe fra Gorges Toudra er sørover gjennom et tilnærmet flatt landskap. Gårsdagens ekstra sløyfe, som endte med et BMW-havari, har ikke skremt oss. Vi fikk heldigvis hjelp av et par franske Dakarbiler, og klarte å skaffe et nytt batteri til tyskeren.  Det tar ikke lang tid før vi tar av hovedveien og følger alternative ruter gjennom grus og sand igjen.

Vi stopper i en landsby ute på slettene. John Finsberg deler ut gotteri

Denne flotte jenta møtte vi i den lille landsbyen

Denne fantastiske trappa er en av tre ørken-installasjoner, nord for Erford.

Anders Dihle, Ole Jonny Klfta! John Finsberg og Kyrre Hagen

Skulpturens bakside. Spektakulære former

Å stoppe i landsbyer er koselig. Du er snart omringet av små marokkanerbarn som er nysgjerrige og gjerne vil ha noe av deg. Vi har med kjærligheter og dropspakker. I tillegg sier de ikke nei takk til dirhams (lokal valuta). Gir du penger, til noen i disse landsbyene, kommer det garantert til noen som trenger det. Bistand uten noen omveier og administrasjonskostnader.

Stairway to heaven….. to Merzouga

Ute i ørkenen på vei til Merzouga ligger tre innovative skulpturer, som er konstruert av den tyske kunstneren Hannesjörg Voth. De ligger noen kilometer ut i ingensteds, og veien er best egnet for kameler eller lette sykler uten bagasje. Vei kan du imidlertid neppe kalle dette, det er mer et slags spor, gjennom sand og stein. Sporet flytter seg stadig, ettersom sanddynene alltid beveger seg. Turen anbefales ikke for tunge adventuresykler med oppakning.

Ole Jonny fremme ved Orions Belte

Jo lengere ut i sanda vi kommer, jo færre blir vi. Å balansere gjennom sandfellene er ikke lett, men til slutt når vi første installasjon «Stairway to Heaven». Dette er en gigantisk trapp der 52 trinn fører deg 16 meter rett opp i luften. Trappen er den første av tre installasjoner, og sto ferdig i 1987.

Anders gjennom sandfella

Noen ganger må sanda undersøkes litt nærmere

Vi kjører videre. Sandpartiene skremmer nok en deltaker. Vi er tre mann som når frem til «Orions belte». Utrolig nok henger vår største sykkel, en diger GSA, med. Dette sier ikke lite om sjåføren. Installasjonen består av flere tårn som er plassert som stjernetegnet Orions Belte. Høyden på tårnene reflekterer lysstyrken på de ulike stjernene. Installasjonen var ferdig i 2003.

Golden Spiral i bakgrunnen

Ikke langt unna ligger «The Golden Spiral». Dette var installasjon nr. to, og sto ferdig i 1997. Skulpturen rager ikke så høyt til værs, men illustrerer et gedigent sneglehus sett ovenfra. På tilbaketuren kjører vi gjennom noen utfordrende sandpartier. Nok en gang går jeg overende med 690’en, og BMW’en kjører seg fast i ei sandfelle.

Så lenge vi kan holde oss i sandpartier som ikke er oppkjørt går det greit, men når vi må ut i oppkjørte spor blir utfordringene store. Med 35 grader og stekende sol, er ikke dette noen spøk. Dersom du ikke kommer deg ut igjen, vil du ikke holde lenge her. Det gjelder å holde sammen, og å ha med seg nok drikke.

Lunsj og sånn….

Lunsj og Cola til alle mann = 65 kroner

Når du kjører grusveier i Marokko, skal du ha bra flaks om du finner en restaurant å spise lunsj. Dette tar dessuten tid. De gangene det passet spiste vi på restaurant. Fem stk. omelett, og ditto cola for 80 dirhams, eller 65 kroner, er det lite å si på. De fleste dagene blir imidlertid lunsjen av «ørkentype». Det vil si medbrakte nøtteblandinger, energibarer, sjokolade, samt det du har klart å snause med deg fra frokostbordet på hotellet. Med dette, har du ingen problem med å holde deg gående hele dagen. Husk dessuten alltid å ha med deg tilstrekkelig med vann. (Noen liter). Du vet aldri hvor lang tid det er til neste gang du får tak i dette. En drikkesekk er svært praktisk. Da får du i deg væske mens du kjører.

Sanddynene i Merzuga..

Utpå ettermiddagen ankommer vi Erg Chebby-ørkenen, og de store sanddynene. Dette er en av to ørkengrener fra Sahara, som strekker seg inn i Marokko. Dagen har vært tøff, og jeg er sliten.

Merzuga i sikte

Dette er imidlertid sjansen vi har til å få kjøre i de store sanddynene, som er opp til 200 meter høye. Teorien er svært enkel: Du kjører der det ikke har vært kjørt tidligere. Oppå ryggen av dynene. Vekta må lenes bakover på sykkelen. Er det løst, må du gi gass, og kanskje kjøre ned av sanddyna. Men har du godt feste, kan du klatre opp igjen. Anders gir oss en ørliten demonstrasjon og snart leker vi oss rundt i sanddynene så lett som bare det. – Neida; teori og praksis er to helt forskjellige ting. Dette er vanskelig.

Det lave ettermiddagslyset er magisk

Jeg har full fart opp på en av dynene, men trekker meg da jeg ikke vet hva som venter på andre siden. Det resulterer i å måtte bruke masse krefter i løs-sanda. O.J. (Ole Jonny) tar fart og suser innover med GSAén. Vi må komme han til unnsetning når det butter. Vi legger sykkelen ned og dreier den rundt. Han har ett forsøk på å komme ut igjen. Går ikke dette, blir det Dakarbil med vinsj, som eneste redning.

Anders viser oss hvordan vi skal håndtere syklene i Erg Cebby

Han klarer det med et nødsskrik. John sier bare – Jeg hater denne sanda. Han nøyer seg deretter med å se på de andre. De to siste, Roy og Trond, har kjørt på egenhånd. De påstår å ha kjørt flere mil i løs-sanda, men har ingen bevis på dette.

Reparasjoner og sånn…..

Punktering må utbedres underveis

Skal du på tur i Afrika må du ta høyde for å kunne hjelpe deg selv. Vi hadde med en masse verktøy, deler, startkabler og slepetau. Vi fikk brukt det aller meste. Punkteringer var det som gikk igjen flest ganger, men vi måtte i tillegg både reparere, og taue. Skal du ut på en slik tur er det lurt å planlegge hva man trenger og avtale hvem som tar med hva. Like sykler er ingen ulempe. Da kan flere nyte godt av felles reservedeler dersom noe går i stykker.

Nordover igjen..

Soloppgangen i Erg Chebby-ørkenen er fantastisk. Folk står rundt på sanddynene og venter. Lyset er magisk når det treffer bakken. På akkurat denne dagen, vender vår tur nordover igjen.

På morgenen kommer karavanene med turister inn til hotellet

Vi nyter soloppgangen på terrassen. Hotel Jasmina.

Anders har ligget våken, for å tenke ut ruta vår videre nordover. Vi har fått greie på at vi kan levere syklene våre i Marrakech. Dette gjør alt mye enklere. En tjuemils tur i ørkenen, langs grensa mot Algerie til Zagora, blir imidlertid for risikabelt. Vi velger derfor en sikrere rute nordover.

Dagen i forveien har nemlig tatt på kreftene. Når de andre tar av og følger grusveiene, tar jeg strake veien på asfalt. Ingen vits i å strekke strikken for langt når du er sliten. Da kan feil lett skje.

Vi forlater Merzuga, og kjører nordover igjen

Da de andre når fram til hotellet, har jeg rukket og slappe av, samt å få massert skuldrene. Dette var et lurt trekk.  Dagen etter skal vi opp i høyden igjen, og da gjelder det å være på hugget.

På vei inn i Atlasfjellene igjen

Igjen følger vi asfaltveien fra Boumalne Dades mot Atlasfjellene, men vi tar raskt av mot nye gruseventyr. I dag kommer vi virkelig opp i høyden. Fra grønne dalbunner, når vi flere topper på over 3000 m.o.h. Landskapet er spektakulært. Og utsikten er fantastisk.

Utsikten på 3000 m.o.h. er fantastisk

Veiene er nesten utelukkende grusveier denne dagen. Vi ender til slutt opp i Iglaouane, der vi har bestilt tre rom, på det knøttlille hotellet Touda. Dette ligger ensomt oppe på en høyde, med fantastisk utsikt, til fjellene rundt, 360 grader.

Sånne øyeblikk lever du lenge på

På vei opp har vi kjørt gjennom små skitne landsbyer, der vennligheten har vært en helt annen en det vi har opplevd til nå på turen. Flere lokale gutter har kasta stein etter oss.

Hotellet har totalt 6 rom, så det er ikke mange gjestene her utenom oss. Noen av gutta våre har vært her før, og gjensynsgleden med personalet er stor. Mens sola går ned, skylles dagens støv ned med en kald Marokkansk pils.

Du er aldri alene i Marokko

Folk møter du overalt, uansett hvor du stopper er det en Marokkaner der. Marokkaneren til Høyre. Roy i midten, Ole Jonny til venstre

Uansett hvor du stopper i Marokko har du i løpet av få minutter folk rundt deg. De dukker opp som troll av eske. Gjerne med et esel. Når du tror du er alene, kan det plutselig stå folk rett ved siden av deg. De bor på de mest utenkelige steder. Under ei berghylle, eller bak en stein. Og de vil gjerne ha noe av deg. Til tider kan det bli litt mye av det gode, for oss reserverte nordboere. Men bortsett fra at samtlige tigger, er dette vennlige mennesker.

Havari på sjarmøretappen

Siste etappe opp til Marrakech er reneste sjarmøretappen. Det meste av dagen kjører vi på asfaltveier, men disse er stort sett smale og svingete. Også i dag er landskapet variert og flott. Jo lengre nord vi kommer jo mere vegetasjon og grønt blir det. Berberhusene i dalsidene er bygget av kortreiste materialer. Er bakken rød, er huset rødt. Er bakken gul er huset gult osv.

Det gjenstår fire mil, da sykkelen min dør ut, på ei lang slette. Sola steiker, så vi gidder ikke plundre så lenge før slepetauet plukkes frem. Det blir en spennende tur gjennom Marrakech bak GSAén til O.J. Han kan endelig redde en KTM i nød.  Ledningsbrudd og overledning var årsaken.

Anders; den godhjerta planleggeren…

Anders møter en blind mann, og gir han 100 dihrams

Anders Dihle er primus motor på denne turen. Jeg fikk gleden av å bli kjent med ham i fjor på verdens høyeste motorsykkeltur. Anders er en fantastisk ruteplanlegger og navigatør. Ikke få timer har han lagt ned med å utarbeide rutene på forhånd. Etter fire tidligere turer i Marokko, sitter han inne med uvurderlig kunnskap som blir nyttig for oss. Begrensninger stopper sjelden Anders. Dette resulterer flere ganger i mørkekjøring. Dagene rekker rett og slett ikke strekker til i forhold til planlagte aktiviteter. Anders fylte 60 år i år, men har et tempo og pågangsmot som en 16 åring. Han kan knapt nok sitte stille. Han er høyt og lavt, fotograferer, eller snakker med folk vi møter. Trenger noen hjelp er han der som den største selvfølge. Ser han en fattig tigger, stopper han og gir raust bort det han har av dirhams. Jeg ble imponert og vil særlig takke Anders for dette fantastiske eventyret.

Å komme seg ut igjen av Marokko

Turen har gått bra og nå gjenstår det bare å komme ut av landet. Det er imidlertid ikke så enkelt. Vi skal fly ut, men vi har innført hvert vårt kjøretøy til landet. Til slutt får vi overbevist tollerne, på flyplassen i Marrakech, om at kjøretøyene våre skal fraktes hjem igjen av transportøren vår. Så med stempel på innførselspapirene kan vi sette nesa hjem igjen.

Et fantastisk adventureeventyr er over. Opplevelsene og utfordringene, har stått i kø. Naturopplevelsene har vært fantastiske. Lyset ved soloppgangen i Erg Chebby ørkenen, og solnedgangen på 3000 m.o.h. i Atlasfjellene, har brent seg inn i hukommelsen.

Skal du på en tur som dette anbefaler jeg at du er godt forberedt. Er du det, har du et fantastisk eventyr i vente. Marokko er mulighetenes land, og har alt.

Takk til reisefølget mitt for en fantastisk tur. En av de mest krevende og spennende for meg så langt.

Det er travelt i landsbyene langs veien

Noen som beundrer syklene våre

Fakta om turen:

Flybilletter med Norwegian ca. kr. 2.500,-. Flytid 5 timer.

Frakt av motorsykler kr. 10.000,- for KTM 690.

Hotellpriser (god standard) 3 – 400 dirhams pr. natt med frokost.  (261 til 348 kr.)

Marokko har fantastiske veier, både for de som liker asfalt, og de som liker grus.

Fartskontroller: I innfarten til byer er det veldig vanlig med laser eller radarmålinger.

Befolkningen, på ca. 30 millioner, er stort sett vennlige.

Den politiske situasjonen gjør Marokko til det tryggeste landet i Afrika.

Areal 690 275 kvadratkilometer.

DEL 1 finner du her

Mc-avisa nr. 3 – 2018