Tekst Kyrre Hagen. Foto Kyrre Hagen og Knut de Presno.
Natur så vakker at den tar pusten fra deg. Et landskap så karrig at de fleste planter for lengst har gitt opp. De mest spektakulære veier du kan tenke deg. En av de ultimate mc-opplevelsene må vel være å kjøre på den høyest farbare veien i verden. Her kan du lese litt om forberedelsene til turen som skal ta oss over Khardung La 5606 moh.
Som mange andre motorsyklister har du vel hatt ulike mc-opplevelser høyt oppe på ønskelista. Vi ser bilder, og drømmer oss bort i eksotiske reisemål. Et av de mest eventyrlige må vel være å kjøre verdens høyeste motorsykkeltur. Nå skal vi i mc-avisa på tur med Indian Adventure, for å kjøre akkurat denne turen, sammen med deres deltakere. I slutten av august braker det løs, med start fra Delhi i India. Herfra starter reisen som skal ta oss opp i Himalaya.
Vi ankommer Roald Amundsen Minne på Torp (Østfold), en søndag formiddag i midten av juni. Her møtes ekspedisjonsdeltakerne for første gang. 22 forventningsfulle ungdommer i god alder kommer til syne når hjelmene tas av. Samtlige virker å være i strålende humør, og det skulle da også bare mangle. Denne gjengen har tatt skrittet, og meldt seg på det som bør bli den ultimate motorsykkelopplevelsen. Jim og Knut fra Indian Adventure tar blidt imot gjengen. Vi skal nok bli godt kjent med hverandre gjennom en tur på 16 dager.
Syklene
På turen skal vi benytte den fantastiske adventuresykkelen Royald Endfield 500 Bullet. Denne eventyrsykkelen har rundt 25 hestekrefter. Her kommer grusen til å sprute rundt hjulene når vi spinner ut av svingene. Det enkleste er ofte det beste, er filosofien rundt Endfielden. Høyteknologien er begrenset til et enkelt elektrisk anlegg, med 1 sikring. 3 mekanikerne deltar på turen sammen med en haug av reservedeler. Det viktigste på syklene, utenom at de kan ta seg fremover, er at hornet virker. Med dette skal du nemlig gi fra deg livsviktige signaler til hastende Indiske lastebilsjåfører, som frakter likt og ulikt på alt for smale veier, i alt for høye hastigheter.
Høyde
På informasjonsmøte gjennomgås en rekke detaljer rundt ekspedisjonen. Høyde er sentralt i planleggingen. Vi skal akklimatisere oss ved å gradvis sove i større høyder. Sovehøydene starter på 2000 moh. og øker gjevt opp til 4500 moh. som er siste overnatting før vi passerer toppen på 5606 moh. Dette er til sammenligning 300 meter høyere en Base Camp Mont Everest. Høydesyke er ikke å spøke med, og kan i verste fall ha dødelig utgang. Ekspedisjonen har selvsagt med surstoff, og medisiner for dette. Her er det langt til hjelp om noe skulle oppstå. Høyden vil helt klart prege syklene, og justeringer er helt nødvendig underveis.
Veiene
I følge ekspedisjonslederne skal vi ut på relativt ruskete veier. Farer som hull, utraste veier og usikra kanter er bare noe av det som venter oss. Stedvis renner bekker og elver over veien, og det er en fordel å ha trening i stående kjøring. Venstrekjøring er et annet tema, men med kjentmann foran er dette sjelden noe problem. Etterhvert som vi kommer opp i høyden vil vi møte særs lite trafikk, og vil i praksis kunne velge kjørefelt selv. Et alvorlig uhell her oppe i høyden vil imidlertid kunne få store konsekvenser, da hjelp kan være flere dager unna. Ta med plaster og Paracet er vårt råd.
Overnattinger
Etter hvert som vi kommer opp i høyden reduseres muligheten for å ta inn på hotell. Til slutt er ikke dette noe alternativ i det heletatt. Her er det telt og god sovepose som gjelder. Som bonus slipper vi mobildekning og wifi. Noe som av og til kan kjennes som en befrielse i en hektisk hverdag. Air Condition byttes ut med nattetemperaturer godt under null. Du slipper å ligge med åpent vindu med andre ord.
Alt dette og mye annet vil du kunne lese om, dersom mc-avisas utskremte vender tilbake til gamlelandet som forutsatt.
Spørsmål til noen av deltakerne:
Birgit Sannes (Skien)
Hvordan har du kommet på å melde deg på denne turen?
Det var kjæresten min som overtalte meg til å bli med på dette. Etter hvert har jeg fått skikkelig lyst på turen. Kjenner en skrekkblandet fryd i forhold til å dra på denne turen.
Hva gleder du deg mest til?
Jeg tror det blir en utrolig naturopplevelse. Et minne for livet.
Hva gruer du deg mest til?
Jeg gruer meg mest til stup, og dårlige svingete veier på grus.
Har du kjørt mc i mange år?
Nei, jeg har kjørt mc i 5 år, etter at kjæresten min fikk meg med på det. Er med andre ord klar for Himalaya etter 5 år på motorsykkel. Har vært på tur til alpene tidligere.
Sigmund Aunan (Oslo)
Hvordan har du kommet på å melde deg på denne turen?
Snuste litt på nettet og fant turen der. Jeg har lenge hatt en drøm om mc tur «ut i det blå». Møtte Indian Adventure på mc-messen.
Du blir jo pensjonist denne sommeren. Er dette en del av det å realisere pensjonistlivet?
Ja dette er en del av pensjonistlivet. Nå har jeg tid og mulighet til i noen år, å kjøre mc og utforske verden. Nå skal jeg ha noen år som biker både på og ved siden av asfalten – og gjerne til fjerne strøk.
Hvilke forventninger har du til turen?
Da jeg har litt dårlige knær, er mc blitt middelet mitt til å oppleve natur. MC gir en fantastisk mulighet til frihet og opplevelser. Jeg forventer noen flotte naturopplevelser.
Tenk deg å skue utover fjellene foran oss. Og så er det ikke Jotunheimen. Det er Himmalaya. Drømmer om å kjøre silkeveien en gang.
Hvilke mc erfaring har du?
Har kjørt mer eller mindre hele livet, men på asfalt. Har kjørt aktivt de siste 13 årene. Har kjørt mye forskjellig, men de siste årene har det vært Harley. Kjøpte meg en KTM 690 enduro i år. Det er den morsomste sykkelen jeg har hatt noen gang. KTM`n gir en utrolig frihetsfølelse. Og så kan jeg løfte den opp alene når jeg velter.
Hva gleder du deg mest til?
Naturopplevelsen. Menneskene. Kulturen. Fellesskapet. Mc kjøring på en annen måte enn jeg noen gang har gjort før. Dette blir et minne for livet.
Marianne Hestvik (Averøya)
Hvordan har du kommet på å melde deg på denne turen?
Jeg ble kjent med en herlig dame i fjor på Ryperittet som hadde vært med på tur med Indian Adventure før. Hun mente dette var en tur for meg. Var i kontakt med Knut i høst, men så byttet jeg jobb på grunn av nedturen i olje og gass, og trodde det ikke ble tur på meg. Men så kom min nye leder og spurte om når jeg ville ha ferie, og plutselig var jeg påmeldt som sistemann i gruppa likevel.
Hvor langt har du kjørt for å være med på dette møte?
Jeg har kjørt fra Averøya, utenfor Kristiansund. Var en tur innom Våler på TT Classic i går og så ble det en fin grustur over skogen til Hønefoss med en annen dame fra Rypegjengen. Jeg skal kjøre tilbake nå etter møtet.
Hvilke forventninger har du til turen, og hva gleder du deg mest til?
I løpet av dette møtet har det gått opp for meg hvilket eventyr vi skal ut på. En herlig gjeng med MC førere, som skal få oppleve storslått natur, fremmede kulturer og ikke minst kjøre mc. Dette må da være den ultimate ferien?
Hva gruer du deg mest til?
Gruer meg? Dette kan da bare bli bra!
Hva tror du blir den største utfordringen for deg?
Jeg kunne gjerne hatt mer erfaring med gruskjøring, men med vilje og godt humør kommer en langt. Har ett kne som skrangler litt av og til, så her er det bare legge seg i treningen og kjøre så mye som mulig på grus i sommer.
Ja også er jeg spent på hva jeg skal gjøre uka etter selve MC turen, for da reiser jeg videre alene for å «oppdage» India.
Den avtalte lørdagen slang Kulelynet seg opp på DKW’en, stramma gassvaieren og susa sørover i høyt tempo. Før avgang hadde han «rusa» seg ettertrykkelig på Cocktail, Kriminaljournalen og Piff & Paff og var ganske øksen bare ved tanken på hva som ventet ham i Andebu. Han hadde spist en dårlig frokost og da han passerte Holmestrand gnog sulten i tarmene og han gjorde et kort stopp for å legge i seg en dårlig hamburger på et gatekjøkken før han hastet videre. Etter hvert som målet for hans begjær nærmet seg steg også forventningen betraktelig. I det han passerte avkjøringen til Tønsberg var trykket så stort at han vurderte å kjøre til side og ta en pause for en rask runk i et skogholt for ikke å miste kontrollen helt, men han droppa det. Da han svingte av til Andebu og var inne på siste etappe meldte lysten seg enda en gang, sterkere enn noensinne! Kulelynet greide ikke å stå imot, han måtte simpelthen ta seg en håndjager og han skulle gjøre det mens han kjørte. Han tok av seg den venstre hansken og greide å få dratt ned buksesmekken på Olabuksa og festet et solid tak rundt junior og dro den ut gjennom buksesmekken med et kraftig rykk. Den vaiet i fartsvinden mens Kulelynet betjente gassen med høyre hånd og runket heftig med venstre.
I det han kommer ute på en lang oversiktlig slette og kjenner at en ladning er på vei ser han at det står en politibil og en politimann i veikanten lengre fremme. Politimannen vifter for å få ham til å stoppe. Situasjonen er desperat og akutt og gode råd er dyre. Kulelynet hadde vært med på mye tull, men å bli stoppa i en politikontroll med kjønnsorganet ut av buksa i full gang med å runke var ikke noe han hadde lyst til å ha på CV’en. Han fikk en «kjempeide». Han slapp styret med høyrehånda og stappa den så langt ned i halsen han bare kunne og kastet opp den timesgamle hamburgeren slik at mageinnholdet landet mitt i skrittet samtidig som han fikk en uunngåelig utløsning etter den heftige runkinga. Han passerte den måpende politimannen, spyende med en hånd i skrittet og den andre på leting etter styret og gassen. Det gikk ikke bra, Kulelynet buklandet DKW’en i grøfta 50 meter lengre fremme. Det var akkurat langt nok til at han fikk rulla inn mesteparten av junior før politimannen kom løpende. Kalamitetene tok imidlertid ingen ende. I hastverket med å se anstendig ut satt han forhuden bom fast i glidelåsen på Olabuksa. Kulelynet stod tvikroka og jamra seg da politimannen kom frem til ham.