Stikkordarkiv: Motorsykkel

Going Down Under

Tekst og Foto: Kyrre Hagen

Drømmer du om det store eventyret på motorsykkel? En tur langt hjemmefra i ukjente og spennende omgivelser, der du må takle forhold du ikke er vant til hjemme. En tur som er så lang at du ikke ser enden på den når du starter. Jeg har drømt om en slik tur, og nå nærmer den seg. I denne artikkelen kan du lese om forberedelsene.

Akkurat dette er vel hva de fleste av oss tenker på når du nevner Australia. Tørt, varmt og flatt.

Jeg har alltid likt å reise på motorsykkelturer. Se land og kulturer fra motorsykkelsete. Se og snakke med menneskene. Kjenne varme og kulde på kroppen, luktene og lydene. Nyte utsikten utover ukjent landskap. Være på tur i det ukjente, uten at ting er forutsigbart, og uten å vite hvor jeg skal tilbringe neste overnatting, eller neste måltid. Mine lengste mc-turer hittil har vært tre uker, som er det lenge de fleste av oss kan få til. Denne gangen ønsker jeg noe annet. En tur jeg ikke ser slutten på når jeg starter.

No plan er også en plan. Vi har med oss kart fotoutstyr og kjøreutstyr.

Hvor i heiteste skal jeg

Planen om langtur oppsto da en bekjent planla en lengre tur i Sentral-Asia. Han ville kjøre hjemmefra og gjennom Sibir, på ruta som kalles «Roads of Bones». Jeg signaliserte at jeg ville være med, men etter å ha tenkt meg litt om, virket milevis med stier og dårlige veier i ødemarken mindre fristende. Jeg ville være i områder med folk, og se kultur. Turen ble derfor begrenset til en reise gjennom Stan-landene. Et år før avreise ble den politiske situasjonen verre, og det hele endte med at reisekompisen la prosjektet på hylla. Jeg ville gjennomføre alene, men innså at turen inneholdt risikomomenter jeg ikke ønsket. Nå er det sånn at det perfekte tidspunktet for å reise i disse landene aldri vil komme. Uansett kjente jeg at jeg ønsket turen i et mere stabilt område. Jeg har vært i Sør-Amerika, Afrika og Asia, så hva står vi igjen med da? Jo- noen av landene helt på andre siden av kloden. Australia er kjent for Kylie Minogue, emuer, kenguruer, Crocodile Dundee, koalaer, surfebrett, bumeranger, giftige dyr, dingoer, og serien Bananer i pyjamas. Det tørreste og flateste bebodde kontinentet, på kloden. Kun i det sørøstre hjørnet har landet et temperert klima, og mesteparten av befolkningen bor langs den tempererte og subtropiske kysten i sørøst. Innbyggerne har ord på seg for å være usedvanlig utadvendte og vennlige. I tillegg skal vi innom New Zeeland, med sin spektakulære natur, noe i klasse med vår egen. Ja du har vel sett Ringenes Herre? De fantastiske fjellene er filmet nettopp på New Zeeland.

Både kjørestøvler, og støler for “bushen” må med. Sammen med mengder av annet utstyr. Ruco har levert TCX støvler og Scott kjøreutstyr.

Helst en liten evighet

Har du en vanlig A4 jobb, har du fem til seks uker ferie, som styres av jobben. Ofte er det lengste du kan få til en tre ukers sommerferie på motorsykkel. Ofte vil lengre motorsykkelturer medføre permisjon fra jobb og da snakker vi nesten dobbelt budsjett for turen. Jeg startet derfor med å forberede arbeidsgiver på dette for over to år siden. Når man har snakket lenge om en ting, er det forutsigbart, og derfor nesten “lovlig”. All ferie for 2023 er derfor spart opp, i tillegg til en uke avspasering. Når du reiser «Down under» er det sommer mens vi har vinter. Dermed kan du bruke feriebudsjettet på to kalenderår. Ved å reise både i 2023 og 2024 var turen plutselig på ni uker. En periode som forhåpentligvis ikke vil få meg til å se slutten av turen, før jeg har vært lenge av sted. Riset bak speilet er at dette også er den varmeste tiden på året i Australia.

Kenguruer må du passe deg for. De er ofte i veibanen når det skumrer. I tillegg er det mange giftige slanger, edderkopper, maur og veps.

Kvanta kosta

Australia er ikke noe billig land å reise i. Her kan du regne med priser som hjemme. Flybilletter, fergebilletter og motorsykkel-leie er dyrt. Selv om jeg skal leie motorsykkel i en lang periode ender jeg opp med leie på 1.100,- pr. dag, og det for en gammel BMW F800GS. Faktisk nærmer disse kostnadene seg raskt kr. 100.000,-. I tillegg må jeg legge inn alle løpende kostnader for 64 dager på tur. Da blir plutselig både mat og innkvartering anselige summer. Bensin er faktisk er noe av det som er billigere enn i Norge. Ca 17-18 kr. Overnatting i mindre byene koster fra 650 kr og oppover per natt, og priser i storbyene er dyrere, så her bør du budsjettere med 1300 kr og oppover. Igjen må jeg gange med 64 dager, noe som betyr at dette er utelukket i mitt budsjett. Derfor har jeg kjøpt et telt som ligger hos utleieren, og satser på «villcamping» blant kenguruer, slanger og edderkopper. Prisnivået på mat og drikke ligger på omtrent det samme prisnivået som i Norge, både på restauranter og dagligvarebutikker. I tillegg må man ha budsjett for å besøke de severdighetene jeg ønsker å se, som det største korallrevet i verden – Great Barrier Reef, Fraser Island, gå tur i tretoppene ved Great Oatway National Park, se Blue mountain, oppleve krokodiller og mye mer. Dermed er budsjettet straks på kr. 200.000,-.

Alle bruker Boots i Australia. Vi har med kjørestøvler og støvler for bushen.

No plan

En av de tingene jeg har prioritert på denne turen, er å ikke ha for fastlagt rute. Den første delen av turen vil jeg reise helt alene. Jeg ønsker å kunne stoppe der jeg vil, planlegge ting mens jeg er underveis. Planen er å kjøre nordover fra Sydney, for å se både kyst og innland. Jeg har nesten 4 uker på meg for dette, og gleder meg til denne delen av turen. Jeg returnerer til Sydney 18 desember da Arkitekten (kjæresten min) ankommer. Sammen skal vi kjøre sørover og ta ferge over til Tasmania. Julaften vil vi faktisk tilbringe på fergen til Tasmania, og nyttårsaften i Melbourne. Deretter reiser vi til New-Zeeland 5 januar, og satser på å få med oss både nord og sør-øya før vi returnerer til Norge 20 januar.

Ikke alt får du med deg i bagasjen fra Norge. Dette teltet kjøpte vi for å bruke ni uker i Australia.

Hot

En av de største utfordringene på turen blir varme. Spesielt når jeg kjører norover. Klimaet blir tropisk, og varmere jo lenger opp mot ekvator man kommer. For at kroppen skal fungere normalt, er den avhengig av at væskebalansen opprettholdes. Kroppen må derfor tilføres like mye væske som den skiller ut. Med svette forsvinner samtidig mye av saltene i kroppen, som må erstattes. Dehydrering blir en utfordring, men det er like farlig å drikke for mye, og dette gir nesten de samme symptomene. Kjøreutstyret blir en utfordring. Deler av turen vil foregå i typisk norsk sommertemperatur, mens andre deler av turen blir veldig varm. Kompakt oppakning A reise på skikkelig motorsykkeltur er for meg camping og måltider ute. Ikke alle dager, men en del av dem. Da trenger du utstyr som telt, liggeunderlag, sovepose og campingutstyr. Å få alt dette med seg til Australia ble for dyrt. Med innsjekket bagasje på 25 kg, og håndbagasje på 7, må du tenke gjennom hva du skal ha med deg, og hva du skal kjøpe lokalt. Jeg har endt opp med å kjøpe telt, stol og noe campingutstyr på nettet, med levering direkte til utleieren. Resterende utstyr tar jeg med meg hjemmefra. Innsjekket bagasje veide til slutt 24,9 kg, og håndbagasjen min satser jeg på at ingen veier. Kjørejakke, støvler og drikkesekk er det ikke plass til i bagasjen. Dette må jeg ha på meg.

Arkitekten med splitter nytt kjøreutstyr.

Kjøreutstyr

Jeg har vært så heldig å få med meg den norske utstyrs-importøren Ruco, på prosjektet mitt. De ønsket et prosjekt der vi kunne finne riktig kjøreutstyr for turen. Sammen har vi valgt DualRide kjøredress fra Scott. Dressen har gode luftemuligheter, og puster godt. På de varmeste dagene vil jeg kun kjøre med cross bukse og trøye. For å kunne kombinere dette bruker jeg en brynje fra Scott, og løse knebeskyttere. Varmen vil også gi utfordringer med hensyn til synet. Jeg bruker linser, og disse kan bli et problem i den varme lufta. De vil kunne tørke ut. Jeg har derfor valgt å kjøre med crosshjelm og crossbriller. Forhåpentligvis vil dette redde linsene fra å tørke ut, og i tillegg har jeg briller som kan brukes i kombinasjon med crossbrillene. Varmen vil altså kunne gi utfordringer du ikke hadde tenkt på. I tillegg til dette må man være forberedt på regnvær. Det er regntid på denne tiden av året, og langs kysten av Australia faller det mye nedbør. Kommer du inn i landet derimot, er det meste ørken.

Joda; du møter på disse i Australia.

Slanger sa du

Det er mye farlige og giftige dyr i Australia. Hele 13 ulike slanger vil forsøke å ta livet av deg, i tillegg til krokodiller, edderkopper, maur og veps. Slangene angriper deg imidlertid ikke om de ikke føler seg truet. Til vanlig er de veldig skye, og vil stikke så fort de merker deg. Blir du bitt av en giftig slange eller edderkopp, må du til lege. I tillegg må du kunne beskrive angriperen, slik at du ka få riktig motgift. Det dyret som tar livet av flest mennesker i Australia, er hest, mens Norge er det kuer. I skumringstimen bør du la sykkelen stå. Da er det mye kenguruer å treffe på langs veien.

Å møte menneskene er en del av opplevelsen.

Treffe menneskene

Selv om dette blir vår egen lille reise, kan det være morsomt å komme i kontakt med nye mennesker. Derfor har jeg skaffet meg litt kontakter gjennom nettverket Bunk a biker. Her er jeg tilbudt overnattinger flere steder som kan passe med ruta mi. Jeg har til og med vært så heldig å bli tilbudt overnatting i Sydney ved ankomst, Jules og Andy, som til og med tilbudt meg å hente meg på flyplassen, samt å kjøre meg til utleieren.

Valget ble en BMW GS 800 F. Dette var det beste alternativet for meg. Ikke den mest spennende sykkelen, men den gjorde jobben.

Budget bike

Jeg sjekket muligheten med å sende min egen motorsykkel til Australia. Dette viste seg å være vanskelig. Det er nok mulig å sende sykkelen, om du kjører den til en stor havneby i Europa, men det er uansett dyrt. Finner du en speditør som er villig til å frakte den, må sykkelen være 100% ren. Er den ikke det, venter tre måneder karantene på den. Jeg har derfor endt opp med å leie motorsykkel av https://bikeroundoz.com Firmaet har flere filialer i Australia, og en på NewZeeland. Jeg har fått god service av Mark. Som har svart raskt på alle mine henvendelser. I tillegg har jeg fått lov til å levere utstyr som jeg har bestilt over nettet til dem. Motorsykkel leie er imidlertid dyrt i Australia, og ikke hjelper det så mye at du skal ha den over en lengre periode heller. Valget mitt har derfor blitt en BMW F800 GS i Australia, og en Suzuki V-Strom 650 på New Zealand.

Så gjelder det bare å nyte turen og eventyret da. Og denne kan du følge i MC-avisa / Bike i de neste numrene. Jeg gleder meg.

Sykkelen i Australia er leid av https//bikeroundoz.com

Kjøreutstyr fra Scott, TCX og Nolan er levert av Ruco Scandinavia

Vinter FUN på Gåsbu

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Som motorsyklist trenger du ikke å gå i dvale selv om det er vinter. Neida, det er ingen grunn til å deppe. Sosiale medier peprer deg ned med fete bilder fra de som har tid til å oppsøke varmere breddegrader for å kjøre, men det finnes muligheter her hjemme også. Vi utstyrte doningen med «vintersko» og reiste til Gåsbu for å kjøre på brøyta vinterveier.

Her ser du en filmsnutt fra turen
Bjørge`s 500 vil ikke på vintertur. Heldig vis lot den seg trekke opp…

Selv om undertegnede allerede har brukt to av vinterens kaldeste måneder på mc i Oseania, var det ikke vanskelig å si ja, når en av mc-kompisen åpnet hytta si på Gåsbu for et lite vinter-treff. Snart var vi syv stykker, et helt perfekt antall for en guttetur i vinterlige omgivelser. (Guttetur i denne sammenhengen er 50+.)

Bare oss mc, på tur……

Salt er vi ikke spesielt glade i. Derfor ble redskapen og fraktet i varebil eller tilhenger til det nydelige vinterlandskapet på Gåsbu, som ligger litt nord for Hamar, og er helt fritt for veisalt.  Etter en hyggelig fredagskveld, fylt til randen med motorsykkelprat, var vi klare for en tur innover Hamar-vidda. Været var gnistrende, med temperatur rundt null i lufta, og litt under null på bakken. Dette er perfekte forhold for en liten sightseeing innover skogen. Bare et lite problem oppsto i KTM leiren. Den ene 500en ville ikke starte. Problemet var forbigående, da den lot seg dra i gang.

Gruskollegiegeneral i action på flotte vinterveier.

Ulikt utstyr

Kvelden i forveien hadde det blitt diskutert mye om egnet kjøreutstyr, og denne dagen ble en test på dette. Selv om gradestokken ikke var så mye under null, blir det raskt til mange effektive grader når det kjøres. Noen stilte med varmesokker, andre med varmehansker. Noen med kjørestøvler og noen med tykke vinterstøvler. Noen med muffer på styre, andre uten. Noen med varmeklær og noen uten. Noen med varme i visiret og andre ikke. Hva som fungerte best fikk vi aldri konkludert.  

Rast i sola hører med på en skikkelig tur. Vi mangla bare kakao og appelsin.

Selv har jeg litt erfaring fra vinterkjøring, og denne erfaringen tilsier å koble minst mulig elektrisk utstyr til sykkelen når du skal ut på vinterføre. Jeg hadde imidlertid gjort et unntak, og det var å koble et uttak til varmejakke og hansker rett til sykkelens batteri. Dette i kombinasjon med ull-undertøy, raggsokker og canadiske isfiskestøvler var perfekt. Jeg satt godt og varmt på sykkelen hele dagen.

Motorsyklist og skiløper i skjønn forening

Innover Hamar-vidda bar det i lang rekke. Min gamle Yamaha XT 600, eskortert av seks KTMer. Været var gnistrende, med skikkelig vinterføre. På en strekning var det kommet 10 cm løssnø siden forrige brøyting. Her stilte jeg med handicap mot de langt lette østerrikerne. Kom jeg ut i et av deres spor, ville fort forhjulet følge dette. For de lettere syklene er problemet mindre, så jeg fikk etter hvert lov til å kjøre først.

En enslig japaner på tur med seks østerrikere.

Welcome bikers

Målet for turen var Hygga Fjellkro på Sjusjøen, og merkelig nok var vi både de første og siste motorsyklistene her denne dagen. Det betydde lite, for selv om skifolket glodde fælt når vi marsjerte opp trappa og la hjelmene våre på bordet, var vi velkomne og fikk samme service som langrennsfolket. Hamburgerne de serverer her oppe kan forresten anbefales, og gutta kan bekrefte at de smaker like godt når du har kjørt motorsykkel som når du går på ski. Hadde det vært noen sofaer ledige der oppe, hadde det nok blitt en liten cowboystrekk før vi kjørte ned igjen, men det var det ikke, så her har denne hytta et forbedringspotensial, om de skal rette drifta mot vintermotorsyklisme.

Hygga Fjellstue på Sjusjøen er et greit mål for en motorsykkeltur på vinteren.

After-bike

Turen tilbake ble ikke noe dårligere en turen inn, og selv om et par av gutta tok syklene med på litt basing i snøen, ble det hverken skader på mannskap eller materiell.  13 mil var unnagjort og når syklene var vel parkert i hengere og varebiler, kunne en deilig after-bike-pils nytes i kjøreutstyret på utsiden av hytta. Senere når lyset forsvant i horisonten ble det både mat og motorsykkelprat til langt på kveld. (Ikke til langt på natt, da det her er snakk om godt voksne herrer.)

Ruta vår.

Takk for en herlig vintertur som gjør ventetiden mot våren litt kortere.