Alle innlegg av Kyrre Hagen

Godt oppmøte på årets Hjulebordet på Karl Johan

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Tradisjonen tro var det igjen klart for årets Hjulebord på Karl Johan. Det er ikke å mye som foregår av kjøring på denne årstiden, så man må passe på å få med seg det lille som er. Dessuten er vinterkjørere noen av de aller hyggeligste mennesker på to hjul. Min gamle XT 600 hadde derfor fått vinterhjula på i god tid for å være klar til dette fasjonable arrangementet.

Godt oppmøte på Hjulebordet

«Hjulebordet» arrangeres alltid nest siste lørdag før julaften, og da julaften i år falt på en lørdag, ble dette 14 dager før, altså 10 desember. Gradestokken hjemme viste 12 klare kuldegrader, men været var nydelig, og da sola sto opp ble det en flott dag, selv om det reiv litt i kinna, over Liertoppen på vei til Oslo.

Jens Krog og Tor Lærum gleder seg til julemat
Henrik og Tom Svendsen, sammen med Leiv Jan Larsen
Tradisjonen tro står ribbe på menyen

Det at fredsprisen ble utdelt akkurat disse dagene gjorde dessuten at det var en god del andre motorsyklister på veien i tillegg til oss, men disse var hvite med gult dekor, og hadde ekstralys med blå lykteglass. Hilste og smilte gjorde de, men tid til å bli med på vårt hjulebord hadde de ikke. 

Et herremåltid nytes

Det vanlige er at oppmøte er på Tjuvholmen, for felles avgang i kortesje opp til Karl Johan kl. 12.00. Erfaringsmessig er folk ute i god tid, men denne gangen blei jeg stående aleine til kl. var 12.02. Akkurat da jeg hadde gitt opp, svingte det tre flotte sidevogner og en solosykkel inn på plassen, dermed ble vi fem sykler i kortesjen i stedet for en. Enda en deltaker møtte oss på Karl Johan, dermed var vi faktisk seks stykker, noe som må ansees som svært godt oppmøte.

Kyrre Hagen og Henrik Svendsen trives blandt vinterkjørerene

Opphavet til dette fasjonable hjulebordet er, om jeg har forstått det riktig, Arne Paulsen & Co. Paulsen stilte som regel i full nissedrakt, og var en selvsagt leder av kortesjen. I år stilte ikke en eneste mann fra hovedstaden, så noe har skjedd, eller gått over.

Tor Lærum rensker pølser
Tom Svendsen har vært på utallige hjulebord på Karl Johan

Vel oppe på Karl Johan, fant vi plass utenfor Vinterland, som liksom har overtatt plassen vår på en måte. Vakta fra Vinterland, en lyshåret ung skjønnhet midt i tjueåra, lurte på om vi hadde lov til å parkere utenfor hos dem, og om vi hadde vært der før. Undertegnede kunne da fortelle at det faktisk var de som mangla tillatelse fra oss, da vårt arrangement har mye langere tradisjoner her. Etter en litt munter prat, fikk imidlertid Vinterland tillatelse av oss til å bli, og vi rigga primuser og campingutstyr utenfor paviljongen ved Nasjonalteateret. Her ble snart de aller herligste retter tryllet frem. Far og sønn Svendsen hadde panna ferdig fylt med herligheter helt hjemmefra, mens Tor Lærum i år hadde jukset med varme pølser på termos. Denne ble imidlertid knust da Tor var litt ivrig i å få fram maten, og da alle pølsene var sprukket, ble det litt av en jobb å renske pølsesprekkene for termosens glasskår. Undertegnede hadde litt problemer med sin gamle Optimus 111, men ble reddet av familien Svendsen, da de tilbød en moderne bensinbrenner. Dermed var hjulemiddagen redda. Jens Krog fulgte nesten samme oppskriften som Tor, men droppa å knuse termosen.

Leiv Jan Larsen fylte 75 år denne dagen. Vi gratulerer.

Leiv Jan Larsen som hadde kjørt helt fra Skien hadde 75 års dag akkurat på denne dagen, og i den anledningen hadde han med seg ei flott marsipankake i sidevogna. Ikke rart at oppmøte var så overveldende som det var. Kaka var pakka inn i en sovepose, slik at den ikke skulle fryse til is, og alle mann fikk ta så stort stykke de bare ville, etter at mengder med ribbe, pløser og annet snack var inntatt.

Det er ikke så mange med tilsvarende sykkel som Jens Krog sin på veien i disse dager

Da vi ikke klarte å få ned en eneste matbit til, var det bare hjemturen igjen, for nå hadde de fleste av oss behov for en skikkelig middagslur. Dermed var det bare å ønske hverandre god jul, og dra hjem hvert til vårt.

Museum of Historical Vehicles

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Om du i en eller annen anledning er i Alicante, kan vi anbefale et hyggelig lite museum som ligger ca. en times kjøretur fra Alicante. Museet ligger i naturskjønne omgivelser, i den vakre Guadalest dalen, 7 km før Gualest, kjent for sitt pittoreske slott fra det trettende århundre. Her dyrkes sitrus-, oliven-, johannesbrød- og mandeltrær dyrkes på de skrånende terrassene. Dette går faktisk for å være et av de aller peneste områdene av Spania, med et skjermet middelhavsklima, bare kjøligere på vintrene og mildere og mer behagelige på somrene.

Opphavet til museet er Ricardo Fracés, født 15.12.1946 som er født i denne dalen. Her vokste han opp foran en liten smie der han som barn så på reparasjoner av sykler, motorsykler, radioer, klokkene og mye annet. 

Allerede som 13 åring begynte han å kjøre farens Vespa 125 2. modell. Som 18-åring drømte han om en Derbi Gran Sport 74, men det var bare en drøm. I en alder av 19 prøvde han å kjøpe en sportsmotorsykkel, Ducati 125 Sport eller Ducati 200 Elite, men på grunn av familieøkonomien måtte han nøye seg med en Ducati 175 TS. Etter hvert grunnla han Restauranten «El Riu», sammen med sin kone og bror, og for de første pengene han tjente her, anskaffet han seg er Montesa Enduro 360 H6. Litt etter litt begynner han å interessere seg for klassiske motorsykler og kjøpte en Guzzi 65 som han restaurerte. Denne hobbyen tar av, og Ricardo begynner å lete etter spanske motorsykler i området Levante. Dette ryktes, og mange kommer til ham for å tilby han motorsykler som ikke lenger blir brukt eller er forlatt. Han reiser også rundt i Spania for å besøke spesialmesser for å skaffe deler, men fordi han har sine forpliktelser i familiebedriften, må han ofte reise om natten, og i tillegg tilbakelegge mange kilometer på samme dag.

Bultaco crossere

Museum of Historical Vehicles «Valle de Guadalest».

Samlingen restaurerte motorsykler vokser, og etter 25 års med restaurering, åpnet han dørene her på museet i 2003. I dag rommer den 500 kvadratmeter store utstillingshallen 140 strøkne motorsykler, samt noen microbiler. De fleste fra 20- 70 tallet. Samlingen er imponerende, og vi måtte gå flere runden i lokalene, for å få med oss alle syklene som står tett i tett. Egentlig burde hallen vært fire ganger så stor, for at alt skulle kunne komme til sin rett. De fleste av syklene er av Spansk produksjon, da inkludert modeller fra Ducati og Moto Guzzi. Det er også sykler fra de andre europeiske landene her, samt sykler fra USA. Vi finner imidlertid ingen japanske sykler i lokalene, selv om et av de grommeste eksemplarene; Japuto 1000, har Honda-motor.

Ved siden av museet ligger fremdeles restauranten «El Riu», hvor vi kjøpte en nydelig lunsj, og i tillegg finnes det utsalg av lokale varer som Olivenolje, syltetøy m.m.

Vi anbefaler turen.

Flott BSA

Liste over kjøretøyene på museet: https://www.museovehiculosguadalest.com/fr/liste-des-vehicules/

Åpningstider:

Sommer (15 jun. – 15 sept.): 10:30 – 19:30.

Resten av året 10:30 – 18:00.

Stengt på lørdager.

Feriestengt: 25 juni – 10 juli og 9 – 26 desember

Herlige Racere, de fleste Bultaco
Nydelig boksermotor